Alenepåske på spansk

Påsken 2014 går mot slutten. Eller er over. Avhengig av når du leser dette.
Husfruen har som kjent vært en liten tur i Norge for å hilse på familien, og hente sine 2 nye dukker.
Undertegnede har tilbrakt tiden alene under Spanias sol, sammen med BorderTroppen.

Finværet her i Spania kom også til påske. Med god dagtemperatur, og ikke minst fin kveldstemperatur. 
Terrassen i 2. etasje har vært benyttet hver eneste dag hele påsken. 
Jeg hadde bestemt meg for at denne påsken skulle jeg lage all mat selv, og det skulle være spansk mat.
Siden jeg stort sett er altetende, og gjerne prøver noe nytt, benytter jeg anledningen når jeg er alene.
Husfruen har ikke samme interesse som meg for å teste ut den spanske maten.
Selv om hun også gjerne eksperimenterer litt med de fine og gode råvarene vi har her nede.
Hun har funnet en del som hun ofte lager en gang eller to i uken.
Mens jeg gjerne går i butikken og plukker ut slikt som ser spennende ut.

Og denne påsken hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle spise ute. Alt jeg skulle ha i meg av fast føde skulle jeg lage selv.
Ikke fordi det er noe galt med maten på de nærliggende restauranter og barer, men jeg hadde bare lyst til å pusle litt med matproduksjon for meg selv på mitt eget kjøkken.
Siden jeg den siste tiden har fått høre av enkelte her nede at jeg er både usosial og negativ er det jo viktig å tilpasse seg den beskrivelsen. 


Spanske reker, Lingustinos.

Jeg har  mange år hatt sansen for de store spanske rekene, Lingustinos.
De har litt annerledes smak enn de norske rekene, og er litt mer melende i kjøttet. Samt at de er ikke er så salte.
Også har de den stor fordelen at de er så store. Veldig store.
En halv kilo reker blir som regel rundt 25-30 reker. Og da går det stort sett ikke mer enn 3 stk på en vanlig liten loffskive.
En herlig lunsj, som jeg nyter med et glass rødvin.

Neitakk, jeg vil ikke ha hvitvin til mine reker. Jeg vil faktisk ikke ha hvitvin til noe. Eller i det hele tatt.
Min vin skal være rød, og med det utvalget vi ha her i Spania har jeg masse smaker å velge mellom.

Jeg nyter min rødvin til all slags mat. Med unntak av lutefisk. Da må jeg ha akkejakk (Akevitt) og litt mørkt øl.
Det er kun da, samt til julematen og sild jeg drikker øl.
Sild er som kjent forbeholdt desember her i Casa Baste, med våre ukentlige Sildebord/lag sammen med gode naboer og venner.


Hjemmelaget tapas.

De fleste som kjenner meg, vet at jeg er en stor tilhenger av den spanske tradisjonsmaten Tapas.
Ulike småretter som man får for en rimelig penge på de fleste spanske barer.
Tapas er spennende, variert, godt og koster omtrent ingenting her i Spania.

Gjennom årene har jeg spist såpass mye, at jeg begynner å få litt peiling på innholdet, og hvordan det lages.
Her har jeg laget 2 av de rettene som jeg er absolutt mest glad i.
Ensalada Marisco, som rett og slett er crabstick-salat. Den kalles også i enkelte barer Ensalada Murcia.

Gresk yoghurt, majones, crab-stick, litt sitronsaft, og etter flere forsøk fant jeg den manglende ingrediensen.
Allioli, hvitløksmajones. 2 teskjeer satte den rette spissen på verket.

Så er det Cerdo con Tomato, svinekjøtt i tomtasaus.
Oppskåret svinekjøtt som stekes i panna, og som deretter står og småputtrer litt i tomatsausen en halvtimes tid.
Det er viktig at man ikke har for mye tomatsaus.
Og den blir faktisk bedre jo lengre den får stå på svak varme.

Tidligere i vinter arvet vi en Weber kulegrill av noen gode venner her her i Spania, Petter og Reidun.
Den har stått på terrassen i første etasje siden i januar, og etter at jeg tok i bruk terrassen i annen etasje igjen fikk jeg endelig rotet meg til å få flyttet den opp dit.
Ting skal jo ta litt tid her nede, Spania kalles ikke Manjana-land for ingenting.
Og akkurat det passer meg utmerket. Det er ikke alt som haster så veldig mye lengre.


Prøvekjøring av grillen på terrassen.

Det er nok ikke så mange av mine venner her i Spania som er klar over det, men jeg var faktisk en ganske ivrig fisker når jeg bodde i Norge.
Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å sitte med en stang på et svaberg, og forsøke å lure noen av de svømmende skapningene til å bite på det jeg måtte finne på å kaste ut i sjøen eller vannet med krok i enden.
Egentlig gjør det ikke så mye om jeg får fisk eller ikke.
Det er det med sjelefreden når man sitter der med stanga som er det viktigste.
Sammen med en kaffekopp og en sigarett.
Selvsagt er det moro når fisken biter også, men det er som sagt ikke viktigst.

De årene jeg bodde i Moss fisket jeg masse, gjerne flere ganger i uka.
Og det var alltid spennende i mai/juni når makrellen kom.
Opplevelsen av å få "full pott" med en 10 kroks hekle med sluk i enden og makrell på alle krokene kan nesten ikke beskrives.
Det er kjempemoro, og blir en utrolig opplevelse med en litt spenstig fiskestang.
Makrell er det nærmeste jeg kommer i definisjonen sommermat. Et synspunkt Husfruen ikke helt deler med meg.
Så når jeg da fant fersk makrell i butikken her nede måtte jeg bare kjøpe med meg et par stykker.
Så kunne jeg jo teste grillen samtidig.


Caballa (makrell) fra grillen. Trenger ikke tilbehør da.

Og det ble akkurat så godt som jeg forventet. 26 varmegrader på terrassen. Lukten av grillkull og stekt makrell.
Et glass rødvin, og lyden av dempede stemmer fra naboene.
Folk kan ta med seg det jæ...... påskelammet, og stikke det det opp en viss plass.
Dette ble toppen på påskematen for meg.
Jeg har startet på noe som skal bli en ny påsketradisjon i Casa Baste.

Nå kan det jo nesten høres ut som denne påsken har vært et eneste stort etegilde.
Men det har det ikke. Jeg skal bare frem til at jeg har spist alle måltider her i Casa Baste.
Og har laget all maten selv.
Og jeg har storkost med med det.
Tidligere i påsken lagde jeg forøvrig et skikkelig EU-måltid.
Spanske og tyske pølser, tysk/gresk potetsalat, fransk sennep, engelsk ketchup og spansk rødvin. 

Våren er også tiden for å bytte ut litt av blomster og planter her i Casa Baste.
For et par år siden fikk jeg kjøpt en palmelignende sak på billigsalg. Den har stått på terrassen i første etasje.
Og jeg følte nå at tiden var moden for en utskifting. Den var rett og slett ikke dekorativ og pen lengre.
Så jeg stakk bortom på det hagesenteret jeg trives best i her nede.


Morsomt og dekorativt blomstertre er innkjøpt, med det klingende navnet Callistermo.

Jeg har sett denne dekorative veksten som store trær. Og som mindre planter.
Her fant jeg den som en mellomting.
Ca 1 meter høy, og dermed akkurat passe for terrassen og den urnen som den utrangerte palmen hadde stått i.

Her nede kalles denne Flaskebørsteblomst blant nordmenn. Fordi blomstene faktisk ser ut som flaskbørstene som vår generasjon husker fra kjøkkenet hjemme.
Bladene har store likhetstegn med bladene på Oliventre, så det er vel ikke umulig at det kan finnes et vist slektskap.
Det kan jo de som vil undersøke det nærmere gjøre. for eksempel ved hjelp av Google.
For meg betyr det egentlig ingenting, så jeg gidder ikke. Jeg bare nevner det.

Selvsagt har også BorderTroppen fått sitt. De daglige turene til Pedrera blir ikke utelatt, selv om Husfruen er i Norge.
Eneste forskjellen er at jeg har reist opp litt tidligere enn vanlig.
Istedenfor å komme til Pedrera ved 1-tiden, har vi nå vært der rundt omkring kl 11.
Det har også litt med varmen å gjøre. Dagtemperaturen har steget med 5-6 grader de siste 2 ukene.


Lola og Tuva venter på at Cass og pappa skal komme helt ned til badelandet i Pedrera.

Pga temperaturen starter vi nå som regel turen med først å gå ned til utløpet av avsaltingsanlegget.
Det er ikke i funksjon om dagen, og vannstanden er som jeg tidligere har fortalt meget høy.
Men voffsene synes fortsatt det er fint å bade i den kanalen, og da får de kjølt seg litt ned før vi begynner på turen.
I tillegg synes jo Tuva at det er helt topp å kunne hoppe fra kantene på kanalen.


Det bades vanligvis 3 ganger på den turen vi går nå om dagen.

Når vi har kommet nesten halvveis er det en fin liten strand. Og der er det nå stort sett Lola som er først ut i vannet.
Nå har hun begynt å stikke avgårde dit når vi er 200 meter unna.
Hun føler seg nok litt tryggere der enn i kanalen foreløpig. For i kanalen må hun svømme,
mens på stranda kan hun vasse. Og hoppe og sprette. Det er veldig tydelig at hun foretrekker mest mulig fast grunn under labbene foreløpig.


Lola har begynt å stjele porten fra Cass.

Når vi går tur er Cass alltid veldig rask med å finne en pinne, en flaske eller lignende som han og jeg skal leke med.
Han legger den på bakken foran meg, jeg skal sparke borti den. Og han plukker den opp.
Løper noen meter, snur og kaster den foran meg. Før det hele gjentar seg.
Gang, på gang, på gang. Somt nevn mange ganger før har han litt autistiske tendenser han Cassegutten min.
Rekorden hans er en flaske som han hadde med seg nesten 2 km.

De siste ukene har Lola fått veldig sans for denne leken hun også. Og løper rundt Cass når han holder på.
I det siste har hun til å med begynt å bite ham litt i halen, når han er på vei mot meg for å avlevere.
Nå de siste dagene har hun blitt så tøff at hun tørr og ta pinnen eller flaska.
Og det uten at Cass gjør noe med det. Han bare ser på.
Et ganske sikkert tegn på at han også har akseptert Lola som en del av flokken.
Det er til og med greit at hun stort sett holder seg rundt bena mine, på samme måte som han gjør.

Jeg ser det også på hans aksept for det Lola gjør. Det er minimalt med løfting av overleppe og smil til henne nå.
Det har nok også med at Lola har funnet ut hvor hans grenser går.
Og Cass sine grenser er litt annerledes enn Tuva sine. Han vil ikke lekesloss på samme måte som henne.
Det er overhodet ikke innenfor hans verdighet, hvis vi kan si det sånn.

Men Lolas morgenrutine med å hoppe opp i senga til meg for å vekke meg er helt greit.
Da kommer hun først forsiktig med labben, så slikker hun med på kinnet.
Hvis jeg ikke våkner da legger hun seg bak ryggen min noen minutter.
Så kommer hun med labben igjen.
Cass bryr seg ikke lengre om det. Det viktige for ham er at når jeg har våknet skal han kløes i nakken og på halsen.
I noen minutter. Så kan jeg stå opp og kle på meg.
Men hvis jeg glemmer den morgenkløingen er han sur en times tid.


Med vår og sommer kommer rytterne tilbake i Pedrera.

De daglige turene i Pedrera er en flott sosialisering for Lola. Her treffer vi andre hunder, hun treffer folk.
Og hun treffer andre ting som hun ikke har sett før.
Slike rytterfølger var litt skremmende de første gangene hun så dem.
Nå bryr hun seg overhodet ikke om det. Hun bare står og ser på dem.
Til og med Tuva begynner nå å bli vant med dem. Tidligere har hin vært litt bjeffete når de har kommet.
Nå står hun også bare rolig å ser på dem. Hvis hun får beskjed om å bli.

Med varmen kommer også dyrelivet tilbake i Pedrera.
Gekkoene er kommet frem igjen, og de som er født nå de siste ukene ser man stadig pile over bakken når man går tur.
Kaninene har dukket opp, og her om dagen så jeg årets første slange.
Nå er de heldigvis et veldig sjeldent syn der oppe uansett.
På de 3 årene vi har gått tur der, har vi sett slanger 4-5 ganger. Og de er jo av den ufarlige typen.
Selv om Husfruens skrekk for slanger ikke blir mindre av den grunn.


Spansk maurtue.

Disse hullene i bakken er det masse av for tiden.
Her nede bor maurene under bakken, og lager sine tuer der.
Jorden bærer de ut, og legger som en beskyttede kant rundt hullet som er nedgang til tuene.
Og de kan bli ganske mange og store etterhvert.
Det er ganske mye spennende og fascinerende å se, når man går slik og rusler på samme stedene hver eneste dag.

Lola har forøvrig blitt litt kjendis i Norge også. Foreløpig kan hun vel beskrives som BC-kjendis.
Husfruen og undertegnede gjorde for noen år siden noen artikler i hundebladet Hund & Fritid.
Dvs Husfruen skrev tekst, og jeg tok illustrerende bilder.
Det var tips om trening, samt ulike lydighetsøvelser og brukshundøvelser som hun har meget god kjennskap til etter alle årene som instruktør og konkurrerende deltager. 


Faksimile av Hund&Fritid nr 3/2014

Når redaktøren Astri, hørte historien om Lola, ville hun gjerne ha noen bilder og litt tekst.
Så dermed satte Husfruen seg ved sin PC og skrev en liten historie om hvordan Lola havnet hos oss.
Og gikk gjennom mine bilder, for å finne noen som kunne følge illustrere historien hennes.

Resultatet ble en 2-siders sak som ble publisert i den utgaven som kom rett før påske.
Det var ganske moro å se sine egne bilder på trykk igjen. Jeg skal innrømme det.

Nå er det bare et par dager til Husfruen dukker opp igjen på flyplassen i Alicante.
Og alle vi her i Casa Baste gleder oss til gjensynet.
Det blir nok slik at alle 3 voffsene blir med til flyplassen, selv om flyet ikke kommer før kl 00.30 om natta.

Rent offisielt er påsken her i Spania over når dette skrives. Selv om man i Norge tviholder på 2. påskedag.
Og da er det jo like greit at skribleriene for denne gang også er over.

Så inntil neste gang.......

Hasta la vista!

6 kommentarer

Liv-Randi Bilstad

21.04.2014 kl.10:36

Så koselig innlegg. :)

Hans Kr. Magnor

21.04.2014 kl.10:48

Liv: Takk for det.
Du vet når man koser seg er det ikke vanskelig å skrive positivt og koselig. Og jeg stortrives med min tilværelse slik den er.
Selv om Husfruen tar en tur til Norge, er ikke det verdens undergang for meg. Skulle bare mangle.
Også blir jo gjensynet helt topp når begge har hygget seg den tiden man har vært alene.

Nora

21.04.2014 kl.20:47

Artig skrevet! Og DU er vel ikke usosial og negativ !! :-)

Hans Kr. Magnor

21.04.2014 kl.20:50

Nora: Nei, jeg trodde ikke det jeg heller Nora, men har fått beskjed om det av enkelte.
Så da er det vel noe i det. eller de som hevder det som ikke er helt på nett, og roter med begrepene.

Anne-Lise Gulbrandsen Johansen

21.04.2014 kl.23:37

Bra at du deler. Fint lesestoff. Men er nok enig med husfruen. Ikke veldig glad i spansk mat. Men råvarene her toppers. Jeg er mest glad i mexikansk og gresk. Men vi innretter oss så best vi kan. Takk for å få delta i dine timer i livet. Forresten den blomsten kan det være den som også står ved parkeringen Lidel/mercadona ved veterinær La Zenia. Tok bilde for den var så fin. Lykke til med planten

Hans Kr. Magnor

22.04.2014 kl.01:08

Anne: Det er jo det som er så greit, i og med at jeg spiser alt, da kan jeg kose meg på denne måten når hun er en tur i Norge. Og se hva jeg synes er ok, og hva jeg egentlig kan unnvære i fremtiden.
For i det spanske kjøkken, som i alle andre kjøkken er det ting man liker og ikke liker.
Jeg fikk meget god innføring i hvordan jeg skulle stelle den planten.
Han på hagesenteret var så overlykkelig over å få anledning til å praktisere engelsken sin så han gav meg et halvtimes foredrag om hvordan den skulle stelles.
Helt ned på detaljer om hvilke dyser jeg skulle bruke på det automatiske vanningsanlegget vi bruker når vi er i Norge på sommeren.

Skriv en ny kommentar

hits