Så tok sommeren her slutt

Nå er det jammen lenge siden.
Men her for en ukes tid siden tok sommeren plutselig slutt her i Spania, og da kan man jo oppdatere dere litt.
Når man likevel må holde seg innendørs på kjølige kvelder.

Når vi kom ned til Spania den 17. august hadde det ikke regnet her på 100 dager.
Vi kom ned en lørdag, og den påfølgende onsdag regnet det lett i 2 timer.
Så kom finværet tilbake. Og siden har det vært her.
I følge de spanske metrologene har vi hatt det vært den varmeste oktober i Costa Blancha på 93 år.
Og de dagene der temperaturen på kveld og natt har vært under 20 gradr kan telles på en hånd. 


Og det virker ikke som Tuva og Cass har mistrives av den grunn.

De er på sine daglige turer i Pedrera, selv når det er godt over 30 grader.
Og fortsatt er de like blide.
Har blitt noen skikkelige spanjoler begge 2.

Sist onsdag kom det også litt regn.
Men ikke mer enn at det tok 45 minutter før hele den lille terrassen i 1. etasje var våt.
Litt forskjell fra i fjor da vi hadde 3 sammenhengden uker med regn i oktober.
Og noen av de dagene regnet det skikkelig, slik det virkelig kan gjøre her nede.

I år derimot har det eneste vannet Cass og Tuva har hatt befatning med, utenom vannskåla vært badingen i Pedrera.
Og de siste ukene i utløpet fra avsaltningsanlegget som jeg har fortalt om tidligere.


Cass koser seg skikkelig når han kan svømme i litt motstrøm.

Vi gjør det slik nå, at den daglige turen alltid ender ved den utløpskanalen.
Dermed er både Cass og Tuva gullende rene når de er ferdig med turen.
Tidligere luktet det alltid litt av dem etter at de hadde badet i selve Pedrera. For der var det alltid litt støv og leire i vannet.
Siden vannstanden stadig endret seg, ble det aldri skikkelig rent.

Når november måned kom begynte også deler av den norske julematen og komme på det Skandinaviske kjøpesenteret.
Heldigvis er det ikke mye annen julestri her nede foreløpig.
Der er det stor forskjell mellom Spania og Norge.
Julegatene kommer sjelden opp før sånn 4-5 dager før jul her nede. Og egentlig synes jeg det er helt greit.

Men, det var julemat da.....


Når jeg traff Husfruen i desember 2007 introduserte jeg henne for Lutefisk.

Det var noe hun aldri hadde smakt, men etter den første runden med delikatessen hos Markus, 
på restaurant Majorn i Gamlebyen, Fredrikstad, var hun frelst. Eller egentlig helfrelst.
Så dermed kunne jeg fortsette å ha mine Lutefisk-lag med god sammvittighet.

Irene på La Luna har også fått skikkelig tak på sin Lutefisk, men det er noe med å lage den selv.
Det synes jeg faktisk er veldig gøy.

Og siden vi skulle feire julen her nede i fjor, bestemte Husfruen seg for at hun skulle finne ut om det var mulig å få kjøpt god Lutefisk her i Spania.
Hun kom hjem fra det Skandinaviske senteret med vakumpakket Lutefisk.
Noe jeg egentlig var litt skeptisk til, da jeg selv alltid har hatt tilgang på fersk Lutefisk i de årene jeg selv har laget dette.
Men..... vi gjorde et forsøk og resultatet ble faktisk veldig bra.

Så dermed ble det innkjøpt 2 pakker i år også. Av samme type.
Og vi inviterte 3 gode venner på årets første Lutefisk-aften her i Casa Baste.
Liss hadde ikke spist Lutefisk på mange år, mens hennes mannen Per var egentlig bestemt på at han ikke likte Lutefisk
etter en dårlig erfaring med retten for en del år tilbake.
Eivind hadde samme erfaring som Per. Den Lutefisken han hadde fått servert gikk under det vi Lutefisk-elskere kalle for snørr.
En skjelvende masse som bare ligger på tallerken og disser.......

Liss og Eivind ville gjerne forsøke på nytt, mens Per innrømmet at han foretrakk torsk.


Per, Liss, Husfruen og Eivind under årets første Lutefisk-lag i Casa Baste.

Torsk ble innkjøpt til Per, og tilbehøret ble innkjøpt til alle.
Per fikk beskjed om at han skulle få torsk, og kunne ta av tilbehøret som han ønsket.
Og her snakker vi om geitost, sprø-løk, rå løk, sirup, sennep, ertestuing, lefsebiter, samt en spansk pølse jeg har
funnet som erstatter den norske mår-pølsa.
Og selvsagt en stor bolle med bacon i ribbefett.

Og resultatet etter denne bordsettningen ble at de 2 novisene, Liss og Eivind, konverterte til Lutefisk-elskernes rekker.
Samt at Per, etter å ha sett hvordan min Lutefisk ble servert, lot torsk være torsk, og satset på Lutefisk han også.

Et resultat jeg egentlig var veldig godt fornøyd med.
Og kanskje har jeg også skaffet minst 2, kanskje 3 nye medlemmer til Norsk Kongelig Lutefisklag som jeg er medlem av,
og forsøker å danne lokalag av her på Las Mimosas.

Etter at Hedia Bar stengte i april, har Nilo hatt spillejobb på La Luna 1. og 3. lørdag i måneden.
Så dermed får vi fortsatt gleden av å høre hans eminente gitarspill og show et par ganger i måneden.
Og han har jo også hatt et par jobber for sitt nye prosjekt, Nilo & The band.


Nilo & The band spiller på restaurant Los Rosales i oktober.

Vi var på en utendørs konsert med Nilo og bandet i La Marina Urb i slutten av september.
Neste gig Nilo hadde sammen med gutta, var en innendørskonsert på Los Rosales i slutten av oktober.

Et flott opplegg, der man betalte for en 3 retters middag, og fikk både utlodding, og konsert og underholdning med på kjøpet.
Og nok engang hadde vi ett par meget hyggelige timer sammen med den lille cubanske gitaristen, og bandet hans.
Emilio på trommer, Bruno på bass og Tim på Keyboard.

Nilo og jeg har også gjort avtale om at jeg skal være lysmester på de fremtidige konsertene, hvis han kan klare å få tak i en brukt lysmikser her nede.
Er jo greit å ha litt å pusle med når jeg er her nede.

Her i forrige uke fikk jeg tips om en blogg via Facebook.
En god venninnes barnebarn har en blogg og hadde skrevet et meget tankevekkende innlegg.

Maria Akselvoll

Innlegget handler om ungdom og deres forhold til livet, sosiale medier, mobbing og kampen om likes og kommentarer.
Og det er egentlig ganske gripende lesning.
Med tanke på at jeg selv har et barnebarn i samme aldersgruppe som dette omhandler.

Samtidig gav det meg også litt anledning til å tenke litt gjennom ens eget forhold til sosiale medier.
Som jeg faktisk bruker en god del tid på i løpet av dagen.
Og ut fra egen erfaring har jeg kommet frem til at det er ikke bare ungdom som har et slik forhold til likes og kommentarer.
det finnes jammen meg i vår aldersgruppe også. Hos enkelte.

Jeg har en åpen profil på FB, som betyr at alle kan lese hva jeg skriver.
Og jeg er ikke av den typen som samler på venner, og absolutt må ha hundrevis av dem.
Jeg har noen venner jeg er blitt kjent med på nett, og etter hvert har truffet i virkeligheten.
Jeg har funnet frem til noen tidligere venner, og holder kontakt med dem. Og jeg er selvsagt venn med mange av mine virkelige venner.
Og jeg er egentlig ganske restriktiv med hvem som havner på min venneliste.
Noe som har resultert i at ikke alle venneforespørsler er blitt godtatt, men jeg har fått en del såkalte følgere.
Noe jeg har åpnet for. Så noen synes tydligvis at det jeg skriver er av interesse. Og det er helt greit.

Et par ganger i året går jeg gjennom vennelista og lemper ut noen. 
Det kan være folk jeg aldri hører noe fra, eller folk som "bomber" statusene sine med lite leseverdig stoff.
Og det kan være folk som kommer med uttalelser, eller meninger som harmonerer veldig lite med hva jeg selv står for.
Men jeg har egentlig ganske stor takhøyde for meninger om det meste. 

Så da var det litt moro da å oppdag at noen som tidligere har stått på min venneliste, tydligvis er blitt så sure fordi jeg fjernet dem, at de har blokkert meg på FB.
Det gjør meg overhodet ingenting. Det er tross alt en grunn for at jeg fjernet dem.
Men når det da resulterer i at voksene folk blokkerer meg, fordi de ikke er på vennelista lengre,
ser jeg jo helt tydlig at det ikke bare er ungdommen som tar Facebok og andre sosiale medier meget alvorlig. 
Det gjør meg ingen verdens ting, annet enn at jeg egentlig får en god latter av det.
For det er jo moro da at voksene, relativt oppegående mennesker, tar tastetrykk og bokstaver på en skjerm  til de grader alvorlig.
Og det eneste de har oppnådd fra min side er at de har overbevist meg om at jeg gjorde rett når jeg fjernet dem fra vennelista.
Samt at jeg med stor glede forteller andre om hvor tåpelig jeg synes det hele er.

Så, det var den lille utblåsingen. Lenge siden sist egentlig.
Så da fortsetter vi med litt mer fra det daglige liv her under solen og palmene. 


I fjor fikk jeg kjøpt meg en elektronisk, trådløs strømforbruk måler. Av Husfruen betegnet som enda en Duppeditt.

Denne viser det daglige gjennomsnittforbruk i Euro, og viser også i Euro, det fortløpende forbruket av strøm.
Etter en telefon med strømleverandøren Iberdrola i våres, trodde jeg at jeg hadde fått en avtale om 2-prissystem på strømmen. 
Det hadde jeg tydligvis ikke, og jeg tok en ny telefon til Iberdrola.
Og denne gang fikk de med seg hva jeg ønsket, og jeg fikk tilsendt en kopi av avtalen på e-post.

Så nå betaler vi 1/3 av vanlig strømpris mellom kl 22 om kvelden, og 11 om morgenen.
Og det er jo egentlig da vi bruker mest strøm her i huset.
I hovedsak er det varmepumpa om natta for kjøling på sommeren, og det samme for oppvarming om vinteren.
I tillegg brukes varmekablene på badene om vinteren om natta. Da er det behaglig å dusje på morgenen.

Når vi bygget om la jeg også varmekabel i vindfanget rett innenfor terrassedøra i 1. etasje.
Med tanke på at dette kunne virke som en varmesperre ved den den døra. Og det funker veldig bra.
Det viktigste med den nye strømavtalen er jo at vi har en kostnad på 0,04 Euro i timen om natta.
Med varmekabler på 2 bad og i vindfanget.
Og det kan man jo absolutt leve med. 

Når det gjelder KIA'n og ITV-godkjenningen som jeg skrev om sist er et fortsatt ikke noe nytt.
Jeg venter fortsatt på en tilbakemelding om mulig årsak fra sjefen på ITV i Torrevieja. 


Irene har endelig fått tak over terrassen på La Luna

Hun har snakket om det, og kundene har snakket om. Lenge. Faktisk i flere år.
Og endelig i høst kom det.
Det er vel helt greit å si at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.
For dette ble bra. Skikkelig bra.
Nå er det fullt mulig å sitte på terrassen, også om kveldene fremover når det begynner å bli litt kjølig.
Det er 4 nedtrekkbare vegger på de åpningen som er på bildet.
Og da er hele terrassen innelukket. Taket kan også trekkes til side. Så det er fortsatt mulig å sitte på terrassen i full sol for de som måtte ønske det.

Ellers er Husfruen nå foreløpig ferdig med det som skal gjøres med tennene i denne omgang.
Det er renset opp, skåret bort, og nå skal tiden få lov til å jobbe så tannkjøttet funker som det skal igjen.
De 2 siste rundene der halve overkjeven og underkjeven ble operert var nok veldig tøft.
Jeg gjorde det samme selv tilbake i 2000, så jeg vet godt hva hun har gjennomgått i denne forbindelse.
Men hos meg tok de dette i 4 omganger, og jeg syntes det var ille.
Hun har vært til den siste kontrollen, og den var meget tilfredstillende i følge Kjevespesialisten.
Så får vi se utover våren, hva som videre skal gjøres.

Om noen uker reiser Husfruen og Tuva til Norge for å feire jul i Råde. Sammen med sin familie.
Cass og jeg blir igjen her i Spania, og det blir da den 4. julen jeg skal feire her nede.
Det har allerede kommet flere tilbud om julefeiring, så jeg kan faktisk velge og vrake. Godt vennskap avler hygge.

Akkurat nå om dagen er det savnet av varmen som er størst.
Jeg merker det god i ankel og kne.
Smertene i disse to legemsdelene er omvendt propesjonal med den synkende temperatur. Dessverre.

Men før det skal det i hvert fall gjennomføres et par Lutefisklag til her i Casa Baste.
Også begynner vel Husfruen snart å rumle litt med kassene med julepynt tenker jeg.


Mine to engler ligger allerede klar i skuffen......


sammen med Æljen og grantreet.

Og da kan jeg omtrent garantere at det blir jul i år også.

Inntil videre...........

Hasta la vista!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits