hits

Oppdatering og Årskavalkade 2018

Jeg ser at det nesten er et år siden sist jeg skrev noe her.
Da er det vel kanskje på tide med en liten oppdatering.
Samtidig kan det jo bli en liten årskavalkade av hva som skjedde i den delen av 2018 som ikke ble med i forrige innlegg.

Egentlig skjedde det ikke så veldig mye.
Husfruen reiste til Norge den 16. mai. Hun ville forsøke å unngå varmen her nede.
De som var i Norge denne sommeren kan jo tenke seg hvordan det gikk.
Det ble varmere der enn her nede, til tross for at en del medier i en periode hausset opp at det skulle være en skikkelig varmebølge i Spania.
Noe som skapte litt morsomme diskusjoner på enkelte FB-grupper.


Lola og Tuva fikk seg i hvert fall noen bad i Badekanalen før de reiste til den norske sommeren.

Ikke mange dagene etter at jentene hadde reist var det slutt på vannet i badekanalen. Av en eller annen årsak.
Mulig at alt vannet fra avsaltinganlegget i den perioden ble kjørt til drikkevann.
Jeg har dessverre ikke truffet noen av folka fra avsaltingsanlegget, så jeg har ikke fått spurt dem.
Jeg antar at det kan være tilfelle, fordi Torrevieja kommune i sommer gikk ut med melding om at det nå var helt greit å drikke det kommunale vannet i springen.

I juni begynte det å bli litt mye greier med vår gamle KIA, så jeg begynte å sjekke etter nye bil.
Etter litt surfing på nettet fant jeg en KIA Carnival 2010 modell oppe i Toledo.
Samme type bil, men 3 år eldre og med 30.000 km mer på telleren skulle de ha det samme pris for her rundt Torrevieja.
Dermed ble det en tur til Toledo for å se på bilen, og kjøpe den hvis jeg likte den.


Resultatet av turen til Toledo var at jeg kom hjem med denne.

Når jeg så etter nye bil, hadde jeg egentlig bare 3 ting som var viktig for meg.
Automat, sølvfarget og i samme størrelse som den vi hadde.
At det ble KIA igjen, skyldes delvis at jeg har vært fornøyd med merket. Den er god å kjøre, og den passer oss siden vi fortsatt har 3 hunder som skal være med på tur daglig.


Denne bilen hadde også skinnseter og integrert musikk- og GPS anlegg.

I tillegg var det mye slikt "rallemikk" som jeg ikke er spesielt begeistret for når det gjelder nyere biler.
Elektrisk manøvrerbare seter, elektriske dører og bakluke, elektriske åpning av alle vinduer. Ryggesensor.
Alt dette er elektronikk, som etter min mening slutter å virke, før eller siden.
Da koster det som regel flesk å få reparert det igjen.
Men, den tid, den sorg.


Brytere for åpning av sidedører og bakluke sitter i konsollen her i taket. Sammen med kjørecomputeren.

Forøvrig tok det bare 3 uker før alle bryterne i taket til bakluke og sidedører, forsvant inn i panelt de var festet i.
Der er de enda, og jeg åpner de dørene med fjernkontrollen til bilen.

Det viste seg også at Pioneer GPS og underholdningsenhet var blitt så gammel, at Pioneer ikke kunne levere nye kart til den.
For sikkerhets skyld hadde de også byttet til et annet merke når det gjaldt navigasjonsenheten.
Da er det greit at man er blitt rimelig kjent her nede, så behovet for GPS er minimalt.
Kanskje blir alt byttet ut med en Android-enhet etter hvert.
Da får man alt det som finnes i Pioneerboksen til en brøkdelen av prisen. 
Vi får se. Musikkanlegget virker, og spiller uansett vilkårlig låter fra 669 ulike album som ligger på et SD-minnekort.

I løpet av sommeren fylte Cass 12 år. Det merkes at han begynner å bli en gammel mann.
Jeg merket at han var litt mer plaget av varmen denne sommeren, i forhold til i fjor.


Han satte stor pris på et avkjølende bad, selv om vi måtte gå et stykke for å komme til vannet.

Som nevnt tidligere, var det ikke vann i badekanalen i hele sommer så da ble det Pedrera.
Oftere og oftere merket jeg også at han kviet seg litt for å hoppe inn i bilen når vi hadde gått tur.
Så det endte med at jeg begynte å løfte ham inn, og etterhvert ut av bilen.

I motsetning til sommeren 2017, da jeg arbeidet som gårdsgutt mesteparten av sommeren ble 2018 en meget stille og rolig sommer.
Av ulike årsaker som jeg ikke skal komme inn på her, ble det ingen jobb som gårdsgutt sist sommer.
I stor grad oppholdt Cass og undertegnede seg i Casa Baste, og koste oss med det.

Litt sosialt ble det også. Kaffelunsj hver eneste torsdag sammen med gode venner i Kaffelaget.
Vi fikk også en invitasjon til gode venner for Sild- og Rakfisklag hjemme hos dem på Prærien.


Sild og Rakfisk sammen med gode venner i sommervarmen gjør godt både for kropp og sjel.

Mange synes kanskje det er merkelig mat å spise i Spania, men slike delikatesser kan man spise over alt.
Det ble noen utrolig hyggelige timer, og humøret var på topp hos alle gjestene.
Skulle bare mangle.
Til slik mat hører det også med noen glass med god norsk Akkejakk (Aquavit)


En kveld ruslet jeg også bort på La Luna og fikk en person med Irenes nydelige blåskjell.

Husfruens tur til Norge i sommer ble litt lengre enn planlagt.
Hun hadde noe arbeid som skulle gjøres på huset. 2 vegger på baksiden skulle ha nye panel. Og beises.
I varmen som var, beiset hun også resten av huset, unntatt sydveggen som fikk ny panel i 2017.
Hun mistet også moren sin,, og det ble en del styr rundt arveoppgjøret.


I den forbindelsen kjøpte Husfruen seg nye bil.

En demokjørt Ford som hun fikk et meget gunstig tilbud på.
Dermed ble resultat av sommeren at vi begge satt igjen med nye biler, og er godt fornøyd med det.

Lola var vel den som var mest fornøyd med at det ble 6 mnd i Norge i sommer.
Hun stortrives jo med å kunne være i hagen hele dagen.


Tur ble det på Lola og Tuva omtrent hver eneste dag. Med bading når det var som varmest.

Det er et flott turområde rett bak huset i Råde, og bare et par km å gå ned til Vansjø.
Etter at Husfruen fikk den nye bilen fikk Lola også anledning til å kjenne på saltvann for første gang.

Noen uker etter at Husfruen kom ned til Spania startet vi Lutefisksesongen her i Spania.
Som vanlig ble første omgang Lutefisk servert på La Luna Restaurant og Bar her på Las Mimosas.
Irene har fått skikkelig godt tak både på tilberedelse, og ikke minst antall gjester hun tar imot ved slike anledninger.


41 personer klarte vi å få samlet til årets første Lutefiskaften på La Luna. 

Arrangementet gikk helt prikkfritt, alle gjestene var storfornøyd, og gav ros til Irene og jentene hennes for vel gjennomført arrangement.
Det er utrolig hyggelig at vi kan møtes en gjeng nordmenn her nede til slike arrangementer.
Enda hyggeligere er at medlemmer i Lut- og Rakfisklaget nå begynner invitere med seg utenlandske gjester til våre sammenkomster.
Som i tillegg roser denne norske spesialiteten opp i skyene etter å ha forsøkt den.

Vi hadde selvsagt også et par private Lutefiskaftener her i Casa Baste, og den siste gangen ble nok muligens litt mer dramatisk enn gjestene satte pris på.


Gode venner og naboer spiser Lutefisk i Casa Baste. (Lena t.v. spiste kokt torsk)

Når maten var vel fortært ble vi sittende rundt bordet med en kaffe, en brandy og den hyggelige samtalen.
Alle var storfornøyd og vi var enige om at dette er blitt en fin tradisjon.
Jeg får en plutselig hostekule.
Den neste jeg vet er at jeg våkner opp på gulvet med alle gjestene stående fortvilet rundt meg.
De kan fortelle at jeg hadde svimt av, falt rett i gulvet.
Først hadde jeg blitt hvit i ansiktet, deretter blå. Og fikk skum i munnvikene.
Husfruen mente at jeg ikke hadde pustet på rundt 1 minutt.

Så siste del av denne Lutefiskaften tilbrakte jeg på Legevakten på Torrevieja Hospital.

Selfie er ikke det jeg er mest kjent for, men denne måtte jeg bare ta mens jeg var på legevakta.

Det ble tatt blodprøver, EKG, røntgenbilder av lunger, og ultralyd av halspulsårene.
Heldigvis var det ikke et nytt slag, selv om det kan se slik ut på bildet. Ble litt forvrengning på perspektivet fordi jeg ville ha med intravenøs-flaska på bildet.
De fant ingenting galt, og jeg ble sendt hjem etter 2 timer.
Med anbefaling om å ta videre sjekk hos fastlegen, og eventuelt spesialister.

Det ble også gjort etter 4 dager, og konklusjonen var at jeg hadde hatt et akutt blodtrykksfall.
Som resulterte i besvimelsen.
Fastlegen fant ikke grunn til å gå videre med dette, siden jeg følte meg i fin form, og ingen prøver viste noe galt.

Dermed var det bare å gjøre Casa Basta klar til en ny julefeiring.


Det betyr egentlig at Husfruen finner frem sine bokser med nisser, og dekorerer hele huset.

Noe jeg slipper å være med på, siden alle nissene har fast plass, og skal stå der de har stått i alle år.
Vi var også godt i gang med å planlegge selve julefeiringen.
Det har blitt tradisjon at våre irske/engelske venner, og naboer, Claire og Rob, kommer til oss noen dager før jul og spiser norske julemiddag. Litt avhengig av hvordan det passer med vaktlistene til Claire som jobber på La Luna.
Siden Claire i år skulle jobbe lørdag, søndag, og julaften, falt valget på fredag 21. desember.

Vi hadde i år bestemt oss for at vi skulle kjøpe ribbe i kjøttdisken hos vår lokale Consum-butikk.
Jeg snakket med en eldre kar i kjøttdisken og viste ham et bilde av en ferdigstekt ribbe.
-No problema senior. Jeg har vært i Norge hos norske venner og spist slik ribbe. Jeg vet akkurat hva du skal ha.


Vi fikk en fantastisk flott purkeside, og med innkjøpt medister ble det et godt tradisjonelt julemåltid.

Så jeg ler ofte når jeg ser på noen av de norske gruppene på FB at folk drar med seg både medister og ribbe fra Norge når de skal feire jul her i Spania.
Etter min mening er den spanske ribba mye bedre. Den er ikke blåst opp med vann eller damp.
Man skal jo ikke snakke med julematen uansett, så opprinnelsesland er for meg fullstendig likegyldig.
Jeg er ikke en person som hevder at Norge er best på alt mulig. Heller det motsatte. 

Etter å ha inntatt norsk julemiddag på fredag, og spist kinesisk på søndag fant Husfruen ut at hun egentlig var litt lei den norske fete julematen.
Dette fortalte hun på juleaften, når vi var på Consum og handlet.
Jeg foreslo da at vi skulle forsøke spanske julemat. Som i stor grad består av fiske og sjømat.
Dette godtok Husfruen umiddelbart.


Årets julemiddag i Casa Baste. Fisken Dorado, med grønnsaker og store reker.

Måltidet ble tilberedt etter oppskrift til moren til en av jentene i fiskedisken på Consum. Helstekt i ovnen.
Det ble et aldeles nydelig måltid. Husfruen har aldri forsøkt Dorado tidligere, og syntes det ble fantastisk godt.

Litt ut på kvelden fikk jeg en melding fra en god venn. Claus. Han var i Spania for å feire jul, og skulle egentlig bo hos en venninne under høytiden.
Dette hadde skåret seg fullstendig, og han lurte på om jeg visste om et husvære noen dager.
Etter en kort diskusjon med Husfruen ble vi enig om at gjesterommet uansett sto ledig. 
Jeg satte meg dermed i bilen, hentet ham, og installerte ham på det ledige rommet.
Så dette ble jo en form for Juleevangeliet anno 2018 i litt nye versjon.

Vår juletradisjon har blitt at vi spiser irsk/engelsk julemat på første dag hos Claire og Rob.
På morningen gikk jeg opp og forklarte dem situasjonen med vår julegjest.
Jeg hadde ikke kommet frem til spørsmålet engang før Claire svarte kontant.
-Cut the crap, we have enough food. Take him with you tonight.


Irsk/engelsk julemiddag hos våre gode venner Claire og Rob. Claus (t.h) følte seg absolutt velkommen.

Claus er også Herr Redactaur i nettsiden Gamlebyen Agurktiden, og har avtale med meg om levering av utenriksnytt fra Syden.
I den forbindelse gav han meg en uventet juleferie, og tok den jobben selv. Litt som takk for gjestfriheten.
Claus er vel den enkleste gjest vi noen gang har hatt her i Casa Baste.
Han fikk tidlig beskjed om hvor kaffekoppene sto, og hvor kaffemaskinen var. Slikt måtte han ordne selv.

Noe han også gjorde. Han laget seg sin egen kaffe, vi hadde mange gode samtaler på terrassen om morgenen.
Så tok han kamera på skulderen, og ruslet litt rundt i nabolaget i flere timer.

Som de fleste lesere kjenner til er jeg meget glad i Akkejakk (norsk Aquavit i ulike utgaver). Jeg er av den klare oppfatning at det er et ypperlige drikke til såkalt Fet Mat.
Under en liten diskusjon kom vi inn på om Krumkaker med multekrem, kunne karakteriseres som Fet Mat.
Med Herr Redactaur Claus tilstede ble det dermed satt ned en testpanel en kveld. Sammen med gode venner og naboer.


Kan dette karakteriseres som Fet Mat?


Testpanelet, Claus, og Krumkakemester Lena, sammen med undertegnede og 2 anonyme testdeltagere.

Testpanelet kom raskt og elegant, frem til at Krumkaker med multekrem absolutt kunne betegenes som Fet Mat, og at inntak av Akkejakk i den forbindelse var 100% godkjent.
Testen er publisert i ulike media, og har fått gode kritikker. Blant annet i Gamlebyen Agurktidene.

Claus hadde returbillett til Norge 10. januar.
Han spurte oss en kveld om han skulle endre den.
Vi svarte begge, at for oss måtte han gjerne bli, vi syntes det bare var hyggelig.
Dermed ble det også Nyttårsaften på ham, sammen med oss her i Casa Baste.


Kalkun med Husfruens meget spesielle saus falt i smak både hos vertskap og julegjest.

Undertegnede har egentlig aldri hatt noen spesiell tradisjonell nyttårsmat.
Etter 10 år med Husfruen har imidlertid kalkun blitt tradisjon, sammen med hennes meget spesielle saus.

Claus ville også vise sin takknemlighet overfor vertskaper med å lage et spesielt måltid.
På en av sine reiser rundt omkring i verden hadde han fått servert en kreolsk rett i New Orleans.
Den falt så i smak at han hadde forlangt å få snakke med kokken for å forsøke å få oppskriften.
Det fikk han.
En kveld satte han dermed i gang på kjøkkenet.


Spicy reker, med chilli, paprika og banansaus. Servert med ris.

Denne kombinasjonen kan høres litt merkelig ut, men det var et aldeles nydelig måltid.
Ikke for sterkt, selv om man merker at man spiser den. Så denne skal lages ved flere anledninger her i Casa Baste.

Den 10. januar kjørte jeg Claus til flyplassen i Alicante kl 04.00 på morningen.
Hans juleferie i Spania, som begynte så dårlig, ble etter hans eget utsagn en fantastisk ferie.
Han hadde kost seg mer enn på mange år, og vi ble enige om at han kunne kommer tilbake til sommeren.
Claus la spesielt vekt på at han sjelden, eller aldri, hadde sovet så godt som han hadde gjort disse dagene.
Han syntes at BorderTroppen hadde tatt fantastisk godt imot ham, og at de var helt herlige å omgåes.
Slikt er jo alltid hyggelig å høre når man har valgt å leve et liv sammen med 3 Border Collier.
De blir en naturlig del av familien på alle måter. Det var tydelig at de savnet ham noen dager etter at han hadde reist.

Nå har jeg vel fått oppsummert det meste fra det siste året.
De fleste som leser legger nok merke til at det meste har skjedd her i Casa Baste etter at Husfruen kom ned igjen fra Norge.
Egentlig ganske naturlig.
Når Cass og undertegnede er er alene, blir det som to gamle gubber som stuller og steller litt for seg selv.
Uten for mye mas og daglige forandringer.
Det trives vi godt med begge to.

 

Inntil neste gang. Som vanlig.
Hasta la vista!

Én kommentar

Britt Olaisen

27.01.2019 kl.17:48

Takk. Altid hyggelig å lese din blogg. Klem.

Skriv en ny kommentar