Bordertroppen er komplett igjen

Jss, n m jeg begynne skjerpe meg. Er jo over en mned siden sist jeg skrev noe i bloggen.
Men det skal jo liksom skje litt da slik at det er noe skrive om ogs.

Februar er egentlig en flott tid her i Spania.
Det begynner bli litt varmere, vinteren her er stort sett over, selv om det fortsatt er litt kjlig p morningen.
Men dagtemperaturen kommer gjerne opp i rundt 20 grader i skyggen p denne tiden.
I sola er det jo da direkte deilig, hvis det ikke er mye vind.
Det har det vrt vind en del noen dager i r. Ganske heftig vind ogs.


I februar begynner mandelblomstringen her i Spania.

Da kan man finne store omrder med masse mandeltrr i full blomst. Et fantastisk syn.
Men s var det det med blomstene og biene da. Det er spass kjlig at man ikke ser hverken bier eller humler her p den tiden.
S jeg skjnner egentlig ikke hvordan mandeltrrne kan bli bestvet p denne rstiden.
Men, men. Uansett skjer det. Jeg burde kanskje fulgt enda bedre med i naturfagtimene p skolen.

Vannstanden i Pedrera bare ker og ker.
N str mange av turstiene der opp under vann, s n blir turene stort sett frem og tilbake p de stiene der det fortsatt er mulig g.


Badekanalen er n oversvmmet av vann. Ikke rent vann som tidligere fra avsaltingsanlegget.

Badegleden hos BorderTroppen er ikke noe mindre av den grunn.
Her for et par dager kom det faktisk vann fra avsaltingsanlegget igjen. Til stor glede for Cass og Tuva.

Siden sist har det gtt veldig bra med Cass, ingen halting, han svmmer og koser seg,
og det ser ut til at de nye medisinene virker veldig bra.
N har han ftt litt annet konsentrere seg om ogs.
Han har ftt et nytt tilskudd til flokken sin. Lola, en liten Borderjente som vi har overtatt etter de tidligere spanske eierne.


Her er Lola p terrassen i Casa Baste.

Problemet var at slik har hennes tilvrelse faktisk vrt siden hun kom til de spanske eierne i november i fjor.
De kjpte seg en BC fordi de var s smarte og s lydige. Uten tanke for at de faktisk m trenes opp.
I flge en venninne som er nabo med disse spanjolene har Lola vrt ute og gtt tur 2 - TO ganger fra november og frem til mandag 17. februar i r.
Hun begynte faktisk bli ganske frustrert, siden hun overhodet ikke fikk noe stimulans.

Vr venninne fortalte sine spanske naboer om oss og vre Border Collier, og de spurte til slutt om vi ville overta Lola.
For de klarte ikke hndtere henne lengre.
Hun gnagde p inventar og mbler, hun var ikke stueren, og hun gjdde s fort noen gikk forbi porten.

Husfruen var absolutt ikke klar for en ny hund som erstattning for Tess, og vi syntes faktisk det var veldig lettvint bare reise med 2 hunder de gangene vi var i Norge.
Men hun tilbd seg ta med valpen p tur, slik at hun kunne f vre litt sammen med Cass og Tuva.
Det var spanjolene ikke s veldig interessert i.
De nsket mest av alt f gitt henne bort, for de syntes rett og slett hun begynte bli helt umulig. 

Husfruen forklarte at hun nsket ta med seg Lola for bli litt kjent med henne fordi det da ville vre enklere f omplassert henne.
Dette ble akseptert.
S vi tok henne med p tur en dag, og deretter var hun hos oss utover kvelden og natta.


Etter turen i Pedrera, tok vi med alle hundene bort p plenen her ved Casa Baste.

Vi hadde hele tiden hrt snakk om at Lola var 10 mnd gammelt. Noe vi egentlig syntes var litt merkelig.
Hun var liten, og hadde drlig kroppsbeherskelse, samt litt valpete oppfrsel.
Men, det er klart. Manglende stimulans og bevegelse over tid kan gjre sitt.
Vi oppdaget raskt at den manglende stimulansen, og trening ikke hadde pvirket hodet hennes.
Hun satte seg ned med full kontakt bare etter f minutters pvirkning.
Hun kom p innkalling ved hjelp av godbiter, i lpet av et kvarter.

Jose, vr faste veterinr sjekket henne opp. Og syntes hun hadde litt lite muskelmasse.
Noe som ogs kunne ha sin rsak i at hun hadde ftt lite bevegelse. Og mosjon.
Utover dette var det ingen skader eller lyter p henne.
Hjerte, lever, yne, hrsel. Alt var i orden.


Lola var ogs lite begeistret for vann. Etter en kort svmmetur frste dagen, holdt hun seg p land.

Husfruen var som sagt ikke helt klar for en ny hund. Og hadde allerede snakket med noen som ville overta henne.
Men nr Lola gikk over drstokken i Casa Baste var hun solgt. Det virket som hun hadde vrt her bestandig.
Mten hun ble mottatt p av Cass og Tuva gjorde ogs sitt.
Tuva var selvsagt "smilende" glad overfor Lola de frste timene. S var hun solgt ogs.
Cass brydde seg egentlig ikke s veldig mye. Han er blitt utrolig sosial overfor andre hunder etter at han har tilbrakt s mye tid i Spania.

S Husfruen fant ut at Lola skulle bli det nye medlemmet i BorderTroppen.
Hun gikk og snakket med de spanske eierne, som var overlykklig over at vi ville overta henne.
Vi fikk passet hennes, ID-kortet og alle papirene.
Det var da vi oppdaget at hun bare var ca 5 mneder gammel.
Hun er fdt 10. september 2013, og spanjolene overtok henne i begynnelsen av november.
Da falt de fleste brikkene p plass, hun var jo fortsatt bare en valp.


Lola kommer p innkalling fra 30 meter allerede etter 4 dager. Ingenting si p farten.

Tuva har virkelig overrasket hos med sitt forhold til Lola. Mammaflelsen har sltt inn fullstendig.
Det er utrolig moro se at disse ukene uten noen form for stimulans ikke har satt srlige spor hos Lola.

Etter 5 dager med daglige turer i Pedrera ser vi allerede store forandringer.
N hopper hun over busker og hindringer. Hun utnytter terrenget skikkelig, og fotflger Tuva over alt.
Tuva synes det er helt greit.
Hun gjr det samme som Tess gjorde med henne. De ligger p terrassen p morningen og lekesloss.
Tuva har dra-kamp med henne flere ganger om dagen.


Etter 5 dager knakk Lola badekoden. Da ble hun jo veldig vt, og mtte riste seg skikkelig....

Nr Lola kom til oss var nok det eneste vannet hun hadde sett det som var i vannskla.
P turene i Pedrera hoppet hun uti og la p svm etter litt nling den frste dagen.
Deretter har hun holdt seg p land. Og bare vasset litt.

Etter 4 dager fant ut hun at det egentlig var helt greit bli med de to andre ut i vannet.
Da var det gjort.
Det har nok muligens ogs litt med trygghetsflelse og kroppsbeherskelse gjre.
Vi ser tydelig at hun blir sikrere og tryggere hver eneste dag.


Radarparet Lola og Tuva.....

Som nevnt er nok Tuva blitt det store forbilde for Lola. Vi ser at hun tar til seg mer og mer etter hennes vremte.
Nr vi er p tur, er det Tuva som gjr de stor streifene i terrenget.
Cass er stort sett fornyd med g sammen med oss, og finne en pinne eller en tom plastflaske som han legger foran oss.
S skal den sparkes borti, han plukker den opp, lper noen meter og kommer tilbake med den.

Tuva derimot, og n ogs Lola, tar store runder i terrenget. Snuser og spretter rundt mellom busker og trr.
I gr fikk vi virkelig se hvor lite trening Lola har i lpe.
Hun skremte opp en Conejo (kanin) i kanten av et jorde, og Tuva satte etter i fullt firsprang.
Lola hadde ikke sjanse til holde flge med henne. Det s nesten ut som Lola sto stille i forhold.

P andre siden av jordet tok kaninen en 90-graders sving mellom buskene.
Selvsagt s ikke Tuva det og fortsatte rett frem. En helt vanlig manvre av kaniner som Tuva enda ikke har lrt seg.
S Tuva holdt strak kurs gjennom buskene, og ut p jordet p andre siden av stien vi gikk p.


Den var nok litt lettet der den satt musestille, den spanske Conejo'n

Det er nok mulig den tenke at enda en gang hadde den unsluppet disse norske BC'ene som kommer og forstyrrer idyllen i Pedrera hver eneste dag.
Dumme TURISTER!

Det at kaninene n dukker opp igjen er ogs et sikkert vrtegn. Vi har nesten ikke sett en kanin siden i begynnelsen av november.
Dyrelivet som vi ser i Pedrera p vinterstid er stort sett tranene. 3 hvite og 5-6 gr.
Samt en mengde med ender.
De sitter stort sett p faste plasser, og flytter seg kun hvis vi kommer litt for nrme.


En av de hvite tranene har tatt vingene fatt etter at vi kom litt for nrme.

Det er utrolig moro se den daglige utviklingen p Lola.
Ikke minst hvordan hun har blitt mottatt av Cass og Tuva.
Hun er allerede et fullt akseptert medlem av BorderTroppen, og begynner tilpasse seg rutinene i Casa Baste.

Etter at hun kom har vi kun hatt 2 uhell med henne inne.
Hun har ikke helt lrt seg si ifra ved g til porten nr hun skal tisse, men hun setter seg i k nr vi gr med en av de andre.
Bilturen opp til Pedrera var litt skummel de frste to dagene. Hun har jo aldri ligget i bur.
Hun ble lftet inn i buret til Cass frste dagen, og n hopper hun selv inn. Med litt hjelp til f med seg rumpa.


Lola flger nye med p hva som skjer i badekanalen.

Det er ikke til legge skjul p at denne lille Borderjenta allerede har tatt en stor plass i hjertene vre.
Jeg var heller ikke s vanskelig overtale nr Husfruen konkluderte med at hun ville beholde henne selv.

N er vi i ferd med f registrert henne i mitt navn, siden Husfruen ikke har et skalt NIE-nummer her i Spania.
NIE-nummer er det spanske stats registrering av utenlandske personer med opphold i Spania.
Her i Valnecia-regionen hvor vi bor er det en egen registereringsordning for hunder.
De fr rett og slett sitt eget ID-kort.
Med navn, chip-nummer, eiers NIE-nummer og adresse.

Lola hadde allerede sitt eget pass, og har ftt alle ndvendige vaksiner, ogs Rabies.
Denne registreringen gjres av veterinrene, og Jose er allerede i gang med det arbeidet.
Nr eierskifte-skjema er underskrevet av de tidligere eieren, ordner Jose alle papirene for oss.
Dermed er det ogs klart for at Lola kan bli med til Norge en tur til sommeren.


Er jo ikke s veldig vanskelig i bli glad i en snn liten sjarmr heller.

Lola fr sine sm daglige doser med trening.
I hovedsak innkalling, noe hun allerede reagere raskt p.
S har hun selvsagt lrt seg High Five med labben.
Hun sitter, og er i ferd med lre legge seg p kommando.

Den strste jobben blir faktisk lre henne sitt eget navn. De tidligere eierne har nok ikke brukt det s mye.
Nr de har brukt det, har de selvsagt uttalt det p spansk.
I Spania uttales O som . S det blir Lla
Vi har fortsatt litt lett for uttale det p norsk med Lola, men det kommer seg.

Det er ogs tydelig se at hun ikke er mishandlet. Vannskjt, ja. 
Men hun er nok hverken sparket eller sltt p noen som helst mte.
Det er bare det at hun rett og slett ikke har ftt noen form for stimulans i disse mnedene. 
Ogs har det nok vrt litt typisk latinske utbrudd med hy stemme og mye armbevegelser nr hun har hatt sine uhell inne.
Spanjolene er jo ganske flinke p slike flelsesutbrudd.

Hun er veldig stdig i hodet og utrolig lrevillig. 
S vi regner med at denne overtagelsen gr rimelig problemfritt.
Hun er allerede betrakte som stueren, og har ikke hatt uhell inne de siste 3 dagene. 

 

S mens dere har lest dette blogginnlegget har vi kost oss videre med vrt nye spanske familiemedlem, Lola.

Hasta luego...........

n kommentar

eljos

24.02.2014 kl.15:50

Det var en hyggelig historie. Ha det fortsatt fint der nede i vren/sommeren!!

Skriv en ny kommentar

hits