hits

Husfruens sommer i Norge

Jeg avsluttet sist gang med at neste innlegg skulle omhandle Husfruen gjøremål i Norge,
mens jeg jobbet som gårdsgutt på Finca del Pino her i Spania.

Lola er vel den som liker seg absolutt best i Norge. Spesielt i hagen.
Kanskje ikke så rart. Hun hadde bodd på en terrasse i 3 mnd i Spania før hun kom til oss.
Her på Costa Blanca syd er det ikke alt for mye gressplen, selv om vi går lange turer hver dag.
I hagen i Råde kan hun være på gresset hele dagen. Løs, siden den er inngjerdet.


Lola elsker rett og slett hagen i Norge. Hun er ute i den stort sett hele tiden. Og sover der.

Første året Lola var i Norge bodde hun rett og slett i hagen.
Hun gikk ut i hagen når vi våknet ved 8-tiden på morningen, og kom ikke inn før vi la oss rundt kl 2 på natta.
Daglig så vi at hun gikk inn i matfatet på kjøkkenet, fylte opp munnen med mat, og bar det med seg ut i hagen der hun la maten fra seg på gresset.
Da slapp hun å gå inn for å spise. Hun spiste av den maten hun hadde tatt med seg ut.

Det har ikke blitt noe særlig forskjell med årene.
Mesteparten av tiden er hun ute i hagen når hun er i Norge om sommeren.
Hun tar ikke med seg mat ut lengre, nå går hun inn og spiser. Det er alt.
Resten av tiden er hun ute, selv om hun av og til går inn på terrassen hvis det regner.


Blir det godt og varmt legger hun seg gjerne under denne busken.

Da er hun fortsatt ute i hagen, men blir ikke for varm.
Det er veldig tydelig at hun savner hagen når hun kommer tilbake til Spania på sensommeren.
Hun er den eneste av pelsdottene som sturer litt de 2-3 første dagene i Spania.


Nyklippet hekk og busker i hagen.

Det første Husfruen satte i gang, med god hjelp av vår alltid hjelpsomme og hyggelig nabo Tor-Ola, var en runde med hekksaks og grenkutter.
Døtrene til Tor-Ola fikk sommerjobb hos husfruen som gartnere, og ansatte sin egen pappa som hjelpemann.
Tor-Ola er lærer med lange sommerferie, han elsker, og har alt, av elektrisk verktøy som durer, surrer, sager og bråker.
Så hekklippinga tok han seg av, mens døtrene ryddet, raket og ordnet alt det andre.
De 2 buskene på innsiden av hekken hadde vokst seg mye høyere enn hekken og hadde også blitt ganske omfangsrike.
De ble kuttet kraftig ned.
Hagen til Lola ble jo flere m2 større etter den jobben.

Den store jobben som skulle gjøre var imidlertid skifte av panel på sydveggen på huset.
Etter 23 år var det kommet til punktet merket, meget nødvendig.

Husfruens yngste datter, Ellen hadde påtatt seg jobben med å skifte panelen.
Hun fikk litt gode råd og tips av Tor-Ola. 
Hun fikk også litt hjelp av sin sønn, og Husfruens barnebarn Sindre, samt sin samboer Javier.


Ellen i full gang med å rive av gammel panel, med instruksjon fra Tor-Ola.

I all hovedsaken var det dermed Ellen som stå for den store jobben med å bytte panel, en kjempeflott utført jobb.
Samboer Javier, som er Alarm-montør, byttet ut alarmen i huset. Vi var ikke veldig fornøyd med service, og systemet til Sector Alarm.
I tillegg fikset han et problem som oppstå helt prekert.
Oppvaskmaskinen som jeg kjøpte i 1998 ville plutselig ikke virke lengre.
Så han tok jobben med  å bytte ut den med en ny.
I forbindelse med den jobben fant Husfruen ut at hun skulle vaske ned hele kjøkkenet.
Like greit det, når man først hadde fått den gamle innbygde oppvaskmaskinen ut, 
og før den nye ble satt på plass.

Været i Norge er jo som de fleste kjenner til varierende om sommeren.
Dermed må man passe på å gjøre en del slik jobbing når været tillater det.
Tuva og Lola er jo vant med fra Spania at de får lengre tur hver dag når de er her nede.
Det skyldes i hovedsak at vi bor slik vi bor i Spania. De må på tur for at de skal få beveget seg litt.
Bevegelsefrihet i et rekkehus er begrenset, selv med 3 terrasser.
I hagen i Råde derimot kan de være ute, og på plenen hele dagen.


En dag. eller to dager i hagen mens været er bra og det jobbes i hagen, tåler både Lola og Tuva.

Har de en ball i tillegg å leke med, klarer de seg godt med bare å være på plenen et par dager i strekk.
Nå er vi så heldig at vi har et flott turterreng rett utenfor hageporten i Råde, så det skal egentlig mye til før det ikke blir den daglige turen.
Det hender hvis det er kontinuerlig regnvær en dag.
Mens man her i Spania merker det fort hvis de ikke har fått en lengre tur en dag, går det helt greit i Norge.

Lola er litt merkelig når det gjelder regnvær og vann. Mulige det har noe med at hun er spansk å gjøre.


-Mamma, mener du virkelig at jeg må gå ut i hagen å tisse når det regner?

Lola bader gjerne, svømmer og koser seg i vannet. Selv om hun ikke er like gal etter vann som Tuva.
Regnvær derimot, det er noe helt annet.
Hun gir klar og tydelig uttrykk for at hun ikke liker regnvær. Nå er vi forsåvidt ikke så veldig mye plaget med det her i Spania heller.
Det er nok noe der, at det er en type vær hun ikke er så veldig vant med.
Dagene er best for henne når sola skinner og det er opphold.

Jobben med panelen gikk raskt unna. Hele sydveggen var skiftet på et par dager.
Til tross for at det er denne merkelige Block Dattned-løsningen med både stående og liggende panel.
Noe som skaper litt ekstra arbeid.


Vannbrettet er byttet og den stående panelen er nesten ferdig oppsatt. Liggende panel er ferdig.

Husfruen og undertegnede hadde en diskusjon angående det med 2 typer panel.
Når vi snakket om det tidligere foreslo jeg at det ble satt opp stående panel på hele veggen.
Utfra min ringe erfaring med slikt, har jeg inntrykk av at høvlet liggende panel, ikke holder like lenge som uhøvlet stående panel.
Husfruen var ikke helt enig med meg.
Hun tok derfor opp dette med Tor-Ola, og han mente absolutt at panelen skulle være som den var. 2-delt.
Hans fagkunnskap og erfaring har jeg ikke noe problemer med å akseptere.
Forøvrig er det Husfruens hus, så jeg har ikke noe med det heller. Hun bestemmer selv. Er stor jente slik.

Mens det ble satt opp ny panel på fremsiden av huset (sydsiden) begynte Husfruen sel på bakhagen.
Et forsømt kapittel gjennom de 9 årene vi har hatt huset.


Hvis man sier det pent kan man vel si at det var litt gjengrodd. Boden var helt skjult.

Årsaken til det er fler.
Stort sett brukes bare bakhagen og inngangsdøra der av en av oss. Den som låser seg inn.
Den andre, samt alle gjester går i de aller fleste tilfellene gjennom hagen og inn på terrassen.
Slik har det vært siden vi kjøpte huset. Det er på en måte den mest naturlige inngangsveien gjennom hagen.
Dermed har bakhagen blitt ganske forsømt.
Nå satte i midlertid Husfruen i gang, med friskt mot.
Det var ikke bare jeg som kuttet planter og trær selv om jeg garantert hadde mye bedre temperatur å gjøre det i.


Et par dagers jobb, og dermed var Husfruen fornøyd med sin egen bakhage.

Det innebar også jobben med å bli kvitt noen tusen maur, som hadde slått seg til under et par gamle jernbanesviller som vi hadde lagret der noen år.
Noen flasker Fun-light ble tømt i maurtua, dermed forsvant alle maurene i løpet av en dag.
Et utrolig effektiv middel etter Husfruens mening.
Jernbanesvillene ble også spadd frem, og fjernet sammen med resten av hageavfallet.
Ryktene sier også at maurene ikke har kommet tilbake. Foreløpig.

Som nevnt tidligere er været i Norge om sommeren varierende.
Det er jo ikke uvanlig at det regner 2-3 dager i strekk og det medfører også at det blir vått.
Ofte veldig vått.
Når man da går på tur med 2 voffsejenter, der den ene elsker vann og sølepytter, mens den andre helst bare vil ha rent vann i store mengder kan resultatet bli ganske underlig.


Lola og Tuva har vært ute på tur. De har gått sammen i bånd. Det skulle man ikke tro.

Bildet er vel et ganske tydelig bevis på hva jeg har beskrevet ovenfor.
Finner Tuva en vanndam, går hun rett opp i den, plasker og koser seg.
Hun står gjerne og hopper opp og ned med forbena hvis hun får anledning. Mest mulig sprut og moro.
Lola går så langt utenom den samme vanndamen som båndet tillater henne.
Jeg kan forsikre at bildet ikke er manipulert, eller konstruert på noen måte.
Dette er ren beskrivelse av virkeligheten med disse to voffsejentene.

På tur i Spania kan det faktisk være stikk motsatt.
Lola elsker å rulle seg seg når hun har badet, og da gjerne i den gulbrune sanden som finnes her nede.
Slik sand på våt hund har en tendens til å bli lik gjørme.
Hun gjør det gjerne flere ganger på samme tur.
Tuva derimot ruller seg aldri. Uansett hvor våt hun er.

Det litt ustadige været gjorde også til at det tok litt tid før Husfruen fikk beiset den nye panelen.
Da benyttet hun sjansen til å ta en skikkelig sjau i carporten.


Det var litt likt og ulikt som hadde samlet seg opp her gjennom årene også.

I tillegg var det i samme periode blåst inn mye støv og løv som hadde samlet seg i kriker og kroker.
Jeg skal være ærlig å innrømme at den carporten er renere og ryddigere på dette bildet enn når vi flyttet inn i november 2008.
Så med tanke på alt det andre som ble gjort med og rundt huset i sommer har Husfruen gjort en kjempejobb.

For det er en ting jeg ikke har nevnt enda.
Beising av den nye panelen på huset.


Sydveggen er ferdig panelt og beiset. Med 2 strøk, siden det ble kjøpt ferdig grunnet panel.

Man ser på bildet at arbeidet har gått hardt utover druestokken som jeg hadde på hjørnet nærmest kamera.
En druestokk som jeg møysomlig hadde formet slik at den lå som en portal over porten til terrassen,
og forsatte bortover øverst på leveggene rundt terrassen.
Det spiller forsåvidt ingen rolle. Den sto der mest for moro og pynt.
Når druene har vært klare til høsting har vi uansett vært tilbake i Spania etter å ha tilbrakt sommeren i Norge.
Dermed har det meste ved druestokken vært jobb med å forme den og holde den i orden i løpet av sommeren.
Den vokser uansett opp igjen.

Lola har siden hun kom til oss hatt litt sånn ste-barn tilværelse når det gjelder soveplass.
Ikke for det, Tuva har egentlig heller aldri hatt noen spesiell fast soveplass.
Her i huset er det faktisk bare Cass som har fast seng. I fotenden av sengen min.
I Norge har han kurven sin som han har hatt i mange år. Den står ved hodeenden på min seng der.
De 2 sengene er hans, og der skal han ligge når han skal sove. I hvert fall om natta, når pappa har lagt seg.


I sommer overtok Lola senga i stua, som har vært litt sånn fellesseng etter at Tess døde for 4 år siden.

Lola okkuperte den fra første natt i Norge i år. Der la hun seg hver eneste kveld. Selv om den står i stua.
Hun lå alene i den senga, mens Tuva lå på et av soverommene. Og Husfruen på sitt soverom. 
I Spania sover hun ofte på sengeforleggeren foran senga mi, i Norge har hun faktisk sovet sammen med meg i min seng tidligere om årene.
Det var tydelig at hun nå følte et behov for ha sin egen soveplass, uvisst av hvilken grunn.
Det er litt rart med det.
Tuva har aldri brydd seg om en spesiell soveplass. Hun legger seg der det passer der og da.
Mens Cass, som skrevet tiligere, må ha sine faste soveplasser, uansett hvor han er.
De er rare sånn disse dyra.
Selv om de er av samme rase. Cass og Tuva er i tillegg av samme familie. De er kusine og fetter.
Likevel er de vidt forskjellig i personlighet og væremåte.

Etter nesten 4 måneder i Norge hadde Husfruen fått gjort alt som var planlagt under sommerens opphold.
Arbeidet tok litt tid, i hovedsak pga været som ikke var like bra hele tiden.
I slutten på september var det klart for avreise tilbake til Spania.


Det ble tid til å slappe av noen dager på terrassen før avreise.

Terrassen var oljet.
Den biten av låvegulvet på gården der moren min kommer fra, og som vi bruker som et lite bord var malt.
Den som man ser midt på bildet.
Litt vemodig å tenke på at det er alt som er igjen fra en gård som har vært i familiens eie siden 1920-tallet.
I tillegg er den andre halvparten av den planken her i Casa Baste hvor det er laget en krakk av den.

Dermed var det bare for Husfruen å pakke kofferten, og forbrede Tuva og Lola på at de skulle ut på ny flyreise.


Tuva og Lola er klar for å reise tilbake til Spania etter sommerferie i Norge.

Egentlig ganske greit med det, alle 3 skjønner når de skal ut å reise med fly.
Når reiseburene kommer frem vet de at det er det som venter.
Selv om Tuva og Lola alltid ligger i burene som står fastspent i bilen i Spania.
Cass har sele og sitter i baksete her nede. Det synes han er helt greit.
Han bruker buret kun når han skal ut og fly, og når Tuva og Lola er i Norge.

Dermed har vi nok en gang kommet til slutten av et kapittel i denne bloggen.
Samt enda litt nærmere dagens dato.

Nest gang blir det vel litt høststemning fra Spania, og juleforberedelser.
Husfruen hadde allerede bestemt seg for at hun skulle feire julen i Spania for første gang siden 2012.
 

Så dermed sier jeg som vanlig...

Inntil neste gang Haste Luego!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar