Den gode spanske vinteren



Hola........
Den spanske vinteren i januar og februar er egentlig ikke s verst.
Stort sett har vi ligget p mellom 15 og 22 grader p dagen hele tiden.
I r har faktisk januar vrt varmere her nede enn p mange r, skriver meterologene.
Det laveste jeg har registrert p natta er 8 grader i vinter. I 2015var vi flere ganger nede i 3 grader p denne tiden.

Varmepumpa gr n dgnet rundt, innstilt p behagelige 21 grader.
Etter litt testing i fjor vinter fant jeg ut at la termostaten styre varmepumpa selv, istedenfor skru den av og p var det rimeligste i forhold til strmforbruk.

BorderTroppen er samlet igjen etter juleturen til Norge, og koser seg selvsagt p de daglige turene i Pedrera.
Litt forandringer har det skjedd der oppe den siste tiden.
Dette er jo et friareal som brukes til jakt, fiske, riding, tur og rekreasjon.
Samtidig er det noen jordlapper som tidligere kan ha vrt brukt som jorder.
De har ligget brakk de 6 rene vi har vrt der oppe, men har stort sett blitt plyd opp en gang i ret.

Sent i hst ble det en endring p det.
En traktor var i virksomhet i flere dager, og jordene ble denne gang bde plyd og harvet opp.
Selv om vi ikke fikk det med oss er det tydelig at det ogs ble sdd.


Det tok ikke mange dagene fr vi s at det ble et grnnskjr, som utviklet seg til masse gress.

rsaken til dette har jeg ikke funnet ut. Jeg har ikke truffet noen som jeg har kunnet forske sprre.
Det er ganske mange ml som har blitt sdd til p denne mten.
Jeg har gjort meg tankerom at det kanskje kan ha noe med levevilkr og mat for kaninene gjre.
Det er et par r siden jeg har truffet kaninjegere der oppe p lrdag eller sndag.
Kanskje har bestanden gtt ned, slikt at man n forsker dette for ke den igjen.
Canjones er en delikatesse i Spania, og kaniner kan kjpes ferdig slaktet i alle supermarkeder.


Det spiller jo egentlig ingen rolle. Gresset gror, og Tuva synes det er helt herlig, for da kan hun leke ku.

Lola blir mer og mer opptatt av dette med kaste pinner. Vi har mtte begrense det litt.
S n har vi enkelt stort sett innfrt faste steder p turender pinnene kastes, og hun kan hente dem.
Cass str oftebare ser p at hun leter, han er jo blitt en gammel mann.
Tuva ligger gjerne i ytterkant for ha kortest mulig vei til der pinnen lander, men overlater i de fleste tilfellene pinnen til Lola.
Som da lykkelig og stolt kommer inn med den, og legger den foran meg.


Pinnene er n av meget varierende strrelse. Hun tar den pinnen hun finner nr vi skal kaste.

Dette med finne pinner som kastes har Lola n stort sett holdt p med i halvannet r.
Hun blir bedre og bedre p bruke nesa, hvis jeg klarer kaste pinnen slik at hun ikke finner den med en gang.
Det er nmeget sjelden at hun ikke finner igjen pinnen for tiden.

I den forbindelse tenkte vi her for noen dager siden at vi skulle legge et felt igjen. Slik at hun ogs kunne forske finne gjenstandene som vi hadde lagt ut i terrenget.
Det er 2 r siden sist vi skte felt
Cass var frste mann ut, og gjorde jobben. Raskt og ryddig. Det eneste problemet var at han ikke skte s bredt i terrenget som han er opplrt til.
Selv nr jeg forskte sende ham ut fra ulike startsteder, gikk han stadigtilbake til der han fant frste gjenstand.
Det spiller egentlig ingen rolle her. Han skal ikke konkurrere. Feltsk er kunhjernetrim for alle 3 i disse dager.

Tuva var neste ut, og hun skte som hun skulle. Men gav egentlig litt opp etter 2 funn.
Feltsk har aldri vrt det hun har syntes er det morsomste heller s det var nesten forventet.

Lola fikk hele tiden sitte se p nr Cass og Tuva jobbet. Vi hadde jo god erfaring med det fra frste gangen hun forskte dette.
Feltet ble lagt ut slik man gjr under opplring, men det var nok litt for lenge siden sist.
Samtidig har jegnok kanskje kastet for mange pinner ogs siden den gang.
Det var ganske tydelig at hun ikke helt skjnte hva hun skulle gjre.
Nr et par gjenstander ble kastet ut i terrenget var det ingen problem. Da lp hun ut og fant dem. Uten problemer.
Hun tok dem med seg helt inn til utgangspunktet.

Vi fr se litt fremover, om vi tar noen flere slike treningsrunder.

Som kjent har vi ftt noen nye venner her i Spania, Turid og Geir, som rett etter at vi ble kjent med dem fikk tak i en 3 r gammel Border-gutt med navnet Cato.
Vi har vrt p besk hjemme hos dem, og de har vrt p besk her i Casa Baste.
Noen ganger i mneden passer det ogs at vi gr tur sammen i Pedrera.
Cato har blitt full godtatt som et ekstra medlem i BorderTroppen.


Turid har alltid med seg vannflaske og skl p tur, ogdetsynes Lola er spennende.

Tuva, Cass og Lola er vant med drikke vann i selve Pedrera, Stort sett bader de jo daglig. Srlig i badekanalen.
Som egentlig er utlpet for vannet fra avsaltingsanlegget i Torrevieja.
Anlegget har gtt kontinuerlig n siden vi kom ned i slutten av august, og pumpet ut mellom 50- og 75.000 m3 vann i dgnet i hele denne perioden.
Forvrig uten at man ser at vannstanden blir srlig hyere i Pedrera, s mye av det tappes nok ut igjen i kanalene.
Jeg har lagt merke til at veldig mange av de private vannbassengene til sitrus-plantasjene er nesten fulle for tiden.
Det er faktisk lenge siden jeg har sett at det er s mye vann i de fleste av dem.


BorderTroppen+Cato tar pause og vil ha godbit av Geir.

P denne tiden av retmvi vre litt oppmerksomme nr vi gr tur. Det er n de farlige prosesjonslarvene kommer ned fra Pinjetrrne (furutrr).
Disse larvene er faktisk noe av det eneste som er direkte farlig for hunder her i Spania.
Heldigvis er de aktive bare i en kort periode. Stort sett fra midten av januar til slutten av februar.


Prosesjonslarver i redet i et Pinjetre, er ikke noe hyggelig mte. Hverken for mennesker eller dyr.

Etter klekkingen i treet, slipper de seg ned p bakken, biter hverandre i halen og lager lange "lenker" som kryper p bakken.
Disse lenkene kan bli opptil 3-4 meter lange p det meste. Derav navnet.
Etter noen timer/dager krabber de sammen i en stor "ball", fr de graver seg ned i jorda, og blir til noen flyvende ekle gr mll som lager nye reder i et nytt Pinjetre.
De haren meget sterk gift, som i hovedsak bestr av maursyre.
Denne giften er i de hrene de har over hele kroppen, som de har en evne til kunne "skyte" ut hvis de fler seg truet.
Dette medfrer for hunder, hvis de snuser p de, at tunga begynner hovne opp og hundene begynner frde.

Skjer det nr man er p tur har man stort sett en time p seg for komme til veterinr for f motgift og behandling.
Hvis man selv kommer bort i disse anbefales det oppske legevakt.
Giften er sterk, og det klr noe helt avsindig. Det kan jeg bekrefte av egen erfaring.

Disse krypene erkun finne i og rundt Pinjetrr, selv om de kan krype ganske langt.
Som nevnt er de bare aktive i en tidsbegrenset periode.
Nr larvene har forsvunnet skal man fortsatt vre forsiktig med de forlatte redene. De inneholder ofte flereav disse hrene som kan bli frt med vinden senere.
De inneholder fortsatt en del gift over lengre tid.
Det er mest sannsynlig slik jeg har kommet i kontakt med svineriet.
Jeg har plukket ned en del slike tomme reder. Samt noen nye, fr larvene har utviklet seg.

Nr Husfruen og Tuva var i Norge i forbindelsen med julen, ble det litt endring nr vi gikk p tur.
Husfruen gr gjerne i litt raskt jevnt tempo.
Nr jeg gr er det varierende tempo, og jeg gr nok litt langsommere.
Det spiller egentlig ingen rolle, pelsdottene flger jo det tempoet vi til en hver tid holder.

Den tiden det bare var Cass, Lola og jeg som gikk tur begynte jeg med noe annet.
Cass hadde jo akkurat blitt ferdig med antibiotika-kuren etter flttbittet, jeg s p ham at han av og til ble litt sliten.
S p den runden vi gikk fant vi et par plasser der jeg satte meg ned, og nt utsikten i det fine vret.
Det hendte til og med at jeg tok en ryk......


Ved denne grense-steinen (t.v) tok vi ofte en pause.

Disse pausene ble nok mer en vane for Cass, og spesielt Lola, enn jeg tenkte p akkurat det yeblikket vi tok dem.
Frste dag Husfruen og Tuva var med p tur etter at de kom tilbake gikk Lola automatisk opp til den steinen og la seg ned.
Selvsagt hadde hun med seg en pinne som hun forventningsfullt regnet med at jeg skulle kaste.

Dette gjr hun n stort sett hver gang vi kommer til dette stedet.
Jeg nevnte tidligere at vi n stort sett kastet pinner bare p faste strekninger av den daglige turen.
Dette stoppestedet ligger omtrent midt p den ene av disse strekningene.


Et annen hvilestein, der Lola stopper hver gang vi passerer den.

Det er rart hvor fort disse pelsdottene plukker opp slike ting, og endringer i daglig rutine.
Samtidig er det ogs litt sjarmerende synes jeg.
Siden de turene vi tre gikk alene var p et litt annet sted enn der vi vanligvis gr, syntes jeg det var deilig sitte ned litt og bare se p utsikten.
Det er et veldig flott terreng for meg personlig g i der oppe ved Pedrera.
Siden ankelen min ikke er veldig god i bakker, hverken oppover eller nedover er det veldig fint g der det er ganske flatt.
Litt variasjoner i terrenget er det selvsagt, men ikke verre enn at jeg takler det greit.
Siden dette var p et sted vi ikke har vrt s mye, var det ogs fint se alt fra en litt annen vinkel.

Som kjent er ikke undertegnede bare selvutnevnt konsul for det lokale Lutefisklaget her p Costa Blanca sr.
Jeg er ogs ulnnet konsul for Gamlebyene Geiteavlslag i Gamlebyen i Fredrikstad.

Dette medfrer at interessen for sau og geit ikke bare er begrunnet i at vi har 3 gjeterhunder her i Casa Baste.
Det medflger da selvsagt ogs et ansvar for holde kontakt med sau/geitemiljet her i Spania.
Her om dagen traff jeg p en representant for dette som jeg snakket noen ord med.
Som igjen medfrte at jeg kunne sende en liten situasjonsrapport til Geiteavlslaget i Gamlebyen.


Denne blide gutten og hans 3 gjeterhunder traff vi p bare 200 meter fra her vi bor p Las Mimosas.

P sprsml om hvor mange dyr han hadde i flokken sin kunne kan stolt fortelle at det var 3000 stykker.
Ganske utrolig egentlig, men ved nrmere ettersyn s jeg at det krydde av ragg- og ulldotter p jordet der han sto.

Imponerende, 1 mann, 3 hunder og 3000 dyr i et ganske godt bebygget omrde,
og for komme dit han opphold seg har han klart f hele denne flokken over en smal bru over motorveien.


Dette er omtrent bare halvparten av flokken.

N har jeg vrt her i Spania siden 1997. Jeghar hrt om disse gjeterne og store flokker som man stadig vekk s her nede tidligere.
Jeg har ogs sett noen slik flokker rundt omkring nr jeg har vrt ute ogkjrt litt rundt omkring.
Vi har til og med hatt litt nrkontakt med en flokk en dag vi gikk tur i Pedrera for 3-4 r siden.
Den var riktignok ikke s stor, bare 30-40 dyr.
Tess og Tuva reagerte umiddelbart, Tess hadde tross altgjeterhundprve.
Gjeteren tok hele opptrinnet med stoisk ro.
Han bare stoppet, og forklarte p spansk til Husfruen som selvsagt kom stormende til at hun bare skulle holde p Tess og Tuva.
S skulle han g videre med flokken sin.
Hadde det samme skjedd i Norge hadde vi nok bde blitt anmeldt og ftt btter med kjeft i samme situasjon.
Her bare ventet han til Husfruen hadde ftt satt bnd p Tess og Tuva.
S snudde han, og ruslet rolig videre, mens han vinket hyggelig med den ene hnda.


Slike flokker her i Spania bestr av bde sau og geit. I masse ulike farger.

Jeg har ogs skjnt at disse gjeterne har en form for avtale med enkelte av grnnsaksbndene her i Spania.
Nr det er hstet p jordet, kan gjeteren ta med seg flokken inn p jordet, slik at det renses opp i det som str igjen.
Jordene der man dyrker Artisjokk skal vre spesielt populre har jeg skjnt.
Artisjokken vokser p planter som ser ut som sm busker.
Jeg har sett et slikt jorde bde fr og etter at flokken har vrt innom, og kan garantere at den er totalt fritt for grnt etterp.

Det er jo litt moro da, at man i 2016 fortsatt kan se dette synet, og f mulighet til oppleve det.
For det er faktisk ganske fascinerende.
Det er ogs moro se hvor rolig disse flokkene er. Selv p steder der det faktisk kan vre stor trafikk.
Jeg har selv opplevd at en gjeter kom gende over jordet med en flokk p 3-400 hundre dyr,
krysset en tett trafikkert bilvei, og fortsatte mellom lager og industribygg i samme rolige tempo.

En spennende opplevelse, selv for en som omtrent har vokst opp p en grd.
Jeg vet dermed hvor lite som egentlig skal til fr en slik flokk setter av grde hvis de blir skremt.


Om det var kamera eller sigaretten min denne karen var mest interessert i vet jeg ikke.

Jeg flte vel at dette ogs var en formhilsen til de geitene i Norge, som koser seg p Vollane i Gamlebyen;
og fortsatt har et flott liv, bde som gressklippere p kommunal grunn, og som turistattraksjon.

Det med gressklippere p kommunal grunn ar faktisk ikke en spk, men en sannhet med meget lite modifikasjoner.
Drlig konomi i Fredrikstad medfrte at festningsvollene rundt Gamlebyen i Fredrikstad ikke ble klippet.
Det var rett og slett ustelt, og ikke spesielt dekorativt med tanke p alle som besker attraksjonen Gamlebyen i lpet av ret.

Noen gode kompiser satt i godt lag p en av Gamlebyens sjenkestuer en fredag ettermiddag snakket om dette.
Da ble ideen med noen geiter som kunne klipper gresset fremlagt, gjennomgtt og realisert.
Forslaget ble lagt frem for kommunen og ble faktisk godtatt.
Dermed var Gamlebyen Geiteavlslag dannet, og ideen realisert i lpet av noen uker.
Ved hjelp av ogfantastisk dugnadsinnsats fra muntre og arbeidsvillige sjeler.
Navnkonkurranse for de nyankomne geitene ble arrangert via lokalavisen Fredrikstad Blad, og dermed var det hele i gang.

Vi nrmer oss slutten for denne gang. Siden det har vrt mye snakk om Pedrera skal jeg ta med litt om vegetasjon.
Som nevnt tidligere er det minimalt med Pinjetrr rundt Pedrera, men det vokser mye annet rart.
Bambus, en type trr som det kommer noen rare belgfrukter p, en form for sypress, tisler og mye annet.
Det er ogs lite med vanlige palmer akkurat der oppe.


Derimot er det noen ganske store busker med Yocca-palmer.

Jeg tror i hvert fall det er det. De er veldig like i blader og stamme.
Hvis jeg tar feil s er det feil, og det bryr jeg meg ikke om. Da har jeg eventuelt bare tatt feil og lrt noe nytt.

Det jeg skal frem til er jo at dette stort sett er en stueplante hjemme i Norge.
Jeg hadde faktisk en selv for mange r siden. De var jo utrolig populre p slutten av 70-, og begynnelsen av 80-rene.
Selv om jeg ikke har hatt noen etter at katta rev ned den jeg selv hadde i 1983.

Nr jeg ser den fantastiske blomsterprakten som er her nede, m jeg tenke p min gamle mor.
Frste gang hun var med til Spaniai jula 2000, kjrte vi fra flyplassen og til leiligheten.
Deler av veien er 4-felts vei med store busker av planter og blomster.

Min gamle mor studerte dette en god stund, s kom hun med en ganske spesiell og morsom konklusjon.

-Spania er et vakkert, men merkelig land. Her finner jeg mine stueplanter i midtrabatten som busker.

Til neste gang, Hasta Luego..........

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits