Så kom mai måned.........

Husfruen er tilbake i Spania etter å ha feiret påsken i Norge sammen med sin familie.
Tuva var med inn og hentet henne på flyplassen i Alicante om kvelden/natta.
Cass og Lola ble sittende i bilen så lenge.
Det ble et veldig hjertelig gjensyn. 

I Norge hadde husfruen pakket en del ting i det tomme reiseburet som hun skulle ha med seg nedover.
Og siden det ikke var noen hund i buret, tok det litt tid før det kom på båndet for spesialbagasje.
I kofferten som hun hadde med seg inn i kabinen, hadde hun pakket sine 2 nyervervelser.
Reborn-dukkene Dorte og Thea.

De to skulle nå forenes med de to dukkene Husfruen hadde anskaffet her nede, Carlos og Carmen.
I hundeburet hadde hun også fått stablet inn sin yngste datters drøyt 30 år gamle dukkevogn som nå skal bli en del av dekorasjonen i stua her i Casa Baste.
Samt en anselig bunke med garnnøster for fremtidige hekleprosjekter. 


f.v. Dorte, Carmen, Thea og Carlos

Noen av være beste venner her i Spania har allerede vært innom å sett på Thea og Dorte, og er virkelig imponert over utformingen og designet.
Andre har selvfølgelig begynt å prate litt, og noen har sogar kommet med kommentarer om at Husfruen har begynt å bli senil.
Hva så? De får jo bare lure. Har man ikke noe liv, er man som regel veldig opptatt av andres.
Det er mange slags hobbyer å velge mellom. Og har man ingen selv er det enkelt å kritisere andres.
Selv holdt jeg på med modelljernbane de siste årene før jeg flyttet til Spania.
En spennende, morsom og ikke minst utfordrende hobby, med dagens muligheter for digitale styresystemer.
I tillegg har jeg hatt fotografering som hobby i over 40 år, og også som yrke de siste årene jeg var yrkesaktiv.
Og jeg kan love at det er to betydelig dyrere hobbyer enn å samle på dukker.

En hobby skal jo være noe man trives med, og hygger seg med, og da må folk selv få lov å velge fritidssysler.
Noe både Husfruen og undertegnede er 100 % enig om.
En hobby skal som sagt være noe man koser seg med, og har glede av. Det er hovedsaken. Ok det viktigste.
Ikke hva andre måtte mene om ens valg.

Siden jeg hadde innledet sommersesongen på terrassen i 2. etasje mens Husfruen var i Norge,
var det selvsagt naturlig og fortsette med de hyggelige timene, og matlaging der oppe.
Det var på tide og ta frem, tørke støv av, og sette opp vårt stekebrett med tilhørende stekepanner.


Klart for lunsj på vår yndlingsterrasse i 2. etasje i Casa Baste.

Etter min påske med utelukkende spansk mat, fortsatte vi på noe av det samme.
Marinert svinekjøtt, kyllingfilet, spanske pølser, grønnsaker, sjampinjong, laks og sverdfisk.
Dermed er det bare å velge sin egen kombinasjon, og smak slik vi begge liker.
Det blir nok noen sammenkomster med dette utover forsommeren her nede sammen med gode venner..
Fordelen er jo at alle finner noe de liker når det gjøres på denne måten. Samtidig som det gir fantastiske kombinasjonsmuligheter i smak og utseende.


I mai måned har vi en del bursdager i familien, og blant gode venner.
Noe som betyr litt ekstra produksjon av hjemmelagde bursdagskort fra Husfruen. Laget med PhotoShop.
Da får hun utløp for en del av sin kreativitet, og jeg blir som regel en del av dette, utsendt med kamera.


I andre tilfelle står hun selv bak kamera, og jeg får bli med som en del av motivet.

Bursdagsfeiringene i mai her i Casa Baste begynner alltid den 1. Det er min bursdag.
I ungdomstiden ble 1. mai brukt til å gå i tog. Ikke for å protestere mot noe, men som korpsmusiker.
Man kan trygt si at jeg har noen kilometer med marsjering i Oslos gater i den forbindelse.
Og jeg har også, om ganske så ufrivillig tilhører, fått med meg min del av oppildnende 1. mai taler fra Youngstorvet.
De siste 40 årene har jeg derimot fått anledning til å nyte den fordelen det er å ha bursdag på en offisiell fridag.
Og de siste 3 årene har jeg feiret min bursdag her i Spania. Både sammen med masse venner i stort selskap.
Jeg har feiret sammen med utvalgte venner, samt alene sammen med Husfruen, og husets pelsdotter. 

I år startet feiringen av meg allerede dagen før.
Da ble jeg servert bløtkake med lys og norsk flagg, og fikk overrakt gave, av en meget god dansk venninne som jobber på det skandinaviske supermarkedet i Torrevieja.


Stående inntak av bursdagskake ved disken på Scandigo Supermarcado i Torrevija. (foto: Gitte L. Andersen)

En utrolig hyggelig gest som jeg satte virkelig stor pris på.
Det er utrolig moro å vite at man har oppført seg så bra, at man blir satt slik pris på av de ansatte rundt omkring.

Husfruen har som nevnt blitt ganske kjent for sine ferdigheter i programmet PhotoShop.
Og gjennom årene har det blitt laget utallige kort for mange ulike anledninger.
Enten det er bursdager, jul eller andre anledninger.
Og dette har resultert i at jeg er blitt sendt ut på fotojakt etter de merkeligste motiver gjennom årene.
Det beste i så måte må vel være når jeg fotograferte nabones hustak i juni. 
Fordi Husfruen hadde fått en ide om å lage jule-kort, og ikke fant noen passende tak på nettet.

Mitt lille forsøk på protest, fordi jeg mente det var lite snø på Hustakene i Råde i juli ble greit avfeid.
-Det spiller ingen rolle. Snø legger jeg på etterpå. Det er vinklene og valmingen jeg skal ha! 


Dette var kortet jeg fikk, etter at hun hadde jobbet på PC'n en liten stund.

De fleste vi se at grunnlaget er et tilsvarende bilde som det ovenfor.
Som så dekoreres med tekst, og annet stasj som hun har salet i store mengder på sin PC gjennom årene.

Siden dette ikke var noe rundt tall, og vi ikke syntes det krevde den helt store feiringen gjorde vi det i år veldig enkelt.
1. mai var som kjent på en torsdag, og det er dagen da min gode venn og Mi Hermano, Nilo spiller på La Luna.
Det ble derfor bestilt bord hos Irene, og hun vartet opp med nydelig lam for anledningen.
Og en fantastisk smakfull forrett, med spansk Seranoskinke og Saueost.
Samt den tradisjonelle Sjampisen hun alltid serverer på bursdagen til sine stamgjester.


Vår gode russiske venninne Elena dukket opp og gav meg en flott blomsterbukett. (foto: Igor Papihcev)

Elena ble vi kjent med for et par år siden, den gang Nilo hadde fast spilling på Hedia Bar, La Florida.
Etter at Hedia ble stengt ville Irene gjerne ha ham på La Luna, og han er nå blitt et fast innslag på torsdagene.
Han har sitt vanlige show, med både cover-låter og egen musikk.
Etter at han slapp sin siste CD, Evolution for noen uker siden, er det et par av låtene fra den som er blitt ganske populære.


Jeg har flere ganger skrevet om den utrolige høye vannstanden som har vært i turområdet vårt i Pedrera.
Nå ser det endelig ut som det har nådd toppen, og vannet har sunket med ca 40 cm de siste 10 dagene.


Vannet sto over betongkantene her når det var på sitt høyeste.

Med tanke på hvor stort flate det er på vannbassenget i Pedrera, må det være ganske mange tusen kubikkmeter som er sluppet ut når vannet har sunket så mye.
Og det virker ikke som det er noe særlig større vannføring i kanalsystemet her nå, enn tidligere i vinter.
Vi passerer jo den 2 ganger daglig når vi er ute på tur.


Forrige gang skrev jeg også om at jeg hadde byttet ut en palme på terrassen i 1. etasje med et lite tre av arten Callistermo.
Etter en ukes tid fant jeg ut at den kanskje fikk litt lite lys der den sto, så jeg flyttet den opp til terrassen i 2. etasje. 


Litt mer sol på denne terrassen. Faktisk dobbelt så lenge som i 1. etasje.

Jeg flyttet likegodt Sitron-treet ned.
Så får vi se hvordan den trives med bar 5-6 timer direkte sol daglig.
Det får i hvert fall ganske mye mindre trekk og vind der det står nå.
Der det har stått i ytterkant på terrassen, har det mistet ganske mange blader pga vinden.

Spennende blir det. Sist fikk vi hele 5 sitroner på det.
Nå er det masse nye skudd/blader og noen blomster. Så får vi se til høsten hvor mange sitroner vi får.


BorderTroppen koser seg fortsatt på de daglige turene.
Og etter som det blir varmere i været bader de mer og mer.
Tuva har tatt opp igjen vanen med å svømme parallelt med oss som går på land. Hun svømmer tur, mens vi går.
På det lengste svømmer hun omtrent 250-300 meter.

Lola har også begynt å svømme mer.
Etter den første uka har hun vasset masse så fort hun har hatt anledning. Med kun korte svømmeturer.
Det kan virke som hun fortsatt føler seg litt utrygg, når bunnen forsvinner under labbene hennes.
I dag svømte hun faktisk en runde i kanalen til avsaltings-anlegget. Så det går fremover på det området.


I Casa Baste blir hun mer og mer husvarm, det nye nå er å ligge på armlenet til salongen.

Forholdet hennes til Cass blir også bedre og bedre.
Nå er det mange dager siden sist han "smilte" til henne.
Men fortsatt er han i litt sånn, Jeg ser du er her, men bryr meg ikke om deg-modus.


Jeg nevnte tidligere at mai er en sånn bursdagsmåned hos oss.
Det begynner med meg 1. mai. Vår spanske veterinær Gkoria, har bursdag den 3.
Deretter er det Tuva og en god venninne og tidligere nabo Nora den 4. Min eneste gjenlevende tante den 10.
Nabo og kompis John-Erik har den 12. mai, en god venninne i Norge har den 27. og vår engelske venn og nabo Rob fyller år den 29.
Så Husfruen har noen kort som skal produseres i dagene som kommer.


I vår familie er det tradisjon at pelsdottene får is på asjett, servert på bordet på bursdagen sin.

Dette var første gang Lola fikk oppleve dette, så hun var nok ikke helt sikker på hva hun skulle gjøre.
Men etter å ha studert bursdagsbarnet Tuva, og Cass en kort stund ble det is på henne også.
Og som vi ser, som unger flest søler de litt disse "ungene" her også.
Men det er jo slik det skal være i barneselskap.

Bordplata er det ikke vanskelig å tørke av etter kalaset.

 

Til neste gang.....

Hasta luego!

2 kommentarer

Liv Aarstad

18.05.2014 kl.17:09

Hei, vi var på La Luna en tur rett før påske, dvs. lørdag før palmesøndag. Da satt du sikkert hjemme hos deg selv og spiste hjemmelagd mat. Vi får prøve igjen neste gang. Har du sluttet å spille i korps ? Da vi kjøpte huset for litt over et år siden, spurte jeg megleren om det var noen aktuelle korps i nærheten. Det spørsmålet hadde han aldri fått før. Så jeg håper i det lengste. Iallfall skal vi på korpstur til Calella i oktober, der er det festival hele måneden med korps fra hele Europa. Kanskje du kan starte opp, så kommer jeg etterhvert som pensjonisttilværelsen nærmer seg. God sommer, her er det veldig varmt i dag!

Hans Kr. Magnor

18.05.2014 kl.22:33

Liv Aarstad: Det var jo synd at vi ikke traff hverandre. Det hadde vært hyggelig.
Jeg har ikke spilt i korps siden 1973-74. Da ble saxofonen lagt på hylla pga jobbsituasjon.
Og det blir nok ikke noe mer korps for meg heller. Det ser jeg som an avsluttet periode av livet.
Det er andre ting innen musikken som jeg har større interesse av nå. Og faktisk også har hatt de siste årene. Nå jobber jeg litt med lys- og lydteknikk, og lar andre personer utøve musikken.
Jeg vet faktisk ikke engang hvordan korpskulturen er i Spania.
På de 17 årene jeg har vært en del her nede, har jeg faktisk ikke vært borte i korps her.
Uten at dermed betyr at det ikke finnes.

Skriv en ny kommentar

hits