En ny milepæl er passert.



Vi har kommet over halvveis i mai måned.
Undertegnede har passert en nye milepæl i sitt liv, jeg har fylt 60 år.
Dvs at jeg teoretisk, praktisk og statistisk er godt over halvveis i livet her på denne planeten.

Men, men.... den dagen måtte jo komme også for meg. 

Jeg skal innrømme at 60-års dagen ble en minnerik affære.
40- og 50-års dagen har jeg ikke veldig mye minner fra egentlig.
Jeg husker at jeg fikk 4 kg hvite tennissokker i presang av noen på 40-årsdagen.
Sikkert en av årsakene til at jeg etterhvert har sluttet helt å bruke sokker.
50-års dagen ble feiret 1 uke etter at jeg kom ut fra sykehuset i Østfold med en knust ankel og skikkelig ramponert legg.
Med benet på en stol feiret jeg den sammen med noen få gode venner på restaurant Major Stuen i Gamlebyen i Fredrikstad.

Egentlig var jeg av ulike årsaker ikke helt sikker på om jeg skulle feire dagen i det hele tatt.
Bortreist på dagen! var lenge en veldig fristende melding å sende ut. 

14 dager før tok jeg en avgjørelse.
Satte meg ned med vennelista, og plukket ut 22 av de beste vennene, og de jeg har mest kontakt med her i Spania.
Invitasjonene ble deretter formidlet.. 


Feiringen foregikk selvfølgelig på La Luna Restaurant & Bar.

Når jeg først hadde bestemt meg for at dagen skulle feires var egentlig det meste gjort for min del.
5 minutters prat med vår kjære Irene på La Luna, og hun og jentene tok seg av resten.
Når jeg først skulle feire dagen var det ikke noe sted som var mer naturlig enn La Luna.
Da vet man at den delen som omhandler mat og servering er i de beste hender.
Det blir rett og slett en bekymringsløs feiring.
Man kan bare sette seg ned og kose seg sammen med gjestene.


Når det gjelder maten valgte jeg La Luna's bufeet. Da finner alle noe de liker.

Det gjør det også enkelt for betjening og kjøkken når maten serveres på denne måten.
Noen vil kanskje si at man ikke skal tenke i slike baner på en slik dag, men for meg er det et viktig punkt.
Alle gjestene skal finne noe de liker, serveringspersonalet skal ha en grei jobb, og man tar også hensyn til at restauranten også har andre gjester som skal betjene.
Noe som for meg betyr mye, når man skal ha et selskap på et populært sted en fredagskveld.
Jeg vil gjerne at alle skal være fornøyde.
Og i ettertid har jeg fått klare tilbakemeldinger på at dette var et fornuftig og bra valg.


Min nærmeste nabo gjennom flere år her i Svalens Gate på Las Mimosas, Nora, beæret meg med flott tale.

Dagen ble som sagt feiret i Spania, men gjesten kom fra mer eller mindre alle steder.
Jeg nevner i uprioritert rekkefølge, Harstad, Bergen, Dublin, Fredrikstad, Oslo, Cheltenham, Bømlo, Bærum og Stavanger.
Med en så flott samling med mennesker kan det jo ikke bli annet enn vellykket.
Og det viser også litt om hvor unikt og flott miljø vi har her nede i Palmelandet som vi kaller det.


Min gode venn Gunnar fikk frem latteren rundt bordet med noen av sine herlige nordnorske historier.

Historiene som Gunnar pleier å fortelle i slike sammenhenger er gode. Virkelig gode.
Og det er garantert at alle ler og koser seg skikkelig med dem.

Fordelen med et litt begrenset antall gjester slik jeg valgte, er at det også blir veldig mye enklere å være sosial og få pratet med alle de tilstedeværende.

Egentlig er jo dette med slike milepæler litt rart.
På morgenen 1. mai tok jeg faktisk meg selv i å sitte å filosofere litt på terrassen før jeg gikk på tur med BorderTroppen.
Jeg satt på terrassen i 1. etasje med kaffekoppen og morgensigaretten og tenkte over hvilke retning livet mitt hadde tatt. 
At jeg skulle sitte i Spania på min 60-års dag og feire den her nede var fullstendig utenkelig for 45 år siden.
Det er egentlig veldig sjeldent jeg beveger meg inn på det filosofiske området slik.
Jeg er vel kanskje blitt litt for mye realist gjennom årene. Og tar ting som de kommer. På godt og vondt.


Følelsene og tårene kom frem hos bursdagbarnet når Claire holdt en liten tale på engelsk, og fikk med seg
alle på å synge Happy Birthday.

Det betyr at man kanskje begynner å nærme seg begrepet voksen når man tør innrømme det. Og fortelle det.
Jeg vet ikke.
De får svare de som vet.
Jeg er i hvert fall ikke flau over å bekjenne det.


Følelsene kom også litt i sving når jeg så hvilken flott kake Ståle hos den norske bakeren Moritz Bakeri leverte.

De fleste vil kanskje tro at jeg har kjøpt masse kaker der gjennom årene når man blir beæret med et sikt mesterverk.
Så er ikke tilfelle, vi har handlet en del i butikken han har sammen med fruen Kristin.
Han har levert flotte kaker til oss tidligere også. Både til Husfruen 60-års lag.
Samt til en feiring jeg hadde på 1. mai her nede for 3 år siden.

Kaken var så stor at jeg kunne spandere et kakestykke på samtlige gjester på La Luna den kvelden.
Noe jeg syntes var ekstra hyggelig å kunne gjøre på en slik dag.
Når det var gjort var det enda kake igjen som serveringspersonalet fikk ta med seg hjem.

Siden det var fredag var det også musikk som vanlig på La Luna.
Denne gangen var det ikke Nilo som skulle spille på bursdagen min.


Musikken ble besørget av La Lunas faste musikkinnslag på fredag. Baard, opprinnelig fra Andøya.

Baard en er dyktig musiker med en herlig grov stemme, og har masse C&W og rockelåter på repertoaret.
Han gjør også noen flotte coverversjoner av noen norske artister jeg er veldig glad i.
Både Henning Kvitnes og DWAS (Dance With A Strenger) 

Jeg hadde på forhånd snakket med ham om en spesiell Kvitnes låt som betyr enormt mye for Husfruen og undertegnede.
Av ulike årsaker hadde han ikke fått gjort klar den låta.......
men hva gjør det når man har musikere blant bursdagsgjestene som har holdt på med musikk hele livet.
Og tar ting på sparket på oppfordring.

Det gutten fra Andøya ikke fikser tar Bergenserne på strak arm. Med lånt gitar og PA-anlegg.


Helge Olsen fra Bergensbandet Last Hippies tok Kvitnes på sparket.

Helge ble jeg kjent med her nede i Spania for noen år siden.
Vi møttes over et glass godt drikke, og en gitar, rundt et bord på La Luna.
Siden har vi hatt mange hyggelige kvelder når han har vært her nede på ferie et par ukers tid i april/mai.
Vi har også gjort noen Pink Floyd duetter sammen på Karaoke..


Helge fremførte på sparket Sånne Som Oss, av Henning Kvitnes, til stor glede for Husfruen og undertegnede.

Så det 60-årslaget som jeg i utgangspunktet alvorlig vurderte at ikke skulle arrangeres,
ble faktisk en av de hyggeligste kveldene jeg har hatt her nede i Spania.
Og fullt på høyde med Husfruens 60-årslag for 3 år siden, og min egen 57-års dag samme året.
En ekstra akk til Stein-Erik som tok på seg jobben med å være jubileumsfotograg. Med ukjent kameramerke. 

Et lite skår i gleden var "Bursdagspresangen" fra Orihuela kommune, som ble levert på døra av postmannen 4. mai.


Boten for utbyggingen uten søknad som jeg gjorde på leiligheten i 2012, med betalingsfrist på 14 dager.

Nå visste jeg selvsagt at denne ville kommer før eller siden.
Med et beløp på denne størrelsen, 2.140,- Euro (ca 18.000,- kr) vil den jo aldri komme helt beleilig.
På den annen side, Spania er et katolsk land.
Her forholder man seg enklere til tilgivelse enn tillatelse.
De fleste synder her i Spania kan jo tilgis med noen Ave Maria'r fremført på behørig måte.
I denne sammenhengen,og den økonomiske situasjonen Spania befinner seg i er Ave Maria i stor grad byttet ut med Euro.
Et mot en.
Bota er nå betalt, og dermed er den ulovlige utbyggingen tilgitt i følge den blide hyggelige damen på SUMA-kontoret.
Det er dette kontoret som er ansvarlig for absolusjon og tilgivelse i dette tilfelle, så fort pengene er på deres konto.
Da er det jo egentlig helt greit.
I hvert fall er det det for meg, som har lettere for å forholde meg til hard cash, enn trepinner lagt i kors og Rosenkranser.

En annen hyggelig spansk tradisjon her på Costa Blanca sør er Feria de Mayo. Maifest i Torrevieja.
En årlig langhelg med, masse god mat, musikk, dans, rideoppvisning, parader og fyrverkeri.
Vi var en tur på dette arrangementet for 2 år når vi hadde besøk av Husfruens døtre og barnebarn.
Når vi ble spurt av gode venner om vi hadde lyst til å bli med i år sa vi selvsagt ja.


Husfruen, Unn, Astri og Stein-Erik i fargerike omgivelser på Feria de Mayo.

Veldig mange av de spanske restaurantene i distriktet stiller med egne stands, kjøkken og servering på denne mai-festen.
Her serveres det tradisjonell spansk mat i hyggelig omgivelser og til et mer eller mindre øredøvende musikalsk inferno av spansk musikk.
Restaurant-teltene som ligger side ved side spiller alle sin yndlingsmusikk.
Selvfølgelig er det ingen som har samme musikksmak, så musikken variere enormt fra telt til telt.


Alle gjør sitt for å reklamere for sine råvarer. Som omsettes i ganske raskt tempo på store griller. Og Panner.

Selv valgt vi den tradisjonelle Paella denne kvelden. Selvsagt "eskortert" av at stor halvlitersglass med Sangria.
Brakt til bordet av en spansk kelner som ikke helt viste hva godt han kunne gjøre for oss nordmenn som hadde valgt hans arbeidsplass som spisested.
Jeg har spist ute ganske mange ganger de årene jeg har vært i Spania, men det er sjeldent jeg har hatt gleden av å bli servert av en slik oppmerksom kelner selv om han hadde mange gjester å ta seg av.
Stadig vekk var han bortom bordet vår og lurte på om vi hadde det bra. 


Tradisjonell spansk Paella Mixtado med sjømat, kanin, og kylling. 

Mens man sitter slik og spiser kan man beskue alle de elegante spanske damene og herrene som passerer.
Iført tradisjonsrike Flamenco-kostymer. Og stor kunstige blomster i håret på damene.
Spesielt damene har virkelig pyntet seg. Og det gjelder om de er 7 eller 70 år.
På den øverste delen av alderskalaen er kanskje ikke alle like slanke og flotte lengre,
så er Flamenco-kjolene alle regnbuens farger er like trange. 
Selv om det på enkelte buler litt både her og der, som det kanskje ikke skulle gjort i føle enkelte motemagasin.
Men det bryr ikke de spanske damene seg om i det hele tatt. Egentlig en herlig selvsikkerhet og selvinnsikt.
For dette er deres anledning til å vise seg frem i akkurat sin kjole.
Finner de den rette musikken ved et telt tar de seg gjerne en svingom der og da.
Uansett alder. 


En liten spansk senorita som falt for musikken fra teltet der vi satt og spiste. Da ble det danseoppvisning.

Det er helt klart at akkurat dans i denne kategorien ligger langt inn i genene på den spanske befolkning.
Det er virkelig moro å se alle de små danserene av begge kjønn som man finner i de ulike danseteltene.
Her er det scene og mer eller mindre kontinuerlig musikk.
Foreldre, besteforeldre og tilskuere benker seg rundt scenen og klapper i takt med musikken og danserne.


En annen liten spansk senorita som nyter å ha dansegulvet helt for seg selv noen få minutter.
 
Feria de Mayo er et flott arrangement som jeg virkelig kan anbefale for alle som er her i distriktet på denne tiden.
Her får man massevis av den herlige spanske kulturen, som man ikke ser så ofte i det mer moderne,
og kanskje litt etterhvert også hektiske Spania.
Stemningen er litt vanskelig å beskrive, selv med ord og bilder.
Den rett og slett oppleves for at man skal føle den ordentlig.

I den påfølgende uken steg temperaturen ganske raskt her nede, og det ble advart mot varmebølge.
Den 14. mai slo den til og da målte vi 37 grader i skyggen på terrassen her i Casa Basta.
Det ble med et kort blaff, allerede på fredag var man nede på det normale 26-26 grader igjen.
Den torsdagen ble det satt flere varmerekorder her på Costa Blanca.

Veldig mange av de norske som bor rundt her på Las Mimosas er fra Harstad.
Årsaken til det skal jeg ikke komme inn på for den har ingen ting med fortsettelsen å gjøre.
I Harstad har de et mannskor, Kor E Vi, som har vært på besøk her nede tidligere.
I hovedsak fordi dirigenten Roar, og nåværende formann Jarle, har hus og leiligheter her nede.
I år kom de nedover og skulle være med på 17. mai feiringen i og rundt Torrevieja.

Meningen var at det skulle være gatefest med koret på La Luna den 15. mai.
Av tekniske årsaker ble arrangementet flyttet til bakhagen på Abbey Tavern, på nabo-urbanisasjonen La Florida.


Kor E Vi på scenen i hagen på Abbey med en herlig konsert med humor og sangglede.

Det ble en meget hyggelig og latterfylt fredags ettermiddag.
Kor E Vi synger det meste, fra gamle svenske drikkeviser til moderne rock og poplåter.
De fremførte blant annet en utrolig versjon av Leonard Cohens Halleluja, med et fantastisk festlig samisk innslag.
Fremførelsen kan ikke beskrives, den må rett og slett bare oppleves.


Selv fikk jeg gleden å jobbe som lydtekniker under konserten. (Foto: Åse A. Dranes)

På 17. mai var Kor E Vi med på den offisielle delen av 17. maiprogrammet i Torrevieja.
Først med konsert ved flaggheising på Sjømannskirken, og senere på dagen med konsert under arrangementet i Nasjonenes Park der 17. mai toget avsluttes med taler, leker og underholdning.

Selv var vi ikke med på feiringen inne i Torrevieja.
Vi var bedt på tradisjonell norsk 17. mai feiring hos våre venner Eirin og Gunnar i Casa Berg her på Las Mimosas.


Hva er mer norsk på 17. mai enn pølser i brød med stek løk, Idun ketchup og sennep?

Når dette da serveres sammen med hyggelige mennesker i flotte omgivelser, pyntet bord og godt drikke kan det ikke bli bedre.
Multekrem, vafler og bløtkake sto også på menyen dette ettermiddagen.


Dette er bare den ene halvdelen av bordet der gjestene samlet og koste seg.

En veldig hyggelig 17. mai tradisjon dette.
Og rent personlig setter jeg mer pris på en slike feiring her i Spania, enn dette med at nordmenn skal gå i 17. mai tog i gatene.
Det er kanskje "gamle" tanker generelt om 17. mai tog som dukker opp i hodet etter 12 år som korpsmusikkkant i hovedstaden.
Både i skolekorps og senere i Janitasjarkorps.
Men for all del, de som liker det må gjerne marjsere i gatene 17. mai verden rundt for min del.
Men jeg gjør det ikke.
Da setter jeg meg heller ned i hyggelig privat selskap slik som her.

Jammen dukket ikke Kor E Vi opp i hagen hos Eirin og Gunnar også.
Kanskje ikke så rart siden de også er fra Harstad.
Flott gjort synes jeg, etter 2 gjennomførte konserter i Torrevieja tidligere på dagen.  


Etter fremføringen av drikkevisen Gi Meg Øl.....var Gunnar raskt på pletten med øl til tørste sangerstruper.

I slikt hyggelig lag gikk faktisk ettermiddagen ganske så fort, og vi ruslet etterhvert hjem til Casa Baste for en liten hvil.
Vi hadde selvfølgelig meldt oss på til den tradisjonelle 17. mai middagen på La Luna senere på kvelden.
For fjerde gangen skulle kose vi oss med La Lunas delikate 17. mai meny.
Selvfølgelig også det sammen med gode venner.


Bordene på terrassen på La Luna er alltid flott pyntet til hyggelig 17. mai feiring.

Standard på en dag som denne er en tre-retters meny.
Nytt av året var at det i år var mulig å kunne få hummer, noe som Husfruen satte umåtelig stor pris på.
Det er ikke til å legge skjul på at dette spesielle undervannsvesenet er Husfruenes absolutte favorittmat.


Hummer på 17. mai falt absolutt i Husfruens smak.

Vi startet begge med spansk spekeskinke og melon som forrett.
Selv valgte jeg laks til hovedrett, da hummer ikke er like høyt opp på min favorittliste, som den er hos Husfruen.
Til dessert valgt vi begge is, som seg hør og bør.
17. mai er 17. mai og da skal man ha is. Om man er i Norge eller Spania.
Litt varme skogsbær på toppen av isen satte jo bare en ekstra topp på et nydelig måltid.
Når det hele så kunne avsluttes med en god kopp kaffe og et par glass av min spanske favorittbrandy, Magno,
må jeg jo kunne si at dette var en helt annen 17. maifeiring i utlandet enn hva jeg opplevde i 1993.
Da satt jeg på en fortauskant i en liten by midt i Frankrike, og ventet på at Iveco-verkstedet skulle få oversendt en 
bankgaranti fra min daværende norske bileier slik at de kunne skifte clutchen på lastebilen for at jeg skulle komme meg til Norge.
Det gikk i orden, og kl 22 samme kveld lastet jeg på siste lasteplass som var en speditør på grensa til Belgia.

Var det noe med et ordtak om at forandring fryder?

I så fall er det et ordtak som jeg absolutt kan stille meg 100 % bak.

Vi hadde forøvrig et annet lite jubileum å feie denne 17. mai.
Det var 3 år siden på dagen at vi flyttet inn et et nytt og totalrenovert Casa Baste


I løpet av drøyt 3 mnd var ferieleiligheten forvandlet til et skikkelig spanske hjem.

Jesus og hans disippler som sto for utbyggingen gjorde en fantastisk jobb etter vår mening.
Flyttet frontveggen 3 m fremover, og fjernet et soverom i 1. etasje. Nom som resulterte i 25 m2 større stue.
Utvidet badet i 1. etasje, satte inn nytt kjøkken komplett med hvitevarer.
Bygget på en 2. etasje med 2 soverom, bad bod og gang, og 42 m2 takterrasse på toppen av det.
I tillegg fikk en flott terrasse i 2. etasje, med utekjøkken under trappa til takterrassen.
Nye vannrør, nytt elektrisk anlegg, og nye fliser over alt. Ute og inne.
Samt at hele fasaden ble belagt med vedlikeholdsfri knust marmor.

Det ble litt forandring fra den ferieleiligheten jeg i utgangspunktet kjøpte meg i 1999.
Selv om jeg måtte ofre druestokken på terrassen. 


Absolutt en forandring som var verdt pengene.

På en måte var det absolutt  verdt de rundt 2.000,- Euro jeg fikk i bot for ombyggingen også.
I hvert fall med tanke på hva vi har fått igjen for pengene.

Så når tilgivelsen nå er betalt, og alt er i orden fra kommunenes side er det faktisk bare å se frem til mange hyggelige timer i mitt nye hjem her nede i Palmelandet.

 

Så frem til neste gang.

Haste luego...........!

4 kommentarer

Geir Bornkessel

21.05.2015 kl.08:50

Det er en utrolig bra blogg du har skrevet HK. Håper du fortsetter med minst månedlige oppdateringer. Supert

Hans Kr. Magnor

21.05.2015 kl.09:07

Geir Bornkessel: Takk for det.
Jeg er egentlig blitt litt sløv på oppdateringer der.
Hadde en periode hvor jeg skrev opptil 2 nye innlegg i uka, men nåe har det roet seg litt.
Jeg hadde nesten 7 år som jeg skulle ta igjen.
Vi får se Geir, jeg skriver når jeg synes jeg har noe å fortelle.

Øyvind Erikson

21.05.2015 kl.11:31

Imponerende flott blogg HK med innholdsrik, artig og informativ beskrivelse i skrift og bilder av din og mange andres livssituasjon i Palmeland. Hjertelig takk! Stå på videre!

Hans Kr. Magnor

21.05.2015 kl.13:33

Øyvind Erikson: Takk for det Øyvind.
Må jo si at vi savnet deres blide åsyn blant den flotte vennegjengen. Men sånn er det av og til dessverre.
Det kan ikke passe for alle.

Skriv en ny kommentar

hits