De første dager i nye Casa Baste

Etter en vellykket 17. mai feiring på La Luna, og påfølgende innflyttningsjobb,
kunne vi begynne å bo oss til i det nyrenoverte Casa Basta. 

Siden jeg har et meget anstrengt forhold til å henge opp ting på veggene som skal være i vater,
hadde Husfruen alliert seg med vår gode venn Rob.
Han skulle komme og henge opp gardinstenger, samt bilder og pynt på veggene.


Gardiner var innkjøpt, både for soverommet i 2. etasje, gjesterommet og stua.
Når var det bare å få gardinstengene til å henge rett, slik at det også ble pent.

Og der har jeg som sagt ingen god erfaring. Jeg klarer å få ting skjevt på veggen, til og med med laservater.
Så Rob gjorde jobben, og vi ble strålende fornøyd med resultatet.


Det mye omtalte gulvteppet kom endelig på plass.
Levert 14 dager etter at det skulle, men selv om det var feil i forhold til bestillingen, var vi kjempefornøyd.
Rutene ble mindre enn vi skulle ha, men fargene var akkurat slik vi ønsket.
Så da kan vi leve med forsinkelsen, og de små rutene.
Vi har et utrolig fargevalg i teppet, når det gjelder hva vi kan henge på vegger. Og sette på bordene.


Utekjøkkenet under trappa til takterrassen ble også slik vi ønsket. 
Varmt og kaldt vann, kaffemaskin og kjøleskap.
Induksjonsplate slik at vi fikk steke/kokemulighet hadde jeg stående i Norge, så den skulle jeg ta med når vi reiste ned igjen i september.
Dette var forøvrig et av de tre endringene Husfruen hadde til mine tegninger og skisser til nybygget.
Og en av de tingene vi er mest fornøyd med. 


Møblene til takterrassen kom også. Og ble satt på plass.
Både salong og muslingseng, samt 2 solsenger.
Alt i samme stil, og farger. Var litt spennende, siden det eneste vi hadde sett i virkeligheten var muslingsenga.
Salongen hadde vi bare sett på et lite dårlig annonsebilde. Men vi ble ikke skuffet.
Vi synes det var helt greit å få alt slikt på plass før vi reiste hjem, fordi da var alt ferdig til Husfruens eldste datter skulle ned å feriere sammen med en venninne.
De skulle reise nedover til Casa Baste 14 dager etter at vi hadde reist til Norge for sommeren.


Og utsikten fra takterrassen om kvelden kan man ikke klage på.
Man ser helt ned til La Manga, og har en fantastisk sjøutsikt. Selv om den egentlig er enda bedre på dagtid.

Og her har jeg oppdaget en av de få feilene jeg gjorde ved utbyggingen.
Jeg sørget for å få lagt opp vann og strøm på takterrassen, men jeg glemte å legge opp 5 lampepunkter.
Slik at man får litt lys der oppe på kvelden.
En god ide, siden man lett blir trøtt når man sitter uten lys på et slikt sted.
Har fått et tilbud av Jesus på montering av 5 lyspunkter og bryter. Men det blir med utvendig kabel.
Jeg skulle veldig gjerne hatt skjult anlegg, men det er litt problematisk å få til, etter at det er lagt på knust marmor som vedlikeholdsfri fasade.
Så vi får se hva vi gjør til høsten.
I hovedsak er det terrassen i 2. etasje som blir brukt på kveldene.
Takterrassen er stort sett i bruk av de ungdommelige gjestene fra Norge, for solbading, når de ikke er på stranda.


Tuva er nok den av BorderTropen som setter absolutt størst pris på takterrassen.
Der har hun veldig god oversikt. Også over gata utenfor portene her i Manzana 7.
Og i sitt eget hode eier hun den gata også. Ikke bare Casa Baste og alt som er innenfor murene.
Det er for henne helt utenkelig at noen andre på 4 ben, kan finne på å gå i hennes gate.
Så hun tar gjerne de lange vaktene på toppen av trappa. Det kunne jo hende at det kom noen..........
og det skal ikke trllet ha noenting av. Dermed basta........ 


De daglige turene til Pedrera fortsatte vi selvsagt med. Og med varmen i mai kommer også gekkoene frem igjen.
Til stor glede for BorderTroppen.
Særlig de som da ligger og soler seg på muren inn til appelsinplantasjene der oppe.
Da er de på utsiden av gjerdet, og har ikke mulighet til å stikke av fra 3 nysjerrige Border Collier.
Så da brukes det gamle gode knepet. Angrep er det beste forsvar.
Tess og Cass synes de er litt skumle, mens Tuva gir blanke pokker. 
Beklager å måtte si det, men hun har 4-5 Gekkoer på samvittigheten den godeste Tuva-trollet.


Den 20. juni var det ubenhørlig slutt for denne gang.

Vi skulle for første gang fly hjem med 3 hunder fra den nye terminalen på El Altet, Alicante.
Litt spennende med nye ting. Den gamle innsjekkingen var vi blitt vant med etterhvert.
Så der visste vi godt hvordan man skulle forholde seg.

Vi hadde gjort avtale med Lara Parking om at bilen skulle sto hos dem gjennom sommeren.
Det betyr at vi kjører bilen vår til deres bevoktede tomt. Og blir fraktet med minibuss til selve flyplassen.
Bilen står inngjerdet hos Lara Cars Parking, med vakthold 24 timer i døgnet.
Når vi kommer ned igjen, blir vi hentet på flyplassen og kjørt rett til bilen. 
Et system som fungerer veldig bra for vår del.
Vi er avhengig av burene under flyreisen opp og ned til Norge, og har burene stående i bilen hele vinteren.
Dermed sitter hundene trygt i burene sine når vi er ute å kjører. Noe som faktisk er et krav fra Guardia Civil Traffico her i Spania.


Innsjekkingen på den nye terminalen gikk greit.
Litt mer omstendlig enn på den gamle terminalen, men slik er det som regel med det som er nytt.
Så dermed var det bare å sette seg tilbake i Recaro-setene på Norwegians Boing 737-800, og sette kursen mot Norge.
Og Gardermoen. Av alle ting.
Norwegian hadde trukket ut alle flyene sine fra Rygge fra 31. oktober 2011. Så valget var Gardermoen eller Torp.
Og flyet til Torp passet dårlig med tanke på ferge over til Østfold. Det landet rett og slett for sent.
Så da hadde vi måtte kjøre hele veien om Drammen, og Oslofjordtunnelen.

På Gardermoen ble vi hentet av gode venner fra Runderingsgjengen, som gledet seg utrolig mye til nye lørdager i skogen.
Vår faste tradisjon med trening av hundene er fast innslag hver eneste lørdag gjennom hele sommeren.

Men det skal jeg ikke fortelle om nå.
Jeg må jo ha litt å skrive om i tiden som kommer også.
Vi har tross alt et helt år vi skal ta igjen, før vi er kommet frem til blogging i sanntid.

Vi prekæs...........

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits