hits

Gårdsgutt på Finca del Pino

Da har vi kommet frem til fortellingen som gjorde sommeren så fantastisk flott og hyggelig.

Våre venner, Turid og Geir, fikk tilslutt orden på alle tillatelser og godgjenninger så de kunne overta sitt drømmested.
Finca del Pino.
En finca på rundt 1,8 mål, med hovedhus, gjestehus, grillhytte, vanntankhus, uthus og dobbelt carport.
Det hadde stått mer eller mindre ubebodd i halvannet år, og var noe tilgrodd. For å si det mildt.
De skrev kontrakt og overtok i månedskifte juli/august, men det var fortsatt en del som skulle gjøres før de kunne flytte inn.

Svømmebassenget hadde selvsagt ikke vært i bruk, og etterfylt, så det sto igjen noen liter vann i bunnen.
En utmerket klekkeplass for fluer og mygg.
Dermed ble det noe av det første vi begynte å jobbe med.


Forsøk på tømme bassenget med den innbygde bassengpumpa.

Akkurat denne jobben skulle vise seg å ikke være så enkel som vi trodde.
Hverken de nybakte fincaeierne, eller undertegnede hadde noe mer kjennskap til et basseng enn at man blir våt hvis man svømmer i det.
Inne i pumpehuset fant vi 3 ventiler, samt en elektrisk timer som startet pumpa.
Det var også montert en slag 6-veis ventil ved pumpa. Samt kraner på 2 slanger som tydeligvis gikk ut av pumpehuset.
Motsatt side av bassenget.
De 3 ventilene var merket med hver sin bokstav. Nå har bokstavene gått i glemmeboka.
Vi forsøkte å starte pumpa, åpnet en ventil og det strømmet vann inn et filter på pumpa.
Uansett hvordan vi satte 6 veisventilen skjedde det ingen ting.
Dette ble gjentatt med de 2 andre ventilene med samme resultat.

Et par dager senere kom det inspeksjonsbesøk av venner som har hatt eget basseng i flere år.
Vi gjorde nye forsøk, denne gang også med slangen som vises på bildet.
Etter at vi hadde laget en midlertidig kobling, fordi vi ikke fant den som skulle inn i bassengveggen.
Samme resultat.
Vannet sirkulerte helt tydelig i filteret, men uansett hva vi gjorde forsvant det ikke videre.
Samme hvilken ventiler vi skrudde på.
Når da Fred som har hatt eget basseng og stelt det selv i mange år begynne å klø seg i hodet, forøvrig etter at han hadde funnet igjen stift-tanna si, som han mistet ned i bassenget, gikk jeg og satte meg ned med en røyk og en flaske kaldt vann.
Her følte jeg helt klart at jeg ikke hadde noe å bidra med i særlig grad.
Det tok ikke lang tid før jeg fikk selskap, og vi brukte heller energien på Torills medbragte gulerotkake.

Enden på det hele ble at Fincaeier Geir, satte seg i bilen, kjørte ned til ferreterian i Los Montesinos, og kjøpte en nedsenkbar pumpe med laaaaang slange.
Som det også var meningen at skulle brukes for å pumpe opp vann fra embalsaen (vannbasseng) som lå rett utenfor muren.
Geir hadde forstått av naboen som eide den embalsaen at de kunne ta vann derfra til vanning.
Akkurat det skulle senere vise seg å være en misforståelse.

Mine besøk på Finca del Pino begynte egentlig med at jeg tok men en tur bortom, etter at Cass og jeg hadde vært å gått tur i Pedrera på morningen.
Siden det var såpass mye å gjøre ble det til at jeg stort sett stakk innom annen hver dag etter det.
Etter kort tid utviklet dette videre seg til at vi kuttet ut turene til Pedrera, reiste rett på fincaen til frokost daglig.
Jeg fant ut at Cass var like fornøyd med den løsningen, fortrinnsvis pga varmen.
Egentlig ikke noe rart, jeg ble like begeistret for plassen som de nybakte eierne.


Dette bildet av hovedhuset er tatt litt ut på sommeren, det er ryddet mye blant trær og busker.

Huset er utrolig sjarmerende, og som man ser bygget i skikkelig spansk rustikk stil.
Samt som nevnt, påbygget i flere omganger.
Mest sannsynlig er det også bygget ut i etapper, ettersom hvor stort innholdet i lommaboka til eieren har vært til enhver tid.
Resultat har blitt en utrolig sjarmerende løsning, selv om lommebokas innhold nok har hatt litt mindre innvirkning på om det har blitt så veldig praktisk.
Dette ser man spesielt innvendig.
Totalt tror jeg vi klarte å finne 3 hjørner i huset som var i 90 graders vinkel.
Det var en høydeforskjell på 5 til 15 cm på gulvet mellom omtrent alle rom, samt noen løsninger med buer og vinkler som ved første blikk kunne virke rotete.
Når man fikk studert det litt nærmere ble det derimot utrolig sjarmerende.

Når huset ble overtatt var det faktisk innredet med 2 leieligheter.
Dermed var det både 2 bad og 2 kjøkken, men egentlig ikke noe ordentlig soverom.
Det ene soverommet var faktisk bare en utvidelse, av en gang mellom leilighetene.
Som man måtte gå gjennom, for å komme mellom stue og kjøkken i den ene leiligheten.
Mye av tiden de første dagene ble brukt til å finne ut hvordan romløsninger man skulle lage ved renoveringen.
Det ene kjøkkenet var et stort trekantet rom med fantastisk flislagte venner.
Der mente Turid og Geir til å begynne med at de ville lage et stort soverom.
Selv om det ikke var min sak, protesterte jeg litt, det ville etter min mening bli et fantastisk flott kjøkken.
Noe de også ble enig om etterhvert.


Her ble det kjøkken til slutt. Hullet i taket er etter pipa fra den innvendige grillen som var murt opp der.

Den grillen var bygget opp av murstein den var nesten 1 meter dyp, med en benkehøyde på bare 50 cm.
Det samme var høyden på benkene på hver side av grillen.
Med andre ord fullstendig ubrukbart for et menneske med normal høyde.
Veggene på det nye kjøkkenet ble beholdt som de var, ny kjøkkeninnredning kom etterhvert på plass, og jeg tror alle var fornøyd med resultatet.
Da fikk man også plass til et nydelig rustikk spisebord, opprinnelig fra sør-amerika som ble kjøpt på auksjon.
Med tilhørende stoler.
Det passet perfekt inn i miljøet på kjøkkenet med de veggene.


Kjøkkeninnredningen ble i vinkel. Da ble det godt med benkeplass på begge sider.

Benkeplatene til kjøkkeninnredningen ble nok det som skapte mest hodebry for kjøkkenleverandøren.
Kjøkkenet hadde ingen hjørner i 90 grader, og dermed måtte det improviseres en god del.
Sluttresultatet ble uansett veldig bra.
Alt elektrisk ble også lagt på nytt. Heldigvis, for der fant man mye rare løsninger.
Det samme gjaldt vann og avløp.
De sier litt om kvaliteten på tidligere arbeid, når kloakkledingen som kom ut av den ene delen av bygget var skjøtet og tettet med gaffateip.

Alt innvendig arbeid ble satt bort til et spansk firma.
Så i hovedsak var det arbeidet vi holdt på med, og spesielt meg som gårdsgutt, rydding og fjerning av busker og kratt.
Jeg tror ikke jeg tar i for mye hvis jeg sier at vi fjernet omtrent et tonn med hageavfall.
Det gikk helt fint når jeg fikk fikset den elektriske luftpumpa så vi fikk luft i hjulet på trillebåra.
Sånt er jeg god på, for det innebærer ikke bruk av vinkel, vater, hammer eller spiker.


Det ble raskt klart at det måtte lages skyggefulle sitteplass ute i sommervarmen.

Det som forundrer meg rundt dette, vi snakker tross alt om juli og august måned, var at det ikke var plagsomt å jobbe ute.
De fleste kjenner til at det er ganske varmt her nede på den tiden.
Stort sett var vel tempen på godt over 30 grader hver eneste dag, og dette arbeidet foregikk midt ute i sola.
Man jobbet jo selvsagt ikke flere timer i strekk om gangen.
Stadig pauser, og kaldt vann var en nødvendighet. Samt en god luftig stråhatt.
Jeg forundret meg for egen del over at jeg ikke svettet mer enn jeg gjorde.
Kapping av grener, hakking i bakken for å få opp røtter, samt lempe dette bort er jo en ganske fysisk jobb.
Nå er jo jeg blitt så sær etterhvert, at jeg aldri bruker A/C inne om sommeren her i Spania.
Noe som stort sett resulterer i at jeg har 26-29 grader inne i leiligheten. Også om natta.
Min personlig mening er at man da akklimatiserer seg bedre, og kroppen blir vant til varmen.
Jeg er så ærlig at jeg faktisk synes det er meget behagelig for min egen del.
Andre må selvsagt gjøre akkurat som de vil, men jeg velger denne løsningen og koser meg med det.


Det ble også laget en skyggefull plass under oliventrærne på nedre del av fincaen.

Den tidligere eier har helt tydelig ment selv at hun har vært veldig kunstnerisk.
Hele fincaen bar tydelig preg av dette.
Hvis en tallerken hadde falt i gulvet, og knust, ble bitene tatt vare på, og det ble laget en form for dekorasjon på en vegg.
Om fargene ikke passet helt sammen, virket ikke som hadde noen betydning.
Litt av det ser man på den lyserøde muren til høyre i bildet.
De hvite flekkene var biter av fliser som var murt fast på muren.
Den kunstneriske impulsen hadde også helt sikkert satt sitt preg på ulike innkjøp.
Spesielt av fliser.
Vi fikk raskt et inntrykk av at fliser, i alle farger og fasonger, mest sannsynlig var innkjøpt som restpartier fra ulike flisutsalg.
Vi ryddet vekk og kastet noen kvadratmeter med fliser som vi fant rundt omkring.
Mye av det fant vi ut ikke var brukt noen steder. Tydeligvis bare innkjøpt for å ha. Sikkert veldig billig.

Det samme gjaldt ulike biter med marmor og andre steinarter.
Bortimot et halvt tonn med slikt fant vi rundt omkring i ulike boder, uthus og skur.
På plassen foran pumpehuset ved svømmebassenget lå det en marmorblokk som vi anslo veide rundt 1,5 tonn.
Ryktene sa at det skulle vært laget en statue av den.
I tillegg er jeg ganske sikker på at ingenting var kastet fra den eiendommen de siste 10 årene.
Utedelen til en A/C fant vi under en busk. Under en annen dukket det opp et kjøleskap.
8-10 sekker med sement som var blitt beinharde pga fuktighet fant vi også.
Jeg tok meg stadig i å rusle rundt å nynne på Øystein Sundes Kjekt Å Ha disse dagene
Det var mer eller mindre en fullstendig mangel på system i rotet.
Det samme gjaldt deler av beplantningen. Det var plantet i hytt og pinne. Overalt.
Det sto 5-6 Tuja/Sypress-trær i kanten på den ene terrassen. Omtrent 5 meter høye, og meget omfangsrike.

Noe av de første jeg gjorde var å fjerne en busk som var plassert midt på den store terrassen utenfor kjøkkendøra.
Hellelagt terrasse på 25-30 m2, og der var det plantet en busk.
Bare 3 meter unna på samme terrasse var det et 4 ganger så stort bed der det var plantet en bananpalme.


Denne busken midt på den ene terrassen var omtrent 2 meter i diameter og like høy.

Først ble den kappet ned slik som på bildet.
Etter å ha sittet og sett på den noen uker, ble beslutningen tatt.
Øks og hakke kom frem, og da kom den til slutt opp med rota. Jeg tror vi fikk med det meste.
4 tilsvarende fliser ble skaffet, hullet fylt med sement og flisene ble lagt ned.
Det ble mye finere etter den operasjonen.
Det samme skjedde med hullet der bananplanten hadde stått.
Den fikk tilholdssted  mellom hovedhuset og grillhytta.

Nå høres dette kanskje litt slitsomt ut, men det var ikke det. Det var rett og slett bare hyggelig og morsomt.
I tillegg ble det jo utrolig mye koselig prat under de utallige pausene vi tok.

Det var nok ikke bare vi menneskene som koste oss under arbeidet.
Turid og Geir overtok en Border Collie for et par år siden. Cato.


Cass og Cato koste seg skikkelig i sommer. De gikk jo gå løse ute på fincaen hele dagen.

Cass kom bortom meg med jevne mellomrom, og ville bli dusjet med hageslangen så han ble nedkjølt.
Det var jo ikke mulig å bade i svømmebassenget etter at det var tømt, men tanke på renovering.
Da satte han skikkelig stor pris på å bli dusjet skikkelig våt med hageslangen.
Cato har litt mer anstrengt forhold til vann i slike mengder, og holdt seg på god avstand mens det skjedde.

Det er jo egentlig ikke så rart at pelsdottene koste seg.
Begge to har jo tidligere bodd i leilighet, med flislagte terrasser. Da har dagene her nede hatt en viss rutine.
Ut og tisse, en lengre tur i løpet av dagen, og deretter stort sett ligge og slappe av.
Nå hadde 1,8 mål inngjerdet tomt der de kunne gå fritt hele dagen.
Jakte på firfisler, snuse litt her og der. Mange gjemmesteder for ulike dyr på en slik finca, og dermed et eldorado for en hund.
Samt skyggefulle steder der de kunne legge seg ned å slappe av når de følte for det.
Et par baller, noen gummileker, og pinner ble kastet med ujevne mellomrom.
Alt ble hentet med stor iver.

Mens vi holdt på ute og etterhvert fikk ryddet unne det meste fortsatte arbeidet med renoveringen inne.
Begge de gamle kjøkkeninnredningene var fjernet, det lille ble gjort om til gjesterom, det ene badet utvidet. 
Vertskapets soverom med stor walkin-garderobe begynte å ta form.


Nye fliser er lagt på det som blir det nye kjøkkenet. De passer utrolig godt til veggene.

Før kjøkkeninnredningen skulle på plass ble det lagt nye fliser på hele kjøkkenet.
Flisene som var der tidligere var faktisk av 3 ulike typer, så det så skikkelig rotete ut.
Selv om det kanskje lå en kunstnerisk mening bak det hele. Det skal jeg ikke ha noen mening om.
Utover det jeg har skrevet tidligere.

Vi hadde etterhvert fått fjernet så mye uønskede busker og kratt ute, så da var det på tide å skaffe noe nytt.
En morgen jeg var på vei oppover kjørte jeg innom et gartneri og fant en plate som jeg falt fullstendig for.
Jeg bare måtte kjøpe den med meg.
Fant ut at den kunne ble en fin forsinket innflyttingspresang, og en takk for alle de hyggelige stundene.


Golden Shrimp var navnet. Den trengte mye vann og kunne stå midt i sola fikk jeg beskjed om.

Akkurat det stemte ikke helt.
Det med mye vann var helt riktig, men den tålte ikke å stå i sola hele dagen. Det så vi faktisk bare etter noen dager
Etterhvert ble den dermed flyttet fra dette stedet, og satt slik at den hadde litt skygge på ettermiddagen.
Det hadde den gått av.
Grunnen til at den ble satt akkurat der, var at hullet allerede var der etter at vi fjernet et Granatepletre.
Jeg ble så begeistret for denne planten som faktisk blomster helt ut i desember måned så på veien hjem den kvelden kjørte jeg innom samme gartneri og kjøpte med meg en til som jeg satte på terrassen i Casa Baste.

I slutten av september kom Husfruen tilbake fra Norge, sammen med Tuva og Lola.
Da ble det litt vanskeligere for meg å tilbringe hele dagen på fincaen som gårdsgutt.
Selv om det fortsatt sto igjen en del arbeid som jeg kunne hjulpet til med.


BorderTroppen, Lola, Cass og Tuva måtte jo sjekke hvor pappa hadde tilbrakt sommeren.

De koste seg like mye der oppe som det vi hadde gjort.
Det å ha muligheten til å være ute hele dagen, leke, snuse og kose seg er jo drømmen for de fleste hunder.
Og ikke minst hundeeiere, som kun ønsker det beste for sine fire-bente følgesvenner.

Det som jeg synes er viktig når man finner en slik plass er at man ser potensiale.
Samt følger noen enkle grunnregler.
Spesielt når det gjelder innredning av et hus i rustikk stil.
På det område har Turid og Geir vært utrolig flinke.
De har funnet masse spesielt som passer inn i sitt nye særegne hjem.
Rustikk er rustikk og passer ikke overalt. Men har man først et rustikk hus som dette finnes det faktisk masse å finne her i Spania.
Man må bare finne ut hvor man skal se etter det.


Slik er de innvendige veggene i store deler av huset. Da passer det med slike lamper.

Da må man finne lamper og pyntegjenstander som passer inn i samme stil. (se bort fra plastposen)
Der har fincaeierne vært veldig dyktige.
De oppsøker akusjoner, og finner stadig noe som passer veldig godt slik at de opprettholder rustikk-stilen.
Dette er ikke noe moderne funkis-hus, og dermed blir møblering og utstyr uhyre viktig etter min mening.


Donna Finca del Pino, Turid, tørker støv av Yoccapalmen med støvklut.

Det ble en del morsome og lattermilde øyeblikk også.
Som her når, når de ble tørket støv av en Yoccapalme i blomsterbedet. Samme støvklut ble også brukt på bladene på et av appelsintrærne.
Da sjekket vi utetemperaturen nøye, og lurte på om noen begynte å nærme seg diagnosen solstikk.
Rent og pent ble det i hvert fall.

Konklusjonen på denne sommeren er uansett at man som nordmann kan vende seg til å jobbe ute selv om det er rundt 35 grader.
Man må bare finne ut hvordan man skal tilpasse seg.
For meg personlig nytter det ikke å gå inn å sette meg i et rom som er nedkjølt til 25 grader med en A/C.
Da blir det bare enda varmere når man går ut igjen. For min del blir det direkte plagsomt.
Det er ikke varmen, men temperaturforskjellen som blir problemet for meg.
Er det varmt, går og jobber, man bare litt saktere. Med litt lengre pauser.
Da klarer i hvert fall jeg meg helt fint.
Det er etter min mening fullt mulig for en nordmann og akklimatisere seg for å leve normalt i Spania.
Om sommeren. Man må bare gjøre de rette grepene.
Som det meste annet så står det på ens egen innstilling.

Er drømmen om en egen finca blitt borte, eller mindre etter denne sommer?
Overhodet ikke. Jeg stortrivdes som gårdsgutt på Finca del Pino.
Jeg ser helt klart flere fordeler ved å kunne bo slikt, samtidig som jeg også ser merarbeidet.
I forhold til eget hus, eller leilighet.
Finner jeg det rette stedet er nok muligheten absolutt tilstede for at jeg også havner på en finca.
Fortrinnsvis en som ikke er like stor.
Der strekker nok dessverre ikke helsa til, hverken Husfruen eller undertegnede.

Det var meningen at dette skulle bli en fortelling der jeg både fortalte om min sommer her i Spania, 
kombinert med det som Husfruen gjorde i Norge på samme tid.
Når skrivekløen satte inn fant jeg ut at det ble i lengste laget.
Dermed blir det noe jeg skal fortelle om neste gang.

Inntil da, takk for at du har hengt ed ned til slutten.

Hasta luego amigos

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar