hits

BorderTroppen er samlet igjen

Med Husfruen, Tuva og Lola tilbake i Spania var vi ganske raskt inn i de vanlige rutinene vre.
Da landet p San Javier-flyplassen tidlig p kvelden 16. september.
Lola var som vanlig litt avvisende mot meg de frste 2-3 timene.
Det er litt rart akkurat det. Det samme har skjedd nr jentene har reist p forhnd til Norge om sommeren.
Nr Cass og jeg da har kommet etter noen uker, later hun som hun ikke ser oss.
Hun skal ikke klappes eller koses med heller.
Det gr heldigvis alltid over etter kort tid. Hun forsker gjre seg litt kostbar.
Behovet for bli kost, klappet og kldd overvinner prinsippet om kostbarhet for den vesle spanske frkna.

De frste dagene var det selvsagt en glede for alle 3 komme opp i badekanalen igjen.
Nr det er godt og varmt starter vi alltid der.
Da fr hundene tatt seg et bad, og kjlt seg ned fr vi gr p tur.


Tuva var selvsagt frste mann uti. Hun hopper fra kanten, til og med p kommando.

Det er rart det med Tuva og vann. Hun har elsket det siden hun var valp.
De frste ukene vi hadde henne var dagens slepyttbilde fast innslag i bloggen som Husfruen hadde dengang.
Det er snart 10 r siden, men hun har ikke lagt noen demper p badegleden.
Uansett tid p ret, og vr, s hopper hun ut i badekanalen.
Plasker med forlabbene og viser het tydelig at hun storkoser seg.
S lar hun seg drive nedover med strmmen, og etter noen minutter kommer hun frem mellom sivene langs kanalen.
Nytt hopp, og det samme gjentar seg.
Tuva kan ogs f det for seg at hun skal svmme eller g motstrms i kanalen.
Da skal hun gjerne helt opp til betongplattingen der vannrret kommer ut. S str hun i strmmen der og plasker med forlabbene.

Det er litt anderledes med gamlefar Cass.
Det siste ret skal han helst ha flge av meg helt ned til kanalkanten, og jeg m nesten dytte ham uti.
Er han frst uti vannet svmmer han gjerne litt rundt, men da br jeg sitte p en av steinene s jeg ikke er s langt unna.


Cass skal helst ikke lengre unna pappa nr han bader i kanalen. yekontakt er viktig.

Da svmmer han litt rundt, og viser tydelig at han koser seg.
Han blir i vannet s lenge jeg sitter p kanten av kanalen. S sant det ikke er noen mennesker som bader der samtidig.
Nr det skjer svmmer han rundt dem, str gjerne p bakbena p bunnen og skal sprutes p.

Det er nok mulig at strmmen i kanalen gjr ham litt usikker nr som han er blitt s pass gammel.
Nr vi er nede ved selve vannet, svmmer han gjerne uoppfordret flere hunder meter, mens vi gr p land.
Flere ganger har han svmt tvers over flere av de som buktene som er rundt i Pedrera.


Lola svmmer bare tvers over kanalen. Ned p ene siden, svmmer over og opp igjen p andre siden.

Hun er merkelig med det. Hun synes det er helt greit bade, men svmmer ikke s langet.
For henne er det tydeligvis mest moro vasse, med innslag av korte svmmeturer.
Egentlig litt merkelig, hun er tross alt blitt 4 r, og har jo badet stort sett daglig siden hun kom til oss.
Av en eller annen grunn virker det ikke som hun blir like fortrolig med vannet som Cass, og ikke minst Tuva er.

Lola har derimot en annen egenskap som stadig imponerer.
Siden vi stort sett gr i Pedrera daglig begynner hun bli godt kjent. Veldig godt kjent.
N som vannet er s lavt er det veldig mange stier det er mulig g, s vi varierer turene en del.
P alle de rundene vi har som vi kan g har vi funnet enkelte steder der det er mulig sette seg ned litt.
Skalte hvilesteiner.
Det er jo ikke alt for mange trestubber her vi holder til i Spania, slik man er vant med nr man gr i skogen i Norge.
S disse steinene sitter tydelig godt spikret fast i Lolas hukommelse.


Lola har gtt i forveien, funnet steinen vi pleier sitte ved. Da setter hun seg ned og venter.

Det har blitt vanlig at mens vi sitter slik og ser p natur og utsikt, samt kanskje tar en ryk s blir det ogs kastet pinner.
Den er mest sannsynlige grunnen til at Lola biter seg merke i disse stedene.
At pappa kaster pinner mens vi sitter slik er hennes store lykke.
Border Collier har en tendes til f diller av ulike slag.
Dette er helt klart Lolas dille.
Setter vi oss ned, skal det i hennes hode kastes pinner. Uansett.

N er det jo ikke bare i badekanalen hundene bader. Et svmmebasseng er etter deres mening like godt egnet.
N har vi ikke basseng selv her vi bor, men vi har venner med basseng.
Som synes det er helt greit at det brukes bde av mennesker og dyr.


Da kan jo til og med pappa bade sammen med dem.

Badakanalen i Pedrera, svmmebasseng hos venner, og Vansj (i Norge) er det eneste stedet pappa bader.
Der er han sikker p at det ikke er hai.
S til stor glede for Cass og Tuva badet jeg sammen med dem nr vi var p besk p Prrien.
Lola hadde nok ogs veldig lyst, men etter hennes mening var det litt dypt for vassing.
Jeg kan berolige leserne med at Lola kom uti bassenget til slutt.

Litt utp hsten tok vre gode venner Anne-Lise og Leif til seg en liten valp som ble funnet ved en sppelkasse.
De hadde 4 hunder fra fr, bor i et stort hus ute "p Prrien" mellom Los Montesinos og Quesada. P en finca.
En hund fra eller til kunne jo ikke bli noe strre problem tenkte de.
Dermed kom Chico inn i Prriegjengen.

De mtte ganske raskt revurdere sin oppfatning om problemfrihet nr det gjaldt en ekstra hund i huset.
I hvert fall nr det gjaldt en valp som Chico.
Han var rett og slett en Duracell-kanin.
Husfruen med over 30 rs erfaring med hunder, og instruktrutdannelse for slike pelsdotter ble konsultert.
Noen tips og triks ble lagt frem.
Samt tilbudet om at de kunne ta med seg hundene, og g tur sammen med oss.
Sosialisering er alltid bra.


Chico tok med strste selvflgelighet pinnen til Lola frste gang de traff hverandre.

Det ble et morsomt mte mellom Chico og BorderTroppen. Han fikk tydelig lov vre p skalt valpelisens fra frste mte.
Dvs at han fr ta seg friheter som bare en valp kan gjre.
Tuva, den ubestridte leder i BorderTroppen, smilte til ham et par ganger og gjorde klart hvor langt han kunne tye strikken.

Cass overs ham mer eller mindre fra frste yeblikk. Han er blitt s gammel at han er medlem av pappas Facebook-gruppe GGG.
Gamle Grinte Gubber.
Han er bare litt grinete og for ham er det best nr ingenting nytt skjer.
Alt skal vre som det alltid har vrt. Ingen forandring. Vi spker litt med det at han har litt autistiske tendenser.

Lola synes egentlig at det var greit, hun lekte masse med Tuva de 2 frste rene. N gjorde hun det samme med Chico.
Lek og oppdragelse. Det var tydelig at leken fortsatt var savnet fra henne side.


​Det tok ikke lang tid fr BorderTroppen og Prriegjengen gikk helt greit sammen p tur.​

Vi var nok litt av et syn for andre p de turene i Pedrera.
4 voksne mennesker, 3 BC'r, 1 schfer, 2 York'r, 1 Bison Frische, samt blandingsvalpen Chico. Litt av en gjeng.
I all hovedsak gikk dette smertefritt.
Det eneste var at Tuva, og schferen Cato, ikke gikk srlig godt overens. Selv etter flere dager.
Noe som egentlig er litt uvanlig for Tuvas del.
Cato var litt over middels stresset, selv til vre schfer.

Han var en omplasseringshund som Anne-Lise og Leif hadde tatt til seg for ca 1 r siden.
Cato ble funnet bundet til en stolpe p en finca, og eieren l dd ikke s langt unna.
Hva som egentlig har skjedd er det ingen som vet.
Han hadde heller aldri vrt inne i et hus, s han ville helst bo og sove ute. Noe han ogs fikk anledning til p Prrien, selv om han var mye i vinterhagen deres.
Det gikk helt greit p dagen, ettermidag og kveld. Om natta ville han ligge ute p terrassen i buret sitt.
For s vidt greit, siden litt av grunnen til at de tok han til seg var behovet for en vakthund etter noen innbrudd.


Cato, Chan og Chico i lek i Pedrera.

Det ble en del turer tur sammen med denne gjengen utover sensommeren og hsten.
For ikke foregripe begivenhetenes gang vil jeg komme tilbake til bde Chico og Cato ved i ett senere innlegg.
Det er bde sorg og glede jeg skal fortelle om.

Som nevnt tidligere at badekanalen blitt veldig populr de siste 2 rene.
Spesielt i den varme rstiden kan det vre utrolig folksomt der.
Det synes jeg egentlig er veldig moro, for det er bde behagelig og koselig sitte ved kanalen, og gjerne ta seg i dukkert i det strmmende vannet nr vret  og temperaturen tillater det.
Dessverre medfrer populariteten og flere brukere en annen ting.
SPPEL!


Dette var ikke noe uvanlig syn, spesielt p lrdag, sndag og mandag morgen.

Det var tydelig at noen hadde kost seg der oppe i lpet av helga, men ikke hadde giddet ta med seg sppelet sitt hjem.
Etter hvert ble jeg kjent med en spanjol fra Torremendo som stadig var nedom kanalen p sin moped.
Han syntes ogs dette var ille, og begynte henge opp svarte sppelsekker i buskene rundt badekanalen.
Det gjorde at en del sppel ble lagt i sekkene, men var de fulle skjedde det som regel som p bildet.
Sekken falt ned, og sppelet havnet p bakken.

Det ble litt bedre etter at den omtalte spanjolen kjpte seg en boks spraymaling.


Forbudt kaste sppel! sprayet direkte p pumpehuset ved badekanalen.

Etter dette ble det merkbart bedre, og jeg gjorde en avtale med vr spanske venn.
Jeg skulle ta med meg de fulle sppelsekkene i bilen, og kaste dem i nremeste container.
Dette syntes han var en topp lsning, da det var drlig plass til bde ham og fulle sppelsekker p mopeden.
Det har faktisk fungert veldig bra.
Vi fr hpe det fortsetter med det, nr varmen n er p vei tilbake og badekanalen igjen blir et populrt sted.

Vannmangelen er stor her nede p Costa Blanca sr for tiden.
I tillegg kom det ikke vann fra avsaltingsanlegget der vannet i badekanalen kommer fra, i flere uker.
Noe som igjen medfrte at vanningskanalene til bndene var nesten trrlagte.


Man ser tydelig spor etter hvor vannet i kanalene str til vanlig.

Vannreservene her sr p Costa Blanca var p hsten 2017 nede p 25%.
Det kan ogs vre en av grunnene til at det ikke var vann i badekanalen.
Slik jeg har forsttt, kan vannet fra avsaltingsanlegget ogs tilfres drikkevannsreservoarene her nede.
Hvis disse reservoarene har vrt kritisk lave, vil jeg se det som naturlig at man benytter den muligheten.
Dette er bare noe jeg har lest meg frem til i de ulike avisene her, s jeg har ingen offisiell bekreftelse p at dette er de faktisk forhold.
Konklusjonen har jeg selv kommet frem til utfra hva jeg har lest, og med den kjennskap jeg har til anlegget.
Jeg har lest at avsaltingsanlegget fikk foresprsel om heve produksjonen i anlegget.
Tidligere har jeg personlig ftt bekreftet av direktren p avsaltingsanlegget at de var oppe i en dgnproduksjon p 80.000 m3 vann.
I avisen leste jeg at de n var forespurt om heve produksjonen til 120.000 m3 i dgnet.
Siden jeg ikke har truffet eller sett direktren det siste ret, har jeg ikke ftt bekreftet det avisoppslaget medfrte riktighet.

Som lovet i siste innlegg kom jeg ikke frem til juleforberedelse og julefeiring denne gang.
S det fr vi ta igjen ved neste korsvei.
Takk for at du henger med.

 

S dermed sier jeg som vanlig...

Inntil neste gang Haste Luego!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar