Min mor Mia (Anne Marie)

Dette blogginnlegget skal handle om min kjre mor, Anne Marie Magnor.
P folkemunne kalt Mia.

Som tidligere fortalt var hun ganske delaktig i at jeg fikk kjpt leiligheten her i Spania.
Etter at min far dde i 1996, orket hun ikke lengre vre p hytta de sammen hadde bygget utenfor Fredrikstad.
Og i 1999 ba hun meg ordne slik at den ble solgt.

Min del av de pengene ble omgende plassert i Casa Baste.
Vi underskrev kontrakten for hyttesalget p en mandag, jeg reiste til Spania p onsdag, fant leilgheten p torsdag,
og skrev kontrakten p fredag.
Det hyggelig var at Mia ogs trivdes veldig god i leiligheten, og beskte den 2-3 ganger i ret frem til 2004.
Hun reiste ned for 5 uker om gangen, sammen med sin svigerinne, og 2 tidligere kullkamerater fra sykepleirutdanningen.


Dette bilde fra 2003 viser 4 generasjoner Magnor p besk samtidig p Las Mimosas.
(fra venstre) Min datter Anne-Merethe, mitt barnebarn Sebastian, undertegnede og Mia.
Og jeg vet at Mia satte utrolig stor pris p at vi alle kunne ha den psken sammen her i Spania.

Mia ble boende i leiligheten i Oslo etter at fatter dde, men i 2001 fikk jeg overtalt henne til flytte til Fredrikstad.
Hun begynte bli litt drlig til bens, og det var ikke praktisk bo i 3. etasje, i en blokk p et gatetun,
med en bratt bakke ned til T-bane, eller en bratt bakke opp til bussen.

S derfor fikk jeg henne til flytte til ssia i Fredrikstad, nrmere bestemt Prestelandet.
Der fikk hun hun hyggelig leilighet, i 1. etasje med kun 4 trappetrinn ned til gateniv.
Og det var pannekakeflatt over alt.


I tillegg hadde hun en stor innglasset veranda, og jeg bodde bare 5 minutter unna.
At min datter og barnebarn, Sebastian i rundt 2 r bodde i min leilighet, slik at hun fikk tilbringe masse tid sammen
med sitt oldebarn var ogs noe hun satte utrolig stor pris p.
Hvor mange kilometer Sebastian og Mia har ruslet rundt p Presteandet er det vel ingen som vet.

Mia mistet hyre ye p sin 2 rs dag.
Men til tross for dette hadde hun gjennomfrt bde sykepleierutdanning, tatt sertifikat, og vrt i jobb som sykepleier i mange r.

I 2007 begynte synet p det gjenvrende yet bli drlig.
Jeg oppdaget dette ved en tilfeldighet, fordi hun begynte rote litt med medisinene hun skulle legge i sin doseringsboks.
S nr jeg skulle p ferie til Spania det ret, tok jeg en telefon til Hjemmesykepleien i Fredrikstad og spurte om de kunne hjelpe til.
Jeg fikk et positivt svar, og de hjalp henne, de 3 ukene jeg var borte. Med dosering av medisiner.
Og fortsatte med det fra da.....

Jeg ante lite den gang, at det f den lille hjelpen skulle bli starten p uvurderlige hjelp i tiden som kom.
N hadde hun kontakt med Hjemmesykepleien, og det ble meget nyttig.


Fra vren av 2008 ble Mias syn p det gjenvrende yet gradevis drligere.
Og hun fikk i den forbindelse en del hjelpemiddler fra Hjelpemiddelsentralen.
Samt at vi var et utall ganger p yeavdelingen p Ullevl Sykehus i Oslo.
Det begynte med at hornhinnen lsnet, og derfra ble det bare verre og verre.

Hjemmesykepleien hadde da vrt inne i bildet en stund, og hadde til stadighet utvidet tilbudet til Mia.
Uten at jeg maste, eller spurte.
De s selv ndvendigheten av utvide hjelpen. S til slutt hadde hun daglige besk av dem.
Da s hun s lite, at hun mtte ha hjelp til f varmet opp middagsmaten. Og hun fikk ogs problemer med orientere seg i leiligheten.

Dette kuliminerte en natt med at hun falt p badet, og fikk et brudd i ryggen.
Heldigvis hadde vi da ftt ordnet s hun hadde trygghetsalarm, og hun ble innlagt p sykehus.
P sykehuset var de mer opptatt hvorfor hun hadde falt, og videre underskelser viste at hun hadde hatt et lite hjerteinfarkt.
Det hrer ogs med til historien at hun hadde hatt 2 hjerteinfarkt tidligere.

I samrd mellom sykehuset og Hjemmesykepleien kom de fram til at hun ikke lengre kunne klare seg selv,
og hun fikk midlertidig opphold p sykehjem, inntil de kunne skaffe fast plass.
Og jeg m bare f bermme hvordan dette systemet virket for Mia. Det var bare helt fantastisk.
Jeg vet at det "stinker" av eldreomsorgen i Norge, men for min mor, fungerte det utrolig bra.
Det eneste jeg som prrende gjorde i denne anledning, var faktisk underskrive ferdig utfyllte sknadskjema.


Hun var p besk hos oss i Rde, etter at vi kjpte huset p hsten i 2008, men synet var da s drlig at jeg vet ikke hvor mye hun fikk med seg.
Men uansett fikk hun feiret julen 2008, 2009 og 2010 sammen med oss.
Vi hentet henne p ettermiddagen, hun spiste sammen med oss, drakk kaffe, og ble kjrt tilbake utp kvelden.


Vi hadde henne ogs med oss noen ganger ut for spise p Majoren, i Gamlebyen, Fredrikstad.
Selv om hun p det tidspunktet var nesten blind.

Majoren hadde forvrig ftt omtrent samme betydning for henne, som det hadde for meg.
Nr hun var oppegende, og ute p tur gikk hun alltid innom der for en kopp kaffe.
Og snill som hun var gav hun bort en hndbrodert Damaskusduk til en av serveringsdamene,
fordi Mia selv ikke hadde bruk for den. Men det hadde serveringsdamen Heidi.


Sommeren 2009, var Mia helt blind og fikk fast plass p nybygde Gressvik Sykehjem utenfor Fredrikstad.

Leiligheten ble solgt, og vi fant ut at hun skulle f helt nye mbler p rommet p sykehjemmet.
Det eneste hun beholdt fra leiligheten var en salong, som bare var 1 r gammel.
Selv om Mia var blind. s vi ingen grunn til at vi ikke skulle gi henne et flott rom den tiden hun hadde igjen.
Og det var hyggelig komme p besk til henne, og hre henne fortelle at alle skrt av rommet hennes.
Grunnen til at bordet hennes er s knallrdt, er ganske enkelt.
Akkurat det bordet var det ikke mulig f i ande farger. Jeg skulle ha et hyt bord, med hjul. slik at hun kunne f det helt inn til seg. Og det fant vi p Ikea.
Men som sagt bare i knallrdt.
Ok. da kjpte vi det bordet, og la til en del rde detaljer, som blomstervaser og puter.


Vi var s heldig at vi ble oppfordert av personale p sykehjemmet til ta med hundene nr vi kom p besk.
S de var alltid med nr vi beskte Mia.

Og det ble stor sthei hvis Mia ikke satt i stolen sin nr vi kom.
I hvert fall hvis hun l i senga.
Det skulle ikke BorderTroppen ha noe av. For Mia hadde alltid Mariekjeks i nattbordskuffen sin.
Og det skulle de ha nr de kom p besk. Dermed basta. Da hadde Mia rett og slett bare st opp.

Cass og jeg reiste til Spania i september 2011.
Dagen fr var vi p besk hos Mia, og hun nsket oss god tur.
Og minte meg flere ganger p at jeg mtte hilse til alle kjente i Spania.
Husfruen kom nedover 1 uke senere.

Uken etter fikk jeg en telefon fra Mia. Hun hadde falt p badet, og brukket ankelen.
Og skulle overfres til Fredrikstad Sykehus for bli operert.
Etter operasjonen kom hun tilbake til sykehjemme, men noe hadde skjedd.
Hun hadde gitt opp.
Mia hadde i alle r sagt at hun skulle blir hundre r, men etter operasjonen kom hun stadig inn p det at hun ikke orket mer.

Som fortalt tidligere reiste Husfruen hjem til jul det ret, mens jeg ble igjen i Spania sammen med hundene.
I begynnelsen av desember ringte de fra sykehjemmet og fortalte at Mia var blitt veldig drlig, og de lurte p om jeg kom hjem.
De var redd for at det gik mot slutten.

Jeg kom i et ganske tft dilema.
Det var ikke noe enklere f tak i billetter for 3 hunder i desember, enn det hadde vrt i november.
Det var rett og slett ikke plass til hundene p flyavgangene til Norge.
Og jeg mtte ta en tung besluttning. Basert p hva Mia hadde lrt meg tidligere i livet.
Samt enorm sttte av gode venner her i Spania.

I jobbsammenheng har jeg sett en del dde mennesker.
For si det kort og brutalt har jeg skret dde mennesker ned fra tabjelker etter at de har hengt seg,
jeg har skrapet de opp fra gulvet etter at de har ligget dde i en leilighet i flere uker.
Jeg har tatt de ut av bilvrak etter kollisjoner.

Min mormor dde nr jeg var 12 r. Og moren min gav meg et valg. Og et rd.
-Hvis du vil se mormor dd, skal du f lov til det. Men,det siste du ser av et menneske er det du ser. Det er opp til deg.
-Basert p min erfaring som sykepleier anbefaler jeg deg ikke se henne.

Jeg har levd etter det det.
Kall meg gjerne kynisk, kald, uflsom, likgyldig, ubarmhjertig.
Jeg s ikke min mormor. Det siste minnet av henne er at hun str p grdsplassen og vinker nr vi reiste.
Jeg s ikke min far. Det siste minnet jeg har av ham er at han str utenfor leiligheten jeg hadde i Moss, vinker og sier -Vi sees til helgen. Han dde 2 dager senere.
Jeg hadde heller ikke noe nske om se min mor dende eller dd.
Mitt minne av henne, slik jeg hadde det var at hun satt i stolen sin p sykehjemmet, vinket, og nsket meg god tur til Spania.
Og det var det minnet jeg ville ha.

P bakgrunn av dette tok jeg en besluttning, og hadde en lengre telefonsamtale med tilsynslegen p sykehjemmet.
Og vi ble enig om at med bakgrunn i at Mia selv hadde sagt at hun ikke orket mer,
s skulle de kun gjre det som de var etisk lovplagt. Hun skulle ikke holdes i live mot sin vilje.
Hvis hun ikke orket eller ville leve lengre, s skulle hun f slippe.
Og det var hyggelig hre at tilsynslegen forsto, og delte mitt syn.

Mia kom gjennom julen, men vi fikk det rdet at hun ikke burde tas ut av sykehjemmet p julaften, slik vi hadde gjort tidligere.
Det passet bra, siden det bare var Husfruen som var i Norge.
Og Mia var p det tidspunktet blitt s drlig, at hun i det ene yeblikket lurte p hvem Husfruen var.
Og det andre yeblikket kjente henne.
Nr jeg pratet med henne p telefon, hadde jeg reist i gr.
Hun var med andre ord i sin egen verden.

I februar fikk jeg en telefon fra sykehjemmet, der de fortalte at hun mtte flyttes til et isolert rom p en annen avdeling.
Hun var blitt s urolig om natten, at hun holdt de andre beboerne vkne.
Og etter det var hun faktisk s drlig at det ar hplst for meg ringe henne.

I dag (30. april) er det akkurat et r siden telefonsamtalen kom kl 20.32 p kvelden.
-Hans Kristian, moren din har akkurat sovnet inn her p sykehjemmet.
Jeg viste det nr jeg s nummeret som ringte.
Jeg hadde ftt en telefon p morgenen om at hun var blitt drligere.


Urnen i bjrk, ble satt ned ved Brttum kirke, ved Lillehammer.
Dermed var ringen sluttet.
I den kirken var hun dpt, konfirmert og gift. Der dpte hun ogs meg, og hun gravla sine foreldre, og bror.
Samt min far...........

S kjre mor, takk for alt.

Vi hadde vre feider, men du var alltid der.
Og hadde det ikke vrt for deg, kunne jeg ikke sittet i vr fantastiske leilighet her i Spania, og skrevet disse ordene.
P dagen et r etter at du gikk bort.

Jeg lyser fred over ditt minne...............

Hans Kristian

2 kommentarer

eljos

01.05.2013 kl.09:06

Vakre ord......

Hans Kr. Magnor

01.05.2013 kl.10:37

eljos: Takk for det.

Skriv en ny kommentar

hits