Et nytt år i Spania

Etter Nyttårsaften på La Luna, med masse hygge og moro var det tilbake til den spanske hverdagen vår.
Hundene skulle luftes, og vi spiste stort sett lunsj ute etter turen. 

Etterhvert kom også alle de vennene som hadde vært i Norge for å feire jul tilbake til Spania.
Og lunsjene på La Luna fortsatte.
I stor grad ute på terrassen. 


Den største forandringen i Casa Baste var at all julepynten var stablet vekk.

Husfruen henger opp masse, som jeg tidligere har nevnt, men det henger ikke lenge.
Stor sett er det nede 1. nyttårsdag. Uansett om det er i Spania eller i Norge.
Så derfor er ikke hennes julepynting noe som skaper konflikter oss i mellom.
Det er det vel egentlig ikke noe annet som gjør heller.............. når jeg tenker meg om.


Spekeskinka som Ellen vant i julelotteriet på La Luna ble igjen i Casa Baste.

Hun fant ut at den ville bli litt vanskelig å plassere i kofferten. Samt få ubemerket gjenom tollen i Norge.
Så dermed kunne jeg kose meg med Serrano-skinke helt til vi reiste til Norge i juni.
Husfruen er ikke så begeistret for smaken på de spanske skinkene, så dermed blir det stort sett jeg som går og gnager på den.
Noe jeg absolutt ikke har noe imot.

Jeg setter aktisk mer pris på spansk og italiensk spekeskinke enn på den norske.
Den liker jeg rett og slett ikke smaken på.
Så får tidligere Venstreleder Lars Sponheim mene akkurat hva han vil om mine smaksløker.
Selv om han vel egenlig foretrekker høne, etter hva jeg hørte fra talerstolen på Stortinget i sin tid.


Været i januar var helt utrolig. Omtrent som en vanlig norsk sommer.

22-23 grader på dagen, og ned mot 14-15 på kvelden.
Dermed var det duket for mange turer i t-shirt for meg, og en tynn genser/jakke for Husfruen.
Og det er jo akkurat det vi virkelig setter pris på ved å være hele vinteren i Spania. Den totale mangel på kuldegrader.

Vi begynte å legge merke til at Tess hadde litt problemer med å hoppe inn i bilen etter at vi hadde vært på tur.
Og til slutt bare stilte hun seg opp ved bakdøra, og gav klart tegn på at hun ville ha hjelp, og bli løftet inn.
Husfruen spurte derfor veterinæren Jose på Pets World om det fantes fysioterapi for hund i Spania.
Det hadde de ikke forklarte han, men han hadde en kollega som hadde tatt tilleggsutdannelse innen akupunktur for dyr.
Og han kunne ringe å prate litt med ham.
Denne kollegaen hadde også jobbet endel i Sverige, så Jose mente det ville passe bra.


Tess får sin første behandling med Akupunktur av Onofre.

Jeg vet at det er diskusjoner om Akupunktur fungerer eller ikke.
Skeptikerne hevder at det umulig å påvirke noe som helst i kroppen ved å stikke nåler i den.
Tilhengerene hevder bestemt at det fungerer.
Man skal vel ikke se bort fra at det kan være en viss Plasebo-effekt her. Når det gjelder mennesker.

Men til og med en skeptiker som undertegnede tror ikke på Plasebo-effekt hos dyr.
Og dere får tro det eller ei.
Men dagen etter at Tess hadde fått første behandling løp hun lettere. Og ikke minst mer når vi gikk på tur.
Og ikke minst. 
Når turen var over hoppet hun rett inn i bilen. Slik hun alltid har gjort tidligere.
Så ut fra den responsen hos Tess, bestemte Husfruen seg for å fortsette med noen flere behandlinger.

Også ble Husfruen syk.
Ikke bare en sånn liten forkjølelse, eller forstuing. Elles skrubbsår.
Hun kom rett og slett ikke ut av senga. Fordi ryggen slo seg fullstendig vrang.
Og for første gang på de 5 årene jeg har kjent henne opplevde jeg at hun gråt av smerte.
Så vi fikk tak i en lege, som kom på hjemmebesøk.
Han gav henne en smertestillende sprøyte, og resept på tabletter.

Når det ikke ble noen endring etter 1 uke, sendte han henne på MR-scanning. I Elche. På et splitter nytt sykehus.
Ca 1 times kjøretur på motorveien fra Las Mimosas.

Etter 1 turen dit, ringte de 2 timer etter at vi hadde kommer hjem.
Og ville ha henne opp en gang til. For nye MR.
Noe som ble gjort etter 1 uke.
Denne gangen kom vi ikke hjem en gang før de ringte.
Vi hadde bare kjørt en halvtimes tid før de ringte fra sykehuset og ville ha MR for 3. gang.
Da sa Husfruen kontant NEI!

Vi snakket med legen, som kunne fortelle at de hadde funnet ikke mindre enn 3 skiveutglidninger i ryggen.
Og at de ment hun trenge øyeblikkelig oprasjon.
I tillegg var det også løsnet en bit av ene skiven.

Husfruen nektet både mer MR. Og operasjon.
Og var så konsekvent på det, at legen bare måtte ringe til sykehuset å gi beskjed om at hun ikke kom igjen.
-Jammen hun komme, hun opereres øyeblikkelig, var svaret han fikk når han ringte.
-Beklager, pasienten kommer ikke. Hun nekter rett og slett, svarte han, og la på telefonen.
Og flirte.

Så hun ble isteden sendt til en Ostopat, som legen hadde et godt samarbeide med.
Han gransket MR-bildene, og gav beskjed om at han ville forsøke å behandle uten operasjon.
Og det gjorde han.
Med meget godt resultat.


Det ble noen turer til Ostopaten i Rojales for Husfruen. 
Mens jeg slappet av på Plaza De Musica mens hun fikk behandling.

Hun begynte med to behandlinger i uka, deretter ble det en behandling og en runde med massasje.
Til slutt var hun nede på bare massasje en gang i uka, og etter hvert kun hver annen uke.
Husfruen responderte bra på behandlingen, at til og med Ostopaten var overrasket.


Allerede i midten av mars var hun såpass at hun klarte å bi med på tur med hundene.

Hun gikk ikke så langt, men et stort fremskritt med tanke på at hun de første 4 ukene lå rett ut i senga.
Og måtte krabbe på toalettet.
Så hun ble med på tur hver dag, men begynte med kun å gå rundt bilen en runde eller to.
Mens jeg gikk tur med BorderTroppen.

Omtrent for hver dag klarte hun å gå noen skritt mer, og etter omtrent 8-9 uker var hun sikkelig på bena igjen.
Og gikk tur som vanlig.
Egentlig ganske utrolig.


På den annen side, vi er jo utrolig heldig som har et slikt områder vi gå tur i.

Her kan man selv velge. 
200 meter, 4-5 km, eller 15 km. Det er bare å rusle av gårde.

Rent personlig har jeg hatt vedlig godt av disse daglige turene her i Pedrera.
Etter hjertesvikten for 2 år siden, var en daglig dose med mosjon viktig. Ja, tilnærmet nødvendig.
Og vi er heldige som har 3 "turkamerater" på 4 ben som gladlig blir med på turen.
Hver dag.
Uansett vær.

Hasta luego..........

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits