Jul i Spania 2013 (alenejul med tilbehør)

Julen er over, og dette blir nok siste blogg i 2013.
Jeg skulle som kjent være alene her i Spania i år, siden Husfruen reiste til Norge for å feire sammen med
sin mor, sine døtre og sitt barnebarn.

Som skrevet forrige gang reiste hun til Norge 11. desember, etter en litt tidlig julepynting av Casa Baste.
Nå er det jo ikke riktig å skrive alene, min trofaste følgesvenn på 4 ben de siste årene, Cass var hos meg.
Samt masse venner og kjente.
Men i selve Casa Baste var det litt mindre folk og dyr en vanlig, siden beboerantalet var halvert.

Nå hører det med til saken at dette var noe jeg selv hadde valgt høyst frivillig. Av helsemessige årsaker.
Så dette er ingen Det er synd på meg blogg!.

Juletradisjonen her med Sildelag en gang i uken har jeg vært inne på ved flere anledninger tidligere.
Vi startet årets Sildelag hos meg.


3 dager etter at Husfruen hadde reist hjem, fylte jeg opp rundt spisebordet i Casa Baste.

Gode naboer, og venner samlet seg rundt rundt sildeglassene, som også i år ble innkjøpt på Ikea.
Med ekstra løk, litt lodderogn, egg og godteri i glassene ble det nok en gang noen hyggelige timer.
Det er utrolig hvor lett praten går, når man har det hyggelig slik som dette rundt bordet.
3-4 timer går unna uten problemer.
Og latteren sitter alltid lett hos deltagerne. 


Uka etter hadde vi flyttet oss over til min gode venn, og nabo Larsen (John Erik)

Som seg hør og bør byttet vi ut noen av gjestene, slik at alle får anledning til å utvide sin bekjentskapskrets.
Sosialt samvær er for meg meget viktig, og når det kan kombineres med god mat, blir det bare helt topp.
Wanda og Tore, (t.v.) treffer vi stadig på La Luna, men de har aldri deltatt på noen av våre sosiale sammenkomster i særlig grad. (Med unntak av felles lunsj og småprat rundt samme bord på Luna et utall av ganger)

Etter en bekreftelse på at de likte sild, ble invitasjonen overbrakt. Og akseptert.

Dagens vert, Larsen, er en mester i å delegere. Så etter å ha satt frem bordet, og lagt på duken var han klar.
Koking av egg ble overlatt til en nabo, opplegg av sild, brød og annet på bordet delegerte han til meg.
Men det skal sies at han også hadde satt frem øl og akkejakk. Helt alene. 
Og da er mye gjort.
Siden han strategisk plasserte meg i kjøkkenenden av spisebordet, ble det også min jobb og rydde bordet, samt å sette glass, servise og bestikk i oppvaskmaskinen.
For denne sesongen hadde vi bestemt oss for at serveringen ikke skulle skje med engangs-servise. 

De som har fulgt bloggen min en stund vet at det meste kan skje på disse Sildelagene.
Og det skjedde litt i år også.
Etter at sild, egg og min hjemmelagde Ensalada Marisco var fortært. Og skyllet ned med øl og akkejakk, fant Larsen ut at han skulle ha dessert.......


Ikke en slik vanlig dessert man spiser..... NEIDA! Han skulle absolutt ha en hårklipp.

Så dermed ble årets andre Sildelag avsluttet med at verten ble behørig klippet.
Til stor latter og glede for de tilstedeværende.
Man får som sagt ikke mer moro enn det man lager selv.
(Selv om enkelte hevder at man ikke får mer moro enn det man gjør med seg selv.)

Selv om jeg var bedt bort på juleaften, kunne jeg jo ikke la alle juleforberedelser fare.
Som nevnt tidligere er jeg egentlig mer glad i julefrokosten 1. dag, enn selve julemiddagen.
Da vil jeg ha kald ribbe, medister, lefse og god sennep.
Så dermed bar det avgårde inn til slakteren i Torrevieja for å se på årets utvalg av spiselige spanske purkesider.


Resultatet av jakten ble denne. En etter min mening utmerket purkeside for norske ganer.

Og slapp av, jeg skulle ikke ha hele denne alene. En nabo/venninne skulle ogs ha en del.
Enklere å kjøpe en ribbe og dele, enn to små. Siden ribba, som så mye annet, er stor her i Spania.

Den ble av meg egehendig saltet, peppret, masert og gnidd, så det var omtrent så jeg hørte fornøylige gryntelyder fra purkesia......
Jada, for tenk. Etter å ha tilbrakt store deler av barndommen på gård vet jeg hvordan ei fornøyd purke høres ut.  


Etter noen timer i ovnen ble herligheten seende slik ut.

Et resultat jeg må si jeg var meget godt fornøyd med. Litt medisterpølse, og medisterkaker, surkål, og en oppvarmingen av årgangssausen, og jeg var klar for prøvesmaking. På lille julaften.
Om jeg skal si det selv. Et perfekt resultat.
Og jeg hadde masse ribbe igjen til mine frokoster videre utover i jula. 
Savner poteter sa du?
Nope, den som ikke kan ete slik ribbe uten poteter fortjener ikke ribbe.

PS. De to bitene med svor tok fotografen som honorar for å ta bildet.

Med ribba og medister stekt, og lomper (i mangel av lefser) var det klart for Cass og undertegnede å vente på julaften.
Og vi tilbrakte formiddagen på tur, før vi tok en porsjon risgrøt på La Luna.

Invitasjonen til julemiddagen gjaldt fra klokken 16, da det var gløgg, og lefse/sylte-tapas før vi kunne sette oss til bordet hos naboer her i Spania.
Det ble en helt ordinær norsk julemiddag. Alt var tilogmed innkjøpt i Norge. Av en eller annen grunn.
Unntatt juleøl. Av tysk fabrikat, og som faktisk var helt greit.

2 typer akkejakk stilte vertskapet med.
Den milde svenske O.P. Andersson, og selvfølgelig den smakfulle, Løitens Linie som jeg gikk for.
Og til desserten, ble det også tryllet frem en flaske Magno fra vertskapets side. 

Ved 21-tiden på kvelden ruslet jeg hjem, for å tilbringe resten av julekvelden sammen med Cass.


Som egentlig ikke ga inntrykk av at han syntes det var fryktelig ille å være alene noen timer på julaften.

Og han var tydelig stolt når han fikk lov å være med på 1. dagsmiddag hos vår gode venninne Astri. 

Egentlig litt pussig det med Cass og min seng. Når vi er her nede alle 4 er det Storsjefen Tuva, som legger beslag på den.
Og sofaen i stua om natta.
Sånn ca10 dager etter at Tuva og Husfruen hadde reist til Norge fant han ut at det faktisk gikk an å ligge i sofaen om natta. 
Han kunne sove, uten å ligge i sin egen seng, ved siden av hodegjerdet på pappas seng.

Men det var fortsatt greit å komme inn om morningen, og ligge en halvtimes tid, mens pappa klødde han i nakken.
De siste dagene før Husfruen og Tuva kom tilbake til Spania, virket det faktisk som han begynte å savne dem litt.
Han ble litt mer masete enn vanlig.
Og skakket veldig på hodet når jeg siste kvelden forklarte han at vi skulle sosse (sove) en natt til, så gå på tur.
Når det ble mørkt etter det, da skulle vi reise på flyplassen og hente mamma og Tuva.
Skulle egentlig vært moro å få greie på hvor mye han egentlig forstår når jeg sitter slik og småprater med ham.
På den annen side er jeg glad ikke naboene hører meg, for da hadde jeg vel sporenstreks blitt betegnet som totalt utilregnelig. 

Jeg nevnte over at jeg lurte på hvor mye Cass egentlig skjønner av det jeg sier til ham.
Når det begynte å mørkne på kvelden lørdag 28. desember begynte han å bli litt masete.
Kom stadig bort til meg, og la hodet på kneet mitt. Og gryntet.
For så å gå bort å sette seg foran porten.

Flyet med Husfruen og Tuva ombord skulle ikke lande før kl 23.45 om kvelden, og ved hjelp av dataprogrammet Flightradar kan man følge flyet på hele turen nedover fra Norge. 
Og jeg har funnet ut, at hvis jeg setter meg i bilen, og kjører til flyplassen når flyet har passert Pyreneene, så passer det akkurat med landing, når jeg kommer frem til flyplassen El Altet ved Alicante.

Flyet landet etter ruteplanen, og Husfruen og Tuva dukket opp i ankomsthallen.
Og Tuva ble ganske lykkelig hun også, over å se meg igjen. Og det gjorde jammen Husfruen også. 
Bur, kofferter og noen bekjente fra Las Mimosas som var på samme fly ble lastet inn i bilen, og vi kunne sette kursen de 60 km mot Torrevieja og Las Mimosas langs en stille og rolig N-332.

Jammen hadde Husfruen med seg julepresang til meg i bagasjen også.


Hun, døtrene og barnebarnet hadde spleiset på en Samsung Tab3 til meg.

Så dermed ble det julaften for 2. gang samme jula på undertegnede.
Og deler av natten ble brukt for å sette opp det lille vidunderet.

Jeg lot meg nok en gang imponere av Google sitt Android operativsystem.
Etter å ha satt opp nettbrettet med norsk språk, var det bare å koble seg på nettet i Casa Baste.
Og straks jeg hadde lagt inn brukernavn og passord hos Google begynte den jammen å jobbe helt på egen hånd.

Etter omtrent 30 minutter hadde den helt på egen hånd lastet ned, og installert samtlige Apper som jeg har på
min Samsung Galaxy SII.
Til og med apper som jeg har kjøpt og betalt ble lastet ned. Og installert helt automatisk.
Helt uten krav om å betale de på nytt. 

Jeg har forbannet alt som har med data og elektronikk å gjøre mange ganger gjennom årene.
Men jeg blir også stadig vekk imponert over hvor langt utviklingen egentlig har kommet på dette området.

På søndag var det 2 meget lykkelig Border Collier som kunne bli med på tur i Pedrera.
Det ble enda tydeligere at Cass innerst inne hadde savnet å ha Tuva å løpe sammen med. 
Pappa er pappa, men flokk er flokk. 


De skulle selvsagt bade begge to. Selv om Cass ikke har badet de dagene vi har vært der alene.

Og det selv om han fikk seg et par omganger i natt, av Tuva. Sånn egentlig bare for å fortelle ham at NÅ!, nå har Storsjefen kommet tilbake til Casa Baste og Spania.
Så nå er det hun som bestemmer.
Vi får la henne være i den troen.
Cass er uansett fornøyd med å være NK blant de fir-beinte her i huset.


Cass var faktisk så fornøyd at han til og med kunne bli med på et fellesbilde. Med oppreiste ører.

Kanskje det var fordi han denne gangen fikk anledning til å sitte nærmest kamera, og dermed pappa.

I bunn og grunn har denne alene i spania-julen ikke vært så ille som mange kanskje ville tro.
Med gode venner, bekjente og hyggelige steder man kan oppsøke ble det faktisk ganske så hyggelig.
Og siden mitt forhold til begrepet Jul stort sett dreier seg om å være sammen med familie og venner, har jeg egentlig et veldig avslappet forhold til hele høytiden.

Noen vil kanskje hevdet at jeg har, og gir uttrykk for, et avstumpet og kynisk syn på hele jula.
Ja, godt mulig det.
Men det er uansett mitt syn, og så lenge jeg ikke protesterer mot andres måte å feire jul på, håper jeg at jeg kan få fortsette å feire jul på den måten jeg trives med.

Siden vi går mot slutten av året, og nyttårsaften som vanlig skal feires på La Luna,
er det vel på tide med et lite tilbakeblikk på året som har gått.
Eller egentlig er det vel Facebook sitt overblikk over hva de mener har vært de viktgste begivenhetene for meg dette året.

Så jeg legger ut en lenke til min egen ÅRSKVALKADE, regissert, utvalgt og produsert av Facebook.
Jeg har bare vært tilstede ved flere av anledningene og dokumentert dem.
Og ville nok kanskje lagt vekt på noen andre punkter.

Feliz año nuevo!
Godt Nytt År!
Happy new year! 

4 kommentarer

30.12.2013 kl.10:47

Kjempe koselikt ,skulle ha vert der nede men med koselig lesestoff frå deg ,er eg der ei stund .Her er det rein og atter rein , med storm annen kvar dag . Har vert saman med famelien heile jula ,dei er flinke å ta vare på meg . Kos dere og ha eit Riktigt godt nyttår begge to Hels kjente .

Hans Kr. Magnor

31.12.2013 kl.00:03

Anonym: Så hyggelig å høre.
Hvis jeg klarer å skrive, og formidle på en måte, slik at leserne mine føler at de er tilstedeværende har jeg oppnådd det jeg ønsker med min blogg.
Samtidig vil jeg jo gjerne komme frem med det at man ikke nødvendigvis er ensom, selv om man er alene.
Mitt inntrykk så langt fra Spania, er at også litt "sjelekalde" nordmenn er mye flinkere til å ta vare på hverandre her, enn i hjemlandet.
For tilbudene har vi her, det gjelder bare å ta imot dem. Hvis man ønsker.

Gunnar Berg

03.01.2014 kl.13:28

Hyggelig lesning. Godt nyttår til deg.

Hans Kr. Magnor

03.01.2014 kl.21:32

Gunnar Berg: Takk skal du ha Gunnar.
Godt nyttår til deg og Eirin også.
Håper dere hadde en hyggelig feiring, hørte at det var party hos dere for store deler av Harstad-gjengen.
I dag har vi hatt en fantastisk dag her nede, med godt over 20 grader.

Skriv en ny kommentar

hits