Betaling av bot, badeland, konsert og besøk fra Norge

Det er noen dager siden sist det ble skrevet noe her.
Nå kommer min gode venn og trofaste leser, Bjørn, tilbake til Spania,
og da trenger han lesestoff på flyet nedover.

Ellers går jo dagene som vanlig. Vi har hatt en helt fantastisk ettersommer og høst så langt.
Hørte i dag at det har vært den varmeste oktober her i Spania på 92 år.
Og det plager meg ikke det minste.
Årsaken til at jeg er her er jo nettopp varmen, som gir meg smertefrie dager. 


Boten jeg fikk for manglende ITV-godkjenning. 

Som nevnt i siste blogg ble jeg stoppet av Guardia Civil Traffico, og fikk en bot på 200,- Euro fordi jeg ikke hadde sett i vognkortet at ITV-godkjenningen i fjor bare ble forlenget med 6 mnd.
3 dager senere ble bilen godkjent. For nye 6 mnd. Uten at jeg fortsatt vet hvorfor.
Men nå har en god kompis med gode kontakter innen ITV-systemet, tatt med seg en kopi av vognkortet for å se om de kan komme frem til hvilke papir jeg trenger for å få godkjennelse for et helt år, slik alle andre får her nede.

Men så var det den bota som skulle betales da. Helst innen 20 dager for å få rabatten på 100,- Euro.
Banksystemet her i Spania fungerer litt anderledes enn i Norge.
Det er ikke mulig å gå inn i sin "egen" bank her nede, og betale en giro slik man er vant til i Norge.
Man gå til mottakers bank, og i mange tilfeller mellom kl 10.15 og 12.00.
Kommer man utenom denne tiden får man rett og slett ikke betalt den dagen.
Og kommer man etter forfall får man overhodet ikke betalt i det hele tatt.

I tillegg har en del banker noen slike betalingsautomater, der man putter på kontanter.
Så slår man inn referansenummer, eller scanner en strekkode på fakturaen.
Problemet er at de i hovedsak bare har spanske menyer når man skal skal forsøke å bruke dem.
Og har man litt begrensede spansk-kunnskaper er ikke de så helt enkelt å bruke.

Men på baksiden av den bota jeg hadde fått sto det oppgitt en WEB-adresse for betaling.
www.dgt.es
Så da var det bare å sjekke ut den siden. Som selvfølgelig også var på spansk.

Etter litt granskning fant jeg en link,  Pegar multa, hvilket betyr betal mulkt/bot.
Jeg klikket meg inn der, og det spratt opp et nytt vindu. På engelsk av alle ting.
Der jeg skulle fylle inn navnet mitt, NIE-nummer (mitt spanke ID-nummer) referanse fra bota og orginalbeløpet som var skrevet ut,
På første forsøk fikk jeg opp rød skrift ved siden av flere av feltene. Feil!
Så jeg fjernet noen mellomrom, og endret Hans Kr. til Hans Kristian.

Og dermed dukket det opp en dialogboks der man kunne slå inn nummeret på VISA-kortet, samt kontrollnummer.
Beløpet var til og med redusert med 50 %, til 100,- Euro siden jeg betalte innen de angitte 20 dager.
Når det var gjort, og jeg trykket på Continuar, kom det opp en side med kvittering som kunne skrives ut.

Så på enkelte områder er ting veldig vanskelig her nede, mens de på andre siden har veldig bra løsninger.
De har til og med en mulighet, der man ringer inn og betaler med kredittkort via telefon. 


Cass ved kanalen som han og Tuva bruker som badeland. Det er stadig oftere vann i kanalen om dagen.

Nå ser det ut til at innkjøringsperioden på "Badelandet" i Pedrera går bedre og bedre.
Det går lengre og lengre tid mellom hver gang anlegget ikke er i drift når vi går tur der oppe.
Dvs at vannet strømmer ut, slik at hundene kan leke i motstrøm og rennende vann.

Og det er jo veldig bra. Selv om det fortsatt er diskusjoner om prisen på vannet som pumpes opp fra avsaltingsanlegget.
På den annen side skal det jo noe til for å for-rente en investering på 2,4 milliarder kroner som anlegget har kostet. 

Nå hender det jo at vi også får med oss litt norsk kultur her nede i Spania.
Tidligere i høst kom nyheten at vår kjære Irene som driver La Luna Restaurant & Bar hadde klart å få avtale om
en konsert med Reidar Larsen og Terje Tysland.
En konsert der de 400 billettene faktisk ble utsolgt i løpet av bare 4 timer.

Etter14 dager tok Irene den tunge, men etter min mening meget fornuftige løsningen å flytte konserten.
Til en ny restaurant nede ved N-332. Arroceriet, som ligger i de gamle lokalene til Asturia.
I hovedak var dette et spørmål om plass, og servicemulighet overfor publikum.


Reidar Larsen og Terje Tysland i fri dressur her på Orihuela Costa.

Det var ikke nok med at Irene flyttet konserten. Hun fikk til og med til en ekstra-konsert dagen etter.
Og solgte ut begge konsertene.
420 betalende på første konserten, og 375 betalende dagen etter.
Og etter å ha vært tilstede på konserten første dagen er jeg enda mer overbevist om at Irene tok en riktig avgjørelse.
For det stedet der konserten ble avholdt, restaurant  Arroceriet, passet meget bra til slike arrangement.
Stor flott hage, med utegriller og god plass til publikum.


Reidar Larsen er etter min mening en av Norges ypperste bluespianister.

Mange vil kanskje stusse litt på kombinasjonen Larsen / Tysland, blues og trønder-rock.
Jeg gjorde i hvert fall det.
Det fungerte utrolig bra. Og gutta hadde god kjemi og topp kommunikasjon på scenen.
Stort sett så ble det til at de spile annehver låt i sine respektive sjangre.

Og det fungerte som sagt utmerket.
Det ble både stående applaus og god respons på det nesten 2 timer lange showet de fremførte.


Terje Tysland måtte selvsagt fremføre Heile Livet Med Dæ.......

Det er noen år siden Terje Tysland spilte i Prudence, sammen med Åge Aleksandersen, og rent personlig har 
jeg ikke fått med meg så mye av det han har laget av musikk disse årene. 
Men jeg skal innrømme at kombinasjonen med disse to herrenes musikkstil var veldig ok.

De siste 20 minuttene ble det så mørkt at man kunne få det jeg anser som gode konsertbilder. Heldigvis.
Og jeg fortrekker absolutt å fotografere i scenelys, fremfor i den sterke solen som var på mesteparten av konserten. 

Også synets jeg det var litt moro å få greie på i ettertid av at de hadde skrytt av meg til Irene og Rune,
fordi jeg på forhånd hadde spurt dem om det var greit at jeg tok bilder under konserten.

Jeg er kanskje litt rar, men jeg synes faktisk man koste på seg å spørre om slikt.
Selv om de er artister, og kjendiser, har jeg forståelse for at de vil ha litt kontroll over sine egne ansikter.

Og gutta selv var så fornøyd med arrangementet, at de avgjorde at de skulle komme tilbake neste år.
Så de som ikke fikk med seg konsertene nå, får anledningen senere.


Tuva koser seg i stoen på terrassen i 1. etasje. Hun er litt mer sjef i år enn hun har vært tidligere.

Det er litt rart dette med bare Cass og Tuva her, Tess er nok fortsatt tilstede på enkelte steder her.
Selv så lang tid etter athun blr borte fra oss.
Blant annet er senga hennes på soverommet i første etasje, fortsatt ikke overtatt av Tuva.
Cass bruker den en del, dvs han veksler på den, og sin egen seng på samme rommet.
Når Tuva er på det soverommet ligger hun i min seng.
Og det samme er det med de to stedene på gulvteppet ved salongen som Tess pleide å ligge på.
Det er steder der hverken Cass eller Tuva legger seg.

Den uken som har gått har vi hatt besøk fra Norge.
Husfruens eldste datter, Lene, har vært her på en ukes avslapping og solferie.
Så takterrassen har vært mer i bruk den siste uka, enn den har vært siden vi kom ned igjen den 17. august.


Og det har blitt noen hyggelige måltider på terrassen i 2. etasje. Her har Lene laget WOK.

Vi har kost oss med god mat, hyggelig prat og mange timer på husets terrasser.
Lene har tilbrakt mesteparten av tiden på solseng på takterrassen.
Selv om temperaturen har sunket ganske mye de siste dagene i forhold til tidligere i høst,
var det jo veldig godt og varmt for henne, som reiste fra Råde i 5 varmegrader.
Det eneste som var synd var at tiden gikk så veldig fort. En uke er jo omtrent ingenting. 
Men som sagt, hun fikk nå påfyll av C-vitaminer og sol de dagene hun var her.
Og vi regner med at hun kommer tilbake en tur over nyttår. Kan jo være greit  komme ned å tine opp, hvis vinteren i Norge blir for kald.


Denne sesongens lesestoff i Casa Baste.

Mange tror kanskje at man har god tid til å lese når man er her nede under palmene i så lang tid.
Og mange har faktisk det.
Selv om jeg ikke er en av dem. Det er for mye annet jeg bruker tiden på.
De siste årene har jeg faktisk ikke hatt ro på meg til å lese noe særlig, annet enn på senga.
Og det kan vel egentlig beskrives som en uvane.
Av en eller annen grunn har jeg utviklet store vanskeligheter for å sette meg ned i en stol å lese.
Ulempen ved å lese på senga er at antall sider man får konsumert står i forbindelse med hvor trøtt man er når man legger seg.
Og siden jeg har fått en vane med å ikke legge meg før jeg er trøtt, får jeg egentlig lest lite.
Jeg sovner rett og slett fra boka.

Uansett.
Dan Browns nye bok, Inferno, hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle lese i vinter. Så den ble innkjøpt.
Både Engler og Demoner og Da Vinci koden står allerede i bokhylla. Ferdig lest.

I tillegg fant jeg en lokal krim-roman, Tysteren, av Jan-Erik Fjell fra Fredrikstad, hos bokhandleren i Norge i sommer.
Så begge bøkene kom ned med flyttelasset tidligere i høst.

Tysteren var jo en morsom roman, der handlingen i stor grad foregår i nærmiljø i Fredrikstad. Og i Sarpsborg og Skjeberg. 
Morsom lesning, når man kjenner seg igjen både i gater og på steder som beskrives i boka.
Og med noen fantastisk herlige personbeskrivelser.
Det skulle ikke forundre meg om det kommer flere av Jan-Erik Fjells bøker her nede. 

Jeg begynte på Inferno for et par dager siden, og er faktisk litt stolt over at jeg allerede har klart å lese drøyt 150 sider av boka.
Sittende i en stol på de ulike terrassene her i Casa Baste.
Så det er faktisk mulig å endre inngrodde vaner også har jeg funnet ut. 


Til helga er det konsert med Nilo & The band igjen.

Og veldig hyggelig å ha blitt spesielt invitert av Nilo og gutta i bandet som gjester.
Denne gang skal konserten foregå innendørs. På restaurant Los Rosales midt mellom Torrevieja og Guardemar.

Så da vet jeg jo at jeg har litt å skrive om i neste blogg også.
samt at jeg har et par andre ideer som jeg driver og jobber med oppe i det lille travle og rare hodet mitt.

Inntil neste gang

Haste Luego.................................

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits