Sildebord, moro, turer og dobbelt julemiddag

Med Husfruen trygt tilbake i Norge, for juleforbredelser der, kunne jeg nok en gang starte p noen uker alene i Spania.
Men n hadde jeg ikke bare Cass som selskap, jeg hadde ogs Tess og Tuva her.
Samt min gode venn og nabo, Larsen (John-Erik) som p tro og re hadde lovet at han skulle ta Husfruens plass.
I hvertfall nr det gjaldt det ble med p turer med hundene.
Og egentlig holdt vel det i massevis. Larsen er en meget god kompis, men........

Det var vel egentlig p en av disse turene ideen om et Sildebord, istedenfor Julebord ble fdt.
Vi hadde allerede vrt en tur p Ikea og handlet sild. I massevis. Mens andre kunder kjpte ett eller to glass, kjpte Larsen og jeg hele brett.
Med 24 glass pr brett.
Vi fant ogs ut at siden Larsen hadde ominnredet og faktisk ftt et kjkken med kjkkenbenk, var det stedet holde Sildebordene.
Han hadde plass til spisebord, og 10 gjester, og vi hadde fortsatt mulighet for jobbe p kjkkenet hans.
I min leilighet hadde det vrt komplett umulig.


Det er litt begrenset hvor mye mat du klarer sette i stand p det minimaliserte kjkkenet jeg hadde i min lelighet..

For egen del s jeg det ogs som god trening, og en fin "bli kjent med" anledning p hans kjkken, siden vi allerede hadde bestemt at rets julemiddag skulle skje hos han.
Og vi skulle dele p matlagingen. Han skulle srge for pinnekjttet, og jeg skulle ordne ribbe, medister og tilbehr.

Siden bde Larsen og undertegnede faktisk har en ganske stor omgangskrets her nede, fant vi det umulig be alle p Sildebord en gang.
S vi mtte eventuelt dele festligheten over flere onsdagskvelder.
Den harde kjernen, bestende av Larsen, naboen og undertegnede var selvsagt selvskrevne.
Ogs fylte vi opp resten av plassene ved bordet med de som hadde tid og anledning.

Frste kvelden ble faktisk en skikkelig opplevelse for Larsen, og de andre gjestene, da de for frste gang fikk oppleve undertegnede godt pseilet i lpet av kvelden.
Til stor glede, og ikke minst overraskelse.
Er det noe jeg ikke er kjent for blant vre gode venner her nede, er det stort alkoholinntak.

Etter inntak av sild, l, aquevitt, grovt brd og rdbeter, allsang og masse latter, gikk vi over til desserten.
Quiz med champagne!
Da var allerede undertegnede kommet til det punktet at han svarte riktig p Quiz-sprsmlet fr det ble stilt.
Til La Lunas Quiz-master, Per's, store overraskelse.
Og Larsen og jeg var blitt enig om at dette var s vellykket,at det mtte gjentas hver onsdag frem til jul.
Med den omtalte utskifting p gjestelisten. Nye venner ble frt opp.

Fr gjestene sa pent takk for seg ryddet vi ogs av bordet.
En enkel operasjon egentlig, siden vi hadde satset p papirduk, samt tallerkener og bestikk i plast.
Innkjpt p nrmeste Kina-sjappe.
Vi krllet hele duken sammen, og pakket den ned i en stor plastsekk. Og dermed var bordet ryddet.
Larsen var nemlig ikke oppsatt med oppvaskmaskin p den tiden. S det s vi som en meget enkel, og renslig lsning.

Gjestene begynte etterhvert forlate Larsens stue, og undertegnede var absolutt kommet til det punktet da det var p tide komme seg hjem.
Rett ved siden av terrassedren hos Larsen hang det et skipsratt med klokke p veggen.
Undertegnede, fant da ut, som tidligere fritidsbteier, at det kunne vre et pkrevet redskap for manvrere seg hjem.
Samt at jeg hadde et ptrengende behov for noe holde meg fast til.
S jeg plukket skipsrattet ned av veggen, og plottet ut en steady kurs. I frste omgang gjennom dra, og ut p terrassen.
Larsen la seg som den perfekte vert i kjlevannet, og fulgte manvreringen p nrt hold.
Vel ute p terrassen la Larsen seg bi p min styrbord side, og mente at vi burde gjennomg kursen for den videre ferd.
Etter litt rdslagning ble vi enig om at det beste ville vre og ta 3 ganger styrbord, for p den mten holde oss i smult farvann, i gangene her i Manzana 7.
Det var da etter Larsenes beregninger minimal fare for kullseiling, i forhold til om vi hadde tatt til babord, og dermed kommet ut i det mer pne farvannet p plenen.
I gangene mellom leilighetene er det bare 1.2 meter bredt
Mellom blokka, og muren rundt bo-omrdet er det opptil 7 meter bredt.
Et taktisk kursvalg med tanke p muligheten for sterk slagside.

Jeg var i grunnen enig med Larsen, og skjnte at han p det tidspunktet hadde noe bedre manvreringsegenskaper enn meg selv.
S jeg lot ham g i front, og la meg tett i kjlevannet hans.
Frste ferdsendring gikk greit. Det var en enkel 90 graders fra Larsen terrasse og til styrbord i midtgangen.
Andre ferdsendring til styrbord, var jeg litt tidlig ute, og gikk rett i hjrnet til midtgangen. Men etter en kort bakking, var vi igjen p plottet kurs, og kunne etter 25 nye meter, ta en tredje og siste ferdsendring til styrbord.
Og jeg var da kommet inn i min egen midtgang. Kun 12 meter igjen til fortyning.
Larsen var meget behjelplig med finne nklene til porten, og jeg kunne tusle inn til mine ventende firfotinger.

Etter 2 kopper god sterk kaffe, og en boks med Pepsi, hadde jeg ftt ket koffeinnivet spass at stabilisatorene igjen fungerte, og jeg kunne g ned p plenen, med voffsene for kveldstissing.
For deretter legge meg p vret til neste dag.


Larsen fortsatte bli med p tur med hundene i Pedrera hver dag, og nr de hadde ftt turen sin,
kjrte vi rundt i distriktet for finne nye spennende steder spise. Og se oss om.

P en av disse turene havnet vi i den lille byen Abanilla, som bestr av smale gater, og enda smalere og svingete gater.
Utenfor Rdhuset i byen er det en liten bar, og der kan man sitte ute p plassen og spise. Eller drikke. Eller aller helst begge deler.
Der er gaten/plassen faktisk s skr, at vi med selvsyn har sett at det er mindre mengder i glasset enn vanlig i Spania.
Rett og slett fordi bordet str s skrtt, at innholdet i glasset eller koppen ville rent ut hvis det var normalt oppfylt.

Derfra har man ogs utsikt til trappen p bildet, som er blitt en liten "besettelse" for meg.
En dag skal jeg g den trappen til helt opp til toppen. Snn bare for ha gjort det.
En kamerat av meg har faktisk gitt meg den utfordringen, etter at han gikk opp hele trappen selv. Og han hevder at det var meget tungt.

Vi skulle jo ogs ha nye Sildebord, s det var ndvendig for oss med nye turer til Ikea ved Murcia for pfylling av sildeglasslageret.
Turen dit ble lagt inn i den vanlige "se oss om i distriktet" runden som Larsen og jeg var p daglig.

Godt voksne lesere, 50+ og deromkring, vil huske at vi i Norge p begynnelsen av 70-tallet ble belemret med en svensk varehus-kjede ved navnet EPA.
Jeg vet at de hadde varehus i Sarpsborg, og de bygde et kjempestort senter p Linderud i Oslo der jeg selv vokste opp. Samt en del andre steder.
S forsvant de, og jeg har lenge lurt p hvor de ble av.
Ble de oppkjpt?
Gikk de konkurs?
Skiftet de navn?
Hvor ble EPA av rett og slett?


Kjre lesere........

her er lsningen.
De flyttet yensynlig til Spania. Nrmere bestemt lokalistert p N-340, mellom Murcia og Orihuela.
Og forenklet vareutvalget til mbler.
S da vet vi lsningen p det essensielle sprsmlet.

Resten av Sildebordene hver onsdag gikk tilnrmet prikkfritt. Noen gjester ble byttet ut, og vi fikk litt tillegg p bordet.
Som egg og salater.
Undertegnede ble heller ikke full igjen.
Og det eneste som hendte av stor dramatikk var vel egentlig bare at Larsen, ved andre bordsettning, overtok min rolle som kveldens fulleste person.
Det er ikke mange som har klart kopiere Larsen p hans bidrag den kvelden.
Han sto midt p gulvet i sin egen stue, kldde seg i hue, og spurte pent og hflig om noen av gjestene kunne vre s elskverdig flge ham hjem!


Larsen har i mange r hatt en tradisjon at han har besk av vre felles venner Rob og Claire p juleaften.
Claire er irsk og Rob er engelsk. Og de inviteres p tradisjonell norsk julemat.
I r ble jeg ogs med p den juletradisjonen her nede.
Og da kunne vi tilby bde pinnekjtt, og ribbe med medister. Rdkl, surkl, poteter og skikkelig fet ribbesaus.


Engelskmenn og irer spiser som kjent sin julemat p 1. juledag.
Larsen har alltid vrt fast gjest hos Rob og Claire p deres julemiddag.
S ogs denne juletradisjonen ble jeg med p.
Da var det Roasted Pork med masse tilbehr, og selvflgelig den meget engelske Christmas Pudding,
som Rob hadde ordnet spesielt til meg, fordi jeg aldri hadde smakt slikt fr.

S selv om jeg ikke fikk feiret julen sammen med Husfruen og hennes familie i Rde, slik tradisjonen har vrt de siste rene,
ble det en meget hyggelig jul her nede i Spania ogs.
S man kan vel si at selv om jeg ikke fikk den tradisjonelle familiejulen, fikk jeg som erstattning dobbelt julemiddag.

Og vrt Sildebord i desember er viderefrt, og er allerede vedtatt som en tradisjon.
Men Larsen skal slippe at vi legger beslag p hans stue hver onsdag hele desember i fremtiden.
Da skal vi fordele selskapligheten litt mer.



2 kommentarer

eljos

15.04.2013 kl.10:14

Atter en gang en fin historie du. Synd for deg at du ikke har bloggen din p blogspot.com, for da kunne du ha bestilt en bok med innleggene dine. Det har jeg gjort, to ganger. Det blir nydelige bker. Jeg har laget et innlegg om det ogs. Det koster ca 350 kr, og frste ret fikk alle mine barn et eksemplar. Sist jul fikk mine sstre et eksemplar av blogg 2012, de nsket seg akkurat denne boken....Kanskje vi skal mase mer p blogg.no slik at de ogs klarer dette? Leverandrene ligger jo der....

Hans Kr. Magnor

15.04.2013 kl.11:24

eljos: Ja, det er jo en tanke.
Ser jo at det er mange som har kommentert at jeg burde utgi det i bokform.
Men forelpig er det greit at der som det er synes jeg.

Skriv en ny kommentar

hits