Jula 2015, med et veldig langt tilbakeblikk.


 

Julen 2015 er over, n er det romjulstid, og ret gr mot slutten.
Det betyr ogs at Husfruen snart er tilbake her i Casa Baste etter et par tre uker i Norge for beske sin familie.
Noe som har medfrt at Cass, Lola og undertegnede har bedrevet julefeiring p egen hnd.
Eller det blir jo egentlig litt feil.
Jeg har feiret jul sammen med gode venner. Skikkelige gode venner som alltid skaper hygge rundt seg.

Julaften feiret jeg sammen med Turid og Geir, samt Turids snn Stian med kjreste.
Siden de selv har ftt seg spansk BorderCollie-gutt med navn Cato, var det en selvflge at Cass og Lola skulle vre med p julefeiringen hos dem.


Flott dekket bord og god tradisjonell norsk julemat her i Spania p julaften.

Det har blitt julefeiring p meg her nede 5-6 ganger etter hvert.
De fleste gangene har jeg vrt her alene, men har da bde blitt invitert bort, og hatt gjester selv p julaften.
Det bli invitert bort har jeg bde gode, og meget drlige erfaringer med. Uten at jeg skal g nrmere inn p det.

Etter fjorrets julaften der jeg hadde 5 gjester p besk, og jeg selv ble utrolig drlig av julematen, har jeg ftt en viss skepsis til norsk julemat.
Heldigvis var det bare jeg som ble drlig i fjor, s det var tydeligvis meg, og ikke julematen det var noe feil med.
Etter noen r her nede med mye typisk lett mat, og sjmat er jeg nok blitt litt mfintlig for den norske, ganske fete julematen.
Heldigvis ble noe av skepsisen min til norsk julemat borte etter denne julaften.


Turids gode julemat gjorde at jeg vknet p 1. dag, og var i like fin form som kvelden fr. Heldigvis.

Noe jeg er utrolig glad for. Det ville jo p en mte vrt litt synd om man ikke en gang eller to i ret skulle kunne kose seg med ribbe, medister, surkl og god saus.
Samt en akkejakk.

N vet de fleste som kjenner meg at jeg ikke er noe veldig begeistret for l lengre.
Det er faktisk minimalt jeg drikker av det stoffet, jeg foretrekker rdvin. Samt min gode brandy, Magno.
Unntaket er faktisk norsk julel. Det synes jeg er godt. Veldig godt. I hvert fall som en flaske om gangen.
Favoritten er Fredrikstad Bryggeriets Julel, som fortsatt lages hvert r, selv om bryggeriet n er overtatt av Borg, og produksjonen er flyttet til Sarpsborg.
Men det fr n g p ett vis.

Geir og Turid hadde vrt en liten tur i Norge rett fr jul, Geir som kjenner til denne "lasten" min hadde bestemt seg for at han skulle servere meg Fredrikstad Julel.
Om han s skulle reise fra Oslo til Fredrikstad for skaffe det.


Det ble julaften det. Ribbe med Fredrikstad julel, servert i Spania 24. desember.

Tusen takk for det hyggelige gesten Geir, og takk til dere begge for en utrolig hyggelig julaften.
Bde for meg, og for mine to pelskledde "barn", Cass og Lola. Som forvrig oppfrte seg eksemplarisk.
De som tror at Border Collier er masete og stressa burde vrt der og sett.
Tre stykker av dem l stille og pent p hver sin plass mens duften av norsk julemat romsterte i nesene deres.
Lola slo seg like godt til ro p vertinnen Turid sitt fang etter middagen.
Til Catos fortvilelse siden han ble henvist til gulvteppet foran Geirs ftter, slik at han mtte forklare at det bare var for denne ene kvelden.


Geir m trste Cato, mens Lola har overtatt mammas fang.

Det ble ogs en julepresang p meg.
Geir hadde ikke kjpt bare en flaske Fredrikstad Julel, men en six-pack. S de resterende 5 flaskene fikk jeg med meg nr jeg reiste hjem et stykke utp kvelden.

Dermed reddet jeg ogs min egen tradisjon med julens viktigste mltid etter min mening.
Julefrokosten 1. dag.
Noe som ogs er rsaken til at jeg kjper og steker ribbe, selv om jeg blir bedt bort p julaften.

Frste og andre juledag er de 2 gangene i ret jeg drikker sprit fr kl 20.00 p kvelden.
Jeg ser da bort fra rdvinsglasset jeg tar til lunsj ved 14-tiden p ettermiddagen.


Jeg koster alltid p meg et glass akkejakk til julefrokosten, og i r ble det ogs et glass julel.

Dessverre var det litt skyet p formiddagen frstedag, s julefrokosten ble inntatt ved spisebordet i stua.
Frste gangen jeg feiret jul her i Spania, (i 2000) satt jeg ute p terrassen og spiste julefrokost. I 24 varmegrader
Det satte uslettelige spor hos meg, og den muligheten var med som et vesentlig element i beslutningen om flytte fra Norge.
Jeg har ftt det til et par ganger senere, og lever fortsatt i hpet om gjentagelser i fremtiden.

Som de fleste vet feiret jeg min 60 rs dag her nede 1. mai i 2015.
Om det er alderen som er rsaken vet jeg ikke, men dette med gaver er egentlig blitt ganske uvesentlig for meg de siste rene.
Unntaket er de sm enkle oppmerksomhetene.
Jeg m jo faktisk si at jeg synes det er blitt litt sykt nr man ser p reklamene fr jul nr det gjelder gaveinnkjp.
PC til bare 4990,- kr, TV til bare 9999,- kr
Slalomski 2549,- kr, eller kanskje en skidress til 899,-, samt langrennskipakke til 1980,- kr.
Folk fr reagere p og mene hva de vil om dette, og forholde seg til akkurat slik de nsker. Det gir jeg blanke i.
Men jeg reagerer faktisk ganske negativt p det.
Etter som jeg skjnner er jeg hvis ikke helt alene lengre.
Mens jeg skriver dette hrer jeg p nyhetene i bakgrunnen at nordmenn n stort sett handler s dyre julepresanger at de m bruke kredittkort for betale dem.
Mange betaler faktisk p rets julegaver frem til september/oktober neste r.
Da er det vel noe som er blitt riv ruskende galt????????

Jeg setter derimot veldig pris p de sm enkle gavene man kan f. Gjerne litt overraskende.
For meg er det ikke prisen, eller mengden med gaver som er viktig.
Som den six-packen med julel, jeg fikk av Geir og Turid i r.
Frste juledag fant jeg en konvolutt i postkassa her.
Fra datter og barnebarn.


Kalender for 2015 med bilder av datter og barnebarn. Kjempemoro.

Ekstra morsomt er det at det er Gamlebyen Geiteavlslag som utgir kalenderen.
Geiteavlslaget er startet og drives av en gjeng herlige venner i Gamlebyen i Fredrikstad.
Fantastiske mennesker som jeg ble kjent med de rene jeg bodde der.

Geiteavlslaget har forvrig utnevnt meg til ulnnet Consul for laget her nede i Spania, s dette har jo en veldig dobbelt betydning for meg.

Julaften slik vi kjenner den er veldig norsk og nordisk.
I mange andre land feirer man ikke selv julaften, men ofte frste Juledag.
Dette gjelder i stor grad for engelsktalende land.
I Spania har de ikke juleaften som vi kjenner det, der fr barna i stor grad presangene sine 6. januar.
P hellige Tre Kongers dag.
Selv om de feirer litt p julaften ogs. Med familiesamvr, god mat og drikke.

Vre beste venner her i Spania er irske/engelske. Claire og Rob.
Frste dag, Christmas Day, var jeg invitert til deres julefeiring.


Claire hadde til og med srget for en date til meg siden Husfruen var i Norge.

Hun regnet det som sikkert at hun fortsatt ville vre god venninnen med Husfruen selv om hun hadde invitert denne daten.
Selv kjenner jeg Husfruen spass godt at jeg vet at dette blir sett p som en hyggelig gest.
Daten ble igjen hos Claire og Rob nr jeg gikk hjem.
S det var Lola som l i senga ved siden av meg nr jeg vknet opp dagen etter. Det gjr hun forvrig stadig vekk.


Daten min ville ikke ha mye julemat, men la faktisk beslag p min medbragte akkejakkflaske.

Heldigvis drakk hun ikke noe av den, men jeg mtte sprre pent om Rob og jeg kunne f et glass akkjeakk til nr vi hadde tmt det frste.
Det ble godkjent med et umerkelig nikk.

En engelsk/irsk julemiddag bestr av litt annet enn hva vi er vant til.
Kalkun, rkt svinestek, masse grnnsaker, og et par ulike former for stuinger (stuffing) basert p grnnsaker.
Det serveres blant annet en stuffing av mosede poteter, gulertter, lk og en hemmelig ingrediens som Claire ikke ville rpe.
Uvanlig for en norsk gane, men utrolig smakfullt.


Ikke helt som tradisjonell norsk julemat, men absolutt like velsmakende.

Med dette har jeg vel stort sett ftt oppsummert julen 2015 her i Casa Baste.
Stille og rolig, med noen hyggelige gode velsmakende mltider sammen med gode venner.
Fra flere nasjoner.

Om noen f dager skal det feires Nyttrsaften her nede.
Den skal feires her i Casa Baste i r.
Cass har det siste ret begynt reagere en del p smell fra raketter. Tidligere har han ikke brydd seg i det hele tatt.
De frste rene hendte det det faktisk at han lp etter rakettene nr de ble avfyrt.
N vil han gjerne inn i leiligheten s fort det smeller.
Det samme er det med Lola.
Skulle det smelle av en rakett nr hun er nede p plenen for tisse om kvelden, lper hun rett hjem.
Tuva er n den eneste som ikke reagerer p fyrverkeri lengre.
Hun ville dermed vrt et beroligende element for de to andre.
Siden hun er i Norge sammen med Husfruen, og ikke kommer til Spania fr 2. januar blir jeg dermed hjemme i Casa Baste i r.
Da slipper de to andre vre alene p en slik kveld.
Om de smeller mye i Norge p nyttrsaften er det ingenting mot her nede. S det er en grei og praktisk lsning.

Jeg tenkte jeg skulle avslutte med et bilde av de 2 pelsdottene som har feiret jul her sammen med meg.
Tanken var at det skulle bli et koselig julebilde av Cass og Lola.
Det er derimot ut som Lola har tatt opp Cass sin tradisjon med  mislike bli fotografert. Det er S fali!


Man kan vel ikke akkurat si at "Julegleden" strler av disse to akkurat her.

S da avslutter jeg med et litt rungende: Feliz Navidad y Prospero Ao Nuevo

som p godt norsk blir: God Jul og Godt Nytt r.

Inntil neste gang.... Hasta luego.

NB, OBS! ATT! m.m.m. for spesielt interesserte.

De fleste faste lesere vet at det ofte blir skrevet blogg i forbindelse med at mine gode venner Grethe og Bjrn reiser med fly til Spania.
Spesielt Bjrn er opptatt av at han har reiselektyre p flyet. 
Etter hva jeg har skjnt holder han seg da ganske rolig i en periode p flyet.
Noe betjeningen visstnok skal sette stor pris p.

For at han skal sitt stille litt lengre enn vanlig kommer det dermed et lite tillegg i akkurat denne bloggen.
Det er kun et bilde, men ganske mye tekst.
Det handler ikke om jul, men det sette inn alt p klare komme hjem til jul.
Den er ogs skrevet med en del transportmessig relaterte ord og uttrykk.

Historien er faktisk sann, selvopplevd, og er fra den tiden jeg bedrev transportgjerninger rundt p det Europeiske vegnettet.
Det dreier seg ogs en del om Spania, men p en helt annen mte enn det jeg vanligvis beskriver herfra.
S det som kun er interessert i mitt nye liv i Spania kan slutte lese n.

TransportMagasinet RoadTest-97

I 1996 var jeg frst prosjektansvarlig, og deretter sjfr p et vogntog som gikk i internasjonal trafikk,
med massevis av elektronisk utstyr som den gang bare var p testestadiet.
Vi hadde PC med kartverk i bilen, utstyr for sende/motta meldinger med SMS med utskrift fr dette offisielt ble pnet for publikum. 
Bilen hadde TV, VCR-spiller, surrerundtlyd, fargeskriver og scanner, ryggekamera, microblgeovn, samt en masse annet utstyr.
Telefax, GPS-overvkninge 24 timer i dgnet via en PC p kjrekontoret i Arendal.
Et meget spennende prosjekt satt i gang av min gode venn, og davrende redaktr og eier av TransportMagasinet.
Arild W.

Historien sto p trykk i TM 1/1997, men dessverre har jeg ikke bildene fra turen lengre.


 

Siste tur med RoadTestbilen fr jul i 1996 gikk til Spania.
Begrepet "sommerfugler i magen" fikk en helt ny dimensjon nr jeg satte kursen srover 11 dager fr julaften.
Villiam Transport og Spedpartner hadde lastet opp bilen med parkett, kjlemaskiner, flyfraktbur og stykkgods.
Til Irun, Madrid og Guadalajara.
Siste lasteadresse i Norge fikk jeg p tollvesenets telefon, mens jeg sto og ordnet papirene inne ved skranken hos tollerne hos DFDS fredag 13. desember.
F... ta GPS, og godt man ikke er srlig overtroisk.

Min kjreerfaring med de srvestligste deler av Europa, kan sies vre relativt begrenset. Et komplett lass til Barcelona i 1975.
2 biler i flge til Porto i 1976. Noen turer til Marbella med turistbuss og lokalkjent reiseleder i 1988,
samt et par komplette lass til San Cyprian p Spanias nordkyst i 1992.
Jeg er ikke flau for si at jeg flte meg meget "grnn" fr jeg la ut p denne turen.
Midterste del av Herr Magnors kropp var i fullt opprr, lenge fr jeg kjrte ombord p ferga.

Pianobaren p Queen
Fast mtested for sjfrer p Queen of Scandinavia er pianobaren.
Her renses halsen med en l, fr svette sjfrkropper utsettes for "sjokket" ved bli overrislet av varmt vann i dusjen p lugaren, med etterflgende klesskift.
Det var her jeg traff Olav Hovden (42), sjfr hos Skatvedt de siste 6 mneder, men med fartstid fra 1989/90 hos Villiam Transport.
Kjring i hovedsak til Spania og Portugal.
Vi fant yeblikkelig tonen. Olav var p vei til Portugal, men skulle ogs innom Madrid.
P min foresprsel om sl flge, svarte gutten som opprinnelig trdde sine barnesko p Ostery: Selvflgelig.
Det ble opptakten til en fin tur, og har etterhvert utviklet seg til et godt kameratskap.
Olav delte undertegnedes glede over et godt mltid mat, og en god flaske vin. Noe som ble klart etter en 3 timers middag i buffeet restauranten.
P Queen of Scandinavia kan man heldigvis sitte til man blir ferdig med i spise, i forhold til p ssterskipet Crown, der sjfrene pent m finne seg i flge bordsetningen, til og med p vre reserverte bord.
Kommer du kl 19.00 m du finne deg i fjerne deg kl. 19.45. P Crown of Scandinavia setter man sin re inn p behandle alle likt.
Sjfrer og vanlige passasjerer. Ingen srregler for faste gjester der. Men, men, nok om det.
Etter middagen mtte bekjentskapet feires med kaffe og konjakk. En "u"vane undertegnede har ftt etter flere turer sammen med TransportMagasinets redaktr Arild W.
Selvflgelig mtte 2 slike staute karer ogs myse litt p det annet kjnn i danse restauranten, men utvalget var begrenset.
Kya var mer lokkende, og ble i hvert fall for egen del inntatt fr kl. 24.00. (Det m vre frste gang.)

Kbenhavn - Meer - Antweerpen.
Siden Olav var betrakte som en veteran ble det han som la ruteopplegget. Vi skulle til Meer.
Men, frst skulle vi innom Sittensen se om det var mulig f vasket bilene.
Selvflgelig passet vi p spise godt p ferga Rdby - Puttgarten.
Vaskehallen p Sittensen var stengt, men Olav fant ut at nr vi frst var innom, kunne vi jo benytte anledningen til spise litt. I mitt stille sinn tenkte jeg: Gutten er jo mer glad i mat en meg.
Neste stopp var Hasselunne. Her skulle vi selvflge ha den etter hvert s bermte potetsalaten med nogo attt.
Nr herr Hovden ved ankomst til Meer, hytidelig annonserte at vi skulle ha nattmat, begynte jeg lure alvorlig p om reisekassa p 5000,- var nok.
Tross alt var vi bare kommet til grensa Belgia - Holland.
Etter ha delt en flaske rdvin kunne begge mette og fornyde krabbe til sengs.
Det var tross alt sndag dagen etter, og kjreforbud i Frankrike.
Vi planla kjre til Antwerpen p ettermiddagen og ta en tur p Kjerka, fr vi satte kursen mot fransk grense kl. 22.
Det var julemarked i Antwerpen og Olav hadde ftt for seg at han skulle kjpe blomster for pynte opp i hytta p sin FH.
Hvor ellers skulle man fine slike blomster enn p julemarkedet? Og vi fant dem.
Men, av en eller annen grunn ble de stende igjen p Kjerka, nr vi satte nesa mot syd.
De pyntet sikkert fint opp p julaften.

Antwerpen - Irun.
Frste stopp p denne strekningen var Charles De Gaulle flyplassen. Olav hadde noen kolli ombord som skulle leveres der.
Problemet var bare at ingen ville ta imot p den tiden av dgnet vi dukket opp. Vi mtte pent finne oss i vente til om morgenen.
Vi fant ut hvis vi ventet til klokka 10 ville vi f nye 9 timer hvile p skiva, samtidig som vi elegant unngikk kjreforbudet rundt Paris som varer til samme tidspunkt.
Av en eller annen grunn bestemte jeg meg for kjre frst inn mot Paris. Her hadde jeg jo vrt noen ganger tidligere.
Men, akk s lenge siden (92-93). Jeg klarte selvflgelig kjre feil, og havnet p vestsiden av Paris.
Olav passerte i riktig kjrebane, flirte og vinket fornyd til en fortvilet grnnskolling uten stedsans.
Jeg fant ham igjen p et tankstelle ned mot Tours. Da hadde han ventet en time og allerede spist frokost.
Men for vise at han fremdeles var en god kamerat, spiste han enda en frokost. Som han sa: -Bare for holde deg med selskap.
Noen m velsigne vestlandske sjfrers mageml, eller mangel p sdant.
Middagen inntok vi p BP routieren nord for Bordeaux, for som Olav slo fast: -Her serveres det buffeet, s vi kan forsyne oss selv, og s mye vi vil.
Fransk mat er godt, hvis man liker mat.
Vi hadde enda en bit kjre frem til grensa, s vinen mtte vi la st. For sikkerhets skyld hadde vi bunkret noen flasker lokal rdvin p Fina stasjonen oppe p nasjonalen.
Rett etter midnatt parkerte vi p den gamle TIR parkeringa p Irun.
Lokal rdvin, 17 varmegrader i desember, litt Camenbert i kjleskapet. Det er herlig vre norsk vogntogsjfr i utlandet.
Ogs sover man s godt etterp.
 

Feil p GPS.
Som vi har fortalt tidligere kan RoadTest flges via dataskjerm og GPS, satellittposisjonering p kjrekontoret hos Villiams..
Jeg ble vekket 2 minutter over 8. Det kom en melding p min tekstmottaker.
Jostein p kjrekontoret hos Villiam Transport hadde kommet p jobben og sett p min posisjon.
P hans dataskjerm sto jeg 4 mil syd for Toulouse, og han lurte p hva i he..... jeg gjorde der.
P telefon kunne jeg berolige ham, og forklare at jeg faktisk sto i Irun. Det var p tide begynne losse.
Olav hadde ogs vknet, og vi tok en kopp kaffe sammen. -N lar jeg min bil st her, og blir med deg rundt.
De ekstra timene med stopp p skiva, kan komme godt med senere. Jeg vet selv hvordan det er vre p et slikt sted for frste gang, forklarte han.
Jeg hadde 3 ulike speditrer, pluss en utkjring p bilen. Det var 2 kjlemaskiner, som skulle leveres i en listen fiskelandsby, rett utenfor Irun.
I flge speditren var det ikke enkelt komme ut til byen. Vi mtte kjre noen omveier ettersom vi var litt for lange og hye for de lokale forhold.
Vi fant frem, og havnet ute p et lite fisketorg. Riktig adresse, men godset skulle selvsagt ikke leveres her.
Det skulle ut p et nytt fiskemottak, noen kilometer unna. Takk og pris for siestaen. Da blir det mindre biler.
Vi hadde mtte flytte noen biler for komme inn p fisketorget, og hadde ikke sjanse til rygge ut igjen.
Etterhvert som spanjolene kjrte, ble det plass slik at vi fikk snudd, og kom oss ut.
Vr spanske loss kjrte foran oss, og parkerte utenfor et stort nytt bygg. Han pekte p klokka og holdt 4 fingre i vret.
Vi skulle losse etter siestaen.
Vi mtte pent ta siesta vi ogs. Vi laget oss lunsj. Svenske kjttbullar ble varmet opp i mikroblgeovnen. Litt paprikaskinke og Camenbert ost.
I 19 graders varme og solskinn, bevilget vi oss et lite glass rdvin, og en kald l. If you can't beat them, join them.
Er man i Spania, da m man gjre som spanjolene.
Kjlemaskinen ble etterhvert losset. Med kran. Det tok sin tid. Bortimot 5 p ettermiddagen var vi klar for sette kursen mot Madrid.
Olav fyrte opp sin egen FH, og vi la i vei p nasjonal 1. Middag ble inntatt p Brujula, rett st for Burgos.
Vi kom frem til Madrid rett over midnatt, og parkerte utenfor Freds bar, ved Coslada.

P egen hnd rundt Madrid.
Frokosten hos Fred smakte ikke srlig godt denne tirsdagen. Midtre del av kroppen var i fullt opprr.
Olav skjnte at jeg var nervs, og beroliget meg med at han flte det p samme mte hver gang han skulle til en adresse han ikke hadde vrt p tidligere.
-Det gr s bra s, sa han beroligende. Jeg var overhodet ikke enig.
Jeg tror aldri jeg har vrt s nervs.
P foresprsel fra Olav om jeg hadde sommerfugler i magen, svarte jeg benektende. Jeg skjnte at han ikke trodde meg.
Han fikk flgende forklaring, -Jeg har ikke sommerfugler i magen, svarte jeg. Jeg har en krkeflokk, og 2 harer.
Olav fikk en skikkelig latterkule, som ogs smitte over p undertegnede.
Vi hadde flge ut p nasjonal 2. Olav tok av p 3. avkjringen, og jeg skulle fortsette til Guadalajara, der jeg hadde min frste levering.
Nr Olav svingte av foran meg, tok krker og harer ny sats. Det virket som de drev med moderne tikamp.
Hverken adresse eller industriomrde som jeg hadde ftt oppgitt fantes i Guadalajara.
En telefon til Jostein, og leveringsadresse ble endret til en liten by, ca 8 mil lenger st.
Det var fremdeles problemer med GPS'en. -Du er plassert 40 nautiske mil nordst for Mallorca. Jeg regner med at du ikke er ombord i en ferge, sier Jostein.
Jeg kunne bare svare bekreftende p dette.
Et par telefoner til Telenor Mobil og Sysdeco Dikas ble tatt, og de satte umiddelbart igang med finne problemet.
Telenor skulle bruke bilen for demonstrere GPS samme ettermiddag. Jeg forklarte at vi fikk ta en "spansk" en.
Vi var tross alt i Spania. -Send noen meldinger, s skal jeg svare og oppgi at jeg er p en ferge, foreslo jeg.
Dette ble gjort, og ble tatt for god fisk.

Toll tar tid.
Jeg skulle levere hos 4 forskjellige speditrer og hadde 2 utkjringer i tillegg. Fordi Norge ikke er med i EU, m alt gods fortolles.
Spanske tollere har sin helt egen arbeidstid. De jobber kun frem til kl. 13. Etter dette fr man ikke gjort noe mer.
Utkjring av ufortollet gods, er anse som helligbrde og kan ikke skje.
Det tar derfor mye tid vente p at tollerne skal komme p jobben, og ikke minst p avgjrelsen om de nsker se godset fr det fortolles.
I s tilfelle blir det enda mer venting. Det er Guardia Civil som er tollernes yne i slike saker.
De kan ogs la vente p seg fikk jeg fort erfare.
Julaften nrmet seg med stormskritt, og jeg begynte lure p om jeg kom gjem til jul.
Det ble en ny kveld ved Freds bar, og selskap med et par svenske Spania veteraner.
Om kvelden skulle jeg ogs vre med p telefon i NRK's kveldskjr. De nsket i samarbeid med Rikshospitalet sjekke helsetilstanden til norske sjfrer.
Redaktr Arild W. hadde meldt meg p som frivillig. RoadTest er RoadTest.
Her skal vi teste alle forhold var hans begrunnelse.


(faksimile av presentasjonen av RoadTest -97)

Med nesa hjemover.
Torsdag formiddag var jeg imidlertid tom, og kunne begynne laste hjem.
Hos Nedlloyd i Coslada lastet jeg et Shell skilt. 6 meter langt, 2,30 hyt og 60-80 cm bredt. Vekt 600 kg.
Det var alt jeg skulle ha meg. Neste lastested var oppe mellom San Sebastian og Bilbao. Det ble en fin tur.
420 Iveco hester fikk lange ut det de ville. N gjorde det ingenting om nasjonal 1 hadde mange bakker.
Her gikk det unna. Middagen ble igjen inntatt p Brujula. Jeg tok en ny telefon til Olav, som var i Portugal,
for hre hvordan det gikk. Han hadde ikke losset alt, men hadde begynt laste.
-Jeg skal hjem til jul, s vi sees p ferga, sa han bombastisk.
Natta ble tilbragt p en parkplass oppe ved Bilbao, og morgenen etter lastet jeg 7 tonn med drivaksler for traktorredskap til Lena p Toten.
Deretter bar det inn til Irun. Her plukket jeg stykkgods for bare livet.
Som alle andre sjfrer brukte jeg litt tid til forbanne arkitekten bak det nye speditrsenteret ved TIR parkeringa i Irun.
Vogntogene rygger til ramper som ligger slik at de str med fronten mot hverandre. Nr to 16,5 meters vogntog str slik er det kun 7,5 meter mellom fronten p bilene. Dette er avstanden du har nr du skal kjre ut og legge inn en 90 graders sving.
Enhver sjfr skjnner at det ikke er mulig. Man m ganske enkelt vre arkitekt for ikke forst det samme.
Heldigvis var det f biler her p fredag formiddagen. Iflge andre sjfrer rdde det fullstendig kaos p ettermiddag og kveldstid.
Kl. 18 var jeg ferdig lastet. Fikk beskjed om at jeg skulle ha ferge fra Fredrikshavn til Larvik p lille julaften kveld.
For sikkerhets skyld booket jeg plass p Color Line fra Kiel.
Jeg tok en telefon til Olav, og han bekreftet at han regnet med bli ferdig lastet i Portugal om noen timer.
Nok engang forsikret han meg om at han ville rekke Color fra Kiel lille julaften.
Jeg kjrte opp til Pointers fr min TimeGuide ga beskjed om at det var tid for dgnhvil. Lrdag bar det videre opp gjennom Frankrike.
Meer lokket i det fjerne, og jeg skulle ha ukehvil. Kom frem p lrdag kveld ved 23 tiden.
Etter en dusj og middag var det bare krype til kys.

Fra Meer til Kiel sndag natt.
Det er ingen ting som er mer frustrerende enn sitte vente p at skiva skal f sin tilmlte mengde hviletid.
Jeg er av den type menneske som har store problemer med sove p dagen.
Uansett. Jeg gjorde flere forsk p sove utover sndagen, uten hell. Det har sikkert noe med dgnrytme gjre.
Men, nok om det. Utp p kvelden kom Herr Hovden svingende inn.
-Jeg trenger en dusj, og middag fr vi kjrer videre, proklamerte han.
Jeg hadde ventet s mange timer at jeg kunne koste p meg litt mer tid. Vi dro etter midnatt.
Hasselunne ble beskt tidlig p morgenkvisten, og vi fikk god anledning til studere tyskernes manglende evne til manvrere bil p glatt underlag p Autobahn forbi Bremen.
Her sto privatbilene p kryss og tvers. Over en strekning p 6 kilometer s vi ikke mindre enn 7 utforkjringer og kollisjoner.
P Brooken Lande sendt jeg en beskjed til Villiam om at det ville bli umulig n Fredrikshavn lovlig.
Etter litt frem og tilbake ble vi enige om at jeg kunne ta Color Line fra Kiel. Det passet meg utmerket.
Da kunne jeg f anledning til spandere en drink p Olav, og takke for hjelpen i Spania.
Takkefesten begynte allerede p kaia i Kiel. Vi hadde begge ftt flere flasker med vin i julepresang nr vi tanket og lastet i Spania.
Dette nsket vi ikke at norske tollere skulle f del i.
Det ble noen flasker som mtte pnes for komme ned p lovlig kvote. Men det gikk med et skrik.
3 norske sjfrer i god julestemning fikk etterhvert foresprsel fra styrmannen om vi trengte hjelp til kjre ombord.
Stemningen ombord var meget god. Ikke mindre enn 24 norske sjfrer var p vei hjem til jul.
Vi samlet oss en gjeng p vrt faste bord i buffet restauranten. Jeg tror vi ble sittende i over 4 timer.
Vi hadde ftt en dusj, ftt et glass god vin, (eller var det 10), og vi spiste julemat. Og vi ville komme hjem til jul.
Enda bedre ble stemningen nr alle de tyske pensjonistene tok med seg sine foreldre og gikk til sengs.
Nr styrmannen kom, og ga en gratis runde i baren til samtlige sjfrer, fant vi ut ut tiden var inne for nske hverandre God Jul.
Jeg fikk etterhvert ogs takket Olav for hjelpen.
-Ingenting takke for. Alle har vrt ute p sin frste tur. Jeg ser det som helt naturlig stille opp for mine kollegaer.
Det er slik det skal vre i denne bransjen. Vi m ikke glemme det, proklamerte han hytidlig.
-Det viktigste tror jeg er at nye sjfrer tr fortelle at de er ute p frste tur, eller skal til et sted der de ikke er kjent.
Tr man innrmme det, og ber om hjelp, da for man det. God Jul, Hans Kristian, og takk for flget. Dette m vi gjre flere ganger.
Jeg er helt enig.

Dessverre fikk ikke Olav og jeg anledning til gjenta dette

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits