Tess blir syk i Spania

Som de fleste n sikkert har ftt med seg, reiser vi ikke alene til Spania.
Vi har ogs med vre tre "barn", Border Colliene, Tess, Cass og Tuva.
Og jeg bruker bevisst ordet barn om disse tre pelsdottene vre.
For de er vre barn, selv om de har pels og gr p 4, istedenfor 2 ben.
Den store forskjellen er at de aldri tramper i bena og sier nei. Og de er like blide nr men kommer hjem.
Uansett hvor lenge man har vrt borte.


Vi var litt spent p hvordan de ville like seg i Spania. Men det har gtt helt problemfritt.
Til og med flyreisen gr uten problemer.
De begynner bli godt vant med den mten reise p etterhvert.
Cass har ikke mindre enn 14 turer opp og ned med fly til Spania. Han har jo vrt her nede noen turer alene sammen med pappa.

En av de store fordelene med Border Collier er at de er lite plaget med sykdom.
Hunderasen er generelt ved god helse, og rasen er lite plaget med sykdommer i det hele tatt.

Hos vre tre er har det vrt minimalt.
Cass fikk for noen r siden konstantert en dlagt hofte, men det skyldes en ulykke. Han ble pkjrt som valp.
N slapp han heldigvis greit unna, og det ble ikke engang ndvendig med operasjon. Selv om vi trodde det noen sommeruker i 2010.
Tuva har brukket en t. Ogs det et uhell, og ikke annet enn noe som kommer av at hun er en uvren,og litt uforsiktig hund.
Tess hadde en operasjon i livmoren etter at hun hadde sitt valpekull i 2006.
Men ikke mer alvorlig enn at hun ikke kan f flere valper, etter inngrepet.
I tillegg mtte Tess fjerne en tann som hun hadde ftt betennelse i, nr vi var i Spania i 2011.

Utover det har vre besk hos veterinr, bde i Norge tidligere, og her i Spania har dreid seg om vaksinering.
Og ndvendig medisinering i forbindelse med reiser frem og tilbake mellom Norge og Spania.


Vi ble bekymret nr Tess mistet vekt, og sluttet spise i oktober.

Vi har ingen faste foringstider for BorderTroppen. Maten str alltid fremme, og de velger selv nr de vil spise.
En ordning som fungerer veldig bra.
For alle vre voffser har ulik tid p dagen/dgnet nr de vil spise.

Vi merket frst p Tess at hun var lite i matskla.
N har aldri Tess vrt noen storspiser uansett, men n spiste hun ingenting.


En kontroll p vekta hos veterinren her nede, Pets World, viste at hun hadde gtt ned fra rundt 20, og til 16 kg.
Prosentvis et ganske formidabelt vekttap.
S det ble tatt masse blodprver og hun fikk en skikkelig klinisk underskelse.

Det var dessverre ikke veldig hyggelig resultater vi fikk.
Hun hadde anemi og leverbetennelse. Og de rde blodlegemene hennes angrep de hvite.
I tillegg hadde hun en alvorlig svikt i imunsystemet.
Det sto med andre ord ikke veldig bra til med henne, og til og med veterinren Jose var alvorlig bekymret.

Men, det fantes medisiner. Sprsmlet var bare om hun ville reagere p medisinering og behandling.
Vi bestemte oss i hvert fall for forske.
Som Husfruen sa, -Tess har gitt meg S mye glede den tiden jeg har hatt henne, s jeg skal i hvert fall forske det jeg kan.

Det viktigste ved siden av medisinene var f i henne mat. S det ble kjpt inn hyaktivt spesialfor.
Men hun ville fortsatt ikke spise.

Lsningen ble trene. Litt enkel lydighetstrening, og faktisk dansing. P stuegulvet.
Til tonene av Pink Floyd, Another Brick In The Wall.

Det hyaktive foret ble rullet til sm kuler, og brukt som belnning mens Tess og Husfruen trente.
Og dette skjedde opptil flere ganger om dagen. Ved siden av medisineringen.
Sakte men sikkert kte vekten til Tess. Hun var fortsatt med p de daglige turene i Pedrera,
og siden vi da kjrer forbi Pets World var vi innom og veide henne to ganger i uka.
Og det ble tatt nye blodprver hver uke.

Mens Tess vekt gikk opp, ble blodverdiene sakte men sikkert bedre.
Og bde veterinr Jose, samt de to andre som jobber p samme sted, Gloria og Augustin ble mer og mer optimistiske.
Det samme ble vi.


Etter 6-7 uker var blodverdiene til Tess tilnrmet normale. Og Husfruen gav Jose en kake som takk.
Men, som Jose sa, -Leveren hennes har ftt en knekk, og hun sliter fortsatt med imunforsvaret sitt.

Utover det, var Tess s bra som hun kunne regne med bli.
Hun spiste vanlig mat igjen, og vi begynte p en nedtrapping av det hyaktive foret.

Og maken til oppflging som vi fikk i denne tiden.
Hver eneste gang vi var innom, enten for veie Tess, eller handle mat/medisiner ble vi spurt om hvordan det sto til.
Enten det var de tre veterinrene, Jose, Gloria eller Augostien.
Eller personalet i butikken.
Til og med han som har kennelen p Pets World spurte oss hver gang vi s han.
Rett og slett utrolig.


Kaken som vi gav til veterinr Jose, etter at han hadde behandlet Tess.

Laget av Stle Soltvedt p Moritz Bakeri i Torrevieja. Med spisbart bilde av Tess som pynt.
Faktisk det frste bilde han, og fruen Kristin leverte fra den nye kakeprinteren de installerte.

S, det var noen tffe uker, og vi var vel begge innstilt p at vi kunne miste Tessimussen vres den hsten.
Men det er tydligig at livsviljen hennes var til stede.
Ved hjelp av behandlingen p Pets World, og Husfruens mange timer med foring og stell ble hun frisk.
Hun klarte komme seg gjennom disse tffe ukene. Heldigvis.


Tess tilbake i god gammel form. Og like blid som alltid.

Opp i alle bekymringene, og usikkerheten var det jo en del glede ogs.
Som nevnt ble Tess matet med godbiter til tonene av Pink Floyd.
Og selv om stua i Casa Baste er blitt en del strre etter ombyggingen, er det begrensning p hvor mye man fr trent inne.
Dermed ble det til at Husfruen vede inn litt dans med Tess.

Tess har gtt lydighet i mange r med Husfruen, og ble stfoldmester tilbake i 2008.
Og hun elsker opptre. Og ikke minst ha tilskuere.
S den dansen de vet inn til Another Brick In The Wallfikk Tess lov til fremfr offentlig.

Nilo spilte nemlig den lta p sine ukentlige show p Hedia Bar, s Husfruen spurte innehaveren Raimonda om hun fikk lov g oppvisning der en kveld.
Noe som selvflgelig ble godkjent der og da........

Og den var en meget stolt Tess som kunne danse sammen med med mamma, mens Nilo spilte.
Selv om hun sank litt sammen hver gang hun passerte Sub-wooferen p PA-anlegget til Nilo.
For det er spass trkk i den, at man merker den godt nr man gr forbi.
Og Tessimussen merket det nok ekstra godt snn helt nede ved gulvet.

Men hva gjr man ikke for applaus, og ikke minst tilskuere..........spesielt nr man har vrt s syk.

Hasta luego.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits