De siste dagene før turen til Norge

Etter alle de hyggelige stundene i mai, var det faktisk på tide å tenke på sommerens tur til Norge.
Billett var bestillt med Norwegian til Rygge onsdag 12. juni.
Med avgang fra Alicante kl 14.30.

Vi hadde også noen besøk av Nilo disse dagene. For å planlegge og legge siste hånd på forberedelsene til hans tur til Norge.
Var jo litt ulikt som skulle sjekkes, og ordnes.
Diverse kabler og utstyr.
Hva måtte han ha med seg Og hva kunne jeg få låne/leie via mine kontakter. Og musikervenner. 

Men vi hadde fortsatt noen dager der vi kunne fortsette våre daglige rutiner.
Som i stor grad består av de daglige turene i Embalsa de Pedrera.
I løpet av vintren hadde vi utvidet området der opp som vi går tur.
så nå hadde vi ikke mindre en 3 ulike steder vi kunne gå.
Kjekt med litt variasjon. Både for oss og BorderTroppen.

De siste ukene hadde også vannet steget betraktelig igjen, så det ble nye badesteder nesten hver eneste dag.


En fornøyd BorderTropp som bader med kalkstein som badestrand.

I slutten av mai, og begynnelsen av juni begynte tempraturen å nærme seg de behaglige + - 28 grader.
På dagen. Og ned mot 20 grader på kvelden.

Fordi vannet steg så raskt i Pedrera, var det også ganske gjørmete.
Alt støvet som hadde dannet seg i løpet av sommeren når vannstanden var lav, ble nå vasket vekk av det stigende vannet.
Noe voffsene absolutt bar preg av.

Så dermed bestemte vi oss for å ta en tur ned på hundestranda Lo Ferris, slik at de kunne få et rent bad i Middelhavet.
Og få renset pelsen med skikkelig saltvann. 


Og da ble det jammen et bad på undertegnede også. Til stor glede for de fir-bente.

Det ble det andre badet i Middelhavet siden vi kom ned i september året før. Fra min side  hvert fall.
Så det er vel ganske klart at jeg ikke er i Spania for badingen skyld.

Egentlig er det helt greit å bade ved den lille lagunen på Lo Ferris.
Det eneste er at det er litt mye steiner på bunnen, og ingen direkte sandstrand.
Så jeg med min ødelagte ankel og legg, sliter litt med å komme meg ut på dypet.


Parkering av bilen hos Lara Park, før vi transporteres til flyplassen.

Et utrolig bra system. Den tiden vi er i Norge, står bilen innelåst med 24 timers vakthold hos Lara.
Vi laster bare all bagasjen og hundebur over i en minibuss, og de kjører oss til flyplassen.

Når vi kommer ned igjen, blir vi hentet på flyplassen, kjørt til vår egen bil, som da er startet opp. Og vasket.
Og skulle noen av våre døtre reise ned til Spania mens vi er i Norge, gjelder det samme for dem.
De blir hentet og bragt. Og kan bruke vår bil mens de er i Spania.



Tuvas bur i lasterommet på flyet hjem til Norge.

Turen hjem skulle ikke bli så enkel som vanlig.
Pga streik blant franske flygeledere, (igjen) ble det store forsinkelser, og tilnærmet kaos i flytrafikken til og fra Spania.
RyanAir kanselerte like godt rundt 20 flyvninger den dagen, noe som medførte 2500 iltre, hissige, udreglige engelskmenn over hele flyplassen.

Vi sjekket inn hundene rundt 13.00, og vårt fly skulle gå 14.30. Og lande på Rygge ca kl 19.00.

Det skjedde ikke.
Vi kom ikke ombord i flyet først kl 18.30, og fra vi sjekket inn og til da hadde vi ikke hatt kontakt med hundene.
Jeg gjorde et par forsøk, men pga sikkerhetsrutiner var det umulig for meg å komme ned til dem.
De befant seg på sikkerhets klarert område. Og dit ville ingen slippe meg. Forståelig nok. Men frustrerende.
Men jeg fikk nå i hvert fall overtalt dem til å gi dem litt vann.
Under sterk forsikring om at det ikke ville være farlig å åpne burene. 

Det første jeg gjorde når jeg kom ombord i Norwegian-maskinen var å uttrykke min bekymring for hundene til kapteinen.
Han forklarte smilende at hundene i hvert fall var kommet ombord. Det hadde han selv sett.
Og han tilbød seg å gå ned en gang til for å sjekke.


Kaptein Gerhard (t.v.) og Styrmann som virkelig tok ansvar. Kundebehandling av første klasse.

Han var på vei ned trappa, da han bråsnudde. Gikk inn i cockpiten og hentet den gule refleksvesten som ligger i frontruta.
Kastet den til meg, med beskjed om å ta den på.
-Nå blir du med meg ned, så kan du selv sjekke hundene dine. Jeg har hunder selv, så jeg skjønner bekymringen, sa han.

Så jeg tok på meg vesten, grep kamera, og ble med. Og han beordret meg til og med inn i lasterommet.
Dermed fikk jeg snakket med alle tre, og kunne konstantere at temperaturen i lasterommet var helt grei.


Så takket være en utrolig hyggelig og forståelsesfull Kaptein Gerhard,
kunne jeg berolige både Husfruen og meg selv om at BorderTroppen tross alt hadde bra.

Så på omtrent samme tid, som vi skulle lande på Rygge, tok vi av fra Alicante og kunne sette kursen mot Norge.

Det hører med til historien at jeg har hatt med meg Cass på 16 flyturer de årene jeg har hatt ham.
Og dette er eneste gangen jeg har opplevd slike problemer.


Vi passerer Benidorm rett etter avgang fra El Altet, Alicante.

Pga streiken i Frankrike ble ruten til Norge på denne turen lagt noe mer øst enn vanlig.
Vi fløy opp mot Barcelona, og inn over Sveits, og over Tyskland hjem.
Vanligvis går turen rett opp til Pyreneene, derfra over Frankrike, Belgia og Holland.

Kjekt med Appen Flight Radar på Smarttelefonen, og WiFi ombord i Norwegian-flyet.
Da kan man følge flyet på hele turen. 

Når vi endelig landet på Rygge ved 23-tiden på kvelden traff vi også en meget hyggelig øvrighetsperson.
Tolleren som skulle kontrollere cip og pass til hundene.

Når han hørte at hundene hadde sittet omtrent 10 timer i bur, jagde han oss nesten gjennom kontrollen.
Et kort blikk i et av hundepassene var nok.
-Dere har reist så mye, så her er jeg helt sikker på at alt er i orden, var hans forklaring.
-Kom dere ut, slipp ut hundene så de får strukket på bena, og gjort fra seg.

De var ganske så lykkelige når de endelig fikk komme ut av burene.
Og ikke minst fikk tisset.
Men det var tydelig at det ikke hadde vært noen nevneverdig negativ opplevelse for dem.
Cass og Tuva hoppet direkte inn i buret igjen når vi skulle kjøre,
mens Tess protesterte. Hun nektet å gå inn i buret, og hoppet inn å la seg på gulvet i bilen.

Og dermed var en ny vintersesong i Spania unnagjort.
Vi skulle ha en norsk sommer med masse opplevelser og moro............

Som jeg skal fortelle om neste gang.

 

Ha det!

2 kommentarer

Berit Solli

22.08.2013 kl.12:44

Så godt fortalt HK, føler nesten at jeg er med på turen,lever meg inn i hjemreisa,ja med forsinkelser,ventinga,frustrasjon pga av hundene,gleden over å kunne få sjekka sjøl at de var på plass og hadde det bra i bura sine,,det er akkurat som jeg skulle reist avgårde sjøl med den dyrebare lasta.Man vil jo helst ikke at de skal få dette til å bli en forferdelig opplevelse,,veldig viktig at ikke det skjer,skal jo tross alt gjennom dette flere ganger.Så takk igjen HK for interessant lesing og for at vi igjen får dele opplevelsene deres,veldig hyggelig!!

Hans Kr. Magnor

22.08.2013 kl.15:01

Berit Solli: Bare hyggelig.
Jeg synes jo det blir mer og mer hyggelig å dele disse opplevelsene våre, når jeg får SÅ mange positive tilbakemeldinger og kommentarer.

Skriv en ny kommentar

hits