Husfruen tar påskeferie i furet værbitt

Tiden går, og det nærmer seg påske med stormskritt.
Her på Las Mimosas betyr det at det skal være generalforsamling i boligsameiet.
Og vi har akkurat hatt vår tradisjonelle vårfest.


I år var det 204 personer som møtte opp til vårfesten i Eplehagen (Manzana 7).

Festkomiteen gjør en fantastisk jobb, det bakes, det pyntes og de serverer varm mat til alle fremmøtte.
Og i tillegg har vi egen bar, som kun er åpen de 3 gangene i året disse samlingene skjer.
Vårfesten, Høstfesten og tenning av "juletre" 1. desember.
Også selges det selvsagt lodder. I massevis. Selv om Superselgeren Mayday ikke var tilstede i år.

Folk vinner duker, håndklær, lamper, strykebrett og trillebager. Samt annet spennende.
Men alle vil jo helst vinne hovedgevinsten.


En kjempestor fruktkurv. Som jeg forøvrig vant i fjor.

Den inneholder frukt i både flytende og fast form. Samt en del andre delikatesser.
Dette er et skikkelig overskuddsarrangement, og deler av siste festoverskudd var nå brukt til å kjøpe nye stoler.
Mange, veldig mange.
Jeg tror det var innkjøpt rundt 100 nye stoler til de fremmøtte.
Og de var både gode å sitte på, og fine å se på.
Et supert tiltak. 

Husfruen skal i år reise en tur til Norge i påsken. 
Hjem for å treffe barn og barnebarn. Og venner selvsagt.
Samt hente et par tilskudd til sin nye hobby. Dukker. Jeg skrev jo litt om dette i forrige innlegg også.
Nå er det kommet en ny dukke i hennes eie. 


Thea har hun fått i presang av meg. En ganske så forsinket jule- og bursdagspresang.

Det er jo helt greit med en hobby, og hun har hatt lyst på slike dukker i mange, mange år.
Nå hadde vi muligheten, og dette var faktisk det eneste hun ønsket seg.
Som veletablerte 60-åringer er man jo kommet til det stadiet i livet at man har det meste.
Og i mange tilfeller to av det meste også.
Hun kombinerer denne hobbyen med å hekle. Dukketøy. I massevis.
Har til og med fått bestillinger på heklejobber.

Og det passer jo egentlig veldig bra, for da har hun litt å holde på med på kveldene.
Egentlig har hun vært litt bekymret for å la Lola være alene hjemme de første ukene hun har vært hos oss.
Vi fikk jo beskjed av de forrige eierne at hun hadde gnagd både på kjøkkeninnredning og møbler.

Dette har vi overhodet ikke vært plaget med her i huset.
Hun har forsøkt et par ganger på gulvteppet, men et håndflateslag i salongbordet, og en strengt NEI! har foreløpig vært nok korreksjon for henne.


På den annen side er det kanskje ikke så rart, når det er slik hun ser ut etter den daglige turen.

Tuva tar fortsatt oppdragerrollen meget alvorlig. Og leker masse med henne. Vi lar oss stadig imponere av hennes omsorg for Lola.
Cass er fortsatt i litt sånn ignorer-modus. Og har heldigvis ikke vist tegn til sjalusi.
Det er bra, for Lola ser ut til å bli en skikkelig "pappajente".
Jeg er vant til Cass aldri er lengre unna meg enn 1 meter. Nå er det akkurat det samme med Lola.
Sitter jeg ved PC'n ligger hun under PC-bordet, mens Cass ligger ved siden av stolen min.
Går jeg på terrassen for å ta en røyk, legger hun seg på venstre side av stolen, foran døra.
Mens Cass ligger på høyre side av stolen. 


På tur er det bading som er viktig om dagen. Godt å kjøle seg ned når det er blitt varmere.

For en ukes side kom det halvårlige regnværet med innebygget sand fra Sahara, det vi kaller Gaddafi-snø.
Dette regnværet har et eget navn på spansk, men akkurat nå er jeg ikke i stand til å huske det.
Og jeg gidder ikke å la Google være min venn for å finne det ut heller. 
Jeg leste på nyhetene at dette regnet i år også hadde trukket så langt nord som til London, og at det også muligens skulle komme helt til Østlandet i Norge.
Her nede medfører det hektisk aktivitet i ettertid med høytrykkspyler og rengjøring hos de fleste.
Heldigvis ble vi ikke så hardt rammet i år som vi vanligvis blir.
Egentlig var det knapt merkbart her hos oss, men jeg hørte at bare i underkant en kilometer unna oss var det en god del verre.

Det som er bra med dette, er at det erfaringsmessig blir et værskifte etterpå.
Så også i år.
Kvelden etter regnværet hadde vi 21 grader her nede ved 22-tiden om kvelden.
Og dagtemperaturen spratt opp med rundt 7 grader. Samtidig ga vinden som vi har hatt de siste månedene seg.

Så nå er det blitt skikkelig Spania-vær igjen.
Og vi har tatt i bruk terrassen både i annen etasje, og takterrassen.


Terrassen i 2. etasje brukes mer og mer nå når det begynner å bli varmt på ettermiddagen.

Etter at vi kommer fra tur med pelsdottene ved 15-tiden er det stort sett skygge her, og deilig temperatur.
Her har vi også utekjøkken, så det blir inntatt en del måltider her oppe.
Og når det blir enda litt varmere om kvelden, sitter vi stort sette bare her oppe.


Helt øverst, på takterrassen, har vi sol så lenge den er oppe.

Og de siste dagene har det vært helt topp og gå opp der på ettermiddagen.
Som jeg har nevnt før har jeg blitt såpass aklimatisert at jeg synes der blir kjølig på ettermiddagen når temperaturen kommer ned i rundt 20 grader.
Og da er det helt topp å sitte i sola der oppe.

Siden terrassen er på 42 m2 er det også god plass for pelsdottene å boltre seg på der oppe.
Lola synes det er helt topp der, og har faktisk tilbrakt ganske mye tid der alene de siste par dagene.
Mens hun leker med en tom brusflaske.
Det er vel kun de gangene hun ikke ligger rett ved siden av meg.
Cass derimot fotfølger meg overalt, og går sjeldent på takterrassen uten at jeg er der.


Når det skjer kan han til og med ligge i Muslingsenga sammen med meg.

Og siden jeg de siste dagene faktisk har tatt en liten middagslur i den senga, har jeg nå brukt takterrassen mer enn noen gang tidligere.
I tillegg er det 2 solsenger der oppe, som brukes flittig av Husfruens døtre, og min datter når de er på besøk. 
Nå er jo ikke det så ofte dessverre, så egentlig er den terrassen veldig lite brukt.
Men den er nå uansett der oppe, så det er bare å gå en trapp opp.

Min gode venn Nilo slapp i forrige uke sitt 3. album på egen hånd.
Og hadde i den forbindelse release-party under sitt vanlige show på La Luna på torsdagen.
Etter at Hedia stengte i fjor har han avtale med Irene på La Luna om rockeshow der hver torsdag.
Noe flere setter pris på.
Det er godt å se at det ikke bare er jeg som setter pris på den lille cubanske gitaristen.
Det er moro å se at flere og flere for sansen for hans gitarspill, og samtidig trist å observere at enkelte av de som hevder de synes han er fantastisk uteblir. 


Forsiden på Nilos siste album Evolution.

Det nye albumet er mer kommersielt og mer rock og bluesinspirert enn Another Side som han utgav høsten 2012.
Jeg skal ikke hevde meg direkte objektiv på dette feltet når det gjelder Nilo, men jeg mener at han har laget et utrolig bra album.
Og det er et par låter som virkelig sitter i øret. Blues Of The Night og The Night Is So Long.

Nilo spiller selvsagt alt av gitar og bass selv, og står for vokalen, men har denne gang fått med seg en kamerat på trommer.
Og keyboard.
Alt er spilt inn i Nilos eget hjemmestudio, men vokalen er spilt inn i et studio i Elche.
Det er også han som har skrevet all musikk og tekst. Og han har selv produsert det.


Baksiden på samme CD.

Av en eller annen merkelig grunn er jeg totalt fascinert over akkurat dette bildet.
Jeg kan ikke helt forklare hvorfor.
Det er noe med komposisjonen, og det at Nilo ikke ser i rett i kamera.
Og jeg irriterer meg grenseløst over at jeg ikke selv, som fotograf, har tatt et tilsvarende bilde av ham.
Jeg har jo hatt utallige muligheter.

Og samtidig med at Nilo lanserte sin nye CD, klarte han og jeg endelig å overtale Husfruen til å synge en av sangene fra det forrige albumet sammen med ham.
Hun lærte seg teksten til låta Wherever You Are i løpet av en uke år han gav ut det forrige albumet.
Og siden den gang har han forsøkt å overtale henne til å synge sammen med henne.
Uten å lykkes......


Denne kvelden lyktes endelig Nilo.

Som han sier, -Det er noe helt spesielt, og rørende, når andre mennesker synger en låt man har skrevet selv.
Og selv om jeg heller ikke i denne saken er helt objektiv, skal jeg innrømme at det ble en jæ.... god versjon.
Nilo selv hadde tårer i øynene etter fremførelsen, og de tilstedeværende var meget imponert og fornøyd.
Selv har jeg sunget Eric Claptons Wonderfull Tonight, sammen med Nilo i drøyt 2 år.
Og Bob Dylans Knockin' On Heavens Door sammen med ham det siste året.
Han har laget et meget bra Reggie-versjon av den låta, som er skikkelig morsom å synge.

For egen del er jeg i ferd med å øve inn Blues Of The Night fra det nye albumet.
Det er en låt som passer min stemme, og som jeg tror skal klare å sette litt personlig preg på.
Nå i helgen er forøvrig Nilo en snartur i Belfast, der han spiller med et irskt band i et 90-års lag.
De er jaggu tøffe disse nord-irlenderne.......

Nilo kom forøvrig på besøk etter par dager etter release-konserten, og hadde med seg et par gaver til oss.


En liten modell av en Gibson halv-akustisk gitar, med koffert.

Og ikke minst en gave som jeg personlig satte utrolig stor pris på.......


En komplett samling av de CD'ene som Rhodas har utgitt. Og en DVD med den siste konserten deres i Havana.

Dette er faktisk musikkhistorie som jeg setter utrolig stor pris på.
Vi snakker tross alt om Cubas første rockeband, som ble dannet i 1984.

Jeg setter utrolig stor pris på vennskapet med denne flotte dyktige musikeren, og er utrolig glad for at han så tydelig viser at dette er gjensidig fra hans side.
Når han da også forteller at en av låtene på det nye albumet er skrevet spesielt med tanke på meg blir jeg veldig rørt på mine gamle dager.


Cass og Tuva har absolutt akseptert at BorderTroppen nå er fulltallig igjen.

Lola har ikke bare tatt en stor plass i våre hjerter.
Hun har nok gjort ganske godt inntrykk på de 2 firbente medlemmene av familien også.
Den såkalte Valpe-lisensen som gjør at valper kan gjøre litt mer ugang uten å bli korrigert av voksne hunder gjelder fortsatt for fullt.
Hun kan tillate seg ganske mye mer, til og med overfor Cass, uten at vi får noe særlig Collgate-reklame.

Det siste nå er at hun biter og holder ham igjen etter halen når vi er ute og går tur.
Og lekeslossingen med Tuva skjer hver morgen, og av og til på ettermiddagen.
Tuva holdt på slik med Tess når hun levde, så det ser ut til at hun har savnet dette hun også.

Lola er forøvrig også blitt kjendis siden sist.
Hun er omtalt og avbildet i siste utgave av hundebladet Hund og Fritid som er i salg nå.
Husfruen og undertegnede har tidligere levert en del tekst og bilder til dette bladet og når redaktøren Astrid fikk høre om Lola ville hun gjerne trykke den historien.
Og det synes vi var litt moro. 


Vår kjære KIA Carneval er ITV-godkjent for nye 6 måneder.

Faste lesere vil sikkert huske at jeg skrev at vi ble stoppet av Guardia Civil Traffico i høst, og resultatet ble en bot pga manglende ITV-godkjenning (EU-kontroll) av bilen).
Her nede skal slik kontroll gjøres årlig. Og jeg hadde ikke fått med meg at når jeg viste bilen siste gangen ble den kun godkjent for 6 måneder.

Endelig har jeg funnet årsaken.
Etter å har spurt opptil flere verksteder og forsøkt med gutta fra Traffico. Som selvsagt bare snakket spansk når jeg snakker med dem dem.
Bilen er originalt en 7 seter, og alle setene fulgte med når jeg kjøpte den.
Men i vognkortet er den oppført som en kombibil.
Og derved kommer den inn under kategorien nyttekjøretøy og skal dermed vises hvert halvår, etter at den er blitt 10 år gammel.

På siste ITV-kontrollen nå i mars, var det en kar på kontrollstasjonen som pratet flytende engelsk,
og han fortalte at det jeg måtte gjøre var å få en skriftlig bekreftelse fra KIA om at det er en original 7-seter.
Deretter skal dette brevet vises hos ITV-kontrollørene, og mot et lite vederlag på 30,- Euro ville bilen for fremtiden bli godkjent for 1 år om gangen.

Og dette kunne ikke engang ITV-sjefen i Torrevieja svare på når han fikk fremlagt kopi av vognkortet tidligere i vinter.
Men nå vet jeg det, så da er det bare å finne ut hvor mye KIA skal ha for å skrive den bekreftelsen.

Det er jo kjekt å ha litt å holde på med de dagene jeg skal være ungkar og sprellemann her nede.
Men, men.......
Det skal ikke nødvendigvis være like enkelt å være utlending i Spania heller.
På den annen side er jeg rimelig sikker på at utlendinger som flytter til Norge opplever mye av de samme problemene pga kommunikasjonsvankeligheter.

Da gjenstår det bare for meg å ønske alle en riktig god påske,
også høres vi neste gang jeg finner det for godt å skrive litt her i bloggen.

 

Hasta la vista..........

6 kommentarer

Ingar

11.04.2014 kl.10:13

Hyggelig og fin lesning Hans Kristian :-)

Hans Kr. Magnor

11.04.2014 kl.10:14

Ingar: Takk skal du ha....
synd fikk ikke fikk hilst på hverandre denne gangen heller.
Jeg får skjerpe meg, siden det er jeg som sitter med kjøretøyet her nede.

13.04.2014 kl.15:59

Takk igjen Hans Kr. for koselig "lesestoff", du er flink. Som jeg har sagt tidligere,,veldig hyggelig å kunne følge med dere litt der nede, lese om hverdagen, hundene, ja alt sammen, se at dere har det bare bra.. God påske til deg og de firbente også. Håper vi sees litt senere utover når det blir sommer her(hvis den kommer i år, man vet jo aldri det egentlig??) God påskeklem ;-)

Hans Kr. Magnor

13.04.2014 kl.17:58

Anonym: Uansett kommer nok alle en til tur til Norge i sommer.
Lola må jo få lov til å oppleve skog og granbar også.
Det er ikke så mye av det her nede.
Masse påskeklemmer tilbake.

02.05.2014 kl.16:39

:) Tusen takk for hyggelig lesing. Ett flott liv dere har der nede i "Palmeland ". Kanskje kommer jeg en dag overaskende på La Luna :) Klem og hilse husfruen. Mai hilsen.

Hans Kr. Magnor

02.05.2014 kl.16:46

Anonym: Da er det viktig å huske på at det er 2 La Luna her nede.
En i Torrevieja, og den som vi er på, her på Orihuela Costa. Det er nabokommuner.

Skriv en ny kommentar

hits