Hjemme igjen

Det var godt komme hjem igjen til Spania. Til tross for en fantastisk sommer i Norge.
Men de siste dagenes nedbr, sol og temperaturfall gjorde noe med bde humr og legeme.

Jeg har etter de siste dagers intense tankevirksomhet kommet frem til at jeg m vre et utrolig bra eksempel p en skalt klimaflyktning.
De siste dagene i Norge hadde jeg konstante smerter i den knuste, og sammenskrudde ankelen.
3 dager etter hjemkomsten vknet jeg smertefri igjen.

Flyturen fra Rygge og hjem til Spania gikk meget greit.
Kun 60 passasjerer p flighten, og dermed ble servicen rask og super for passasjerene.
Litt moro i innsjekkingen da det det var opplringen i den ene skranken,
og vi ble henvist dit siden vedkommende skulle lre seg det ekstra arbeidet det er med kontroll av pass og bur for reisende dyr.
Ble litt ekstra lring for vedkommende siden Lola selvsagt har spansk pass.
Men som vanlig var det bare smil og godt humr fra personalet i Norwegian-skranken p Rygge.

Selv skulle jeg p utgende tollekspedisjon, for f stemplet et skjema slik at jeg fikk igjen momsen p det objektivet jeg handlet mens jeg var i Norge.
Jeg kan dessverre ikke si at det var like hyggelig.
Det virket som om tolltjenestekvinnen tok det som en personlig fornrmelse at jeg tillot meg ringe p klokka i den luka kl 20.00 p kvelden.
Samtidig som jeg fikk inntrykk av at de kronene jeg skulle ha tilbake i moms ble trukket fra hennes egen lnnskonto.
Etter noen rs omgang med tollere den gang jeg drev i transporten, lurer jeg fortsatt p nr tema kundebehandling blir en del av pensum p Tollskolen.

I Alicante tok det litt ekstra tid f burene, fordi bndet for spesialbagasje stoppet opp.
Vi mtte vente 10-15 min p det siste buret som Cass var i.
Litt moro se en spanjol st p den ene siden av veggen, og snakke febrilsk i en toveis radio med noen p den andre siden av veggen.
Istedenfor bare pna dra i veggen og snakke direkte til hverandre.

Alt ordnet seg n til slutt og vi kunne rusle ut og vente p minibussen fra Lara Park som kjrte oss til deres omrde der vi hadde parkert vr egen bil.
Mens vi fikk lastet inn bur og bagasje i bilen kunne BorderTroppen strekke litt p bena og gjre sine ndvendige rend etter timene i buret.

S klokken 02.00 kunne vi lse oss inn i Casa Baste, og sette p A/C-anlegget for f litt luft i leiligheten fr vi tok kvelden.
Det var nemlig blitt en liten misforstelse mellom Rob/Claire og undertegnede om nr vi ankom Spania.
De har nkkel, s de setter vanligvis p A/C'n 6-8 timer fr vi kommer ned.

Pga varmen bestemte vi oss for at jeg fortsatt skulle dra ganske tidlig av grde med BorderTroppen p lufteturen til Pedrera.
Nr vi kom opp dit neste morgen s jeg veldig raskt at vannstanden hadde sunket betraktelig p de 5 ukene vi hadde vrt i Norge.


Tuva ble ganske skuffet over at det ikke var noe vann igjen i badekanalen.

Badeanlegget, (avsaltingsanlegget) er heller ikke startet opp igjen. Uvisst av hvilken grunn.

Fordelen var at det n var ganske mange tusen flere kvadratmeter g tur p igjen.
Og masse nye lukter var kommet i lpet av den tiden BorderTroppen hadde vrt p ferie i Norge.

Som jeg har sagt s mange ganger fr, dette er det perfekte turomrdet for oss.
Og 4-fotingene stortrives i Pedrera.
Dermed er det heller ikke noe problem legge den daglige turen dit oppe selv om det blir en liten kjretur hver dag.
Hundene fortjener denne muligheten til lpe og kose seg.
Og fordelen er at de blir s slitne at de slapper av resten av dagen.
2-3 tisseturer p plenen i lpet av ettermiddagen og kvelden er det de trenger.


Helt greit svmme litt p turen for kjle seg ned nr det er rundt 30 grader i lufta.

Jeg har skrevet tidligere om at omrdet rundt Pedrera er et skalt Caza Controlada.
Etter hva jeg har forsttt av spanske venner betyr det et kontrollert jaktomrde.
Det kan jaktes p bestemte tider, og, som jeg har skjnt er det lrdager og sndager frem til kl 12.
Etter jakten oppsker man et eller annet kontor, og betaler en liten avgift p det byttet man har nedlagt/skutt.
Egentlig en veldig grei ordning synes jeg.

Den frste tiden vi brukte omrdet traff vi stadig spanjoler med hunder og hagler der oppe.
Srlig p sndagene.
Det siste ret har jeg faktisk ikke truffet noen. Uvisst av hvilken grunn.
Jeg hrer stadig lyden av hagleskudd fremdeles, s det er tydelig at det fortsatt jaktes nrheten.
Det er jo ogs mulig at spanjolene n synes de har tatt ut s mye kaniner akkurat der vi gr turat de n jakter litt andre steder i terrenget, slik at bestanden kan ta seg opp igjen.

Forrige sndag traff jeg to spanjoler som drev med en annen type jakt/fangst.
De hadde rigget opp to 3-4 meter lange og 1 meter hye garn/nett-lenker som var festet i bakken og med tau i den ene enden.
I den andre enden var det festet noen lengre tau, som de hadde strukket bort til et skjul de hadde hadde laget bak noen busker.
Mellom disse nettene var det utplassert 4-5 sm fargerike levende fugler.
Egentlig s sm at jeg nesten ikke s dem nr jeg kom gende.
For dette nettarrangemenetet var laget tvers over en av de stiene vi vanligvis gr p.

Selv om jeg kom gende rett opp i dette med 3 lse bordere flyvende rundt meg var det ingen sure miner.
En av dem bare ropte, kom bort til meg og pekte p fuglene p bakken.
S begynte han isteden snakke om hundene.
Han viste tydelig at de ofte ble brukt av pastores, (gjetere) til passe p cabras (geiter).

Og han syntes det var veldig morsomt nr jeg kunne fortelle at Lola var spansk, mens Tuva og Cass var norske.

Mine spanskkunnskaper strakk dessverre ikke til for finne ut hva de skulle fange.
Men ut fra arrangementet med nettet og lokkefuglene regner jeg med at det kan vre falk eller hauk.
Vi ser stadig de sveve over terrenget nr vi gr tur.

Den som nok egentlig syntes det var mest ille reise tilbake til Spania var nok kanskje Lola.
I grunnen er vel ikke det s veldig rart rart med tanke p hennes tidligere livssituasjon.


-Jeg savner hagen i Rde jeg!

Frst str hun p en terrasse her nede i Spania i 4 mneder.
S kommer hun til oss, og fr g tur i Pedrera hver eneste dag. Selv om hun fortsatt er mye p terrassen i Casa Baste.
Deretter legger hun ut p sin frste flytur, og fr g ls i hagen i Rde fra 8 p morningen til langt p natt i 5 uker.
Samt at hun fr leke og lpe i norsk skogsterreng.

S blir det ny flytur, og hun er tilbake p terrassen. Med daglig tur i Pedrera.
Hun sturet faktisk litt de 2-3 frste dagene etter at vi kom hjem til Spania.
Egentlig kan man jo skjnne akkurat det.
Tenk s mange nye inntrykk og opplevelser den lille herlige borderjenta har opplevd/hatt det siste halve ret.

Heldigvis tok det ikke s lang tid fr hun var tilbake i gammel vane.
Godt hjulpet av Cass og Tuva.
N er det helt greit med morgentur, og terrassene igjen resten av dagen.
Samt 2-3 tisseturer p plenen p ettermiddag og kveld.

Vi skulle ogs ganske snart f anledning til gi hele BorderTroppen nye inntrykk.
Som kjent er de jo ganske glad i bade.
Husfruen og jeg har ofte spkt om hvordan spesielt Tuva ville reagere ved et svmmebasseng.

Endelig fikk vi mulighet til finne det ut.
Vi fikk en invitasjon til beske Anne-Lise og Leif her p lrdag.
Dette er to flotte mennesker som vi har blitt kjent med via Fjesboka, litt felles yrkesbakgrunn,
og det nye begrepet venners venner.

Anne-Lise og Leif har bodd i Spania i godt over 20 r.
Og selv om Leif n har pensjonert seg fra transportbransjen bde p lastebil og buss,
driver han fortsatt sjfrgjerninger i Norge og Europa som turbusssjfr.
Mens Anne-Lise koser seg sammen med deres 3 morsomme pelsdotter p en Finca midt mellom Quesada og Los Montesinos.
Eller som de selv sier det, her laaaaaaangt ute p prrien.


Det er tillatt for pelsdotter i bassenget hos Anne-Lise og Leif.

Tuva ble ganske stor i ynene nr vi kom. En flere ml inngjerdet tomt og et svmmebasseng.
Hun ruslet rundt p kanten av bassenget i 4-5 minutter. Var nok ikke helt sikker p dette fenomenet.
Cass og Lola var ogs litt skeptiske.
Dessuten var det jo ogs 3 sm hunder der fra fr. Som tydelig satte pris p besket.

Til slutt hoppet Tuva bokstavelig talt idet. Og bassenget. Da var det gjort.
Hun svmte og plasket i kjent stil. Og bde Cass og Lola kom seg ogs uti etter hvert.


Spesielt moro syntes Tuva det var nr mamma la p svm i bassenget.

De svmte frem og tilbake flere ganger, og Cass kom ogs til etterhvert. Dette var jo en helt ny opplevelse for dem.
Tuva oppholdt seg i bassenget i 5 av de 6 timene vi var p besk.
Svmte, hoppet, plasket og koste seg.
Lola syntes ogs dette var helt greit, og svmte etter hvert mye lengre p egen hnd enn hun har gjort noen gang tidligere.

Anne-Lise hadde vi s vidt truffet og pratet med en gang tidligere p det skandinaviske kjpesenteret i Torrevieja.
Leif kjente jeg til av omtale fra tiden han drev i transportbransjen. Men vi hadde ikke truffet hverandre fr.
Men det er n rart med det.
Masse felles kjente og en god del felles opplevelser gjennom rene gjr det enkelt og hyggelig sitte slik mimre litt.


Nr man da ogs fr servert et flott og velsmakende lunsjbord m det bare bli en hyggelig opplevelse.

Her er bordet dekket ute p en stor og luftig terrasse med utsikt til bassenget og videre utover prrien.
Der det str enkelte palmer og svaier litt i brisen.
Og det m jo bli utrolig uformelt og hyggelig nr verten i invitasjonen spesielt ppekte at vi mtte huske p ta med oss badety for bassenget holdt faktisk 30 grader.

S nok en gang tusen takk for invitasjon og den hyggelige mottakelsen vi fikk alle 5.
Bde vi p 2 og de p 4 ben.

Noe av det beste med hele besket var egentlig bildet Anne-Lise la ut p Fjesboka av seg selv dagen etter.
Nr de hadde renset silene i bassenget for hr etter BorderTroppens besk.


Anne-Lise med Borderparykk. (foto: Leif J)

Man er ganske lite selvhytidlig, og har et herlig syn p livet og seg selv nr man legger ut en slik status.
Og fy f.... s herlig det er omgs slike mennesker.
Det er s utrolig avslappende og trivelig, for ikke snakke om hva det gjr med humret og synet p menneskeheten.

Det samme med Leif.
Hans eneste kommentar til alt dette hret i bassenget var like herlig.
-Det er jo derfor vi har siler i bassenget vel. Hundehr, og/eller blader fra banantrrne. Samme tingen det.
Anne-Lise og Leif, er to flotte mennesker som jeg er stolt av ha blitt bedre kjent med.

Som jeg nevnte i siste blogginnlegg skulle jeg pakke ned en del duppeditter som skulle bli med til Spania.
Dronen har jeg ikke ftt prveflyet enda. S den m vi komme tilbake til i et senere innlegg.
Men vrstasjonen er i hvert fall satt delvis opp.
Lufttrykksmleren i barometeret brukte omtrent et dgn p stabilisere seg etter flyturen i trykkabin.
Men det er utrolig hva moderne elektronikk fr til bare det fr litt tid p seg.


Selve displayenheten er plassert p seksjonen i stua.

Om den blir stende der i fremtiden, eller havner p databordet mellom PC'ne er det bare fremtiden som vil vise.
Der m det nok kanskje litt forhandlinger til med Husfruen.
Hun er jo blitt veldig god vant med den enkle ute- og innetemperaturmleren som vi har hatt her i mange r.
Jeg tror faktisk jeg har kommet frem til en lsning som gjr det enkelt for henne finne ute-tempen som egentlig er det eneste hun bryr seg veldig mye om.
Da kan jeg ogs flytte den gamle temperaturmleren opp p terrassen i 2. etasje.
Og sette displayet p soverommet der.


Det utvendige displayet, samt fleren for ute-temperatur har jeg allerede ftt satt opp p veggen i 1. etasje.

Temprameteret str i fin ye-hyde rett ved vindus- og drkarmen p "rykerommet" vrt.
Og det viser som skrevet fr bde temperatur og luftfuktighet.

Jeg har ogs snakket med vr gode venn og nabo Rob, som skal hjelpe til montere en bit rr slik at jeg fr satt opp vindmleren i ytterkant p terrassen i 2. etasje.
Det er det stedet den vil vise mest mulig rett nr det gjelder vindretning og vindstyrke samtidig som det er der vi i stor grad oppholder oss mest .


Forelpig har jeg bare laget en midlertidig plassering for vind- og nedbrsmler i 1. etasje.

rsaken til at de er satt opp slik midlertidig er at senderen for vindmleren har solceller som lader batteriene i senderen.
Og da er det greit at den str ute slik at batteriene blir ladet opp hele tiden.
Fleren til nedbrsmleren blir nok mest sannsynlig stende omtrent p samme sted som n.
Jeg tror nok den blir flyttet et hakk hyere opp.
Da str den ikke skjul i forhold til noe, og vil forhpentligvis gi korrekt resultat.
Dette er forvrig den eneste enheten som har hatt en tendens til streike av og til.
P den annen side er ikke det s veldig farlig med tanke p hvor lite nedbr det egentlig er her.
300 soldager i ret sier jo sitt.
Jeg lurer faktisk p om rsaken til at den streiket av og til i Norge rett og slett var for mye nedbr.
Det var i hvert fall ofte nr det regnet, at de 2 enhetene mistet kontakten med hverandre.
Og det blir jo egentlig et lite paradoks det da.
Det er jo nr det regner men gjerne vil vite hvor mye regn som kommer ned.

S derfor ber jeg til den eneste guden jeg kjenner og forholder meg til, elektronikkguden Transistordioden,
om at temperaturen og klima skal ha like god innvirkningen p elektronikken som p meg.

Det hyggeligste gjensynet her nede var faktisk Nilo.
Jeg hadde jo hatt en del kontakt med ham p nett mens vi var i Norge.
Han klaget stadig over at han savnet oss, og ikke minst at jeg sang og han spilte de to ltene vi har gjort sammen n i ganske lang tid.
Wonderfull Tonight av Eric Clapton, og Knockin' On Heavens Door av Bob Dylan.
Vi har det egentlig like moro begge to nr vi gjr de ltene.

Det er ogs veldig moro at Anne Marie og Leif, som utgjr Duo Cherokeestadig kommer innom p Luna nr Nilo spiller for hre at vi gjr disse 2 ltene.
P en av deres spillejobber gjorde jeg faktisk Knockin' On Heavens Door p sparket sammen med dem.

Nilo spilte p La Luna kvelden etter at vi kom ned til Spania. Og vi var selvsagt oppe og hilste p ham.
Han har ogs hatt 2 spillerjobber p bassenget her p Las Mimosas i sommer.
P sndags kvelden som egentlig er hans fridag.

De siste mnedene har det vrt mye styr med klage p musikk p barer og restauranter her i Spania.
Ny regler, og rask reaksjon fra Policia Local, har medfrt at musikken har blitt stoppet,
og bar/restaurant er btelagt med ganske store belp hvis ikke alle tillatelser er i orden.
S det har vrt en nedgang i spillejobber, ogs for etablerte musikere med tillatelse slik Nilo er.

Flere av de store utekonsertene om sommeren har ogs blitt avlyst i r, s Nilo har stort sett tatt de jobbene han har ftt.
Derfor har han ogs brutt sitt prinsipp om ikke spille p 2 steder i samme omrde.
For som han sier, jeg vil ikke konkurrere med meg selv om publikum, og det skal ikke stedene jeg spiller p heller.
Siden Nilo har fast avtale om spillejobb p La Luna hver torsdagskveld, snakket han ogs med Irene p La Luna fr han sa ja til jobben p bassenget.
De ble enig om at siden det kun var snakk om 2 jobber var det greit.
Bassenget har jo ogs begrenset pningstid i gjennom ret, i og med at det er basert p feriegjester.

Den ene jobben p bassenget gjorde Nilo mens vi var i Norge.
Den andre jobben skulle han gjre sndagen etter at vi kom ned,
s han ba meg meget pent om komme ned dit og hjelpe til.


Knockin' On Heavens Door i Nilos reggie-versjon svinger veldig bra. (foto se Anita Dragnes)

De frste 4-5 ltene denne kvelden brukte han og jeg p justere lyd og plassering av PA-anlegget.
Det er komplett umulig f til alene med det utstyret Nilo har der han styrer alt dette selv.
Da kan han ikke samtidig st ute p gulvet og hre hvordan lyden er.
S det blir justering av avstand mellom hyttalere og vinkler p de samme.
Det blir litt lytting, noe flytting og stadig frem og tilbake p meg i slike situasjoner.
Men det synes jeg er helt greit.
Hva gjr man ikke for sin selvutnevnte cubanske lillebror.

Neste prosjekt med Nilo n blir en konsert med bandet i slutten av september.
Hvis alt gr etter planen da, skal jeg vre med og ta ansvaret for miksing av scenelyset for dem.
Mest sannsynlig blir det 2 konserter p 2 dager.
En utendrs og en innendrs, det skal bli skikkelig moro.

Automatvanningen hadde fungert som forventet de ukene vi var i Norge.
S alle blomstene var like fine nr vi kom hjem.
Til tross for at de bare har ftt 1 minutt med vann hver kveld kl. 20.00

Husfruen dro til tross for dette avgrde p vrt lokale hagesenter et par dager etter at vi var kommet ned.
Hun ville gjerne bytte ut noen planter, og ha et par nye.


Etter litt ompotting og utskifting ble det seende slik ut p terrassen i 1. etasje.

Det er moro med blomster, dette kostet ca 65,- norske kr.
Det er jo ingenting i forhold til hva man betaler i Norge, og i tillegg har man jo disse blomstene hele ret.
Selv om enkelte av dem blir litt tuslete i lpet av vintersesongen her.

De siste dagene har flere av vre gode venner kommet nedover igjen etter sommerens turer til Norge.
Og flere kommer i ukene fremover.
I lpet av september er nok de fleste p plass her igjen regner jeg med.
Da blir det skikkelig tilbake til den spanske hverdagen, med turer, lange lunsjer og besk hos hverandre.
En del andre aktiviteter blir ogs satt i gang, og jeg skal begynne planlegge litt for hsten/vinteren.


Lutefisktallerken fra La Luna Restaurnt og Bar.

I r hper jeg at jeg fr til ideen om starte et Consulat (lokallag) av Norsk Kongelig Lutefisklag her p Las Mimosas.
Irene p La Luna og jeg har snakket om dette et par r n.
I r skal tankene og praten realiseres.
Lutefisk er like populrt og godt her i Spania som i Norge. Og ellers i verden.


Inntil neste gang

Hasta la Vista

og vi hres plutselig igjen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits