hits

En liten oppdatering

Jeg ser n at det er nesten halvannet r siden jeg sist skrev et innlegg her i bloggen.
Det har litt ulike forklaringer. Mesteparten er faktisk manglende motivasjon og skrivekle.
S er det ogs et par tekniske rsaker, som jeg skal komme litt tilbake til.
At det er lenge siden sist betyr ikke at dette blir et laaaaangt innlegg for komme ajour med datoen.
Det er det ikke garantert at jeg gjr. Skal vi komme til dagens dato blir det nok i hvert fall i 2-3 omganger.
Jeg m se gjennom litt bilder og slikt ogs. Det skal liksom hre litt med til innholdet av det som skrives.


Vi reiste alle sammen fra Rygge den 21. august.

Forferdelig leit si det, men slik det fortsatt ser ut var vel det mest sannsynlig den siste turen vi hadde derfra.
Det har i hvert fall ikke kommet noen nye forslag til lsning det siste halvannet ret.
Selv om det stadig ryktes at det "jobbes i kulissene" som det s fint heter.
Nr man har kommet opp i min alder vet man at den kommentaren er det samme som nr det nedsettes en komite.
Det er utelukkende for at intet skal skje.


Dette er nok det vi kan lagre som minne om en flott flyplass i stfold for fremtiden.

Jada, jeg vet jeg ikke er helt objektiv i dette sprsmlet siden vi var s heldig ha denne fantastiske flyplassen bare 7 minutters kjretur hjemmefra.
Miljinnsigelsene fra bde de bl/bl regjeringspartiene den gang, og Venstre i forbindelse med flyseteavgiften, tror jeg mindre p en snballens mulighet til overleve p en gresslette sr i Norge p St. hans aften. (det tror jeg faktisk kan skje)

Men, men........ det var den utblsningen.

Spania i august mener mange er for varmt, Husfruen er ogs ganske enig i det.
Selv synes jeg det er utrolig deilig her nede p den tiden.
Jeg har blitt s aklimatisert at varmen ikke plager meg lengre, da er det verre nr tempen kommer under 17-18 grader.
Da fryser jeg, og langermet genser blir standard bekledning.

Fordelen med reise fra Rygge den gang, var at man kom ned til Spania p ettermiddagen.
Etter ha hentet ut bilen fra Lara Park, var det bare kjre de dryt 45 minuttene til leiligheten.
Inn med bagasje, og et hundebur. P med shorts, t-shirt og lette sko, og deretter dro vi rett opp til Embalsa de Pedrera.
BorderTroppen mtte jo f et bad etter flyturen.


Cass ble overlykkelig nr vi kom i badekanalen.

Der var det masse spanjoler som koste seg, de kunne Cass bade sammen med, og de sprutet til og med vann p ham.
Til stor latter og glede.
Det er moro se at de synes det er gy med en hund som elsker bade sammen med dem.


.
Tuva synes ogs det er greit at det er mennesker i badekanalen hennes, men det er ikke s viktig.
For henne er det badingen som er viktigst.

Lola derimot syntes det var litt schjummelt med mange mennesker som snakket spansk.
S hun holdt seg litt mer i bakgrunnen.
De frste mnedene hennes med spanjoler har satt sine spor.
Ikke er hun s veldig opptatt av bade sammen med folk heller.

Det var litt rart oppdage at badekanalen var blitt s utrolig populr i lpet av sommeren.
Jeg skjnner det jo egentlig godt,
Rent friskt vann som strmmer ut i slike mengder er herlig. Jeg har badet der noen ganger selv.
Vi har imidlertid aldri opplevd at det har vrt s mye folk der oppe, hverken p dagtid eller p kvelden.

I lpet av et par dager oppdaget vi at dette ogs har litt negative sider.
SPPEL!
Det er dessverre ikke alle som synes at det er greit og ha det litt pent og ryddig rundt seg.
Ikke engang p en flott plass som dette.


Stadig oftere oppleve vi at det s slik ut nr vi kom opp om morgenen.

Det hrer med til historien at dette faktisk ble en del bedre utover ettersommeren.
Det var en spanjol fra den lille byen Torremendo som stadig kjrte nedom kanalen p sin moped.
Han begynte henge opp sppelsekker, og ryddet mye hver dag. Det samme gjorde vi nr vi kom.
Etter hvert gjorde vi en avtale. Han skulle sette de fulle sekkene ved siden av veien, s skulle jeg ta de meg med i bilen, kaste dem i nrmeste sppelcontainer.
Det fungerte ganske bra etter hvert.

Hijab debatten gikk ganske het i Norge hsten 2016.
Bde i pressen, og ikke minst i sosiale media.
Det ble diskutert forbud, og partene fra begge sider sto ganske steilt mot hverandre.
I de fleste kommentarfeltene var det vel ikke akkurat sakligheten som sto i hysetet.
Interessant flge slike diskusjoner litt p sidelinjen.
Sakligheten har etter en min mening en lei tendens til forsvinne i tredje eller fjerde kommentar.
Begge sider beskylder hverandre for det meste.
De fr holde p, de som gidder.
Jeg bryr meg ikke om det.


Cass brd seg ikke om Hijab-debatten, men synes det var deilig avkjle hodet litt..

Han syntes det var greit med en kald klut p hodet nr det ble litt for varmt p ettermiddagen.
Det gjorde Tuva og Lola ogs. S alle 3 lot Hijab vre Hijab

Gjennom de rene vi har tilbragt her i Spania har vi ettervert truffet en del gjetere med sine sau- og geiteflokker.
Alle, uansett alder har med seg 1-3 gjeterhunder.
Noen sm litt ubestemmelige pelsdotter, som mest sannsynlig er avlet frem til denne spesielle jobben.
Det ser man godt p hvordan de skjter jobben sin, og hvor god kontroll gjeteren har p disse hundene.
Den strste flokken med sau og geiter vi har truffet p var p hele 3000 dyr. I flge en stolt gjeter.
Vi var ute hos vre faste veterinrer hos Moby Dick Vets i Pilar de Horadada.
Da kunne vr gode venn, og veterinr, Jose, fortelle at det var en strre flokk p jordene rett bortenfor dem.


Vi fikk ikke greie p hvor mange det var, men det var nok et par hundre dyr i denne flokken.

-Dere m reise bort og se p den flokken, sa Jose.
-Det er frste gang p mine r som veterinr jeg har sett en gjeter i Spania som har en Border Collie som gjeterhund.
I flge ham er det ikke vanlig her nede, fordi de blir sett p som litt dyre i anskaffelse.
Siden det finnes rimeligere alternativer velger de fleste det.

Etter ha utfrt det vi skulle hos Jose kjrte vi bortover, og fant hele flokken, gjeteren og hans BC.
Stende langs veien.
Vi stoppet selvsagt, gikk ut av bilen og snakket litt med ham.


Han var like blid som de andre gjeterne vi har truffet, og var tydelig stolt av sin flotte BC.

Enda blidere ble han nr vi fortalte at vi hadde 3 BC'r og pnet bildra s han kunne hilse p dem.
Vi fikk forklart at 2 av vre var norske med forfedre fra Skottland, mens Lola var spansk. Samt at vi hadde overtatt henne her nede.
Han snakket med, og hilste p alle sammen, og syntes nok det var litt moro at vi som utlendinger tok oss tid til stoppe og prate litt med ham.
Samt ikke minst viste interesse for den jobben han tross alt gjr.
Lola var selvsagt litt skeptisk siden han snakket spansk, men syntes det var litt spennende med s mange rare dyr rett ved siden av bilen.
Jeg m si at jeg stadig lar meg imponere av disse gjeterne.
De er utrolig rolige og sindige.
De rusler omkring, krysser veier, gr gjennom tettbebyggelse med disse flokkene sine.
Tar livet helt med ro, og ser ut til sette stor pris p den jobben de har.
Vi har ved selvsyn sett hvor store avstander de kan tilbakelegge i lpet av et dgn.

I lpet av hsten kom ogs vr gode venn og nabo, Eivind nedover. Han hadde med seg hunden sin Trust.
Dette resulterte i de ble med p noen turer i Pedrera, der man ogs kommer greit frem med elektrisk rullestol.


P en av turene traff vi ogs Turid, Geir og Cato.

Det er det som er s fint med turene i Pedrera, veldig ofte treffer man venner, eller bekjente med hund.
Siden de alle gr lse er det ingen problemer.
De leker sammen, bader, jakter en kanin eller to. Utover det er de fornyd med bare vre hunder.
Flere av vre venner med hund har begynt bruke omrdet, andre er vi blitt kjent med der oppe.

Eivind som hadde kjrt ned med sin Volkswagen handicap-bil fikk en god anledning til teste ut den skalte mobilitetsgarantien som bilen var levert med.
En sensor i gearkassa sluttet virke, s bilen kunne ikke startes.
Det tok 3 uker fr det ble orden p det.
Det skjedde frst nr han selv fikk sendt bilen p et Bosch-verksted her p Orihuela Costa.
Da ble sensorene byttet i lpet av et par timer, mens det godkjente VAG verkstedet han hadde ftt beskjed om levere bilen p ikke engang hadde begynt se etter feilen. S den mobilitetsgarantien var ikke mye verdt, i hvert fall ikke her i Spania.
Det er n greit med det da, at alt ordner seg for snille gutter. Til slutt.

Husfruen reiste som vanlig hjem til Norge for feire jul sammen med sin familie i 2016.
Det var litt vanskelig f plass til Tuva p flyet s hun ble igjen hos meg. Sammen med Cass og Lola.
Vanligvis har hun blitt med hjem til Norge til jul.
Siden det bare var snakk om 10 dager fant vi ut at hun kunne ble hos meg.

Selv var jeg s heldig at jeg for tredje gang ble invitert bort til venner p julaften, s da ble det ikke produksjon av julemat p meg denne jula heller.
Helt greit det. Litt deilig kunne komme til dekket bord og bare vre gjest.

Det er egentlig litt feil si at jeg ikke laget noe julemat.
Vi mtte selvflgelig ha en en Guttas Lutefiskaften her i Casa Basta.
Jeg fr s mye skryt av Lutefisken min her i Spania, s jeg m passe p holde ryktet vedlike.


Eivind, Geir og Johnny var selvskrevne gjester p Guttas Lutefisklag 2016.

Selvsagt servert med akkejakk, dansk julebrygg, masse latter og gode historier.
Bde Eivind og Geir har en fortid fra FN-styrkene i Libanon, og Johnny har en meget omfangsrik yrkeskarriere.
Dette resulterte i et utall av gode historier, og utrolig herlig stemning.
Jeg synes selv jeg har opplevd mye moro i mitt liv, men innrmmer gjerne at jeg kommer til kort nr disse gutta begynner fortelle om sine opplevelser.


Julaften feiret jeg sammen med Fanny, Ellen og faren til Fanny. God mat og veldig koselig.

Siden jeg hadde hele BorderTroppen hjemme i Casa Baste tok jeg litt tidlig kvelden.
De har jo ikke noe spesielt forhold til julaften, men de behver n ikke vre hjemme alene mer enn ndvendig.
S det ble en julaften helt etter min smak, rolig, avslappet og mett.

Etter at vi bygget om leiligheten i 2012 har jeg feiret julen her nede. I 2012 hadde Husfruen sin familie p besk.
Detter har ogs forrsaket en annen tradisjon.
Vi nordmenn feirer som kjent julaften.
Jeg er s heldig at jeg har gode irske og engelske naboer og venner. Claire og Rob.
De har i alle r invitert meg til dere julefeiring p frste juledag.


Christmas dinner hos Claire og Rob. Tradisjonell engelsk/irsk julemat. Jeg har med akkejakk.

Dette har blitt en tradisjon som jeg setter minst like stor pris p som den norske julaften.
Alltid moro med nye spennende mat, og der er Rob dyktig, selv om til og med han taper nr det gjelder Stuffing.
Der er Claire en klar vinner, noe Rob tar son en mann.
Bde Husfruen og undertegnede setter utrolig stor p denne tradisjonen.
Selv om Husfruen dessverre ikke har ftt anledning til vre med s mange ganger pga sin julefeiring i Norge.
Praten gr om alt mulig rart, mens vi koser oss med julemat p engelsk vis.

Nyttrsaften kan vi kort og greit forbig i stillhet.
Cass og Tuva har aldri brydd seg spesielt mye om fyrverkeri s det har gtt greit i alle r.
Det gikk fint her nede, helt til broren til en islandsk nabo klarte det kunstykket for noen r siden og fyre av fyrverkeriet sitt rett utenfor vrt stuevindu.
Da var det delagt. For ever.
Vedkommende fikk klar beskjed den gang om hva jeg mente, uten at det virket som han brydde seg s alt for mye om akkurat det.

18. januar 2017 vknet vi opp til et meget uvant synd her nede p Orihuela Costa.


I flge lokale media var det 100 r siden sist det var sn her nede.

Den l ikke mange timene, og det ble ingen store katastrofale flger av dette. Heller ikke store ulykker.
S det ble kun sett p som en rekord, og gr inn i historiebkene som en kuriositet.
Uansett var det moro kunne dokumentere det.
Siden jeg la bildet ut p Fjesboka ble det selvflgelig delt utallige ganger. Mener huske at det var 100 delinger bare hos meg.
Slikt m man regne med i disse digitale tider.
Moro var det i hvert fall, og de fleste spurte faktisk om det var greit dele. Det var jo veldig hyggelig.

12 dager senere tok jeg et annet bilde her nede. 
Med et helt annet tema.


Team Sky p treningstur rundt Pedrera. Sykkellpet gikk dagen etter.

Dette er en rlig foreteelse her nede p Costa Blanca syd. Flere av de stor internasjonale lagene deltar i dette lpet.
Jeg regner med at de i er i nabolaget p den tiden i r ogs.

Da har jeg stort sett ftt oppdater perioden fra vi kom tilbake til Spania i slutten av august.
S da avslutter jeg for denne gang med dette.
Skal bare gi en liten teaser p hva som kommer i neste innlegg.
I midten av februar gikk vi ut for spise en lrdagskveld.
Vi dro rett fr kl 19 p kvelden.
3 minutter over 8 fikk jeg telefon fra en nabo som kunne opplyse om at det hadde vrt innbrudd hos oss.
Med 3 hunder i huset.............to be continued.

2 kommentarer

Unni

30.01.2018 kl.20:30

Tusen takk for hyggelig lesning! Vi kommer ned i mars og m nok prve finne dine turomrder for f hilse p hunder og sauer. Vi har ingen av delene n, men har vrt lykkelig eier av to av de frstnevnte.

Hans Kr. Magnor

30.01.2018 kl.23:04

Unni: Dette turomrdet er ikke vanskelig finne.
Det er godt merket av p diverse kart.
Sauer er det sjelden man treffer der opp, jeg tror det har skjedd 2 ganger p 6 r, men hunder treffer man ofte en del av.
Samt syklister, ryttere og folk som kjre Quad.

Skriv en ny kommentar