Mens vi venter på Jesus ankomst......



Med Husfruen trygt tilbake i Casa Baste, kunne vi fortsette forbredelsene for ombyggingen.
Samt ikke minst, vi kunne også begynne planleggingen av Husfruens 60-års dag. Som skulle skje på La Luna den 8. februar.
Og jeg ville jo gjerne ha tips til en skikkelig presang.
Det enkelste ved dette var egentlig bursdagsselskapet. Det hadde vi for lenge siden bestemt at vi skulle ha på La Luna.

Og da er det egentlig veldig enkelt.
Man setter seg ned sammen med Irene. Blir enig om mat og drikke. Og får en kuvertpris.
Så ordner hun resten. Sammen med jentene sine.
Musikken var jo allerede avtalt med Nilo.


Vi hadde et fantastisk vær i hele januar.
Vi fikk senere høre at det var den varmeste januar på 50 år her nede. Og det var jo veldig deilig når vi først skulle være her hele vinteren.
Dette bildet er faktisk tatt 6. januar. Dagen etter at Husfruen kom fra Norge.
Da hadde vi turfølge noen uker.
En kompis, Morten, hadde tatt med seg sin Rottweiler Chico nedover, og de ble begge med oss på tur flere ganger i uken.

La Luna var stengt hele janua pga oppussing, så vi brukte en del av tiden etter at vi hadde vært på tur, til å kikke litt i brukthandler.


Husfruen fant dett kjelesettet i rustfritt stål i en butikk.
Etter intens pruting ble de enig om 17,- Euro. Ikke galt for 4 kjeler i ulik størrelse, 2 stekepanner og glasslokk til alt.
Det passer jo fint med rustfritt stål, for oss som skulle ha koketopp med gass.

Husfruen hadde etter hvert kommet frem til at hun ønsket seg en seng i 60-års presang.
Vi oppsøkte Daniel på Hnos, Garcia, men hun fant ingen seng der som falt i smak. I hovedsak fordi hun synes at sengene var litt lave.
Så en ettermiddag bestemte vi oss for å reise opp til møbelbyen Almoradi, som ligger omtrent 3 kvarters kjøretur fra Casa Baste.


Der fant hun sengen hun ønsket seg.
Og siden den ikke skulle leveres før leiligheten var ombygd, var det god tid til å få produsert den. Med de fargene hun ønsket.
Sengen ble levert som en pakkeløsning med Tempurmadrass og 2 Tempurputer. Samt puffen som står i fremkant.

Nedgangstiden i Spania gjør at de fleste møbelforretninger har salg omtrent hele året, og tilbudet vi fikk på denne var absolutt akseptablet.
Så da var i hvert fall bursdagspresangen i boks.
Nattbordene på bildet fulgte ikke med. Heldigvis. De var liksom ikke helt i stilen vi ønsket.
Men høyden på madrassen var helt etter hennes ønske.


Fortsatt var jo turen med BorderTroppen det viktigste på dagsorden for oss. (Og det kommer det alltid til å være)
Siden det var så flott vær, var vi også noen turer på stranda.
Hverken Cass, Tuva eller Tess hadde noe i mot å bade i Middelhavet selv om det var midt i januar. Ikke ser det ut som skarven bryr seg om de bader heller.

Men.......
vi var ikke ferdig med å møblere huset, selv om været var flott i januar.

Siden jeg kom til Spania har jeg hørt noen skrekkhistorier om spanske møbelforretninger og leveringstider.
Folk har ventet magesår og fyllesjuke på seg, mens de har ventet på at spanske møbelbutikker skal levere varene.
Som i følge avtale skulle vært levert for minst 14 dager siden. I noen tilfeller for 8 måneder siden.

Selv har jeg egentlig aldri opplevd det. Kanskje har de spanske møbelhandlerne endret seg, kanskje har jeg vært heldig.
Eller mest sannsynlig, jeg har valgt de rette møbelforhandlerene. Selv om jeg egentlig ikke har handlet så mye møbler tidligere.
Leiligheten var fullt ferdig møblert når jeg kjøpte den. Og mesteparten av det jeg har byttet ut, har jeg handlet, og tatt med meg.
Der og da.

Men jeg har funnet en slik møbelforretning. Så de eksisterer enda.
Dominqo Muebles i Los Montesinos.

De har en del litt spesielle ting der, og det er grunnen for at jeg stikker innom.
Utenom småting, som jeg har tatt med meg over disk har jeg kun handlet en eneste gang hos Dominqo.
En madrassramme.
Jeg ventet i 6 måneder før den var komplett. Og den besto kun av 5 ulike deler. Og etter de månedene var delene fortsatt feil.

Men vi stakk nå innom der en dag. Husfruen ville gjerne se seg litt om.
Og selvsagt fant hun noe hun likte. Noe så enkelt som et gulvteppe.


Dvs vi fant fargeprøvene til teppet hengende på veggen.
Og ved en misforståelse trodde Husfruen at vi kunne få teppet slik som fargeprøven var. Ruter med ulike farger.

Teppet i den størrelsen skulle Dominqo ha 150,- Euro for. Ensfarget.
Når jeg forklarte at vi ønsket teppe med 24 ruter i de ulike fargene, himlet han med øynene. Det visste han ikke om var mulig.

-Kan du være snill å ringe fabrikken å spørre om de kan gjøre det? ba jeg.
Joda, han ringte, og snadret en masse spansk i telefonen. Og det eneste jeg oppfattet var posible.
Dominqo kommer smilende tilbake etter telefonsamtalen, og forteller at 
-Joda, de kunne lage teppet, men det ville bli meget dyrt. For de måtte da lage alle delene hver for seg, og så sy de sammen.
-Hvor dyrt? sier jeg.

Han begynte å regne, tegnet og forklarte. Og kom frem til at det ville bli ca 700,- Euro i den størrelsen vi skulle ha.
-OK, sa jeg. Da skal vi komme tilbake, og svare deg på om vi skal ha det teppet i morgen.
-Jammen, du skal vel ikke ha det teppet til 700,- Euro, når du kan få det ensfarget for 150,- ? forsøkte han seg.
-Joda. sa jeg. Det er absolutt ikke umulig. Men du skal få svar i morgen.


Husfruen og jeg ruslet litt rundt i butikken hans mens vi diskuterte prisen.
Og da kom vi over denne sengeramma. Vi skulle jo ha en ny seng på soverommet i første etasje også. For den jeg tidligere hadde kjøpt hos Dominqo var fortsatt ikke komplett.
Så for å holde Dominqo varm, bestillte jeg senga av ham, med levering i slutten av april. Og sa at vi kommer igjen i morgen med svar om teppet.

Når vi dagen etter parkerte utenfor butikken, fikk han se oss gjennom vinduet. Og jeg så han begynte å gestikulere, og prate med moren sin, som også jobber i familiebedriften.
Og når vi kom inn i butikken, hadde han et meget skeptisk blikk i øynene.

-VI skal ha det teppet, med 24 ruter. 6 x 4 ruter, sa jeg.
-Que?
-Vi skal ha det teppet, vi snakket om i går.
-Du er gal, sier han, og ser på meg med store øyne.
-Neida, svarer jeg, -jeg er norsk. Og du vet at vi nordmenn har mye penger.

Dominqo tok en time-out, og hadde en lengre samtale på spansk med sin mor. Som deretter også tittet på oss med store øyne.
Jeg fikk med meg så mye av samtalen at de begge var fullstendige overbevist om at nordmenn i Spania trengte en grundig mental undersøkelse.
Å betale 700,- Euro, for et gulvteppe på 2,4 x 3 meter i ull med 12 ulike farger, når vi kunne få samme teppe ensfarget for 150,- Euro gikk tydligvis over begges forstand.

Men han skrev ned bestillingen, og fikk tegningen som jeg hadde laget på oppdelingen av rutene.
Samt 500,- Euro på forskudd. Og beskjed om at teppet skulle leveres sammen med sengen rundt 1. mai. Dvs om ca 3 mnd.
For sikkerhets skyld satte han opp regnestykket med hvordan man kom frem til summen en gang til.
Meget hoderystende. 
-Jeg skal aldri glemme deg og den bestillingen, var avskjedsordene hans når vi forlot butikken. -Og det gjør ikke moren min heller.
Og i ettertid har jeg sørget for at han nok ikke gjør det.
Men det skal vi komme tilbake til.

Vi hadde nå stor sett fått kjøpt alle møblene vi skulle ha innvendige i leiligheten.
Og Husfruen hadde begynt å tenke på utemøbler. Vi skulle jo møblere 3 terrasser også.


Vi havnet en ettermiddag på nytt hos Daniel hos Hnos. Garcia.
Etter en runde i utemøbelavdelingen, forlot vi Daniel med en ny bestilling som han kunne legge i haugen som skulle leveres
i Casa Baste i slutten av april.
Børstet aluminium, og glassplate med mønstret overflate.
Samt en køyeseng som skulle på gjesterommet.


Allerede for 4 år siden hadde jeg funnet vasken jeg skulle ha når jeg engang skulle bygge om leiligheten.
Men den fantes ikke lenger i den butikken, nå når vi hadde bruk for den.
Heldigvis fant jeg den igjen i en annen butikk, et stykke lengre unna. Så da var vi også ferdige med bademøblene.
Siden det var inkludert i prisen tok jeg et bilde, så Jesus visste hva han skulle kjøpe. 

I tilbudet fra Jesus var kjøkken m/hvitevarer inkludert i prisen.
Jeg sa ifra at jeg hadde tegnet kjøkkenet slik vi ville ha det, og spurte om det var greit at vi fikk det slik.
For han var det ikke noe problem, jeg skulle bare la snekkeren hans brukte få tegningene jeg hadde laget.
Så en dag i januar kom Jesus og snekkeren innom. For at vi skulle ta ut farger, benkeplater og slikt. 


Grunnen til at jeg var litt påstålig med mine tegninger for kjøkkenet var egentlig dette vinskapet.
Man kan jo ikke bo i Spania, uten et vinskap for å holde jevn temperatur på rødvinen.

Og dette skapet skulle felles inn i skilleveggen mellom kjøkken og spisestue.
I bunnen på et høyskap, som jeg egentlig hadde tegnet inn, slik at man ikke fikk brukt den nederste delen fra kjøkkensiden.
Men de spanske snekkerne fikset det.
Så jeg fikk vinskapet der jeg ville ha det, og brukt bunnen av høyskapet samtidig.

Så det er som jeg alltid har hevdet, når folk med smarte løsninger (meg selv) får anledning til å samarbeide med fingernemme folk,
(i dette tilfelle snekkeren) da får man garantert gode resultater.

Når snekkeren da i tillegg fikk beskjed om at vi ikke skulle ha microbølgeovn, og at jeg hadde tatt med en egen ventilator fra Norge,
ble han meget medgjørlig.
Samt at jeg ikke valgte det dyreste han hadde i sortimentet, hverken av gassplatetopp, oppvaskmaskin eller stekovn.
Det eneste ha ble forundret over var at vi ikke skulle ha induksjonstopp.

Men der er jeg sta. God mat lages på gass.........

og dermed var vi vel stort sett ferdig med innkjøpene, slik at vi kunne konsentrere oss om Husfruens 60-års lag.

2 kommentarer

17.04.2013 kl.21:09

Ja sånn er det når man lager alt nytt. Og da har dyktige håndverkere, går det ofte bra. fint lesestoff.

Hans Kr. Magnor

18.04.2013 kl.02:11

Anonym: Jada.
Vi var jo klar over at vi måtte handle inn det meste nytt.
Eneste vi behold var faktisk seksjonen, og et par eldre hyller fra hytta i Norge.
Det er det eneste som passet inn.
Men moro da.
Og kunne kjøpe akkurat det man har lyst på. Og i samme stil, så det passer.

Skriv en ny kommentar

hits