Det nærmer seg en ny jul her i Spania



Det nærmer seg jul. I år blir det fjerde året på rad som jeg skal feire jul her i Spania.
Femte gangen siden jeg kjøpte leiligheten her i Spania i 1999
Husfruen reiste hjem på tirsdag, sammen med Tuva.
Hun skal som vanlig feire jul sammen med sin mor, døtre og barnebarn i Råde.

I år skal jeg ikke feire jul her i Casa Baste. Sammen med Cass og Lola er jeg invitert til gode venner som skal feire jul her nede for første gang. Turid og Geir. Det skal bli utrolig hyggelig.
Jeg vet på forhånd at det kommer til å bli en mye hyggeligere julaften, enn sist gang jeg ble invitert til julefeiring hos noen her i Spania.
Dette er 2 fantastisk flotte mennesker jeg har lært å sette utrolig stor pris på.
De har også en Border Collie gutt, som de overtok i vår, så da for jo voffsene selskap også. 

Selv om det ikke skal feires julaften er i Casa Baste er jo leiligheten pyntet som vanlig.
Både utvendig og innvendig.


Vi startet utvendig til 1. advent. Da ble lysslanger rullet ut og nissen begynte omgående å klatre i den ene.

Grunnen til at vi starter såpass tidlig er at da tennes Juletujan her i Manzana 7, som er sameiet der leiligheten ligger.
Da møtes vi på fellesområdet til pepperkaker, gløgg og sosialt samvær. En hyggelig tradisjon.
Så da er det liksom greit å ha pyntet leiligheten litt utvendig i den forbindelse.

Husfruen og undertegnede har en fin tradisjonsrik fordeling av arbeidsoppgavene på det området.
Jeg pynter ute, og hun pynter inne.
Husfruen har etter hvert fått en anselig samling med nisser som skal sette opp.
Samt at hun pynter i vinduene.


Her finner man nisser i alle fasonger og utgaver. Husfruen koser seg veldig med dette, og da er det jo helt greit.

Selv er jeg ikke så veldig for jula generelt, og pynting inne spesielt.
Når jeg bodde i Norge hadde jeg 2 svarte nisser som jeg satte opp. De ble ikke med på flyttelasset til Spania.
Så jeg måtte jo kjøpe min egen julepynt her nede også når jeg flyttet ned.

Svarte nisser fant jeg ikke. Så da falt valget på en Ælj og et grantre.
Utformet som pepperkaker.


Når jeg har satt opp disse 2 er jeg ferdig med innvendig pynting for min del.

Jeg har også ansvar for å montere sammen og sett opp juletreet.
Og sørge for at lysene kommer på plass.
Da overtar Husfruen, og pynter treet med kuler, lenker og masse annen julepynt hun har funnet på ulike "kinasjapper" her nede.
Dem er det faktisk blitt ganske mange av etter hvert.


Juletreet er på plass, sammen med Husfruens egenkomponerte julekrybbe.

Med det er julen kommet på plass her i Casa Baste. Noen vil sikkert si at det er litt tidlig, men årsaken er arbeidsfordelingen på dette så det måtte gjøres før Husfruen satte seg på flyet til Norge.
Vi pynter litt mer utvendig også,
på terrassen i første etasje, som er kosekroken for morgenkaffe og røyk utover dagen.
Det er jo egentlig litt morsomt da å gå innom på hagesenteret, og kjøpe potteblomster som man skal ha stående på terrassen hele jula.
Uten at de får frostskader, eller dør på andre måter.


Det blir jo en ganske lun og koselig krok på den lille terrassen utenfor inngangsdøra.

De fleste husker kanskje et jeg tok initiativ til å starte et eget Lutefisk lag her nede i Spania i fjor.
Det ble veldig populært, og vi har klart å arrangere hele 4 Lutefiskaftener her før jul.
3 på La Luna, og 1 på La Parada, som er en kafeteria noen gode venner har overtatt i den lille byen San Miguel de Salinas 15 min kjøretur fra her vi bor.


Det har faktisk blitt så mange Lutefiskaftener ute, at vi ikke har rukket å få hatt noen Lutefiskaftener privat i Casa Baste i år.

Det er både litt synd, men også ganske hyggelig. Litt blandede følelser som dere skjønner.
Litt synd fordi jeg ikke har fått anledning til å gjøre noe av det jeg liker best.
Forberede, og lage til delikatessen, samt servere den til gode venner rundt eget spisebord.

Hyggelig fordi disse 2 spisestedene nå har blitt så dyktig på å tilberede og servere Lutefisken, så det føles som den er hjemmelaget når man spiser den.
Det er faktisk veldig bra gjort.
Lutefisk er mat som man skal være meget dyktig for å servere i større anledninger.
Vi har stort sett vært mellom 40 og 50 personer de gangene vi har spist ute.
Da skal alt klaffe for at det skal bli bra og hyggelig. Det har det gjort til 100 %.
Så masse honnør og ære til disse 2 fantastiske spisestedene, og ikke minst de som driver dem, og jobber der.

Ellers så går jo dagene her i Spania på vanlig måte.
De 4-bente pelsdottene får sine daglige turer i Pedrera. Med bading, kaninjakt og pinnekasting. 

Så det var litt skår i gleden når Cass plutselig ble syk for oss.
Han stoppet og ble stående når vi gikk på tur. Jeg måtte rope på ham for at han skulle komme.
Det var tydelig at han syntes det var slitsomt å gå. Han gjorde også noen forsøk på å gå ut i terrenget å gjemme seg.


Det var veldig tydelig at noe var galt. Han var ikke den samme blide glade gutten et par dager.

Dermed ble det en tur til være gode venner og veterinærer, Gloria og Jose.
Vi fant en ganske stor flått i "armhulene" på Cass. Jose bestemte seg får å ta blodprøver av ham.
Den ene blodprøven ble analysert der og da, mens den andre skulle sendes inn til et laboratorium.
Den lokale blodprøven viste tilnærmet normale verdier. Unntaket var blodets evne til å koagulere.
Den var MEGET lav, og Jose mistenkte at det kunne skyldes flåttbitt.
Cass ble omgående satt på antibiotika, og skulle i første omgang gå på det en uke.
400 mg i døgnet.

Det ble 3-4 lite hyggelige dager mens vi ventet på svaret fra det andre laboratoriet.
Vi hadde begge fortsatt friskt minne om Tess som vi mistet for 2 år siden etter flåttbitt.
Hun hadde utviklet den AIDS-lignende flåttsykdommen Ehrlichia. Som fikk verst mulige tenkelig utfall. Dessverre.

Jose var nok veldig klar over at vi tenkte på det som hadde skjedd med Tess, så når han ringte var det første han sa at Cass IKKE hadde samme flåttsykdom som Tess fikk.
Cass hadde fått Rickettsia, og vi skulle fortsette med antibiotika i 4 uker til. Samme mengde. 400 mg i døgnet.
Så skal det tas nye blodprøver i januar/februar.

Det ble noen timer foran PC'n og Googling av Rickettsia.
Uten at jeg nødvendigvis fant så veldig mye informasjon, hverken på norsk, engelsk eller tysk.
Og ingenting om Rickettsia på dyr. Kun omtalt hos mennesker.
Men jeg fant ut at Rickettsia har 28 ulike undergrupper, basert på hvilken flåttype som har bitt.
I hovedsak forårsaker den Tyfus, og er behandlingsbar med antibiotika.
Den som var mest nærliggende ut fra geografisk opprinnelse og symptomer er det som forårsaker flekktyfus.
Det passer også godt inn med manglende koagulerende effekt i blodet. 

Nå er Cass ferdig med antibiotikakuren, og vi venter på at det skal tas nye blodprøver.
Han har hatt et par dager hvor han har vist tydelig tegn til at han ikke vil gå så langt på tur,
så da har vi bare snudd.
Det har vært kun 2 tilfeller, og han har vært i fin form igjen dagen etter.
Nå skal vi også ta i betraktning at han er blitt over 9 år gammel, og det selvsagt ikke er å forvente at han skal orke å løpe like mye og fort som Lola som tross alt bare er 2 år.
Så inntil nye blodprøver er tatt til neste år for vi bare krysse fingrene, og håpe at antibiotikaen har fungert like bra på han, som det er beskrevet at den gjør på mennesker med samme sykdom.

Lola er fortsatt like opphengt i å finne pinner og annet som blir kastet ut i terrenget.
Vi går stort sett de samme turene hver dag.
Så nå har hun begynt å finne igjen pinner på turen som vi har kastet noen dager tidligere.


Det er helt tydelig at det å finne de tingene som jeg kaster er noe av det morsomste Lola vet.

Ekstra morsomt er det at de andre to lar henne holde på.
De står ofte å ser på at hun leter og leter.
Lola er like stolt hver eneste gang hun har funnet "pårten" og kan komme inn med den.

De siste ukene har hun begynt å lære seg betydningen av ordet FERDIG.
Når jeg sier det, har hun skjønt at det ikke blir kastet mer. Noen ganger lar hun da bare "pårten" ligge.
Andre ganger bærer hun den med seg og forsøker seg igjen etter noen titalls meter.
Etter noen ganger med ordet FERDIG skjer det nå stadig vekk at hun bare slipper den rett ned på bakken og går videre.
Da finner hun den som regel frem igjen dagen etter, når vi kommer til samme plassen.

Det skal bli litt moro å følge med på Lola de nærmeste dagene nå.
Det er første gang hun er alene sammen med bare Cass og meg.
At den Store Helten hennes Tuva ikke er her blir nok litt uvant.


Tuva har tatt seg av og lekt med Lola siden hun kom i hus. Hun er helt klart det store forbildet hennes.

Tuva har jo vært helt fantastisk med henne.
Hun leker med henne flere ganger om dagen, og når vi går på tur er de sjeldent lengre fra hverandre enn på bildet.
Det har vært litt jammring på Lola allerede i kveld, så det er nok tydelig at hun ikke er 100 % fornøyd med situasjonen.
Vi får se hvordan det blir.
Det er jo helt naturlig at tispene er ledere, og nå skal vi se om Lola forsøker å overta den rollen på rangstigen.
Cass gir vel egentlig litt f...
så lenge han har pappa i nærheten er alt som det skal være for ham.
Han har vært NK de siste 7 årene, og det er nok en rolle han synes er helt greit.

Det er selvsagt til stor glede for BorderTroppen.

Og spesielt Tuva som virkelig trives like godt i vann som på land.
Cass svømmer masse, men som den gamle mannen han har blitt etterhvert må han nesten krabbe seg uti.
Lola har mye tøffere og hopper uti i de fleste tilfellene, men svømmer bare rett over til den andre siden.
Tuva hopper og hopper. Opp og ned. Plasker og svømmer. Vannstanden er fortsatt lav i Pedrea, tiltross for at de nå har pumpet ut 75.000 m3 vann i døgnet der oppe i mange uker.

Det er helt klart et stort behov for vann til bøndenes vanningsanlegg. Det har ikke kommet mye regn her nede i år. Som kjent har vi slitt litt med en vannlekkasje fra takterrassen og ned til gjesterommet. Vi hadde en reparasjon på dette i mai/juni. Da ble det tatt opp ca 2 m2 av flisene og støpen.
Men det kom fortsatt inn litt vann.
Så i september ble neste 1/4 av takterrassen tatt opp, gammel membran tettet, ny membran lagt oppå den gamle og flisene lagt på nytt.
Det var derfor veldig spennende når vi fikk 45 mm regn i løpet av noe få timer her i oktober.


Det kom ikke en dråpe vann inn etter det regnværet og siste reparasjon.

Om det er Jesus og hans disipler, eller oss som er mest glad for at lekkasjen nå mest sannsynlig er funnet og tettet er uvisst.
Jeg tror nok at Jesus begynte å føle at det gikk litt på hans egen yrkesstolthet når han måtte i gang for 3. gang.
Han var i hvert fall meget blid når jeg traff ham noen dager etter regnværet og kunne fortelle at det så ut til å være tett.  Da begynner det å nærme seg sluttet på hva jeg har å fortelle akkurat nå.
Jeg tror jeg har fått med meg det viktigste som har skjedd siden sist jeg skrev noe her inne.

De siste ukene har vi også laget masse mat hjemme. God og spennende mat på spanske råvarer.
Husfruen har gått inn i litt slankemodus, og har dermed laget og servert veldig mye snadder.
Med en klar henvisning til lavkalori.
Vi har kommet frem til noen nydelige fiskeoppskrifter, og begynt å bruke masse kylling, og den siste tiden også kalkun.
Selv om vi har 2 stamsteder der vi spiser god mat med jevne mellomrom er det noe med hjemmelaget.
Siden vi har lagt oss på et ganske høyt nivå når det gjelder inntak av chilli og hvitløk er det litt begrenset hva våre stamsteder serverer av akkurat den typen mat. Våre venner Anne-Lise og Leif om nå driver La Parada i San Miguel har ansatt en gresk kokk.
I samarbeid med ham inviterte de til Gresk aften en kveld.


Dette ble et skikkelig herremåltid med fantastisk nydelig gresk mat i alle variasjoner. 

Det beste av det hele er at det meste av dette er såkalt Ja-mat, med masse grønnsaker, som det egentlig bare er å spise.
Et spennende og skikkelig godt avbrekk i den tradisjonelle matveien her nede. Hvis det ikke skulle komme noe mer blogg før jul benytter jeg hermed anledningen til å ønske alle dere som følger bloggen min.

Feliz Navida y Próspero Nuevo Año

God jul og Godt Nytt år

Merry Christmas and Happy New Year

 

Haste luego............................

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits