Maibesøk, Mai-fest og 17. mai.

I mai fikk vi besøk.
Av Husfruens døtre, Lene og Ellen, og barnebarnet Sindre.
De kom ned for å tine opp litt etter vinteren i Norge, også var det første gang alle 3 var her samtidig.

Besøket varte bare 1 uke, men vi fikk da brukt tiden godt.
Det ble både bading, strandturer, shopping, lunsj på Rebate, gjørmebad i San Pedro og maifest i Torrevieja.


Vi begynte besøket med en tur til Rebate.

En meget spesiell restaurant, som ligger sånn midt ute i The Middel Of Nowhere.
Rettere sagt mellom Las Mimosas, Torremendo og Pilar de Horadada.
Man skjønner at man er på et litt spesielt sted når man blir møtt ev en Emu, som rusler rundt ved parkeringsplassen.
Og endene vandrer rundt blandt bord og stoler på terrassen. 

Lunsjen på Rebate var en litt forsinket bursdagspresang til undertegnede fra Husfruens døtre.


Selvsagt kunne vi sitte ute på terrassen i de flotte været.

Det spesielle når man spiser på Rebate er faktisk maten.
Man velger hovedrett ut fra 3 alternativer, kjøtt, fugl eller fisk. Samt drikke.
Når det er avklart, kommer for-rettene på løpende bånd.


Her finner man noe for en hver smak.

legg også merke til alle de ulike skålene.
Den som ikke finner noe man liker blant dette har faktisk ingenting utenfor Norges grenser å gjøre etter min mening.
Da kan man holde seg i furet væbitt, og ete geitost, rømmegrøt og Gildepølser.
Samt drikke lettmelk fra Tine.


Det er akkurat det samme med dessertene.

Der er det også et rikholdig utvalg. Som hører med til menyen.
Og alt serveres i masse skåler, asjetter, krukker og lignende. Som forøvrig også kan kjøpes i den derværende butikken.

Rebate har også et eget lite bryllupskapel, og er et veldig populært sted å holde bryllup.
Både for spanjoler og utlendinger som velger en slik løsning på forholdet sitt.


Og hele stedet er dekorert med masse flotte blomster i uike farger.

Stort sett som store busker.
Så et besøk på Rabate er faktisk absolutt noe man bør få med seg når man er her nede i nærheten av Torrevieja.
Maten er god, og serveres som nevnt på en litt spesiell måte.
Men omgivelsene er helt fantastiske.


Dett er nærbilde av blomsten på busken på det forrige bildet. Meget spesiell.

Jeg har kke peiling på navnet, men den er i uansett utrolig flott å se på.


Og i butikken kan man få kjøpt alle de viner som serveres i resturanten.

Også i ganske store flasker, som bør holde til en vanlug rekkeaften.
Eller et osteparty. 
I tillegg finnes det mange lokale varienter av vin og brandy. 

Samt en lang rekke andre lokale spesialiteter, krydder, oljer og pyntegjenstander.


Etter lunsjen på Rebate gikk turen til San Pedro for et helsebringende gjørmebad.

Gjørmen man finner her ved saltutvinningen skal ha en helsebringende effekt på det meste.
Jeg har vært der noen ganger, og faktisk sett folk som man kun ser det hvite i øya på når de har vært uti vannet og smurt seg inn.


Ellen gikk ikke fullt så drastisk til verks, men det var egentlig ikke så langt unna.

Det sies at man skal smøre seg inn med gjørme, og spasere på moloen til gjørma har tørket helt på kroppen.
Da skal man gå på andre siden av moloen, og vaske av seg gjørma i det ramsalte vannet i lagunen Mar Menor.
Som ligger mellom halvøya La Manga, (kjent for slike som synes fotball er ok) og byen San Pedro som ligger på fastlandet.


Lene og Ellen bader i Mar Menor, etter at gjørmen hadde tørket.


Og gidder man ikke å spasere på moloen mens gjørma tørker, kan man jo se på de som driver på kiting.

Så etter en dag med god mat, helsbringende gjørmebad og spennende opplevelser,
var det bare å sette kursen mot Casa Baste, og en hyggelig kveld på terrassen i 2. etasje.
Noe det faktisk ble flere av denne uken. 

Et par dager senere satte vi kursen mot Torrevieja. Og den store tradisjonelle Maifesten som de har.
Her er det musikk, sang, dans og masse regional mat.
Et fargesprakende eventyr for nordmenn, og en gedigen og fantastisk mulighet for å oppleve spansk kultur.
Og tradisjoner. 


Et ungt par danser Flamenco.

Ut fra settingen regner jeg med at dette bare var trening/oppvarming for en opptreden noe senere på kvelden.
For det var ingen tilskuere eller gjester i teltet den tiden de holdt på.
Men de danset iherdig, og det kom tydelig frem at det var finpuss av enkelte detaljer.


Men man behøver jo faktisk ikke en dansepartner en gang. Bare rytmene er fengende nok.

Noe denne godt voksene damen er et tydelig bevis på.
Hun klarte faktisk ikke å stå stille, og høre på rytmen i sangen og musikken som ble spilt fra scenen i teltet. 
Vi fikk en oppvisning i livsglede, som vi aldri kommer til å glemme.


Spanjolene begynner å danse tidlig. Veldig tidlig.

Og kjolene er selvsagt i orden. Disse tre småjentene danset, smilte og koste seg.
Til stor applaus både fra foreldre, besteforeldre, søsken, onkler, tanter og sikkert også noen oldeforeldre.
Samt alle utlendingene som også passerte teltet der de holdt på.

Utrolig sjarmerende og se at mange små, både jenter og gutter stilte i fullt antrekk.


Siden spanjolene har et noe mer avslappet forhold til alkohol enn nordmenn, benyttet Lene anledningen
til å få seg en Mojito som ble tilbredt og solgt fra en midlertidig salgsbod.
Servert i plastglass, og fullt lovlig å ta med seg, og drikke, mens man går mellom alle de ulike bodene på festivalområdet.

Og ut fra prisene på plakaten på salgsboden, blir man jo ikke dirkete fattig, om man koster på seg en slik forfriskning.


Og selvsagt var det mat å få kjøpt.

I alle variasjoner.
På vår runde fant vi utalige variasjoner av Paella, grilspydd, grilltallerker, pølser og kjøttstykker på størrelse med en standard norsk bærepose.
Til fullt akseptable priser.
Mellom 6-8 Euro for en en stor tallerken Paelle er ikke avskrekkende.
Den tidlgere såkalte fattigmannskosten, er faktisk noe av det dyreste man får på spanske restaurater i dag.

Men slik er det jo blitt.
Sa bare på den norske retten Sild og Poteter.
En matrett som virkelig ble sett på som det simpleste man kunne servere folk i gamle dager.
I dag er prisen for den retten på restaurant omtrent som prisen for indrefileet.
Egentlig ganske snodig det der, men et godt bevis på at verden er i forandring.

Det er ikke ukjent for noen, at Spania er et land i dyp økonomisk krise.
Arbeidsledigheten er på godt over 30%, husprisene raser nedover, og fler og fler spanjoler må gå fra sine hjem.
Men samtidig gjør det noe med optimismen hos det spanske folket.
Jeg har inntrykk av at alle spanjoler håper å vinne på et eller annet lotteri.
Og dem er det mange av. Veldig mange.

Slike loddselgere, som sitter med et campingbord på fortauet, og selger ulike lodd, blir mer og mer vanlig.


Det morsomme med denne selgeren er jo at han faktisk er topp moderne,
bare legg merke til bankkort-terminalen han har stående på bordet. No Cash, ingen hindring.

Bruk bankkortet, det kan være din tur ved neste trekning........

Optimismen lenge leve, og det er gøy å se.
Uansett økonomiske problemer.

I morgen kan det være Din dag! som Åge Aleksandersen i sin tid sang.......

Med mai-besøket trygt tilbake i Norge, kunne vi gjøre oss klare for 17. mai feiring på Luna.
Det er blitt en meget hyggelig tradisjon, og det dekkes på skikkelige langbord ute på terrassen.
Faktisk er det blitt så populært at folk står på venteliste for å få plass.


I år var værutsiktene litt dårlige, så det ble isteden laget langbord inne i restauranten.

Men det blir jo ikke noe mindre hyggelig for det.
Norske flagg på bordene, servietter i rødt, hvitt og blått. Og en nydelig festmeny.
Der man velger mellom kjøtt og fisk.
Enkelt og greit.


Trønderbordet.

Fordi det var så mange påmeldte, ble det også dekket flere bord i baren.
Alle måtte jo få plass.
Og det morsomme var at rundt disse bordene ble det stort sett fordelt på de ulike landsdeler.


Det var eget bord for Harstadfolk.


Og selvsagt et eget bord for bergensere.

Der Walter selvfølgelig fulgte den bergenske tradisjonen med en skikkelig laaaaang 17. mai sløyfe.
Helt klart kåret til festens lengste sløyfe. Uten tvil.

Nå hører det med til historien at rundt de to langbordene var det samlet folk fra hele landet.
Så det er ingen fast politikk dette med distrikstbord.
Det er rett og slett et resultat av bordbestillingen, og når folk melder seg på til festen.

Hasta Luego.....

6 kommentarer

Britt Olaisen

20.08.2013 kl.21:04

:) Flotte bilder og gode opplevelser ser jeg :)

Hans Kr. Magnor

20.08.2013 kl.21:09

Britt Olaisen: Takk for det.
Vi har masser av hyggelige opplevelser her nede.
Det er jo en av grunnene, ved siden av den helsemessige delen som gjør at vi har valgt dette.
Og når helseplagene blir betydelig mindre her, er det også enkelt å lage seg hyggelige opplevelser, fordi man rett og slett orker mer.

Per Johansen

21.08.2013 kl.10:59

Dine betraktninger om livet i utlendighet, spesielt i Torrevieja området er meget lesverdig - At du ikke er noe A4 menneske skal man ikke lese lenge igjennom dine "skriblerier" før man forstår (at du ikke er..)

At du har funnet steder som "Rebate" byter vel bare at du vil se og oppdage så mye som mulig av det "ekte" Spania som mulig, og det er vel like "ekte" i Torrevieja området som andre steder Spania, det gjelder vel bare og noen ganger komme bort fra den norske "normalen" i Spania, og der har du med dine skrivende betraktninger og som også har vært rikt illustrert med høy kvalitets fotografier som er tatt av dem selv.

Har vurdert og se og oppleve litt av dette selv, og kansje tar jeg med min gamle far på en ukestur til vinteren siden vi har "tilgang" på en to roms med tak terrasse mitt i byen

Hasta Luego mi amigo..

Hans Kr. Magnor

21.08.2013 kl.11:40

Per Johansen: Tusen takk for hyggelige ord Per.
Du har tatt poenget mitt.
Jeg ønsker IKKE å være norsk, i en norsk koloni i Spania.
Det er helt greit, vi har La Luna, og gode norske venner her.
Men vi bruker faktisk en del tid på å finne de små hyggelige stedene som fortsatt er ganske spanske. Og vi har funnet en del. Det ene stedet faktisk ikke mer enn 15 min unna.
En liten spansk restaurant nede i en kjeller, der spanjolene fortsatt røyker ved bardisken, og TV står på hele dagen. For fullt. Med et eller annet spansk program.

I går ettermiddag hadde vi en hyggelig kveld med våre to spanske veterinærer, som akkurat er i ferd med å starte opp for seg selv.
Etter å ha sett på deres nye lokaler, som nå skal pusses opp, ble vi invitert med dem ned på en spansk Isbar, for en kopp kaffe og en hyggelig prat.
Om alt mulig i dagliglivet, samt spanske mat-tradisjoner i særdeleshet.
Både nasjonale, regionale og lokal variasjoner.
Og jeg lærte faktisk at Smalahove, også serveres på samme måte i Murcia, som det gjøres på Voss.
Og jeg som trodde det var HELNORSK.

Om dere får til en tur nedover håper jeg virkelig du/dere tar kontakt.
Det hadde vært hyggelig med et gjensyn etter så mange år.
Og om ønskelig skal jeg/vi ta dere med på en tur på de steder vi liker å ferdes.

Per Johansen

21.08.2013 kl.13:06

Det skal jeg selvfølgelig (ta kontakt). Og et sted som "Rebate" kunne ikke vært mere mitt i blinken, ta oss gjerne også med til en liten by litt utenfor Torrevieja der alle kjenner alle, hvor vi kansje kan finne et lite sted på torget til byen og kose oss med en spansk mandelsuppe og muligens en "churros" eller "crema Catalana" til dessert, eller hvorfor ikke litt tapas og en lokal "liten en"...

Hans Kr. Magnor

21.08.2013 kl.16:07

Per Johansen: Ja, vi skal få til det meste.
Vet om byen, selv om Cafe Central ikke ligger på torget.
Er ikke sikker på om mandelsuppe er på menyen der.
Men skal i hvert fall få servert deg dagens, til 9,-? inkl drikke.

Skriv en ny kommentar

hits