Til minne om Tess

Jeg m gjre et lite hopp i den kronologiske orden p bloggen min.
P grunn av en, for oss tragisk og trist hendelse.

Vi mtte dessverre la vr eldste hund, Tess, f slippe onsdag kveld. Etter at hun ble syk igjen.
Det var dessverre ikke annet gjre nr imunforsvar og lever svikter, slik det gjorde hos henne.

Jeg stryker over din vakre pels men halen din slr ikke mer.
ynene dine er lukket - yne som ikke lenger ser.
Ditt gyldene hjerte har sluttet sl.
Aldri mer lpe, hoppe eller g.
Alt er slutt, det er over n.

Jeg legger mitt hode ned mot ditt og trene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som fr, aldri mer "oss to".
Som isende kulde inni meg,
kjenner jeg noe dr med deg.

Jeg m reise meg sier de - jeg gr mot en dr.
Der ute gr livet eksakt som fr.
Jeg snur meg - du ligger s livls og stille.
Du kan ikke komme, selv om du ville.
Skriket vil ut men jeg lukker min munn.
Hvem var det som sa: BARE EN HUND?".

Hvil i fred elskede gulljenta mi.
Du kommer alltid til vre i mitt hjerte.



Jeg traff Tess nr hun var halvveis i livet. Selv om vi ikke visste det den gangen.
Og jeg ble utrolig glad i henne p kort tid. Det ble 5,5 fantastiske r.
Vi hadde et spesielt forhold hun og jeg. "Pappa" var helt greit for kos, litt enkel trening og tur.

Jeg glemmer aldri nr jeg var alene igjen med Tess, Cass og Tuva i Spania. Husfruen reiste til Norge for feire jul.
Etter 2 uker bare forsvant Tess i Pedrera. Og var borte i 40 minutter.
Uansett hvor mye jeg ropte, hun kom ikke.
Nr jeg fortalte det til Lisbeth kom det frst en god latter. Og deretter
-Typisk Tess. Neste gang roper du en gang, og gr til bilen. Hun kommer.
Og det gjorde hun.
Noen dager etter stakk hun nr vi kom til bilen. Opp mot hovedveien.
Da kjrte jeg rundt i 1,5 time lette etter henne.
Jeg fant henne til slutt. Hun var like blid, selv om pappa var en sigarettsneip unna f hjerteinfarkt. Av redsel.

Tess hrte p meg, s lenge det passet henne. Ikke et yeblikk lengre.
Nr det kom til alvorlig trening, og skikkelige prestasjoner var det kun mamma som gjaldt.
En mamma hun hadde forholdt seg til fra hun var 6 uker gammel. Og som hun elsket over alt annet.

Det var Tess sine evner og ferdigheter, bde i lydighet og i Runderingslypa som gjorde at jeg bestemte meg for overta hennes frstefdte snn Cass.
Med Tess som forbilde, hadde vi absolutt noe trene mot. Bde han og jeg.
Siden Cass som nevnt tidligere var litt lurvete i psyken nr jeg overtok ham,
var det greit he et ml med alle treningstimene vi la ned.

En av Tess store gleder var drakamp med meg. Eller rettere sagt alle som ville.
For henne var det absolutt helt topp, nr hun kunne holde ikongenog et menneske holdt i snora i den andre enden.
Hun kunne st og dra i aldri s lang tid.
Det var nok ogs muligens det som gjorde at jeg vant hennes kjrlighet.
Jeg orket ha drakamp med henne. Lenge.
Hvis vi kastetkongennr vi gikk p tur kom hun tilbake med den, og regelrett la snora i hnden p meg.
Vre to andre BC'r bare slipper kongen p bakken, slik at den kan kastes igjen. Og hentes.
Men Tess skullealltidhadrakampen sin.

Tess ble stfoldmester i lydighet klasse II i 2008.
Hun og mamma vant alle de 3 konkurransene som var i mesterskapet.
Etter det bestemte Lisbeth seg for at de to skulle slutte med konkurranser for godt. Selv om de ikke hadde konkurrert mye de siste rene.
Fra den sommeren ble det bare vanlig vedlikeholdstrening, og vi satte sammen en gruppe som koste oss med trene Rundering hver lrdag hele sommersesongen.
Men Tess hadde selvsagt ikke glemt sine gamle kunster, og stilte villig opp til ulike fotoseanser.
P bildet ovenfor holder hun faktisk en ekte grillplse i munnen.
Og p kommandoen Slipp! slapp hun den rett ned p bakken, selv om hun hadde holdt den nesten 1 minutt.
Bildet ble forvrig tatt som illustrajon for en artikkel Husfruen skrev i bladet Hund & Fritid.



Fr vi bestemte oss for tilbringe store deler av ret i Spania, gikk vi mye tur rundt Hank, Vikane og Mrrapanna.
Og selv om Tess ikke var like begeistret for bade p sine eldre dager passet hun alltid p f vasset litt.
Akkurat som mange gamle damer har for vane.
Gjerne p s dypt vann at hun ble vt p nesten hele ryggen.
Men i de fleste tilfeller behold hun alltid en trr stripe pels midt p ryggen.



Selv om Tess ble eldre, og vinteren ble tilbragt i Spania var Tess fortsatt like glad i drakampene sammen med meg.
Og kunne det skje i vannkanten av Middelhavet var det absolutt ingen hindring.
Fortsatt like moro selv om Tess var blitt 11 r gammel nr dette bildet ble tatt i vinter.
Rent personlig tror jeg Tess syntes det var helt greit slippe sn og kulde p sine gamle dager.
Tl tross for alle de kilometrene hun har gtt baklengs p tur om vinteren i Norge, bare for at jeg skulle sparke sn p henne,



P sine eldre dager tok hun livet mye mer med ro.
Hun lot ungdommene i flokken, Cass og Tuva, lpe og herje, og tok gjerne en skikkelig avslapping sofaen.
Og er det noe som tyder p en trygg og komfortabel hund, er det nr en slik sovestilling blir inntatt.

I fjor hst ble Tess syk for frste gang. Hun mistet vekt og ville ikke spise.
En underskelse hos vr veterinr i Spania viste at hun hadde ftt leverbetennelse, og at imunforsvaret var svakt.
Samt at det var generell drlig tilstand p blodverdiene hennes.
Medisiner, og hyaktiv for fikk henne gjennom den perioden, men vi ble gjort oppmerksom at leveren hennes hadde ftt seg en ganske alvorlig knekk.
Til tross for det frisknet hun til spass, at hun var med p tur hver dag og fortsatt nt livet i Spania.
Hun var litt tregere i bevegelsene, og var enda mer opptatt av snuse mens de yngste sprang om kapp.

I april ble hun drlig igjen.
Denne gangen var det ikke noe vekttap, men hun orket bare ikke noe.
Sov masse, og hang med hodet nr hun sto. Noe som var veldig uvant.
Ny tur til veterinr, og nye blodprver.
De var enda drligere enn sist.
Og n viste de ogs at hun hadde ftt Ehrlichiose. En sykdom som overfres via fltt.
Den forrsakes av en bakterie, og rammer flere dyrearter i Norge.
Grunnen til at dette ikke ble funnet frste gangen skyltes at parasitten hadde gjemt seg i milten.
Og antaglig ble det utlst av at hun igjen fikk lpetid. Etter 2,5 r.

Nok en gang kjempet Tess seg opp p bena.
Ved hjelp av medisner fikk hun igjen livsgleden tilbake.
Og de siste ukene fr vi reiste hjem fra Spania var hun tilbake i god gammel form.
Hun var til og med p kaninjakt sammen med Cass og Tuva ved et par anledninger.
Selv om blodverdiene igjen nrmet seg det normale fikk vi klar beskjed av Jose,
vr faste veterinr i Spania, at han ikke kunne love noen ting.
-Tess er alvorlig syk, og dessverre er det ikke mer vi kan gjre for henne n, og han fortalte at han selv hadde mistet sin egen hund, en Grand Danois, av samme sykdom for et par r siden.

Vi reiste til Norge sist onsdag, og i Rde koste Tess seg i hagen, sammen med de andre to.
Hun hadde stor glede av lpe i hagen og leke sammen med dem.
Og var med p leken som hun alltid hadde vrt.

Under lufteturen p tirsdag la vi merke til at hun tuslet litt etter oss andre, og ikke var s veldig aktiv.
Og etter at vi kom hjem fra turen ble hun stort sett liggende inne, og slappe av.
Onsdags morgen orket hun nesten ikke st opp, og var bare s vidt ute p terrassen og plenen fr hun gkk inn og la seg igjen.
Utover dagen ble hun stadig slappere, og begynte slite med pusten.
S p ettermiddagen bestemte Lisbeth seg for at hun skulle f slippe,
Og tok henne med til vr faste veterinr i Norge.
Da var Tess s slapp og kraftls at hun bare ble liggende p fanget hennes p venterommet.
Og Tess har aldri vrt noen fanghund.

Tess sovnet stille og rolig inn, i armene p sine kjre mamma, treningskompis og leder gjennom hele livet.


Dette er vrt siste bildet av Tess. Tatt bare en time fr de reiste til veterinren. Hun l slik hele dagen.

Det er ufattelig at vi ikke skal se deg igjen.

Og for egen del at du aldri skal ligge i senga og kose sammen med meg mer.

Vi sitter igjen med masse, masse gode minner om deg.
Du vil for alltid ha en stor plass i hjertene vre.

Vr trst i sorgen er at du ikke har vondt, og at du har gitt oss sutrolig mye glede.

14 kommentarer

eljos

20.06.2013 kl.09:45

nei og nei s trist dette var da........men det er vel slik livet er. Og det er veldig dumt utsagn - bare en hund.....Jeg skjnner dere godt, det er sorg i heimen n.

Hans Kr. Magnor

20.06.2013 kl.09:57

eljos: Ja, det er litt mer enn sorg.
Det er en vegg som mangler i huset. Helt klart. Tess var en utrolig spesiell hund.
Og savnet er stort, og tungt.
Til og med de 2 andre hundene oppfrer seg anderledes i dag.

20.06.2013 kl.13:33

Nydelige ord skrevet om Tess <3 jeg var jo s heldig fikk oppleve dronningen noen f ganger <3 du beskriver Lady Tess slik at alle kan se det for seg <3 godt med gode minner om den flotte damen <3 men sorgen og savnet blir stort for deg og Lisbeth <3 <3 <3

Hans Kr. Magnor

20.06.2013 kl.13:39

Anonym: JA, savnet er stort.
Ikke bare for oss to, men ogs Cass (snnen hennes) viser tydelig at han ikke er helt p topp i dag.

Marian

20.06.2013 kl.13:59

Ja det vil jeg tro <3 godt Cass har pappan sin ;-) klem Marian

Hans Kr. Magnor

20.06.2013 kl.14:15

Marian: Ja, han er fornyd med det.
Men dag er han enda mer pappadalt enn vanlig.

Knut H.

20.06.2013 kl.15:34

Det var trist, men snn er ogs hundelivet, det varer ikke evig. Jeg har to ord til deg fra meg, som har hatt mange hunder: MINNENE LEVER <3

Hans Kr. Magnor

20.06.2013 kl.16:22

Knut H.: Helt klart.
Og vi har fortsatt to til, men sorgen er der uansett.
Sevl om vi ser tilbake p alle de fantastiske yeblikkene vi har hat sammen med Tess.

Arnstein

20.06.2013 kl.23:39

En meget fin historie HK om en flott hund, forstr godt att savnet blir stort etter Tess <3

Hans Kr. Magnor

21.06.2013 kl.02:05

Arnstein: Takk for det Arnstein.
Ja, hun var MEGET spesiell, og savnet er stort. Faktisk blant alle oss 4 gjenvrende.

Berit Solli

21.06.2013 kl.17:40

Hun var bare vakker den jenta,masse nydelige bilder av henne og alt det fine du har skrevet om denne kloke,snille og gode firfotingen,hun var nok spesiell ja,det har jeg forsttt for lenge siden,det gjr det ikke akkurat lettere nr snt som dette skjer.Det er bare s flott se henne i jobb i skogen ogs,se den virkelige gleden hun utstrler, det samspillet hun og Lisbeth har her,,virkelig ikke rart forholdet blir spesielt.S takker jeg for at vi har ftt vre med p mange runderinger i skogen sammen med dere alle, og for all hygge vi har hatt der.Dere har virkelig vist oss hva samspill hund/eier kan vre,s en stor takk til dere.God klem,tenker p dere.

Hans Kr. Magnor

21.06.2013 kl.19:07

Berit Solli: Takk for hyggelige ord Berit

Lena

04.07.2013 kl.12:21

S flott skrevet og flotte bilder. Jeg kommer til savne henne jeg ogs.

Hans Kr. Magnor

04.07.2013 kl.12:46

Lena: Ja, det er det nok mange som gjr.
Det er utrolig tomt her, selv om det fortatt er 2 igjen.
Hun hadde sine helt spesielle sregenheter den gode Tessimussen vr.
Ting som ingen av de andre gjr. Og en utrolig personlighet.

Skriv en ny kommentar

hits