Jul i Casa Baste

For første gang skulle Husfruen feire jul i Spania sammen med meg. Og vi skulle få hennes familie på besøk.
Selv feiret jeg julen her i 2012 sammen med venner, og tilbake i 2000 sammen med min mor. 
Casa Baste var ferdig pyntet til jul, og vi ventet bare på at gjestene skulle komme.

Husfruens mor, Lillemor, og yngste datter, Ellen, skulle feire julen sammen med oss.
Og se leiligheten for første gang. Ellens sønn, Sindre skulle også komme. Han hadde vært på besøk tidligere.
Før vi bygget om.

Selv gledet jeg meg utrolig til å kunne presentere Husfruens mor for alle våre venner. Og det gode miljøet.
Og fortelle at det var takket være henne at vi hadde fått anledning til å utføre ombyggingen av Casa Baste nå.
De landet på Alicante kl 24 på bittelille julaften, (22. desember) og skulle være en uke. 


Juletreet sto ferdig pyntet når gjestene kom.

Siden flyet landet rundt kl 12 om natta, var vi ikke i Casa Baste før nærmere 02.00.
Venting på bagasje, en svigermor som ikke klarer å gå så veldig fort, og noen km kjøring får tiden til å gå.
Så det ble en liten matbit før gjestene stupte i seng.
Omvisningen sparte vi til dagen etter. I dagslyset.

Og jeg tar vel ikke munnen for full når jeg sier at de var 3 gjester som var meget fornøyd dagen etter.
Her var det ros og skryt så man nesten kunne bli litt flau på sine gamle dager.
Og det er var jo utrolig moro.

Litt mindre moro var det at Svigermor hårdnakket mente at det var direkte uhøflig og sette seg sammen med andre mennesker på terrassen på La Luna når vi skulle spise lunsj.
I hvert fall så lenge man hadde med seg familien.
Mitt forsøk på å fortelle at det i Spania faktisk ble sett på som uhøflig å sette seg ved et bord alene ble overhodet ikke godtatt.
Så starten på den lunsjen på Luna ble kort sagt ikke helt som vi hadde håpet og planlagt.

Det er jo ikke så greit når man er 86 år, og lite sosialt anlagt at man sjekker om naboene er ute å går,
før man selv går ut med søpla hjemme i Norge.
Og er naboen ute, så venter man bare til de har gått inn igjen. Så man slipper å hilse på dem.

Men, men........ nok om det.
Ellen, som heldigvis er like sosial og pratsom som undertegnede, presenterte seg og snakket med alle rundt bordet allerede før hun hadde satt seg.
Og dermed ble det en hyggelig lunsj og ettermiddag ut av det. 


Lutefisk på lille julaften.

Det ble litt bedre når vi fikk servert Svigermor norsk Lutefisk med øl og akkejakk på kvelden.
Lutefisk var forøvrig et meget sterkt ønske fra barnebarnet Sindre.

At jeg klarte å servere lutefisken i Spania akkurat slik jeg vanligvis har gjort hjemme i Råde de siste årene, ble nok et ganske stort pluss etter den katastrofale lunsjen tidligere på dagen.
Det er egentlig ganske rart hva god mat kan gjøre med folk. I alle aldre.

Været i Spania i fjor jul var omtrent som en vanlig norsk sommer.
22-23 grader om dagen, sol, og så sank det ned til rundt 14 på natta.
Sindre hadde selvsagt bestemt seg for at han skulle  bade i Middelhavet på julaften.


Så da gjorde han like godt det. Sammen med mamma Ellen, og BorderTroppen.

Vi reiste ned på den lille stranda Lo Ferris, helt syd i Torrevieja.
Der er det helt greit at hundene er løse. Det er palmer, strand, litt svaberg og gresslette.


I tillegg kunne man kjøre bilen helt ned på stranda. Og det er praktisk når folk ikke er så gode til bens.

Husfruen og Svigermor koste seg på stranda, Sindre, Ellen og BorderTroppen badet. Og jeg fotograferte.
Jeg blir stadig pålagt ulike oppgaver med kamera fordi Husfruen skal ha bilder til blogger,
statusoppdateringer og kort for diverse anledninger.
Enten det er kort for høytider eller bursdager.


Akkurat på denne tiden var det jo selvsagt julekort som var aktuelt.

Så våre 4-bente barn ble samlet sammen etter badet, fikk på seg hodepynt, og beordret til å sitte pent.
Og se i kamera.
Noe de alle gjør, men som Cass synes er fryktelig fali...! Og sjummelt.


Husfruen hadde også tatt med seg juleduken som hennes veninne Vigdis laget for et par år siden.

Og fikk selvsagt kjøpt ende litt mer julepynt på den nærmeste Kinasjappa.

Så etter julebadet var det tilbake til Casa Baste for å forbrede julemiddagen.
Ribbe ble innkjøpt hos den tyske slaktere i Torrevieja, sammen med pølser og kaker av typen medister.
Surkål, rødkål og annet tilbehør får man tak i på Scandigo Senteret i Torrevieja.
Og dermed var det egentlig klart for tradisjonel norsk østlandsk julemat slik vi var vant med.

Noen vil kanskje lure på hvorfor vi ikke satset på spanske julemat.
Men det er ikke så enkelt.
Spanjolene har ikke noen tradisjonell julemat slik vi er vant med.
Der går det mer på tradijoner i familiene, slik at julematen kan faktisk være alt som er å få på det spanske markedet.
Her er det familiens smak som avgjør.
Dermed kan en julemiddag for spanjoler bestå av fisk og sjømat for i en familie. Skinke for i en annen.
Og pølser, kanin og tomatsuppe for den tredje familien. Alt etter hva man er vant med.


I Casa Baste ble det som sagt tradisjonell østlandsk julemat.

Med tilhørende hodepynt, mørkt øl og akkejakk.
Det eneste som manglet var min tradisjonelle årgangssaus.
Men vi fikk et godt grunnlag på ribbesausen som ble igjen fra denne julen.
Den fryses ned, og spes så opp med ribbefett fra neste års ribbesteking.
Det som blir igjen fryses ned på nytt, og danner dermed grunnlaget for å kalles årgangssaus.
En juletradisjon i min familie så langt tilbake som jeg kan huske.


Jeg nevnte tidligere at jeg ikke hadde så mye julepynt i Casa Baste før Husfruen kom inn i bildet.

Jeg kjøpte to "pepperkake" lignende figurer på Jysk til julen i 2011. En Ælj og et grantre.
Inntil da var den eneste julepynten i Casa Basta det lille treet laget av kongler som står på den ene oppbevaringsboksen til venstre i bildet.
Noe min mor kjøpte når vi feiret jul i Spania i 2000.
Det er bygget opp av små furukongler og har til og med innebygget lys.
Det ble ikke ansett av Husfruen som å komme i kategorien Godkjent Juletre når hun flyttet inn.

Rent personlig har jeg aldri vært sånn skikkelig overbegeistret for julemiddagen.
Jeg spiser den og koser meg selvsagt i godt selskap.
Men for meg er det julefrokosten 1. juledag som er den store matopplevelsen i jula.
Og helt siden 2000 hadde jeg gledet meg til julefrokost i Spania igjen.
Ute på terrassen.
Det er spesielt det.


Julefrokost, kald ribbe og medister, lompe/lefse, sild, god sennep. Litt ost. Og selvsagt øl og Akkejakk.

Dette er jul for meg.
Og spesielt etter den julen i Spania i 2000, og vi lånte naboen terrasse så jeg kunne sitte i bar overkropp og spise.
Dessverre ble 1. juledag i 2012 eneste dagen i jula som det var litt grått og surt.
Så julefrokosten ble inntatt ved spisebordet inne.
Ikke så viktig for de andre, men for meg som hadde gledet meg til det i 12 år var det et stort skår i gleden.
Jada, jeg vet jeg er litt merkelig der.
Av en eller annen grunn har jeg ikke all verdens forhold til jul og slike ting.
For noen år tilbake lot jeg rett og slett jul være jul, og bare slappet av hjemme.
Fra 22. til 26. desember så jeg ikke et menneske. 
Var egentlig helt greit det også.


Vi måtte også en tur inn til Torrevieja å se på det fantastiske juletablå som settes opp på torget der hver jul.
Her finner man igjen store deler av både det nye og gamle testamentet i modelform.
Samt masse faktisk og ekte historie.


Et ganske fantastisk skue, spesielt når det begynner å skumre.
Flere av modellene er opplyst, og noen få er også motorisert, slik at de beveger seg,
Jeg har laget et helt album med bilder fra dette som du finner her.


Kirken rett ved siden av torget er også flott pyntet til jul.
Både utvendig som her.


Og innvendig som.
I 2000 var jeg faktisk på norsk julegudstjeneste i denne katolske kirken.
Fordi min mor så gjerne ville oppleve det.
Den gangen var ikke Sjømannskirken i Torrevieja bygget enda.

Etter den uheldige lunsjen på "det derre Le Lagna eller hva det nå heter" var La Luna dessverre uaktuelt som
spisested den dagen Svigermor bestemte seg for spandere middag.


Dermed falt valget på restauranten White Rose ned på Horizonte.

De har helt ok mat, og menyen finnes også på norsk, slik at det skulle bli enkelt å velge.
Det lille skåret i gleden var at eieren Bob satt på terrassen der når vi kom,
så jeg tok meg den frihet å hilse på ham, datteren, svigersønn og barnebarnet og ønske dem God Jul.
Det burde jeg jo selvsagt ikke gjort så lenge jeg kom innom med hele familien.
Men så lenge det bare ble med den julehilsen, og ingen lengre samtale, ble det godkjent. Under tvil.


Vi måtte selvsagt en tur på Hedia og høre på Nilo på torsdagen.

Og når Nilo fikk høre at barnebarnet Sindre spilte litt gitar skulle han selvsagt ha ham til å spille.
Litt av et hedersbevis fra Nilos side.
Han låner ikke bort gitaren sin til hvem som helst. Han lever tross alt av den.


Sindre tok utfordringen på strak arm

Nilo hadde dessverre ikke komp liggene til noe av det Sindre kunne/ville spille.
Så dermed tok han like godt 2 AC/DC riff helt alene.
Til stor applaus fra de tilstedeværende.

Og dermed var egentig uken med julebesøk over.
I det store og det hele ble det en hyggelig julefeiring,selv om den ble litt anderledes enn vi hadde tenkt oss.
Vi hadde jo gledet oss veldig til å presentere alle våre godevenner i Spania,
og vise det flotte sosiale samholdet som er der.
Det fikk vi da i utgangspunket ikke så veldig stor sjanse til å gjøre.
 
Det ble også en liten tur for hele familien opp til Pedrera for å se med selvyn det området der vi lufer BorderTroppen
Og en liten snartur ned til San Pedro for å vise hvor man om sommeren kan smøre seg nn med helsebringende leire.

Flyet hjem til Norge lettet på lørdag, og vi kunne begynne å rydde Casa Baste for julepynt.
Neste post på programmet for vår del var nyttårsfeiringen på La Luna.
Og det blir det nok litt om i neste blogginnlegg tenker jeg........

Hasta luego........ 

8 kommentarer

eljos

01.08.2013 kl.18:43

Årgangssaus - kjempeide, takk for tipset, det skal vi jamen begynne med. Og er det slik man gjør det, jeg tenker på det sosiale du forteller om, kanskje vi skal ta det også med oss i tankene neste gang vi er på Lanzarote.......

Hans Kr. Magnor

01.08.2013 kl.19:16

eljos: Årgangsaus er en vesentlig ingrediens i en skikkelig ribbesaus til julaften.
Og det er ikke noe problem med holdbarheten. Den blir jo kokt opp hvert år, og tilføres stadig nytt ribbefett.
Nå vet ikke jeg hvordan det er på Lanzarote, men hos oss på Las Mimosas fungerer dette veldigbra.
Har jo hørt at dette ikke er like populært på andre steder i Spania.
Der kan de virke som mange av de norske gjestene faktisk har faste bord og plasser.
Sånn har IKKE vi det.
Det lages alltid langbord, og man seter til bord etterhvert som det kommer nye mennesker.
Eneste begrensningen på langbordet er faktisk størrelsen på terrassen.

Knut H

05.08.2013 kl.16:05

Jeg gleder meg til jul i Murcia i år og innlegget ditt gjør ikke at jeg gleder meg mindre. Madamen er litt skeptisk, hun tenker på hele familien, som hun tror ikke kan lage jul uten oss. Sønn, svigerdatter og 2 barnebarn kommer nedover i 5 dager, men er det nok, visstnok ikke, jeg bare ler.

Hans Kr. Magnor

05.08.2013 kl.16:39

Knut H: Jeg mener absolutt at dere har noe å glede dere til.
Nå vet ikke jeg hvordan det sosiale miljøet er iMurcia der dere bor, men der vi holder til på Las Mimosas, (Orihuela Costa), får man masse tilbud om å feire sammen med andre.
Og jeg vet om flere som har kost seg skikkelig ute på restaurant til og med på julaften.
Jeg ser jo dette med familiejulen, som ganske mange er opptatt av.
På den annen side lever vi nå i et samfunn med såpass store endringer i den tradisjonelle familiejulen uansett, så derfor blir det egentlig for meg bare nye spennende utfordringer.
Vi har valgt å dele på det. Husfruen reiser hjem til jul annet hvert år, også kommer hennes familie ned det andre året.
Det er i hvert fall tankene vi har gjort oss om fremtiden rundt dette.

Knut H

05.08.2013 kl.17:30

Grei ordning dere har valgt.

Vi er allerede medlem i Den norske klubben i La Manga/Murcia og der steller de i stand 'heilnorsk alt mulig', men madamen er gammeldags på den måten, julen er familiens høytid, så sant man har familie. Ellers er hun veldig sosial og har blitt kjent med noen spanske senoras allerede, de hekler og drikker te, he he. Jeg spiller kort med gutta og ser mye fotball på stamstedet. Madamen og jeg tar lange spaserturer morgen og kveld, det tar tid før vi får sett alt har jeg skjønt. Ønsker oss forresten en hund, det hadde vært en god turkamerat. Det ordner seg nok, men jeg tror det ble mye nytt for henne på kort tid, mer enn hun var forberedt på. Hun var helt i hundre når vi kjøpte huset og innredet det etter vår smak, vi kjøpte det nemlig møblert. Jeg er bare en lykkelig pensjonist og har allerede lært meg å sette pris på friheten til å disponere tiden selv.

Hans Kr. Magnor

05.08.2013 kl.17:39

Knut H: Så bra.....
Vi har valgt å ikke være med i den norske klubben.
I hovedsak fordi vi synes vi får nok kontakt med nordmenn gjennom være naboer og venner allerede. Og vi vil gjerne også ha med oss litt av det spanske.
Både levesettet, tradisjonene og ikke minst matgledene.

En hund er jo meget enkelt å skaffe seg i Spania.
De fines hundrevis av rescue-dogs som bare venter på å få et godt nytt hjem.
Og jeg ser selv hvor stor glede vi har av hundene våre.
Som husfruen sier, vi kommer ALLTID til å ha hund.

Rent helsemessig, for egen del, er jeg veldig sikker på at hundene er en stor del av årsaken til at jeg kom meg så fort i form igjen etter hjertesvikten jeg hadde for drøyt 2 år siden.
Den daglige mosjonen jeg får av turene med dem, ville jeg ikke unnvært for noe.

Knut H

05.08.2013 kl.17:58

Vi kommer nok ikke til å benytte oss av den noske klubben, de har stengt nå fram til 1.oktober forresten, vi skjønte fort at vi ikke 'trengte' dem. Det var derfor jeg skrev 'heilnorsk', vi ønsker å treffe spanjoler eller andre nasjonaliteter, som vi allerede har gjort og blitt gode venner med, samt to norske par som ikke bor så langt unna. Spansk har vi lært oss muntlig og leser det, men i skriftlig vil jeg ikke skryte av at vi får en sekser, men....Helsemessig er det nok et godt sted å bo, det er jo du beviset på med din hjertesvikt, og med hund, da må man jo røre på seg. Vi får finne en rase som trives med oss, det skal jo gå begge veier, dere har vært heldige. Ha et godt liv så lenge, jeg stikker innom bloggen din igjen.

Hans Kr. Magnor

05.08.2013 kl.18:12

Knut H: Vi er veldig på linje der Knut, når det gjelder det norske i Spania. Helt klart.
Husfruen her har enorme kunnskaper og utdannelse på hund.
Så hardere spørsmål om raser eller andre ting på dere ikke nøle med å ta kontakt.
Vi hjelper gjerne til med råd og vink.
Kos dere videre.
Vi reiser tilbake til Spania om 12 dager.
Kommer en ny blogg i morgen ang Nyttårsaften i Spania.

Skriv en ny kommentar

hits