hits

Juleforberedelser og julefeiring

Rent kronologisk har vi nå kommet oss frem til november 2017.
En tid på året da det sosiale absolutt står i høysetet også her i Spania.
I tillegg til det gode klimaet og mangel på snø, er det sosiale livet det jeg setter mest pris på her nede under palmene.
Man finner alltid en liten koselig bar, eller restaurant der man kan gå sammen med venner og kose seg.
Uten at det dermed koster en formue slik det dessverre er blitt i Norge.

Jeg sier ikke at dette er vanlig for alle som er her nede, men for oss har det blitt slik de årene vi har vært her. På en bar i Spania kan man like godt drikke kaffe eller brus uten at noen ser rart på deg.
Alle har jo sine egne tradisjoner her i Spania, som de har hjemme.


For meg starter oppkjøringen til jul, når man kan få tak i Lutefisk her i Spania.

Den delikatessen (for ganske mange) finner man i de norske butikkene, og på de norske restaurantene fra begynnelsen av november.
For 3 år siden startet jeg opp et lokalt Lutefisk her nede på Costa Blanca Syd.
Dette skjedde i godt samarbeid med Irene Primstad, som driver den norske restauranten La Luna på Las Mimosas, Orihuela Costa.
Vi hadde 3 lutefiskaftener første sesongen vi startet opp, og på det meste ble det servert 78 porsjoner lutefisk på en kveld.


Utrolig moro med så mange fornøyde gjester, under slike forhold som det er på Restaurant La Luna.

Vi har også hatt lutefiskaftener etter jul, samt på en annen norsk restaurant her ned.
La Parada i San Miguel de Salinas.

Etterhvert har interessen for dette dabbet litt av, men Lutefisk står uansett på menyen på de norske restaurantene her nede før jul.
Planene er nå å gjøre om det lokale lutefisklaget til et Lute- og rakfisklag.
Begge delikatessene fås kjøpt i de norske butikkene her nede, og kvaliteten er av den aller beste.
Organiseringen av dette er enkelt.
Det består som en gruppe på Facebook, og invitasjoner, arrangementer, bilder og beskrivelser deles enkelt der.

Jeg har arrangert private lutefisk lag hos meg selv siden 2000.
Av en eller annen grunn ble dette så populært at jeg faktisk hadde venteliste for folk som ønsket å delta.
Jeg kom ganske raskt til den konklusjonen at 8 personer var maks av det jeg ønsket å ha med.
Med det antallet gjester klarer man fint å servere lutefisken på en skikkelig måte fra et vanlig husholdningskjøkken.
I tillegg får jeg også som vert, anledning til å sitte ned ved bordet sammen med gjestene og nyte maten.

Når jeg etterhvert flyttet til Spania for godt, og oppdaget at man fikk tak i lutefisk av prima kvalitet her, fortsatte jeg tradisjonen med de private lutefisk-lagene. Stort sett får jeg til 2 slike kvelder hvert år.
Noen nye gjester, og noen som har deltatt tidligere.
Jeg har til og med hatt gjester på lutefisk her i Spania, som også har vært på lutefisk-lag hos meg i Norge.
For noen år siden hadde jeg spanske venner på delikatessen. Det ble meget godt mottatt.

At jeg har hatt folk på besøk som har spist lutefisk for første gang, og deretter uttrykket ønske om å bli invitert igjen tar jeg som en stor honnør.
Samt et tydelig tegn på at jeg klarer å få det rette resultatet ut av de gode råvarene.


Fra årets Lutefiskparty i Casa Baste. Gode venner i Spania og hyggelige naboer fra Trøndelag.

Dette med at nordmenn samler seg, koser seg sammen sosialt er det jo en del skriverier om.
Noen mener det er veldig negativt, man skal jo integrere seg når man har flyttet til Spania.
Joda, det er for så vidt greit det, men at man samler seg til en kaffekopp og en hyggelig lunsj er også en form for integrering etter min menig.
Da kan man dele erfaringer, snakke sammen og gi tips og råd.

I november ble dermed Kaffelaget CBS startet opp.
Den ble også laget som en gruppe på Fjesboka, med ukentlige møter. På samme sted hver gang.
I Kaffelaget CBS møtes vi på en Tapasbar med navnet Lizzaran.
Den ligger langs CV 905, veien mellom Torrevieja og Quesada.


Første møte i Kaffelaget 8. november i fjor. Som man ser sitter man ute, noe vi faktisk har gjort hver uke.

Kaffelaget har en enkel regel: Vi snakker med hverandre, ikke om hverandre.
Her er ingen møteplikt, den som har tid og anledning dukker opp. Noen kommer bare innom en kort stund.
Andre blir gjerne sittende både 3 og 4 timer.

Noen tar en kopp kaffe, andre tar et glass øl, et glass vin, vann eller cola
Samt at de fleste koser seg med den varierte Tapas.-menyen Lizzaran kan tilby.


Spanske smakfulle Tapas varianter.

I tillegg kommer ofte kelneren ut med ulike Tapas-retter og serverer ved bordet.
Disse er gode og varme og kommer alltid direkte fra kjøkkenet.
Betalingen gjøres enkelt i ettertid.
Man tar vare på tannpirkerne, og betaler for det antall tannpirkere som har stått i maten man har spist.

For første gang siden 2012 skulle Husfruen feire jul her i Spania sammen med meg. 
Hun valgte å ikke reise til Norge for å feire jul sammen med sin familie der.
Det syntes jeg var utrolig hyggelig.
Nå er det ikke dermed sagt at jeg har sittet alene her i Spania i jula.
Jeg har laget norsk julemiddag, og hatt besøk av naboer og venner hver jul jeg har vært her nede alene.
De 2 siste julaftene har jeg blitt invitert bort til venner og naboer, så det har overhodet ikke vært synd på meg.
Så var også tilfelle i år. Vi var invitert bort til gode venner på julaften.
Det at jeg har vært alene, har ikke betydd at det ikke er pyntet og ordnet til jul.
Selv om jeg ikke har noe spesielt forhold til jula som sådan, har Husfruen i alle år pyntet leiligheten før hun har reist til Norge.
Vi har en litt spesiell skikk der.


Dette er min personlig julepynt. Et grantre og en Ælj som ser ut som pepperkaker.

Dette er kjøpt her i Spania, og er min personlige julepynt. Når de er satt opp er jeg klar til jul.
Så avslappet forhold har jeg egentlig til hele høytiden.
Det aksepteres av Husfruen, og hun har dermed overtatt det hele og fulle ansvar for resten av julepyntingen.
Dvs, jeg gjør en jobb til.
Jeg monterer juletreet som vi kjøpte første gang Husfruen feiret jul her nede sammen med meg.
Tilbake i 2012, kom hennes mor, yngste datter og barnebarn for å feire jul sammen med oss i Spania i nyrenovert og ombygget leilighet.


Juletreet av den kunstige typen ble innkjøpt til første julen vi feiret sammen i Spania.

Treet er et byggesett, og det monteres i løpet av noen få minutter.
Vi er veldig fornøyd med det, og det er faktisk så naturtro at det til og med røsser noen barnåler fra det hver jul.
Så støvsugeren brukes ganske flittig.
Det er jo tross alt noen pelsdotter her i huset, som stadig er borte og snuser på det.


Når treet er montert og lysene satt på overtar Husfruen treet. Når hun er ferdig ser det slik ut.

Jeg tror Husfruen har 3 store plastkasser med julepynt, nisser og annet juletilbehør i kottet oppe i 2. etasje.
Vår spesialavtale tilsier at dette er noe hun skal kose seg med. Og det gjør hun.
Hennes pynting av leiligheten strekker seg gjerne over 2-3 dager.
Da snakker vi innvendig og utvendig samt terrassen i 1. etasje.


Når hun da er ferdig med pyntingen ser stua slik ut. Og det er bare seksjonen i stua.

Vi har en intern spøk med det at jeg her grantreet og Øljen.
Hun har 274 nisser som skal settes opp.
Hun har til og med 3 nisser med magnetfot som har fast plass på ventilatoren på kjøkkenet.
Det er helt greit, hun er flink jente, og plukker alt sammen ned igjen til nyttår også.
Så skal det ikke mer til for hus- og julefreden her i Casa Baste skal hun gjerne få holde på.
Jeg vet at hun koser seg med slikt.

Dette med norsk julemat er litt moro her i Spania.
Jeg er med en del grupper for nordmenn i Spania, og når jula nærmer seg kommer spørsmålene.
Hva med norsk julemat???
Det er ofte folk som skal feire jul her for første gang, eller har kort fartstid i Spania som spør.
Svaret er veldig enkelt.
Man får det meste av norsk julemat i Spania, i hvert fall på de stedene det bor mye nordmenn.
Lutefisk og rakfisk har jeg allerede nevnt.
Surkål, pinnekjøtt, medister er også enkelt. Det finnes noen norske butikker som importerer det til jul.
Etter hvert har også spanske matvarekjeder med mange norske kunder fått slikt i sitt sortiment.
Purkesia, ribba, er jo den samme over alt.
De fleste skal vel spise den og ikke prate med den, så om den kommer fra spansk eller norsk gris mener jeg må være komplett likegyldig.
Det er i hvert fall det for meg.


Spansk ribbe klar for bespisning. Kjøpt hos en slakter i Torrevieja.

Jeg har gjennom årene kjøpt ribbe hos flere slaktere her nede. Den har vært like god bestandig.
Enkelte klager over at den ribba de kjøper er rutet litt feil. Det er feil vinkel i forhold til bena.
Det løser man jo veldig enkelt hvis det er et stort problem.
Man ruter den selv.

For egen del er ikke dette med julemiddagen så veldig viktig. Jeg er av den typen som spiser det meste.
Men jeg steker ribbe og medister hver jul uansett.
Det er fordi at for meg er julens viktigste måltid julefrokosten 1. juledag.
Da skal jeg ha kald ribbe, medister, lefse og sennep, samt sild til frokost.
Akkejakk får man tak i over alt, og klarer jeg å få tak i noen bokser med norsk juleøl er det perfekt for meg.
I mangel av norsk juleøl kan jeg klare meg med dansk julebrygg.
Første dag jul er den eneste dagen i året da jeg drikker sprit før kl 19 på kvelden.
1 glass til frokost tillater jeg meg den ene dagen i året. Sammen med en boks juleøl. 

I år var vi som jeg nevnte bedt bort på juleaften.
Til tross for det ble det laget full julemiddag her noen dager før jul.
Grunnen var ganske enkel, jeg skulle ha ribba klar til min julefrokost, og vi skulle ha gode irsk/engelske venner på norsk julemiddag.
De årene jeg har vært her i Spania siden 2012 har jeg alltid blitt bedt til dem på engelsk Christmas Dinner, første juledag da de feirer sin jul.
Så dermed ble de på norsk førjuls-middag hos oss.


Claire og Rob spiser norsk julemiddag med ribbe, medister og surkål i Casa Baste.

Rob drikker dansk julebrygg og akkejakk, til tross for at han for en del år siden fikk litt dårlig erfaring med akkejakk av noen andre nordmenn her nede.
Da ble han introdusert for akkejakk på feil måte etter min mening.
Den ble servert som shot, og de fleste som kjenner til drikken vet hva det innebærer.
I hvert fall den blir servert i glass etter glass.
Jeg har brukt 2-3 år på å demonstrere for ham hvordan man kan drikke akkejakk til god mat uten å bli dausjuk av det.

Juleaften var vi som sagt invitert bort til gode venner på julemiddag.
Nærmere bestemt til Anne-Lise og Leif ute på Prærien hos dem ved Los Montesinos.


Klar for julemiddag på Prærien.

Det ble en meget koselig aften. 6 personer og 7 pelsdotter samlet rundt bordet til god norsk julefeiring.
Noen synes kanskje det er rart at man tar med seg pelsdotter bort på juleaften, men som jeg har sagt tidligere de er alltid velkommen på Prærien.
Uansett høytid, eller anledning. Det har vi fått klar og tydelig beskjed om.
Tradisjonell norsk julemat, ribbe, medister, surkål, rødkål og både saus og ribbefett som tilbehør.
Selvsagt var det også med godt drikke. Både juleøl og akkejakk for de som ønsket det.

Måltidet ble selvfølgelig avsluttet med den tradisjonsrike risgrøten med rød saus.


Dyp konsentrasjon rundt bordet ved inntak av desserten.

I tillegg til Husfruen og undertegnede var også 2 andre gjester invitert. Leif har en tanke om at ingen skal sitte alene på en slik kveld, så sant de ikke ønsker det selv.
Det viser litt av den enorme medmennskeligheten som er innbygget i den lange hengslete karen.
Det gjelder selvsagt også hans hulde viv, Anne-Lise.


Arnstein koser seg i godstolen i Hulen på Prærien før julemiddagen med Cita på fanget.

Min gode venn Arnstein flyttet ned til Spania i oktober. Av den grunn hadde han ikke fått bygget opp noe skikkelig sosialt nettverk.
Han ble med i Kaffelaget fra starten, og når vi fikk invitasjonen til Julaften på Prærien nevnte jeg dette.
Svaret kom kontant fra Leif, - Da kommer han selvfølgelig til oss sammen med dere. Vi har jo både mat og plass.

Julaften ble en meget hyggelig kveld.
Eneste skåret i gleden var at noen kjeltringer klarte å bryte seg inn i nabohuset på selve julaften.
Jeg sto ute på terrassen, og hørte at det singelet i glass.
Leif svarte benektende på om naboen var hjemme når jeg spurte ham, så vi fant frem lommelykt og gikk ned til huset.
Fra ruta ble knust til vi var nede ved huset gikk det maksimalt 5 minutter.
Da hadde kjeltringene forsvunnet, uten at de hadde fått med seg store verdier.
Selv om det var rotet skikkelig på det ene soverommet de hadde vært inne på.
Resten av huset hadde de ikke vært i, mest sannsynlig fordi det var 5 hunder løse i stua.


Vertskapet etter middagen sammen med Lola, Cesar og Cita.

Etter å ha vært nede hos naboen og sjekket huset etter innbruddet var det klart for en kaffe og en Magno for undertegnede.
Siden vi alle var godt voksne hoppet vi lett og elegant over alt som hadde med julegaver å gjøre.
Alle de tilstedeværene har tross alt nok av det meste, så da blir gaver unødvendig.
Selv synes jeg det er helt greit. Det julegavehysteriet som er blitt de siste årene synes jeg her helt sinnsvakt.
Akkurat denne avslappende praten etter god mat og drikke satte jeg ekstra stor pris på.

De fire-bente barna våre har jo ikke noe forhold til julaften uansett, så de maste heller ikke om gaver.
De klarte seg godt med litt klapp og kos, samt at de fikk slappe av på ulike fang.


Yngstemann i "barneflokken", Chico, slappet fullstendig av i stolen ved siden av Husfruen.

Etter bare å ha vært på Prærien i noen få uker syntes han nok det var veldig spennende med så mye besøk.
Som liten valp blir man også veldig sliten av det, så da var det godt å ta en skikkelig god blund utpå kvelden.

Ved midnattstider fant vi ut at det var på tide å reise hjem.
Som det matvraket jeg er hadde jeg allerede begynt å glede meg til julefrokosten om noen timer.
Etter noen timer på øyet var det på an igjen med mer mat.


Mitt favorittmåltid i jula, julefrokosten 1. dag.

Egentlig er jeg ikke noe frokostmenneske. Så derfor gjør jeg et skikkelig unntak to gang i året.
Første juledag, og forsåvidt annen dag også. Da storkoser jeg meg med frokosten.
Det er bare på 1. dag det blir akkejakk og øl til frokost. Der er jeg standhaftig.
Jeg har en merkelig egenskap. Jeg kan være utrolig sta hvis jeg går inn for det.

Etter frokosten var det ut på tur med BorderTroppen som vanlig, så ble det litt mer kald julemat til lunsj.
Man får spise så lenge man har mat tenker jeg.

Deretter ble det en tur i dusjen før vi ruslet opp til Christmas Dinner hos Claire og Rob.
Det er så herlig med slike tradisjoner, og denne gang skulle jo til og med husfruen være med.


Rob er en dyktig kokk i tillegg til alt det andre han kan. Claire slår ham kun på stuffingen.

Siden Claire og Rob har 2 boxere, samt en katt, som de reddet her i høst, måtte BorderTroppen finne seg i å bli hjemme i Casa Baste den kvelden.
Noe jeg tror de synes ar helt greit.
Det ble nok en hyggelig kveld, med god mat og drikke.
Det er jo veldig spennende å spise annen type julemat også. Mat er godt, og det er kultur.
Kultur skal man alltid være oppmerksom på. Man kan få noen flotte opplevelser.
På mange måter. Det har jeg oppdaget.
Så både kalkunen, skinkesteken og de ulike grønnsakene falt absolutt i smak hos oss begge.
Flankert av 2 typer suffing, Robs engelske stuffing, og Clairs irske stuffing.
Jeg er faktisk enig med Claire, hennes stuffing er den beste.
Jeg klarte faktisk å lure i Rob et par glass akkejakk denne kvelden også.
Som han drakk sammen med sitte eget øl, da han ikke ville ha mer av mitt danske julebrygg.

Siden jeg nå har spist julemiddag hos dem noen år, hadde Rob som vanlig en overraskelse til meg.
En av de engelske typiske dessertene.
Tidligere har jeg fått Plumpudding.


Christmaspudding med is og vaniljesaus.

Dermed var det bare min sedvanlige Magno og en kaffekopp som gjensto for nok en perfekt kveld denne julen.
Det ble inntatt under hyggelig samtale etter nok en nydelig julemiddag.
Etter et par timer på den måten var det bare å rusle de ca 50 meterne fra deres leilighet og tilbake til vår egen.

Dermed er jula 2017 kommet til sin ende for vår del.
Den ble akkurat så hyggelig som jeg hadde regnet med når Husfruen gav beskjed om at hun ville feire jul i Spania.

Dermed er vi kommet omtrent til veis ende i 2017.
Romjula var stille og rolig, og det vi klarte å lage litt moro med var middagen på nyttårsaften.
Det gjemmer jeg til neste gang, da har jeg en ok start på det siste innlegget før jeg er kommet frem til sanntid her i bloggen igjen.

 

Inntil da, takk for at du leser det jeg skriver.

Hasta luego........

 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar