hits

Det går mot sommer

Jeg får vel forsøke å komme ajour, så jeg stort sett kan skrive i nåtid, ikke i fortid slik som nå.
Når vi kommer til mai begynner det stort sett å bli litt i varmeste laget for Husfruen her i Spania.
Da vil hun gjerne hjem til Norge en tur, det er litt behageligere for henne der når gradene begynner å ligge rundt 30, eller høyere.

Siden forrige innlegg utelukkende handlet om mitt første møte med det spanske helsevesen utelot jeg noe.
En liten tradisjon vi har med pelsdottene våre. Både her og når vi er i Norge.

Bursdagsfeiring.
Slik bursdagsfeiring som skjer når man har vanlig barn. Det er jo det hundene er for oss eiere.
Selv om det er en del mennesker som ikke helt forstår akkurat det.
Med andre ord, is og selskap.


Tuva har bursdag 4. mai, som vanlig får hun is av skål, som hun, Lola og Cass sitter ved bordet og spiser.

Når en av våre 3 pelsdotter har bursdag er det tradisjon at de får servert is.
Da sitter de i stol ved bordet, og spiser av skål.
Dette er noe vi har gjort i alle år. På det meste har det vært 7 hunder rundt bordet ved en slik anledning.
Det er alltid like moro.

Her i Spania er det stort sett bare våre som er tilstede, men Tuva hadde 2 hundevenner som gjester året før.
De skjønte ikke helt opplegget, men det gikk nå bra til slutt.

Så, da er vi tilbake i den nogenlunde kronologiske orden, rent tidsmessig.
I år hadde Husfruen billett til Norge i begynnelsen av juni. Da skulle hun reise sammen med en nabo og venninne, samt Tuva og Lola.
Vi diskuterte litt frem og tilbake om jeg skulle bli i Spania denne sommeren.
Litt pga slaget jeg hadde hatt, og litt fordi Husfruen hadde planer om å skifte panel på en vegg på huset i Norge.
Mange vil kanskje synes det virker rart at ikke jeg skulle være med å hjelpe til med den jobben.
Det var faktisk Husfruen som foreslo at jeg kunne bli i Spania.
Hun vet av dyrkjøpt erfaring at slik arbeid ikke er det jeg er best på.
Mine 10 tommeltotter på hver hånd gjør meg meget lite egnet til slikt arbeid.
I tillegg har jeg den fantastiske evnen at jeg klarer å henge 4 bilder på en strek etter laservater så det ser ut som de er hengt opp i sterk sjøgang.
Det irriterer meg grenseløst at jeg ikke får til slikt, og det resulterer stort sett i at ordforådet synker til et lavmål, som faktisk gjør det fullt mulig å jobbe midt på natta i lyset av all bannskapen jeg klarer å få vrengt ut av meg i slike situasjoner.

Lite ante jeg da at Husfruens beslutning skulle føre til at jeg ville få den hyggeligste og beste sommeren på mange år.
Noen venner av oss. Turid og Geir, var i ferd med å virkeliggjøre en drøm de hadde hatt en stund.
En drøm jeg også har hatt de siste årene.


De var i ferd med å kjøpe seg en finca.

Dette med å finne, kjøpe, og bosette seg på en finca, har vært en drøm i noen år.
Den er blitt forsterket etter at jeg flytte til Spania for godt.
Betenkelighetene har i hovedsak gått rundt dette med om helsa er slik at man kan klare å holde den i orden.
Det er jo litt mer enn et hus med litt hage, og mye mer enn en leilighet med bare 3 terrasser slik jeg har nå.
Den fincaen våre venner hadde funnet var kjempeflott, skikkelig rustikk og med bra byggningsmasse.
Noe som også skulle vise seg å skape litt problemer.

Det viste seg ved nærmere undersøkelser at både utvidelser av hovedhuset, samt en del andre ting som var gjort, ikke var godkjent.
Så mye var uklart rundt dette at våre venner i en periode ikke trodde at deres drøm ikke ville bil realisert.
Dermed ble hele fincadrømmen en del forsinket, mens det ble jobbet mye i bakgrunnen for å få løst problemene.

Cass og undertegnede hadde ikke mye vi kunne stille opp med i denne perioden, så vi koste oss alene.
De daglige turene ble etterhvert flyttet til morningen. I hovedsak fordi temperaturen ble litt høy.

Vi dro som vanlig opp i Pedrera, der Cass alltid startet dagen med et bad i badekanalen.
I løpet av sommeren fikk han seg også en badekamerat. En spanjol som tok morgenbadet i kanalen daglig.
Cass synes alltid det er morsomt å bade sammen med mennesker, og hvis de spruter vann på han blir han lykkelig.
De to ble veldig gode venner i løpet av veldig kort tid.
Deretter ruslet vi rundt på de vanlige stiene, men vi fant også et par nye steder å gå.


Cass benyttet stadig anledningen til  ta seg et bad disse ukene. Lange svømmeturer, mens jeg ventet.

Det at Cass er så glad i å svømme, og gjerne gjør det når det er varmt i været er jeg glad for.
Den ødelagte hofta hans har veldig godt av det, og svømmingen var i sin tid medvirkende årsak til at han ikke fikk satt inn kunstig hofte som var meningen.
Så dermed koser jeg meg veldig når jeg ser han svømmer avgårde. Jeg vet at han har godt av det.
Jeg tror faktisk han har skjønt det selv også. For lange svømmeturer tar han helt frivillig.
Selv om han synes det er ekstra moro hvis han kan svømme sammen med meg.

Nå er det ikke bare i Pedrera Cass bader. Han synes også det er helt greit hvis vi besøker noen som har svømmebasseng.
En god venninne og nabo på Las Mimosas, Barbro, har hus med basseng.
Hun var nedover sammen med en venn og han ville fryktelig gjerne hilse på Cass.
Han hadde sett flere bilder og hørt mye om han.
Det resulterte i at vi ble invitert ned til dem en ettermiddag.
Det første Cass oppdaget når han kom inn i hagen var selvsagt bassenget.
Siden det var første gang han var på besøk var han ikke helt sikker på om det var lov å bade der.
Han ruslet flere runder rundt bassenget. Mens han stadig tittet bort på meg.
Til slutt sa Barbro til ham at det var greit, han kunne bare hoppe uti.
Han var ikke vond å be, og tok seg flere runder i bassenget.


Cass koser seg i bassenget hos Barbro.

Det er litt moro med Cass, det er veldig sjeldent han gjør. Men når han er glad og koser seg høres det. 
Av og til veldig godt. Da klarer han ikke å la vær, og kommer med noen lykkelige bjeff.
Det samme skjer hver dag når vi kommer opp til Pedrera.
Når han da kommer ut av bilen, og han skjønner at vi skal gå tur blir det gjerne 2-3 minutter med bjeffing.
Noen ganger blir det faktisk så mye lyd i ham at han må snakkes til.
Da hender det at han ikke hører med en gang. Han er så glad at han klarer ikke la være.
Det er forsåvidt greit, det er vel egentlig de eneste gangene han ikke hører hvis han blir irettesatt.


Lykke for Cass er når pappa spruter vann på ham når han bader. (foto Barbro S)

Hos Cass tror jeg bare det er en ting han synes er mer moro. Det er hvis jeg kan sprute på ham med en hageslange.
Da blir han helt ellevill.
Akkurat det får vi ikke så mye anledning til her i Spania.
Siden vi har bare terrasser, har det en merkelig tendens til å bli veldig vått inne hvis vi leker med hageslangen her.
Vi passer imidlertid på, hvis vi er hos noen som har plen.
Det er jo også en fin måte å få kjølt ned en svart/grå hund på når det er godt over 30 grader her om sommeren.

Temperaturen utover i juni ble bare bedre og bedre. 30+ hver eneste dag.
Husfruen hadde dyrket frem chilli fra frø før hun reiste til Norge. Av en venninne hadde vi fått en selvdyrket paprikaplante.
Av en annen venn hadde jeg fått en plante med spansk pepper.
Dette hadde jeg fått streng beskjed av Husfruen om å passe godt på mens hun var borte.


I løpet av sommeren klarte jeg å få de til å bli slik. Da var Husfruen mektig imponert.

Egentlig var det jo ikke å så vanskelig. De fikk vann hver eneste kveld og gjødsel med jevne mellomrom.
Terrassen i 2. etasje er et fantastisk sted på varme sommerkvelder her i Spania.
Den er luftig, og et absolutt herlig sted å oppholde seg.
Stort sett oppholdt jeg med på den terrassen hver eneste kveld.


Jeg opprettet like godt hjemmekontor på terrassen i 2. etasje. Selvsagt med litt mat og Tinto Verano.

På den terrassen har vi også utekjøkken, med vask, (kaldt og varmt vann) kjøleskap og kaffemaskin.
Da sitter man behagelig fra kl 18 til midnatt.
Siden terrassen er østvendt er det litt for mye sol der før kl 18 om kvelden. Da blir det litt vanskelig å se dataskjermen.

Jeg skrev tidligere at vi alltid feirer pelsdottenes bursdag med is.
Cass har bursdag den 15. juli og da har vi vanligvis vært i Norge. Både Tuva og Lola, samt Cass søster Saga har deltatt.
I år var det bare Cass og undertegnede.
Bursdag skulle vi nå feire uansett.


Cass feirer 11-års dagen sin sammen med pappa på terrassen i Spania. Med is på tallerken som vanlig.

Siden det ikke var andre tilstede satt jeg sammen med ham og spiste en tallerken is jeg også.
Når han hadde spist opp tittet han litt forundret på meg.
Han er stort sett vant til at alle gjestene er ferdig med å spise samtidig.
Slik ble det ikke nå.
Når han hadde spist opp hadde jeg fortsatt is igjen.


-Skal du spise is, mens jeg har spist opp? Er det ikke min bursdag da?

Jeg kan trøste den bekymrede leser om at han fikk en tallerken til med is.
Han kunne jo ikke bare sitte der å se på meg spise is, når han ikke hadde mer, på sin egen bursdag.

Som dere skjønner har vi det helt greit selv om vi var er nede alene.
Cass og jeg trives så godt i hverandres selskap så det går veldig fint.
Samtidig tror jeg også Cass pga alderen synes det er helt ok at han er litt alene, uten Tuva og Lola.
Det er fortsatt litt mer fart og liv i jentene enda i forhold til ham.
Han synes det er helt ok å slappe av og sove etter at dagens tur er unnagjort.


Laks m/pannestekte grønnsaker, mozzarella og tomat. Tinto Verano sin Alcohol.

Det ble noen middager på terrassen i løpet av sommeren.
Jeg er glad i å lage mat, og synes faktisk det er helt greit å lage middag, selvom det bare er til meg selv.
Da kan jeg eksperimentere litt, varierer og lager noen kmbinasjoner som kanskje ikke alle syns passer sammen.
Siden jeg stort sett spiser alt jeg får servert passer jeg på å lage litt sånne rare kombinasjoner når jeg er alene.
Husfruen er litt mer tradisjonell i matveien når det gjelder blanding av smaker.

Noen reagerer kanskje på at jeg drikker Tinto Verano sin Alcohol, (sommervin uten alkohol).
Forklaringen er enkel. Når det er over 30 varmegrader synes jeg det er den perfekte sommerdrikk.
Jeg drikker ofte opptil 3 liter om dagen.
De hadde jeg ikke kunne gjort hvis jeg hadde drukket det samme med alkohol.
Smaken er for meg akkurat den samme, og det er derfor jeg drikker den. Jeg synes rett og slett det er jæ..... godt.

Da kan jeg vel si at jeg har fått oppdatert leserne litt mer. Vi har nå kommet et stykke ut i sommeren 2017.
Neste gang skal jeg skrive litt mer om våre venners finca, og min sommer som gårdsgutt på samme finca.
For som jeg innledet med, sommeren 2017 var en av flotteste sommerne jeg har hatt i mitt voksne liv.

Til neste gang.........
Hasta Luego!

 

 

 

 

8 kommentarer

Klaus Kruger

27.02.2018 kl.10:51

Fantastisk underholdene å lese om livet iSpania, gleder meg til «høsten 2017».

Hans Kr. Magnor

27.02.2018 kl.12:25

Klaus Kruger:
Tusen takk for det. Samt oppmuntringen.
De første linjene om det er allerede skrevet. Litt bilder er funnet frem.
Så jeg regner med at det kommer mer i løpet av noen dager. Blir en litt lengre beskrivelse av sommeren, både her nede for meg, og litt om Husfruens tid i Norge.

Arild W.

27.02.2018 kl.11:06

Heisan og hoppsan.

Bloggen din er hyggelig lesing, Hans Kristian. Utrolig flott at du trives så godt som helårsinnbygger der nede. Du har oppfylt en drøm, tror jeg, og det er vel fortjent. Masse hilsen fra din venn Arild W.

Hans Kr. Magnor

27.02.2018 kl.12:23

Arild W.:
Tusen takk for det.
Ja, jeg trives absolutt. Det er faktisk blitt bedre enn drømmen. Før det ble realitet tenkte jeg endel på om det kunne bli litt mye "henging" på diverse barer.
Heldigvis kom jeg i den situasjonen etter at jeg traff Husfruen, så vi har noe å fylle dagene med her nede.
Fått en del flotte venner som vi omgås på samme måte som i Norge, og koser oss hjemme.
Går selvsagt noen timer i døgnet foran data'n. Men det er jo masse kontakt med både nye og ikke minst gamle venner.

Unni Løkkeberg

27.02.2018 kl.15:05

Lenge siden jeg har kost meg så mye .Dette var kjempe flott skrevet,venter på mye mere .Så nydelige hunder også .Elsker jo dyr selv,men vi har,en skogkatt nu .Han må nok være hjemme når vi er her på vinteren .Skulle så gjerne hatt han med.Men han har det godt der han er .Så du får skrive i vei,gleder meg til mye mere .😻😘👍👍👍👍

Hans Kr. Magnor

27.02.2018 kl.16:13

Unni Løkkeberg:
Hyggelig å høre.
Har hatt en stund med skrivetørke, men ser ut til at det løsner litt igjen nå.
Koser meg jo egentlig veldig med dette bare jeg får satt i gang.
Har hatt drøyt et halvår med litt lite bilder, etter innbruddet. Det var med å la litt demper på skrivegleden.

Bjørn Lundberg

27.02.2018 kl.18:51

Synes dette er spennende lesining Han Kr! Følger deg jo daglig på FB, og det er hyggelig å kunne legg litt dybde til de tingene jeg leser der. Blir spennende å lese om livet som gårdsgutt, der gjorde du «manns jobb»!

Hans Kr. Magnor

28.02.2018 kl.00:09

Bjørn Lundberg: Tusen takk for hyggelig tilbakemelding.
For å være helt ærlig storkoser jeg meg med denne skriblingen i bloggen igjen.
Det å skrive har vært en stor del av livet mitt siden 1985, ved siden av fotografering.
Da har det jo stor sett vært journalistisk arbeid, som har holdt seg til et spesielt tema eller emne.
I bloggen kan jeg boltre meg litt friere, siden det ikke er et oppdrag som skal gi en form for fastlagt informasjon, slik det var når man ble sendt på en jobb som fotoreporter.
Dermed kan man også bruke beskrivelser og vendinger som er enda litt mer folkelig. Gjerne både litt humoristisk, og selvironisk.
Det er det jeg synes er mest moro.
Dette skal være en form for infotainment. Litt informasjon, om ikke direkte faktabasert, så i hvertfall selvopplevd.
Samtidig forsøker jeg å holde det i en lett og litt underholdene stil.
Når det gjelder sommeren som gårdsgutt må jeg nødvendigvis bruke litt mer ord enn bilder. Siden jeg ikke har sørlig mange bilder fra akkurat det. Kamera forsvant jo under innbruddet.
Så får vi se hvordan det blir mottatt.
Hovedsaken for meg er at jeg har fått skrivergleden tilbake igjen.
Det med kreativitet går gjerne litt opp og ned. Skriverglede og kreativitet henger ofte sammen.
Jeg må også synes det er moro og skrive hvis det skal bli leseverdig.

Skriv en ny kommentar