En tur til furet, værbitt......

Husfruen, BorderTroppen og undertegnede er på ferie i Norge.
Noen av de faste leserne av bloggen har bedt at dette bildet da brukes på nytt.
I utgangpunktet har det ikke vært nødvendig med slik bekledning den første uken i hvert fall.
Vi landet på Rygge onsdag 9. juli i omtrent samme temperatur som det var i Spania når vi reiste. 

32 deilige varmegrader var det på terrasse i BorderHuset på kvelden når vi kom.
Selv om det sank ned til rundt 24 i løpet av bare et par timer.


BorderTroppen og Husfruen er klar for avreise fra Spania, El Altet, flyplassen i Alicante.

Vi skal ikke legge skjul på at vi var lit spent på hvordan BorderTroppens nye medlem, Lola, ville takle flyturen.
Hun har ligget i bur i bilen siden hun kom til oss i februar, så akkurat det med buret er hun vant til.
For sikkerhet skyld la vi min gamle dyne m/dynetrekk inn i buret hennes som underlag.
Den adopterte hun ganske tidlig, og har fungert som soveplass for henne i Casa Baste stort sett hver eneste natt frem til nå.
Greit med noe kjent når man skal ut på noe ukjent.

Innsjekkingen gikk helt greit, Norwegian har nå egen in-chchekdesk for spesialbagasje og dyr på El Altet.
Det var like enkelt i sikkerhetskontrollen. Selv om Lola ble litt lavere enn normalt når hun skulle ut av buret og gå alene gjennom røntgen-scanneren.
Folk fra handlingselskapet til Norwegian, Menzeniers, var alt på plass i sikkerhetssjekken og overtok hundene med en gang.
Ingen venting slik det har vært tidligere.
Og jeg fikk også avtalt at de skulle sette burene til Lola og Tuva ved siden av hverandre i flyet.
Kan kanskje virke som en bagatell, men kan være kjekt for Lola og vite at hun var nærme Tuva på turen.
Siden jeg har fått anledning til å studere dette spesial-lasterommet, vet jeg jo hvordan burene er plassert der. 

Avgang etter rutetabellen, og flyturen som vanlig på drøyt 3,5 time i et fantastisk vær og 0 turbulens.
Litt kjedelig at ikke WiFi-nettet fungerte, men det er ikke så rart med tanke på at min egen lille spesial-app kunne opplyse om at det var 160 enheter som var koblet til i samme flyet.
Da skal det litt båndbredde til for at all skal komme seg på nett slik de ønsker.


Vi landet på Rygge omtrent 20 min før timeplanen, og buret til Cass løftes her over på tralla.

Selvfølgelig gikk jeg på rød sone i tollen. Jeg hadde tross alt med meg to hunder. Der var det ikke en sjel.
Men etter hvert fant jeg et mobilnummer som man kunne ringe.
Det kom etterhvert en forbauset toller, som unnskyldte seg med at han hadde noen sittende i arresten som han måtte sjekke jevnlig.
En rask titt i passene til Cass og Lola, siden jeg hadde deres bur på tralla.
Og jeg gav beskjed om at Husfruen kom med en til, bare hun fikk bagasjen sin.
Dermed bar det ut til to ventende stedøtre i ankomsthallen.

Husfruen kom noen minutter senere, og det hadde godt like greit i tollen med henne.
Kun kontroll av pass, ingen sjekk av chip. Er jo greit at den etaten der av og til stoler på folk også.

Lola var så vidt ute av buret i parkeringshuset, mens vi lastet inn bur og kofferter.
Litt lav pga alle menneskene, men nysgjerrigheten var det ingen ting i veien med.
Vi tar det som et meget godt tegn at hun hoppet lett og elegant inn i buret igjen når vi skulle kjøre. 
Da hadde hun ingen dårlig erfaring med flytur og buropphold underveis slik Husfruen med sin over 30 års erfaring med hunder tolker det.
Og det er jo kjekt å vite.


En litt skeptisk Lola i hagen i Råde, tett inntil tante Lenes stol.

I Råde ventet det ikke bare et nytt hus, gressplen og 2 "tanter".
Disse tantene har også hver sin hund. Lene har Cass tvillingsøster Saga, og Ellen har en liten blandingshund Leo.
Det var stor gjensynsglede hos dem begge, også hos Cass og Tuva.
Lola syntes nok det ble litt vel mange nye inntrykk i løpet av kort tid, og de første 10 minuttene holdt hun seg veldig tett på stolen til tante Lene.
Saga var heller ikke overbegeistret over at det var kommet et nytt medlem i BorderTroppen så det ble litt småknuffing mellom henne og Lola de 2 første timene.

Dette har o også litt med å markere seg og avfinne seg med plassen og rangen i flokken å gjøre.
Etter at jeg hadde tatt Saga skikkelig i nakkeskinnet litt lengre ut på kvelden var det hele greit.
Etter det var det bare lek og glede mellom Lola og Saga.

Lola fikk også en omvisning i BorderHuset av Tuva og Cass.
Hun besluttet ganske kjapt at hundeputa på datarommet var et egnet sted når det skulle slappes av.
Det var også moro å se uttrykket hennes neste morgen når hun bare kunne gå rett utpå terrassen og videre ut i hagen så fort vi sto opp.

Første dagen i Norge ble nesten like varm som siste dagen i Spania. Kl 12 viste temprameteret 32 grader under markisen på terrassen.
Sa da ble det bestemt at vi skulle reise til vår vanlige plass i Vansjø og bade . 


Bading i Vansjø, og årets første bad for min del.

Det var første gang Lola hadde befatning med svaberg, så hun nølte litt med å komme seg ut i vannet.
I Pedrera i Spania er det jo tilnærmet strand alle steder, så der kan hun bare vasse ut.
Det ble en rask kort svømmetur på henne. Som vanlig.

Men siden Pappa fant ut at det var på tide med årets første bad, og la på svøm utover sammen med Cass og Tuva kom hun seg ute i etterhvert.
Også var det jo veldig spennende med den gule badeleken som vi hadde med oss.

Litt rart det der egentlig. Jeg bor i Spania i 11 mnd i året. Bare 2 km fra Middelhavet.
Og går daglige turer langs et av Costa Blanchas største vannmagasin.
Men jeg bader som regel bare i Norge.
Jaja, jeg har gjort, og kommer til å fortsette å gjøre mye rart i mitt liv. Så akkurat den særegenheten der kan jeg da holde på.

Rett ved siden av badeplassen vår er det et større jorde. Egentlig en skikkelig blomstereng.
Det er er fin plass så voffsene kan leke etter badet, og få løpt seg litt tørre før de settes i bilen igjen.


Lola var ganske stolt når hun fikk tak i badeleken som ble kastet ut i gresset.

Vi valgte bilen denne dagen, i hovedsak for at det blir litt i lengste laget å gå i den varmen.
Tidligere har vi syklet ned der flere ganger, men da er det som regel litt kjøligere.
Det er tross alt snakk om ca 4 km fra BorderHuset og ned til badeplassen

Etter at badingen var unnagjort, satte Husfruen seg i bilen og stakk innom på gartneriet vi har rett borte i veien her.
Hun kom tilbake med både planter, jord og arbeidslyst, til tross for at temprameteret fortsatt viste 32 grader.


Slik ble blomsterbedet etter en liten ryddesjau.

Vi har ikke så mye blomster i hagen, av naturlige årsaker når vi er så mye i Spania.
Et lite bed rett foran terrassen som inneholder både stauder og sommerblomster koster Husfruen på seg.
Samt noen hengepotter på sydveggen og 2 store urner på terrassen.

Det holder egentlig i massevis.
Også har jo jeg min druestokk da selvfølgelig. Som gror og vokser år for år.


Druestokken har virkelig fått fart på seg det sist året, nå skal den strekkes over porten og festes til espalieet.

Jeg er ikke så mye gartner, har kjøpt noen stauder og et par busker de 6 årene vi har bodd her i Råde.
Men det ser ut til at det er ganske dårlig vekstforhold i hagen her. Lite jord og mye sand.
Har en Rhododendron som blir mindre og mindre for hver år.
Snakket med en av jentene på gartneriet borti gata her, om den.
Og ble faktisk anbefalt å grave den opp, lage et hull på 1 x 1 meter som skulle være 50 cm dypt.
Det skulle fylles med kugjødsel og jord. 50/50.
Det blir nok ikke denne sommeren tror jeg.


Stort sett er det Cass, Tuva og Lola som oppholder seg mest ute i hagen.

Da er det jo egentlig litt greit at det ikke er busker, blomster og trær overalt også.
De har ikke samme forhold til slike "pyntegjenstander" som vi mennesker har, egentlig er de jo bare i veien når de leker uansett.
Siden de storkoser seg slik i hagen som de gjør er det egentlig helt greit.

Vi får heller forsøke å holde hekk og gjerder i orden slik at de fortsatt kan løpe fritt i hagen.
Og ikke ut på veien hvis det kommer noen forbi som de vil hilse på.

På hjørnet av innkjørselen har det stått et større grantre i mange år. Med masse greiner på.
Strømleverandøren Hafslund har vært oppe i det en gang og kuttet vekk noen greiner for at ikke strømledningen til naboen skulle bli revet ned.
Når vi kom hjem i sommer var grana helt død og tørr.
Muligens rammet av noe sykdom siden to grantrær hos naboen tvers over veien ser likedan ut.
Så jeg snakket pent med våre gode og alltid hjelpsomme nabo Tor Ola.
Han elsker alle typer arbeid som det kan brukes motorsag på. Samt en del andre snekkerverktøy.
I fjor hjalp han oss med å lage ny terrasse.


På tirsdag morgen gaulet det ute i grana på morran......

Der sto Tor Ola på stigen, med motorsag i hånda og var klar for å kappe ned hele greiene.
Jeg ble plassert på veien med en enden av tauet, mens den andre var festet i toppen av treet.
Vi måtte sørge for at de ikke tok med seg naboens strømtilførsel når det skulle ned.


Stammene ble kuttet i 2 omganger.

Ja, jeg sier stammene, ikke stammen, for ved nærmere ettersyn var det 2 av dem, så grana har nok fått litt hard medfart i sine unge dager.
Tor Ola skulle ha stammene til ved, så de ble kvistet ned så fort de tok bakken.
Det ble faktisk 2 hengerlass med bare kvist av den grana, levert på resirkulasjonsanlegget på Øra i Fredrikstad.

Og vi ble stående igjen med en nesten 2 meter lang åpning i det hjørnet av hagen.


Åpningen etter at grantre ble kuttet ned.

Det er Tujahekk på begge sider av der grana sto, så vi bestemte oss for å tette igjen hullet med Tuja.
Og siden jeg for 5 år siden forsøkte å plante 2 små Tujabusker der visste jeg hvor mye røtter de var i bakken akkurat på det stedet.
Så jeg gikk til innkjøp av 5 små Tujabusker, siden jeg da slapp og lage så store plantehull.

Og jammen var det det greit at ikke buskene og rotklimpen var større.
Det ble mer bruk for sag, en for spade for å grave de fem hullene jeg trengte.
Og for sikkerhets skyld hadde en koloni Jordveps funnet ut at den var helt supert å lage bol nede ved rota på den gamle Tujahekken.
En lite morsom oppdagelse for en 60-åring som er mer redd for veps enn sinte elefanter.

Vannslangen ble løsningen, samt en innkjøpt boks med den sprayen som i gamle dager gikk under navnet Radar.
Etter å ha tømt nesten hele boksen i hullet til bolet og rundt der det skulle graves var alle de flyvende gulstripete jæ..... overført til de evige jaktmarker hvis det finnes noe slikt for veps.
Og jeg kunne få gjort sage/grave-jobben i fred for flygende illsinte utysker med brodd i ræva.

Det ble jo ikke veldig mye bedre at jeg satt i gang med sage/grave-jobben mens temprameteret viste 30.
Egentlig helt greit måleresultat det, men ikke når man skal jobbe med slikt.

For at innholdet i sprayboksen virkelig skulle få gjort jobben sin, la jeg meg på sofaen og fikk med meg dagens innspurt i Tour De France.
Og når gutta kom i mål, var også all veps forduftet.


Så dermed kunne jeg sette ned mine 5 Tuja-planter, og tette hullet der grana har stått.

Som ekstra sikring for at BorderTroppen ikke skulle spasere rett gjennom hekken før den ble større og tettere,
satte jeg opp gitterelementer ut mot veien.
Og alt dette arbeidet kunne jeg gjøre i fred og ro når de sikkert 2.000 innbyggerne i Jordvepsbolet var stedt til hvile.
Litt ekstra vanning, og opprenskning av oppgravd jord, avsagde og avhugde røtter og det ble tilnærmet bra.
2-3 år så har Tujaene vokst seg store nok til å kunne klippes litt og da blir det så bra så.
Og vi kan fortsatt sitte på terrassen, mens BorderTroppen løper fritt og leker i hagen.

Litt av årsaken til at vi reiste til Norge nå var en spesiell bursdagsfeiring.
Husfruens barnebarn Sindre fylte 18 år den 15. juli. Og det var jo selvsagt en feiring vi måtte ha med oss.
Feiringen tok vi litt på forskudd her i BorderHuset.
For bursdagsbarnet ville gjerne være sammen med venner på selve dagen og skulle ut å bestille en halvliter øl så fort klokka hadde passert 24 på den store dagen.


Her er Sindre sammen med Nilo på Hedia Bar i Spania litt tidligere.

Han fikk låne Nilos gitar og utstyr og spilte et par AC/DC låter mens Nilo hadde pause under sitt rockeshow.
Nilo hadde dessverre ingen background til AC/DC, så Sindre tok alt på egen hånd uten backing.
Og høstet en bra applaus fra de tilstedeværende gjestene. 

Nå er de ikke bare Sindre som har fødselsdag denne datoen.
På hans 10 års dag fikk vær kjøre avdøde Tess 9 valper.


Tvillingene Cass og Saga.

Cass er den førstefødte i dette kullet, og hans tvillingsøster Saga er den sist fødte i samme kull.
Ganske utrolig at de 2 kan være så like som de er. 
Og de var faktisk de eneste i kullet som var svarte og grå.
Selvsagt ble det is på terrassen for Cass, Tuva og Lola på dagen.

Dette ble rask gjennomgang av de første uken her i furet værbitt.
Til neste gang skal vi vel få malt litt terrasseespalie, og gjort litt annet småarbeid.
Kanskje blir det både mer bading, og ikke minst en herlig tur i skogen med gode hundevenner.


Til neste gang.....

Haste luego, 
selv om dette skrives her i furet værbitt.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits