Det tynnes i rekkene under palmene.........

Det nrmer seg slutten av mai, og det begynner tynnes litt i rekkene her p Las Mimosas n.
Mange av de som bor her hele vinteren har reist, eller er i ferd med reise til Norge.

Det er litt tidlig enda for sommergjestene, men det er da noen som har kommet.
Man ser stadig noen nye fjes her og der.

Litt hyggelig og koselig er det se at det stadig kommer flere som velger feire 17. mai her nede.
Venner og naboer som fortsatt ikke har kommet til det punktet at de kan bo her nede hele vinteren,dukker n gjerne opp p den tiden.
Flere og flere av de velger ta selve feiringen av den norske nasjonaldagen her i Spania.
Da gjerne hos Irene p La Luna, som pynter opp med norske flagg, og blomster i rdt, hvitt og bltt p en slik dag.
Og spesiell 3-retters 17. mai meny selvflgelig.


I r valgte vre venner Mona og Tormod feire 17. mai p La Luna. (foto: Irene Primstad)

Det ble en hyggelig kveld sammen med dem, og et annet vennepar som ogs var kommet ned i anledningen.
Terje og Liv.

Men fr feiringen av den norske nasjonaldagen, var det en annen som skulle feires her nede.
Jeg nevnte i forrige blogg at det er ganske mange bursdager i mai i vr vennekrets.

Vr gode venn og nabo gjennom mange r, John-Erik, har sin dag den 12. mai.
Og det mtte selvsagt ogs behrig feires.
John-Erik valgte i r invitere noen av oss til en liten sammenkomst p terrassen hos ham i Casa John.


Et par av de inn-budene gjestene hadde ogs bakt et par fantastisk gode kaker til "Gromgutten John".

S det ble noen utrolig koselige timer med masse latter, gode kaker og godt drikke. Og selvsagt den gode praten.
Og bursdagsbarnet selv, hadde srget for innkjp av ost og serrano-skinke som han fikk undertegnede til servere litt senere p kvelden.
Med en pflgende liten akkejakk for de som nsket det.

Egentlig veldig heldig han John, flott leilighet, gode venner/naboer, og egen Hovmester til spesielle anledninger.
Men det er jo veldig hyggelig hjelpe ham, for han er verdens snilleste gutt.
Og er stort sett venner med absolutt alle.


Selvsagt skulle han fotograferes p terrassen med samtlige tilstedevrende damer i anledning dagen.

John-Erik omtrent er nrmeste nabo her p Las Mimosas, og har et veldig godt forhold til vre pelsdotter.
Hvis jeg sier til Cass at vi skal beske onkel John, flyr han avgrde rundt blokka og inn i gangen p baksiden av oss,siden John bor omtrent rygg i rygg med vr leilighet.
Litt ut p kvelden hentet vi Tuva, Cass og Lola og de fikk vre med p bursdagsfeiringen hans de ogs.


Og det vanket selvsagt en go'bit p de. Her er det Tuva som koser seg med Astri, ost og serrano-skinke.

Noen dager senere dro vi 6 stykker p tur til en meget spesiell plass i naboprovincen Murcia.
El Molina del Rio Argas.
Et lite idyllisk hotell med 4-5 rom og et helt fantastisk kjkken.
Det ligger s langt vest i Murcia-provinsen at de har litt mattradisjoner ogs fra Andalucia.

Man kommer dit ved kjre motorveien A7 forbi Murcia, og deretter ta inn p RM15 til byen Caravaca de la cruz.
S kjrer man noen kilometer langs en smal svinget bygdevei mellom appelsinlunder, vannbassenger,og direkte demark.
Nr du tror du har kjrt skikkelig feil er du faktisk nesten fremme.
Det str et par skilter langs veien, men en god GPS kan vre grei ha.
Til slutt kommer man ned ganske bratt bakke som ender i en elv. Kjr gjennom vannet i elven,og man er fremme etter ca 200 meter.


Her inne satt vi og spiste en fantastisk lunsj. Med 8-9 ulike retter.

El Molina brygger ogs sitt eget l i 4 ulike utgaver, og de lager sin egen hvitvin.
Siden jeg ikke drikker noe av dette kan jeg trygt anbefale husets rdvin for mine likesinnede.
Men et par av de medflgende gjestene garanterte at let var bde godt og smakfullt.
Stillheten s langt ute i demarken kan man nesten ta og fle p, og etter kort tid reagerer man p de minste lyder.


Denne krabaten ble vi klar over nr han bet i den ntta han holder mellom forbena.

Han satt bare 3 meter unna oss.
I flge betjeningen skal ogs villsvinene vre ganske nrgende, og de anbefaler medbringe en stokk,hvis man overnatter og velger g en morgentur.
Villsvin er ogs vanligvis p menyen til daglig, men manglet dessverre akkurat den dagen vi var p besk.

Istedenfor beskrive all maten legger jeg ut noen bilder som en av de andre tok etterhvert som de kom p bordet.


Forrett, krydret stt brd med en form for pate (foto: Sten Erik Ovesen)


Gazpatcio, kald tomatsuppe med skinke og brd(foto: Sten Erik Ovesen)


Pulpo, blekksprut(foto: Sten Erik Ovesen)


Salchica con huevos cordoniz, plser med vaktelegg(foto: Sten Erik Ovesen)


Crepes (en form for pannekake) servert p salat med roqfortsaus(foto: Sten Erik Ovesen)


Bacalao con salsa naranja, kokt torsk med appelsinsaus(foto: Sten Erik Ovesen)


Cordero, lam m/mandler(foto: Sten Erik Ovesen)


Helados y tarta, is med mandelkake(foto: Sten Erik Ovesen)

S for de som er ute etter en matopplevelse litt utenom det vanlig, og milelangt fra den evindelige engelskeskinkesteka, eller det vanlige internasjonale kjkken er det absolutt verdt turen.
Med de helt spesielle omgivelsene gir det et fantastisk inntrykk av det virkelige Spania.


Det ser ganske unnselig ut, men har store overraskende kvaliteter.(foto: Sten Erik Ovesen)

Opp trappen, og bak forhengene ligger rommene.


Litt lengre utover sommeren kan man ogs sitte ute p terrassen, i skyggen under druene.

Men litt tilbake til den norske nasjonaldagen.
Utover det at vi pynter oss litt, og spiser festmiddag p La Luna har vi valgt gjre veldig lite ut av dagen.
Vi har enda til gode reise inn til Torrevieja og se p toget som gr i gatene der.
Ei heller er vi tilstede under talene og feiringen i Nasjonenes Park her i Torrevieja.
For egen del skyldes det at jeg etter barne- og ungdomsrene i korps er ganske s lei tog og marsjering.

Fr vi bestemte oss for tilbringe mesteparten av tiden i Spania, feiret vi nasjonaldagen ute i skogen i Norge.
Sammen med hundevenner og fir-bente pelsdotter.
Samt grill, lavo, god mat og masse moro.

Siden pelsdottene kommer i frste rekke nr det gjelder daglig gjreml her i Casa Baste, blir det selvsagtheller ingen endring p 17. mai.

Ut p tur skal vi.


Dvs det blir en liten endring. P 17. mai gr Tuva, Cass og Lola p tur med 17. mai-slyfe p.

Det hindrer dem selvsagt ikke i bade, om de har pyntet seg litt.
Der er de som unger flest.
Lek og moro skal det vre, uansett om de har pyntet seg.


Tuva var selvsagt frste mann uti som vanlig.

Med den temperaturen som er her n om dagen, lper hun de 300 meterene fra bilen og rett ned til kanalen fra
avsaltingsanlegget og hopper ute.
Anlegget er ikke startet enda, s det er ikke like rent vann som nr det fungerer, men det spiller ingen rolle.
Det er badingen i den steinsatte kanalen som er hovedsaken. Og plaskingen med forlabbene nr hun svmmer.

Hun tar fortsatt tante/mammarollen like alvorlig, og har sin daglige lek med Lola.
Enten det skjer p en av terrassene, inne i stua, eller oppe i so-faen.
Gamlemor Tess lekte slik med henne i alle r fr hun dde, s dette har hun tydelig savnet fr Lola kom.
For i de fleste tilfellene er det Tuva som inviterer til denne leken.


Cass er litt mer tilbakeholden nr det gjelder slik lek.

For han er fortsatt det viktigste vre i nrheten av pappa. Selv om han har ftt litt konkurranse fra Lola.
Hun er blitt en veldig pappajente, men det er lite sjalusi se forelpig.
Som regel ligger de p hver sin side av stolen jeg sitter i.

Cass er straks ferdig med den halvt-rs kuren med de spesielle tablettene han fikk i januar.
Og han har overhodet ikke haltet siden han begynte p dem.
Etter avtale med vre veterinrer, Jose og Gloria, skal vi n ta en pause med alle tablettene.
Bde den daglige dosen med naturmedisinen Hyaloral, som er et Glukosamin-preparat,og den smertestillende mnedlige dosen Trocoxil.
Dette har ogs litt med temperaturen gjre.
Siden hans plager er tildels revmatisk betinget, er ikke behovet for medisinene like stort p sommeren.


Lola fikk ogs 17. mai slyfe p, selv om hun er spansk. Vi kan jo ikke gjre forskjell der.

Hun vokser ikke s veldig mye mer, men bygger fortsatt muskelmasse.
Og hun begynner virkelig bli husvarm.
De siste ukene har hun faktisk tatt igjen med Cass et par ganger, hvis hun mener at han har vrt urettferdig.
Han kan jo av og til vre litt "grympy" p sine eldre dager.
Og spesielt sier han fra hvis han synes hun brker litt mye.
Hrer ikke Lola etter p frste gryntet, hender det at han tar i litt. Og gjr et lite utfall. N svarer hun ham.
Da legger han hodet til side som tegn p at han gir seg, og setter seg ved siden av meg.
Mens Lola ser litt snn smtriumferende p ham.

Som jeg har skrevet tidligere i denne bloggen feirer min gode venn, Nilo i r sitt 30-rs jubileums som rockemusiker.
Og det var en meget stolt Nilo som kunne fortelle at det var kommet en artikkel i det amerikanske bladet,
Conceptos Magazine, som hadde en sak om bandet Rhodas og historien rundt starten av det frste rockeband p Cuba i 1984.


Faksimile fra maiutgaven av Conceptos Magazine og historien om Rhodas.

Rhodas hadde sitt utspring i miljet p Kunst-konservatoriet i byen Camaguey p Cuba.
Der Nilo etter endt utdanning jobbet som klassisk gitarlrer i 9 r.
Og den frste tangentisten i bandet var faktisk en jente som var utdanne i klassisk pianospill.

Det var en lang vei g for de 4 medlemmene som alle var utdannet p konservatoriet fr de fikk lov
danne rockeband p 80-tallets Cuba.
Med individuelle opptaksprver for dem alle fr de fikk lisens til starte band.
Systemet var slik at alle medlemmene mtte ha 90 poeng eller mer for bli godkjent av kommisjonensom utgav disse lisensene.
Et merkelig system egentlig, fikk man under 70 poeng fikk man ikke lov opptre offentlig.
70-80 poeng gav deg lisens til opptre som gatemusiker.
80-90 poeng gav lisens for spille alene p puber og barer.

Siden samtlige av medlemmene i Rhodas fikk over 90 poeng fikk de lisens til samspill offentlig.
Derfra var veien videre kort til popularitet,og suksess.
Noe som ogs medfrte store konserter og opptreden i studio og TV-show.
Og for innbyggerne i Camaguey var det enormt stort at Cubas frste rockeband kom fra deres hjemby.
Rockemusikk p Cuba i 80-rene ble fortsatt betraktet som fiendens musikk, s det var ogs med prege stoltheten til Rhodas fans.

Utviklingen i bandet gikk mot mer Heavy Rock, og dette hrer man faktisk veldig godt p de 3 CD'ene som Rhodas slapp.
De hadde selvsagt ogs et par ballader som Nilo senere har utgitt p engelsk, som soloartist.
Blant annet Donde Estas, som p engelsk heter Wherever You Are.

Det ble mye mat i denne bloggen, men det hper jeg at mine lesere synes er helt greit.
Jeg synes vel det er grenser for hvor mange bilder av badende hunder man kan legge ut. Og skrive om.
S derfor tenkte jeg at jeg skulle legge ut et matbilde til.
Ved siden av vrt stamsted her nede p Las Mimosas, La Luna, er det et par steder til de lager nydelig velsmakende mat.
Et av disse stedene ligger p nabo-urbanisasjonen La Florida, den n tysk-drevne restauranten Adria.
Med et kjkken basert p sterrisk-Ungarsk matkultur fra den forrige eieren.


Deres stolthet er noe de kaller Adria-teller. (Adria tallerken)

Vr meget gode venn og nabo, John-Erik Larsen, inviterte Husfruen og undertegnede p middag der en kveld.
Dette er beregnet p 3 personer, bestr av svinekjtt, oksekjtt, spesiallagde plser, sjampinjong, bnner,mais, erter, ris m/safran, lk og pyntet med bde bacon, ananas, fersken, persille og cocktailbr.
Ikke bare en fryd for ganen, men ogs absolutt for yet.
Dette er skikkelig matglede som gjr seg sammen med den gode samtalen rundt bordet.

Og siden vi er inne p dette.
Som viser at mat ogs kan vre en ypperlig dekorasjon.


Chilli som henger i vinduet til kjkkenet p El Molino del Rio Argas.

Dette sammen med et par hvitlksfletter er jo en fantastisk dekorasjon p et kjkken der man vil vise matglade.
Egentlig er det bare fantasien som setter grenser her.

Selv om ogs jeg innser at det vil se litt rart ut med et par norske nypoteter p kjkkenveggen, eller i drpningen.

Det ble litt langt innlegg denne gang, men det er ogs reiselektyre for min gode venn Bjrn som akkurat n reisertilbake til Norge.
Etter nok en 17. mai feiring her nede, samt utallige runder golf og minigolf.
S vr s snill br over med meg for lengden p bloggen.

Selv skal vi en tur til Norge om noen uker, inntil da skal vi fortsette med vre daglige rutiner og gjreml.

S inntil neste gang jeg fr litt skrivekle igjen.......

Hasta luego!

2 kommentarer

Anne-Lise Gulbrandsen Johansen

26.05.2014 kl.12:08

Veldig godt skrevet. Dette er jo det gode liv som dere tydeligvis vet ta til dere. Vi er heldige vi som har anledning til vre her nede. I og med at dere ogs har hunder som dere kan g p tur med her nede blir det et godt rikt liv. De sm hundene vre gir oss mye glede. Spesielt de gangene jeg er alene. Noen sier, at dere orker man blir jo s avhengig. Avhengig? Det er jo unga vre og vi har selv valgt det. Ingen sa det da barna var sm, at dere orker. Ingen sa at du orker den jobben. Du blir s avhengig. Har man tatt p seg en forpliktelse flger det ansvar. Med dyra flger et ansvar som gir en enorm glede. Nr den hengivne kroppen som ser p deg tydelig mener at du er det beste i hele verden. Vi er heldige som har oppdaget hva dyra gir oss tilbake. God sommer til dere

Hans Kr. Magnor

26.05.2014 kl.14:20

Anne: Du har s rett.
Og eneste "styret" med dette er at vi har 3 bur sammen med koffertene de 2 gangene i ret vi reiser med flyet.
Det er ingenting mot all gleden det gir ha slike pelsdotter rundt seg.
Og den daglige turen gjr godt ogs for mennesket. Jeg er blitt avhengig av den turen sammen med voffsene i Pedrera. Og fler meg skikkelig i god form.
Har man vrt ute en kveld, er det ingen sure miner nr man kommer hjem.
Bare ren glede se hos de som har vrt alene hjemme.
Og som du sier, de blir som ungene vre.
De som ikke skjnner det har nok ikke hatt gleden av ha hund.
For oss er det overhodet ingen problemer, selv om vi ikke engang har hage. Jeg lufter de p plenen ved blokka morgen og kveld. Etter avtale med vaktmesteren. Vi plukker alltid opp etterlatenskaper, bde fra dem og fra andre hunder.
Nr de har ftt lpe 1 time eller mer i Pedrera, er de kjempefornyd og klarer seg resten av dgnet med tisse p plenen.

Skriv en ny kommentar

hits