Pronto regresare a mi casa en España (Snart tilbake til huset i Spania)

Årets sommerferie i Norge er over.
Nå gjenstår det bare å pakke ned litt småtteri som skal være med ned til Spanias sol, varme og fantastiske klima.
Det skal med rette sies at disse ukene i sommer har vært helt fantastiske.
Varmt og godt (for varmt i følge Husfruen) og minimalt med regn.
33 mm er registrert på regnmåleren her på disse 5 ukene vi har vært i Råde. Og det i løpet av siste uka.
De 33 mm har det nok absolutt vært behov for. Det er utrolig tørt rundt omkring i skogen.

Som de fleste har fått med seg er jeg kanskje litt mer en gjennomsnittlig opptatt såkalte "duppeditter".
Dvs, små eller større elektroniske gjenstander, som kanskje bare jeg selv ser nytteverdien av.
Mange vil vel kalle det leketøy. og hva så?
Jeg vil hevde til min dødsdag at forskjellen på små og store gutter kun er prisen på leketøyet. 

Som de fleste vet tar jeg ganske mange bilder i løpet av året. I hovedsak blir det av de 3 pelsdottene som losjerer sammen med oss i Spania og i Norge.
Cass, Tuva og Lola. Jeg har jo skrevet litt om de i denne bloggen ved flere anledninger.
Etterhvert er det jo litt vanskelig å få variasjon i disse bildene.
Samtidig som det kunne være moro å ha litt video også.

Som et resultat av disse tankene gikk jeg til innkjøp av en såkalt Drone på en av våre handleturer til Harry (Sverige).


Dronen er ikke så stor, men har innebygget HD videokamera på 2 Mb.

Slike Droner som kan fly og fotografere er jo blitt utrolig populære, og man får de i masse ulike prisklasser.
Denne her kostet ikke all verden, men hadde de tingene jeg ønsket.
Liten. Denne er bare 11 x 11 cm.
Videokamera.
Man kunne kjøpe ekstra batteri og propeller (det siste anså jeg som meget vesentlig)
Den skulle være lett å fly (Haha! Reklamefolk juger alltid så det renner, uansett bransje)

Det er godt mulig at det er jeg som begynner å bli gammel og treg, for jeg synes ikke den er lett å fly.
Etter en ukes testing er vel den lengste filmsnutten jeg har på noe sånn som 17 sekunder eller deromkring.
Jeg har allerede brukt opp en pakke med propeller, og må anskaffe noen flere.
På den annen side trøster jeg meg med at det er lettere å trene på terrassene hjemme i Spania,
enn mellom busker og trær her rundt terrassen i Råde.
Så i løpet av ettersommeren og/eller høsten håper jeg at jeg kan presentere Casa Baste for dere i fugleperspektiv.

Men......
det finnes flere duppeditter som skal bli med til Spania.
Jeg har i flere år hatt dilla på værstasjoner, og elektroniske termometre.
Når vi flyttet inn i huset her i Råde i 2008 hadde jeg ikke mindre enn 4 ulike trådløse termometre.
Samt en skikkelig værstasjon og en billigutgave.
Det sto trådløse termometre på begge soverommene, på kjøkkenet og på datarommet.
Som viste temperaturen på utsiden av de respektive rom.
Dette var rimelige og enkle utgaver, kjøpt for en kanskje en hundrelapp på nett.
En var til og med en vervepremie for et interiørblad mener jeg å huske.

Men i stua har jeg en skikkelig værstasjon
Dansk design, innkjøpt i sin tid på Jernia, og modulbasert.


OBH Nordica-serien i børstet stål er både elegant og pålitelig, designet av danske Christian Bjørn.

Her er det fra venstre:
Radiostyrt klokke med dato,
Vindmåler, som viser både vindretning og vindstyrke m/memoryfunksjon,
Barometer med display som også viser endringen i luft-trykket de siste 24 timene,
Ute- og innetemperatur m/luftfuktighetsmåler
Regnmåler med siste døgns nedbør, siste 10 dagers nedbør, og nedbørsmengde fra en angitt dato.

Husfruen har aldri helt hatt sansen for denne. I hovedsak fordi hun ikke husker hvilken modul som viser hva.

Selv er jeg veldig glad i denne serien, og har funnet ut at den gjør bedre nytte for seg i Spania,
der jeg tross alt oppholder meg 11 av årets 12 måneder.
Så dette skal nå pakkes ned i kofferten når vi reiser.


Vindmåleren har selvsagt en ute-enhet som drives med solcelle.

Denne skal få plass i ytterkant av terrassen i 2. etasje i Spania regner jeg med.
Jeg skal sjekke litt ut når jeg har kommet hjem igjen.


Regnmåleren har selvsagt også en ute-enhet som jeg må finne plass til.

Jeg regner med at denne blir plassert på muren mellom oss og naboen. Limer den fast med silikon.
Da slipper jeg å bore hull i toppelementet på muren.


Senderen for ute-temperatur har egne skjermer som viser temperatur og luftfuktighet.

Denne fungere jo da også som ute-termometer på terrassen der den skal plasseres.
Selve temp-føleren sitter på en drøy 1 meter lang ledning, slik at den kan plasseres i skyggen og gi mest mulig korrekt temperatur.
Dettane synes jæ er ille morro se..... 

Nå er det ikke bare maling av levegger og peis, samt bading med pelsdottene som har skjedd her i sommer.
Og vi reiser ikke til Norge bare for å ha ferie og drive med vedlikehold av huset.
Vi har også noen hundevenner som vi trener sammen med i skogen når vi er i her.
Rundering, som kort fortalt er søk av mennesker i skogsterreng.
Husfruen har laget en egen gruppe av tidligere kursdeltagere som møtes hver lørdag for å trene på dette. 

De 3 første ukene var det rett og slett for varmt for å trene hundene så da ble det ikke noe av.
Men forrige lørdag fikk vi tatt en økt i skogen.


Samling på standplass før treningen.

Vi har trent sammen med denne gjengen i flere år. Før vi flyttet til Spania for 3 år siden trente vi stort sett hver lørdag fra april til oktober.
I år var det litt ekstra spennende for vi hadde to nybegynnere med oss. 
Vår egen Lola, og Berner Sennen valpen Tuzzi, som Kjersti hadde skaffet seg etter at hun mistet sin kjære Lille My i vinter.

Som sagt har vi trent sammen i flere år, så alle hundene kjenner hverandre.
Men Lola og Tuzzi hadde ikke truffet hverandre før. Av naturlige årsaker.
Det løste vi enkelt ved å la de 2 rusle løse rundt på standplass mens vi tok en kaffekopp, røyk og en prat.


Møtet mellom Tuzzi og Lola var uproblematisk.

Etter 5 minutter fløy de rundt og lekte sammen uten antydning til Collgate-reklame, ulyder eller andre ufinheter.
Her var det bare ren fryd og glede.
Spesielt Lola viser hele tiden stor begeistring for å være ute i skogen.
Hun har jo ikke sett mye av det i Spania.


Siden det var første gang Lola skulle rundere ble undertegnede brukt som figurant for henne..

Pappajente som hun er var det ikke noe problem å få henne til å løpe ut å finne meg.
Selv om hun jukset litt og brukte øynene istedenfor nesa.
Når hun da i tillegg fant ut at pappa hadde lomma full av pølsebiter var lykken gjort.
Dette syntes hun var moro.
Og hun var ganske stolt når hun skjønte at dette var slik det skulle gjøres.
Løpe ut når mamma slapp henne, finne pappa, få belønning og ble med inn igjen til midtlinja.

Tuzzi skulle også prøve seg.
Hun og mamma Kjersti hadde trent litt på egen hånd, så hun var ikke helt ukjent med oppgaven.
Figuranten noen meter ut fra midtlinja og så var det bare å slippe henne.


Det gikk som det skulle gjøre, Tuzzi fant figuranten og fikk belønning.

Der litt moro å se hvor enkelt dette kan læres bort, bare instruktøren vet hvordan det skal gjøres.
Husfruen har noen timer bak seg når det gjelder Rundering.
Både som instruktør og deltager i konkurranse gjennom mange år.
Og hun er opplært og kurset av noen av de beste i Norge på dette feltet innen brukshund.

Det er utrolig moro å se hvilken fart en Berner Sennen kan få i en runderingsløype.
Og den hastigheten de opparbeider seg i Runderingen, tar de med seg videre i andre brukshundøvelser.


Hely har ikke et ben i bakken på dette bildet. Det sier litt om farten.

Gjennom årene med trening sammen med Runderigsgjengen har jeg vel tatt rundt 1000 bilder av Berner Sennen i skogen.
Jeg har totalt 3 bilder av disse der de "flyr" slik som her.
Et tilsvarende bilde som ble tatt for et par år siden, har så vidt jeg har skjønt blitt vist og delt i Berner Sennen miljøet i deler av Europa.
Og det er jo kjempemoro.

Av de ulike brukshundøvelsene Cass og undertegnede trener er nok Rundering det han liker best.
Da får han mulighet til å jobbe helt på egen hånd, og løper fullstendig naturlig i skogen.
Eter at vi oppdaget skaden han hadde i hofta i 2010 ble jeg anbefalt av veterinæren å fortsette med Runderingstrening fordi det er en av de få brukshundøvelsene der hunden arbeider helt naturlig med kroppen.
I tillegg skulle han svømme så mye som mulig.
Ingen kunstig gange, hopp eller tvungne bevegelser.
Kun naturlig bevegelser i form av å ta seg frem i terrenget.  Og det har virkelig hjulpet viser det seg i ettertid.


Det går fort med en Border Collie som jobber i skogen.

Etterhvert har Cass blitt en meget dyktig utøver i denne øvelsen.
Det vi har slitt litt med er  få ham ut på såkalt påvis, etter å ha funnet figuranten.
Øvelsen er slik at hundefører sender hunden ut i terrenget, og når den finner personen/figuranten tar den bittet den har hengende rundt halsen og kommer tilbake til hundefører med det i munnen.
Da vet hundefører at det er gjort funn, og sende hunden ut på Påvis.
Dvs at Cass da løper foran meg, og viser meg hvor figuranten befinner seg. 
Akkurat den delen har vi slitt litt med. Cass har vegret seg litt for å gå ut igjen for å vise hvor figuranten ligger.

Denne dagen gikk det som en drøm.
I det øyeblikket jeg kommanderte VIS!, løp han rett ut slik han skulle.
Et godt tegn på at selv om han nå ikke hadde rundert på 10 mnd, visste han veldig godt hvordan det skulle gjøres.
Han viser tydelig at dette er en øvelse han virkelig synes er utrolig moro å trene.

Dekkenet som Cass har på seg har 2 funksjoner.
For det første forteller det hunden at nå skal det jobbes. Dvs vi går ikke tur og/eller leker.
Det andre er at det viser folk som måtte befinne seg i området at hunden er på jobb/trening.
Et ikke uvesentlig punkt når det er båndtvang.

Jeg merker forskjell på Cass (og de andre hundene) når de får på seg dekkenet.
Da blir de mer oppmerksomme overfor hundefører og skjønner at det skal jobbes.

Nå er jeg så heldig at jeg ikke bare skal trene Cass når vi driver med Rundering.
Jeg skal også fotografere det som skjer.  


Runderingsgjengen har derfor sørget for at jeg også har arbeidsantrekk under treningen.

Fotovest med påbrodert Teamfotograf, en BC og navnet til Cass fikk jeg i gave for noen år siden.
Det gjelder å være kledd etter forholdene. 
Dette var i forbindelse med at Husfruen den gang hadde en konkurransegruppe,
og da var det viktig å ha en form for felles uniformering når man var på stevner.
Alle i gruppa fikk tilsvarende vester, med navnet sitt på. Og alle hadde påbrodert Konkurransegruppa.

Nå noe helt annet....
På tidlig 70-tallet, når Beatles var oppløst og jeg var på jakt etter nye musikalske idoler,
ble jeg fascinert av den engelske rocke-gruppa Uriah Heep. Samt Deep Purple.
Kombinasjonen sang, tøffe gitar-riff og ikke minst den utrolige lyden i Hammond B3 orgel bergtok meg fullstendig.
Tangentistene Ken Hensley (UH) og Jon Lord (DP) ble de store idolene den gang.
Spesielt siden jeg på den tiden selv drev og fusket litt med orgelspilling selv.
Derfor er det også blitt noen konserter gjennom årene med disse gruppe.

Dessverre døde Jon Lord av kreft for et par år siden, og Deep Purple ble aldri det samme for meg etter det.
Det ble heller ikke Uriah Heep, etter at Ken Hensley forlot gruppa i 1980.
Men jeg fulgte hans videre karrière som låtskriver. Og artist.

Av ulike årsaker ble Ken Hensley involvert i prosjektet Gressvik Summerparty for noen år siden.
Og hadde fast spillejobb der, sammen med ulike backingmusikere.
Siden Gressvik er en del av Fredrikstad der jeg da bodde, ble det noen konserter.
Og jeg fikk også anledning til å være med på en intimkonsert med ham i Gamlebyen i Fredrikstad i 2006. 
Den gang tok jeg også de første bildene av ham.
Under slike konserter gir han publikum muligheten til å stille spørsmål, og rett og slett snakke med ham.
Samtidig som han selv gir litt utfyllende opplysninger om sangene han har laget og fremfører.
En utrolig flott opplevelse. 

Den årlige konserten med Ken Hensley, og etterhvert hans norske band, Live Fire er blitt en tradisjon for meg.
I fjor ble det dessverre ingen Ken Hensey konsert for meg, fordi TNT spilte på Gressvik isteden. 

Når trommeslageren i Live Fire, Tom Arne Fossheim, da inviterte meg til konsert på Stopp Pressen i Oslo måtte jeg bare få med meg den siden jeg var i Norge på den tiden.


Ken Hensley på Stopp Pressen i Oslo 2. august i år.

Det ble en meget spesiell konsert. Hensley hadde med seg deler av det nye Live Fire.
Dvs trommeslager Tom Arne, og den nye bassisten Roberto Tiranti. 
Roberto ble med i Live Fire på våren 2013, etter at vokalisten Eirikur Haukson hadde hoppet av,
og bassist Sid Ringsby hadde gått over til TNT i løpet av året.
Roberto er med på Hensleys siste album Trouble som ble innspilt i Alicante på vinteren 2013.

Dessverre kunne ikke gitaristen Ken "Jr." Ingwersen være med, da han hadde en spillejobb med et av sine andre band.
At det var spesielt sa også Ken Hensley selv.
Så spesielt i følge ham selv at han ikke visste helt hvordan konserten ville bli.
Og dermed var han like spent som publikum.


Roberto er ikke bare en dyktig bassist, men også en fremragende vokalist.

Konserten gikk over all forventning, og ble meget bra.
Besetningen i bandet denne ettermiddagen gjorde at flere av de kjente fra Hensley låtene kom i nytt arrangement.
Ken Hensley stilte med piano og kassegitar, noe som medførte at den kjente July Morning ble fremført i en helt spesiell utgave.
De som kjenner den låta vet jo at den har en utrolig spesiell Hammond B3 orgel-intro.
Nå ble det piano, bass og trommer i stedet. Helt herlig. 

Alt i alt ble dette en meget minnerik konsertopplevelse.
Jeg fikk anledning til å ta en prat med Roberto på egen hånd, og han fremstår som like hyggelig og sympatisk som han er dyktig som musiker.
Under samtalen fikk jeg også greie på hvordan han hadde kommet i kontakt med Hensley.
Det skal jeg ikke fortelle om nå. Men kanskje ved en senere anledning.

Ken "Jr", Tom Arne (TA) og Roberto er forøvrig i gang med et soloprosjekt,
som de har valgt å kalle Wonderworld. (bringer det minner fra Uriah Heeps glansdager?)
Smakebiter fra det kommende albumet kan man også finne på Fjesboka ved å søke på samme navnet.

Jeg avslutter for denne gangen med en fremførelse av July Morning som er gjort i NRK i Oslo.
Ken Hensley & Live Fire og KORK, Kringkastningsorkesteret.

Besetningen her er Ken Hensley, vokal, orgel og piano.
Samt det "gamle" Live Fire med Eirikur Haukson på vokal, Ken "Jr." Ingwersen på gitar,
Sid Ringsby på bass og Tom Arne Fossheim på trommer.



Kos dere med denne, mens vi sitter på flyet tilbake til Spania, og vinterens gode og glade dager under palmene.

Så høres vi igjen, kanskje litt sånn helt brått og plutselig.

Hasta luego..........

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits