En sommer med sorg og glede

Nr vi endelig landet p Rygge p kvelden 12. juni, visste vi lite om hvordan sommeren skulle bli.
Selvsagt var det lagt en del planer, men det skjer jo alltid ting man ikke har planlagt ogs.

Og slik ble det for oss.
Det ble en sommer med stor sorg, masse hygge, noen skuffelser og flere glade stunder.
Med andre ord utrolig variert.
Og like varierende var egentlig vret.

De frste 18 dagene vi var i Norge, regnet det 14 av dem.


Vekstforholdene for gresset i hagen hadde tydligvis vrt bra utover vren.

Vre alltid omtenksome, hyggelig snille naboer, Tor Ola og Cicile, hadde tatt en liten runde med gressklipper p plenen.
Og ftt tatt ned det meste, slik at det var mulig komme seg frem i hagen.

Heldigvis var det oppholdsvr dagen etter at vi kom hjem, s jeg kunne selv sette i gang klippe ned resten.
Noe som mtte gjres i 3 omganger pga hyden p gresset.


Cass elsker alt som brummer og surrer, og er fast medhjelper under gressklipping.

Det gr runde etter runde rundt meg og gressklipperen. Og fr han en mulighet til bite litt i et av hjulene er det ekstra spennende.
N er det ikke s store plenen vi har, men den er stor nok nr man skal klippe den 3 ganger i lpet av noen dager.
Og samtidig m klippe nr gresset er litt vt.
Til slutt kom vi n ned p en akseptabel hyde p gresset. Og kunne enkelt holde den hyden resten av sommeren.


Vi hadde bare vrt hjemme i 6 dager nr Tess ble syk igjen, og dde fra oss.

I lpet av vinteren i Spania hadde hun vrt syk 2 ganger. Og vi hadde ftt beskjed om at leveren hennes ikke fungerte srlig bra.
Samt at blodverdier og imunforsvar ikke var slik de skulle vre.
Hun hadde ftt sykdommen Erlichia, som er en AIDS-lignende tilstand etter fltt-bitt.

Den lille trsten vi har i dette er at hun kom hjem til Norge, og fikk hilst p alle hun kjente fr hun ble borte.


Tess ble kremert, og har ftt fast plass i hagen hun var s glad i. Under en stor rosebusk.

Nr Tess ble syk i Spania ble vi kjent med en meget hyggelig spansk veterinr.
Onofre Verdu.
Han hadde tatt tilleggsutdanning innen akupunktur p dyr.

Pga det tffe arbeidsmarkedet i Spania, hadde han jobbet en del i Sverige, og hadde i lpet av vren igjen reist til Sverige.
En dag ringte han og lurte p om han kunne f komme p besk sammen med en venninne.
Han ville gjerne hilse p bde oss og hundene igjen.
Og hvis mulig, f vre med p en Runderingskt.


Det ble masse hyggelig prat de dagene Onofre og venninnen Ulrika var p besk.

Ulrika er ogs veterinr, og jobber p samme klinikken som Onofre. Djrklinikken som gr som serie p TV3 forvrig.
Onofre kunne forvrig gledestrlende fortelle at han n var tilbudt fast jobb i Sverige.
Et tilbud han hadde sagt ja takk til.

S dermed benyttet jeg sjansen til f gitt bort en del av mitt vinterty.
Bde superunderty, kofte og ikke minst vinterjakker ble tatt imot av Onofre med stor takknemlighet.
I Rde hang det jobare i skapet og tok opp plass uansett.
Og siden jeg ikke har behov for det etter at jeg flyttet til Spania, kunne jeg jo like godt gi det bort til en som hadde bruk for det.
Noe Onofre satte meget stor pris p.

Og det er jo moro utstyre en spanske veterinr med en ekte norsk ull-kofte da.
Dessverre var de 2 parene med skikkelige vinterstvler jeg hadde for sm for ham, s de kunne han ikke bruke.


Vi fikk ogs noen runder i skogen sammen med Runderingsgjengen.

Utrolig moro se alle sammen igjen, og hilse p det nye tilskuddet blant de p fire ben. Mio var en artig skrue.
Og nr denne gjengen mttes er det garantert bli hyggelig.
Vi kjenner hverandre spass godt etter hvert, at her henger humoren og de gode kommentarene i luften konstant.
Mer om runderingene kan dere lese her, i Runderingsgruppas egen blogg.

At det er farlig reise fra huset en lrdags ettermiddag, fant vi ut nr vi kom hjem etter den frste lrdagen i skogen.


Nr vi kom hjem til Rde etter runderingen s det slik ut der terrassen vr hadde vrt.

Terrassen som sikker ble bygget sammen med huset i 1975 var rett og slett borte.
Fjernet s og si p rot.
Og vi fant den igjen. I deler p forsiden av huset.


Og denne haugen l i innkjrselen. Det er rett og slett underlaget p den gamle terrassen.

Neida, det er ikke s ille som det hres ut.
Det var rett og slett vre gode naboer, Tor Ola og Cecile, som hadde begynt gjre klart for legge ny terrasse hos oss.
Jeg hadde like etter at vi kom fra Spania spurt Tor Ola om han kunne tenke seg ta den jobben for oss.
Noe han sa ja til.
S vi hadde allerede kjpt inn materialer til selve terrassen.

Mens vi var i skogen og trente hunder hadde de begynt fjerne den gamle terrassen.
Og kjpt inn materialene som skulle brukes til underlaget.


Dermed var det bare sette i gang med den nye terrassen.

Den gamle terrassen ble fjernet p lrdag, nytt underlag lagt ned p sndag. Og mandag begynt vi p terrassebordene.
Jeg mlte og kappet, Tor Ola skrudde fast terrassebordene.
Et samarbeid som fungerte utmerket.
Og jeg har sagt det mange ganger. Vi har verdens flotteste og hyggligste naboer. Uten tvil.


Og p tirsdag s det slik ut. Vi hadde 32 m2 med splitter ny terrasse.

Da var alle leveggene igjen satt opp, og alt av mbler og utstyr satt p plass.
Og vi kunne g resten av sommeren i mte med ny flott terrasse. Uten svikt og slitte delevis malte terrassebord.


S nr svigermor kom p sitt vanlige sommerbesk i Rde kunne vi nyte skalldyrene p nye terrasse.

Det har blitt en tradisjon det at svigermor kommer og blir en ukes tid hver sommer.
Da koser hun seg med hundene, gr turer, og vi srger alltid for ha litt spennende og variert mat p bordet.
Slik at hun fr litt forandring i hverdagen.

Forvrig ventet vi jo storfint besk fra Spania ogs.
Vr gode venn, musikeren Nilo, skulle komme p besk en uke.
Noe vi hadde avtalt i lpet av vinteren i Spania.
Og jeg hadde srget for at han hadde en spillejobb p Cafe Magenta i Gamlebyen, Fredrikstad


Med Nilo p besk var det ogs duket for en skikkelig hagefest med sang og musikk.

Opplegget rundt Nilos besk hadde egentlig vrt klart lenge.
Han skulle komme 17. juli, og spille p Magenta 19. juli. S skulle det egentlig vre hagefest hos oss den 20. juli.
Men Nilo fikk en ekstra jobb som oppvarmer for Vidar Busk i Fredrikstad 20. juli, s hagefesten ble flyttet til 21. juli.
Selv om vi flyttet festen ble den ikke mindre vellykket.
Jeg har skrevet et eget innlegg om Nilos besk tidligere.

Et lite skr i gleden p hagefesten var at s mange hadde sagt de skulle komme, men de dukket ikke opp.
Litt synd, men p den annen side. Vi hadde det utrolig hyggelig vi som var der.
Og en del venner traff hverandre for frste gang.


Man kan selvsagt ikke vre i Rde, uten bade i Vansj. Som for oss ligger bare 10 minutter unna.

Tuva i velkjent stil, mens Cass har overtatt rollen til Tess.
St og se p at hun hopper uti.
Noe Tess gjorde hver gang vi badet de siste rene.
Akkurat denne badeplassen har vi brukt hver sommer i de rene vi har bodd i BorderHuset.
Rett ved siden av er det en stor gresslette, der hundene kan lpe seg litt trre etter badet.
Det er veldig deilig ha en slik badeplass rett i nrheten. Og det faktisk helt greit bade der for folk ogs.


En annen som forlot oss i sommer var min kjre MB C-class.

Jeg tok den tunge beslutningen selge den, fordi den rett og slett ikke hadde godt av st 10 mnd i ret.
Uten bli brukt.
Og jeg solgte den, med stor overbevisning om at den ville f et like godt,
og kanskje til og med bedre liv, hos min gode kamerat gjennom mange r, Claus.
Dermed var Mercsen ogs tilbake p gamle tomter, p ssia i Fredrikstad. Rett utenfor Gamlebyen.
Litt rart var det den dagen Claus hentet den.
For frste gang siden jeg tok frerkort i 1973, sto jeg uten egen bil. I Norge. Egentlig veldig vemodig. Og rart.


Men det ble kompensert ved at Husfruen kjpte seg ny bil.

Hennes Ford Transit Connect, som hadde tjent som hundebil i flere r, ble byttet ut med en pent brukt Opel Zafira.
Som hadde alt det utstyret man kan f.
Klimaanlegg, automat, elektriske vinduer.
I tillegg er det en 7-seter, s det er fortsatt mulighet for ha med mer enn 2 personer nr vi skal p tur.
S egentlig var det et meget fornuftig bytte av kjrety, med tanke p vr situasjon.


Etter mye frem og tilbake fikk vi leid en tepperenser, slik at vi fikk renset teppe som vi har under salongen

Dette er et teppe jeg kjpte p Ikea for mange r siden, og jeg er utrolig glad i fargene.
Gjennom renes lp er det ikke til unng at det hadde ftt noen flekker, og det var absolutt behov for en rens.
Siden teppe ogs er ute av sortimentet til Ikea, var det ikke noe alternativ kjpe et nytt.

Og resultatet ble jo egentlig ganske bra.
Jeg tok like godt de teppene vi hadde i huset nr jeg frst var i gang.


En helg i august fikk vi ogs besk av Arne og Gipsy.

Arne hadde selvflgelig tatt med seg en av sine gitarer,og det ble mer sang og hyggelig spill p terrassen.
Dessverre fikk ikke Arne anledning til mte Nilo, fordi han da var en tur p hytta p fjellet.
Men jeg er rimelig sikker p at de kunne hatt noen fantastiske duetter sammen.
Og i hvert fall en skikkelig jam-session.


En annen sommertradisjon hos oss er turen til Blakstad for grilling hos husfruens eldste datter Lene.

Hun har laget en veldig hyggelig uteplass rett utenfor der hun bor, og her er det servert masse god mat gjennom rene.
Gjennom rene er dette blitt en fin sommertradisjon, som vi setter stor pris p.
Grilling, god mat, hyggelig prat, og alle hundene er selvflgelig med.


Mitt lille flyttelass som n er p vei til Spania.

Jeg hadde i lpet av vinteren funnet ut at det var en del jeg gjerne ville ha flyttet fra Rde og ned til Spania.
Ikke de store tingene, men en del personlige ting. Elektronsisk utstyr, klr og bker.
Det ble litt for mye pakke i kofferter ta med hos Norwegian.
S jeg gjorde en avtale med TS, stfold Transport Service i Fredrikstad.
Der traff jeg ogs igjen en tidligere arbeidsgiver, kollega og kompis, Tommy, som n kjrer flyttelass for folk mellom Norge og Spania.
Sammen med et par andre erfarne og stdige guttar.
S jeg handlet inn noen flyttekartonger, pakket en koffert, samt gitaren Nilo fikk i gave, og sendte det avgrde.
Litt moro at de like godt hentet hele containeren i Rde med kranbil.

Og dermed var faktisk ukene i Norge over, og 17. august var vi igjen p Rygge Flyplass med kurs mot Spania.


Buret til Cass lftes inn i Norwegianmaskinen som skal fly oss til Alicante.

Flyturen ned til Alicante denne onsdagen er den raskeste turen jeg noen sinne har vrt med p til Spania.
3 timer og 20 minutter etter avgang, landet vi p rullebanen p El Altet.

Og dryt en time senere, hadde vi ftt hentet ut bagasje og hundebur.
Vv var plukket opp av en representant for Lara Car, og satt i vr egen Kia p vei mot Casa Baste.

Og gledet oss til en lrdagskveld p La Luna, med gode venner, Irenes fantastisk biff, samt Nilos musikalske show.

Da har jeg egentlig ogs oppndd mitt eget lille ml.
Vi er n kommet frem til sanntid her i denne bloggen.
Det vil si at fremtidige blogginnlegg, blir daglige betraktninger. Og ikke tilbakeblikk p tidligere hendelser.
Selv om det sikkert kan komme noen slike av og til ogs.

S til neste gang........

Hasta luego!

2 kommentarer

eljos

27.08.2013 kl.21:08

tusen takk, jeg gleder meg til fortsettelsen!!

Hans Kr. Magnor

27.08.2013 kl.21:35

eljos: Ja, det kommer nok mer.
Er jo litt ta av i hverdagen ogs. Fra dag til dag. Blir kanskje litt mer detaljert.

Skriv en ny kommentar

hits