Nilos nye gitar



For en gangs skyld blir dette et innlegg med minimalt om pelsdotter, turer i Pedrera og livet som sdan under palmene her i Spania. 
Det blir derimot litt om musikk, kameratskap og det kjenne p flelsen av vre snytt.
Samt det fle at man har snytt andre.
Nr man gr med en flelse/mistanke om at en person du bryr deg om kanskje tror at du har forskt blffe dem. 

De fleste som kjenner meg vet at musikk har vrt en ganske stor del av livet mitt fra 10-rs alderen.
Pianotimer, skolekorps, janitsjarkorps, gitar, keyboard som til slutt resulterte i et band.
Stor sett bare i garasjeutfrelse, selv om det ble et par skoleopptredener.

Etterhvert flyttet jeg meg ned fra scenen, og det ble mer miksing av lyd og lys for min del.
Til tross for dette hadde jeg bde gitarer, orgel, synter og el-piano stende helt til jeg flyttet fra Moss til Fredrikstad i 2000.
Ikke s veldig mye brukt de siste rene, men det sto n i hvert fall opprigget i stua.

Den gang, som n var det 2 merker elektriske gitarer som virkelig gjaldt.
Gibson Les Paul, og Fender Stratocaster.
Det var, og er Cream de la Cream nr det gjelder elektrisk gitarer.
Begge produsentene hadde og har selvsagt ogs andre modeller, men dette var topp modellene.
Begge modellene har vrt mer eller mindre uforandret siden 50-tallet.
Den strste og vesentlige forskjellen er at Gibson bygges i et stykke.
Fender bygger gitar-kropp og hals i 2 deler og monterer de sammen.

Selvsagt hadde jeg prvespilt begge typene, og personlig falt jeg for Gibson Les Paul.
Den passet meg godt. Veldig godt.
Behovet for investere i en slik ble imidlertid overskygget av det faktum at jeg etterhvert spilte mer p tangentinstrumenter enn p gitarer.
Det var frem til 1984.


Denne Gibson Les Paul, med custombygget hals kjpte jeg til slutt.

P den tiden var jeg en del innom en nypnet musikkforretning i Moss, der jeg fikk et veldig godt tilbud p en brukt Gibson.
Den hadde iflge innehaveren ftt en spesiallaget hals til den tidligere eieren og var litt vanskelig selge.
Jeg prve den, den passet meg, mine armer, hender og fingre helt perfekt.
Etter litt frem og tilbake kom vi frem til at 7000,- kr var en akseptabel pris for dette smykket.
Jeg ruslet dermed hjem, og var innehaver av en gammel guttedrm.
Som faktisk ble brukt en god del i noen r, til tross for mange, lange timer langs landeveien.
I tillegg til en hel del andre gjreml som familiefar.

Gitaren ble med p flyttelasset fra Moss til Fredrikstad i 2000, og den ble ogs med p flyttelasset fra Fredrikstad til Rde i 2008.
Selv om den nok ikke var ute av gitarkassa mer enn 4-5 ganger p alle disse rene. 

I 2011 tok jeg avgjrelsen om bygge om leiligheten og flytte til Spania.
P samme tid ble jeg ogs kjent med, og etter hvert veldig god venn med den cubanske gitaristen Nilo Nuez.


Et av de frste mtene med Nilo, p Hedia Bar, La Florida.

Vennskapet med Nilo utviklet seg ganske raskt. Jeg kjpte de CD'ene han hadde gitt ut.
Vi mttes hver uke nr han spilte, og han kom etterhvert ogs p besk hjem til meg her i Spania.
Dette resulterte i at jeg fikk et veldig godt innblikk i Nilos tidligere liv.
Bde privat og det musikalske.
Det private vil alltid forbli hos meg, men det musikalske livet til Nilo deler jeg gjerne med andre.
I full forstelse med Nilo.


Nilo startet i 1984 det frste rockebandet p Cuba, Rhodas.

De var utrolig populre der borte, og hadde gitt ut 3 album fr de reiste til Europa.
Det ble etterhvert mange lange og dype samtaler mellom Nilo og meg.
Om musikk, utstyr, lydproduksjon og andre ting.
P de 2 siste CD'ene Nilo har sluppet, har jeg ftt anledning til  komme med synspunkter og tanker om produksjonen.
Jeg har i tillegg de siste rene tatt ganske mange hundre bilder av Nilo p ulike konserter og arrangementer.
Bde alene og med bandet han har, og spiller sammen med 3-4 ganger i ret.
Dette har resultert i et vennskap der Nilo faktisk betrakter oss som hans familie.
Noe bde Husfruen og jeg setter utrolig stor pris p.


Nilo and The Band anno 2013, Los Rosales i Spania. Nilo som vanlig med sin ESP gitar.

I de rene jeg har kjent Nilo har han spilt p sin japanske Gibson Les Paul kopi, av merket ESP.
Jeg la merke til at han p en del av sine CD-cover og Promoplakater var avbilldet med en original Les Paul gitar.
Vi har snakket om dette noen ganger og Nilo har innrmmet at en Gibson Les Paul har vrt hans strste drm.
Som musiker i Spania med stor konkurranse om jobbene er ikke en slik drm enkelt realisere.

I lpet av vren 2013 ble Nilo og jeg enige om at han skulle ta en uke i Norge.
Bo hos oss i Rde, og gjre et par spillejobber i Fredrikstad som jeg hadde ordnet for ham.
Jeg hadde ogs min Gibson Les Paul i tankene. Den sto fortsatt ubrukt i Norge. Slik den hadde gjort lenge.
S jeg sier til Nilo nr vi hadde fastsatt dato han skulle til Norge, at han da skulle teste min gitar.
Hvis den passet ham, og han likte den, skulle han f den av meg som en gave.
Jeg tenkte som sdan at det var bedre at han fikk gitaren og brukte den. Enn at den skulle st samle stv.
Dette fortalte jeg ogs til Nilo.
I tillegg var jeg etterhvert blitt s glad i denne lille hyggelige cubaneren og hans fantastiske gitarspill.
Han fortjente faktisk en slik gitar, og jeg brukte den uansett ikke lengre.
En gitar er jo et levende instrument, og har derfor ikke godt av bli liggende ubrukt.
I hendene p Nilo ville gitaren bli brukt hver eneste dag, og det betd mye for meg.


Nilo kom p besk til Norge i juli 2013.

En halvtime etter at han hadde landet p Rygge, satt han p terrassen vr med min Gibson Les Paul.
Han prvespilte den, han likte den og den passet ogs for ham.
S da var saken avgjort. Han fikk gitaren i gave. Der og da.
Selvsagt var vi begge klar over at gitaren etter s mange r ubrukt hadde behov for justeringer.
En service bde p elektronikk, strengestoler og mikrofoner var pkrevet.
Skurr ved bruk av volumkontrollene var et tydelig tegn p at her var det stv.
Nilo har en bekjent i Spania som er meget dyktig p slikt, og vi ble enig om at den skulle en tur til ham s fort vi fikk gitaren til Spania.
Han hadde selvsagt sin egen gitar med seg til Norge, og siden jeg uansett skulle ha et lite flyttelass fra Rde til Spania i lpet av hsten var det like greit at gitaren ble med p det flyttelasset.
Da slapp Nilo og dra p 2 gitarer nr han skulle reise tilbake etter Norgesbesket.

Gitaren kom til Spania i lpet av hsten, Nilo spilte litt mer p den og behovet for service ble helt tydelig.
Det som var problemet var f tid til levere den.
Denne gitarguruen holder til i Valencia, ca 2-3 timers kjring fra her vi holder til.
I tillegg var han veldig opptatt, s den turen ble stadig utsatt.
Nilo hadde jo fortsatt sin ESP som han brukte p spillejobbene.

Etter nesten 2 r fikk Nilo endelig tatt turen til Valencia. Gitaren skulle endelig f sin etterlengtede service.
Skuffelsen hos Nilo, og etterhvert hos meg, ble like stor som ventetiden var blitt lang.
Det viste seg at gitaren jeg i 1984 hadde kjpt som en original Gibson, med custombygget hals, var en KOPI.
S Nilos venn, som er autorisert Gibson representant og reperatr ville ikke engang ta i den.
Jeg skjnte veldig godt at Nilo var skuffet nr han fortalte meg dette.
Skuffelsen var ikke mindre hos meg.
Litt fordi jeg, bevisst eller ubevisst ble lurt for 32 r siden nr jeg kjpte den.
Aller strst var skuffelsen jeg flte over at jeg syntes jeg hadde holdt Nilo for narr med den gitaren.
Det gikk spass innp meg at Nilo mtte sette seg ned, flere ganger, og forklare meg at det ikke var tilfelle.
Til tross for Nilos forsikringer om at dette var slik som skjer har det ligget og gnagd i bakhodet mitt.
Jeg har absolutt ikke ftt inntrykk av at Nilo har trodd at jeg forskte lure ham.
Det er bare jeg som har hatt den flelsen. Jeg har den til og med litt enda.

Torsdag 11. februar skulle Nilo som vanlig spille p La Luna p kvelden.
P formiddagen hadde han fortalt at han hadde en overraskelse til meg.
Nr jeg kom p Luna rett fr han skulle begynne spille, var alt av PA rigget opp p vanlig mte.
Det eneste som var uvanlig var at gitarkassa l oppe p Sub-wofferen med lokket igjen.
Vanligvis er gitaren tilkoblet og gitarkassa satt til side nr jeg kommer. 
Etter den vanlige velkomsthilsen Hola hermano (hei bror) og klemmen, pekte Nilo p gitarkassa....
-Look inside!, sa han med et stort flir.

Jeg pnet lokket.......


Gibson Les Paul, 50's tribute........med S-90 mic'r

Det var en meget blid og fornyd Nilo som kunne fortelle at han n endelig hadde ftt sin Gibson Les Paul.
Han hadde ftt et meget godt tilbud og kjpt den p nettet fra en butikk i Tyskland.
Dette er en tribute modell av 50-tals utgaven av gitaren. Litt tykkere, litt tyngre enn dagens utgaver.
Utover det er det samme gitar. Den har ogs S-90 mic'r, disse er n veldig ofte erstattet med Humbucker p ntidens modeller.
Nilo hadde ftt gitaren p mandag, s stort sett det eneste han hadde rukket var skifte ut strengene til den typen han har brukt i alle r.


Jeg er fortsatt litt usikker p hvem av oss to som egentlig er mest lykkelig over dette.

Jeg har n hrt Nilo spille p den nye gitaren 2 ganger.
Han har gjort 5-6 spillerjobber med den, og ftt tunet mikser, forsterker og effekt-pedaler etter den nye gitaren. 
Den er klarere og mykere i tonene enn hans gamle ESP.
I akkordene kan man n faktisk hre hver enkelt tone. Noe som gir et veldig mye bedre lydbilde.
Jeg har ftt prve den, og den er en ren drm spille p.
Det er bare manglende velse og stive fingre som gjr at jeg sliter litt med gamle blues riff og soloer.
Det er vel kanskje ikke s rart, siden jeg knapt har tatt i en gitar p 30 r.


Nilo mangler 2 bnd p gitarhalsen for David Gilmors solo p The Wall siden den er spilt p en Fender Strat.

Det er i hvert fall ikke tvil om at Nilo n er meget fornyd.
Etter over 30 r som artist har han n ftt seg den gitaren han nsker. Han koser seg virkelig.
Jeg har i hvert fall ingen problemer med se det p ansiktuttrykk og spilleglede.
Selv om han er veldig proffesjonelt p det omrdet, er det tydelig at dette gir et lite ekstra lft til gleden av opptre.

Nilo kan n kose seg med en tribute model av Gibsongitaren som ble laget for 65 r siden.
Bygget og utstyrt slik den var den gangen.
Med et lite unntak.


Elektronisk og motorisert steming av gitaren er innebygget.

Det hadde man ikke p 50-tallet. Da var det ndvendig stemme manuelt.
Stemmepedal er i dag like vanlig som ekko og romklang for en gitarist.
P kasse gitarer idag er det ogs innebygget p de litt dyrere modellene.

Jeg synes det er utrolig moro at Nilo n endelig har ftt sin drm oppfylt. Jeg unner ham det av hele mitt hjerte.
Spesielt etter at jeg trodde jeg skulle glede ham med gi ham min Gibson Les Paul.
Jeg tror nok egentlig jeg var mer skuffet over at den viste seg vre en kopi, enn det Nilo selv var.

S fr vi se, kanskje min gamle Les Paul kopi havner her i Casa Baste igjen etterhvert.
For alle dere venner som holder til i Spania, er det bare ta turen til La Luna en torsdagkveld.
Mellom kl 21.00 og 24.00 kan dere hre Nilo fremfre sine egne sanger, og hans coverversjoner av mange gode rockeklassikere.

Dere som synes at Nilo lt bra tidligere, vil nok vre enig med meg om at han n lter enda bedre.....

Er du i tvil?

Kom og hr selv!

 

Hasta luego.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits