Husfruen legger frem en plan


Husfruen og jentene var p plass i Spania 14 dager etter oss.

Cass og jeg mtte dem p flyplassen i Alicante med nyinnkjpt bil. Og fikk omgende masse skryt.
Veldig enkelt bare kunne sette reiseburene rett inn i bilen p flyplassen.
N mtte vi bare skaffe festebnd til alle tre burene, slik at vi tilfredstillte de granskende blikkene til Guardia Civil Traffico hvis vi mtte dem.
Etter et forgjeves forsk i en jernvareforretning i den lille landsbyen Torremendo, dro vi til Johan.

Johan er en institusjon her nede. Han er spanjol, og driver en Ferreteria (jernvarehandel) p La Florida. Bare 5 min fra der vi bor.
Han heter egentlig Juan, snakker engelsk, fransk og tysk. Samt svensk etter et par rs studier i det landet.
Juan ordner alt. Og jeg har handlet en god del der gjennom rene. Utrolig serviceinnstilt, og scorer masse p beherske s mange sprk.
Nr jeg for en del r siden skulle byttet fra elektrisk varmtvannsbereder til en p gass ordnet juan det p 18 timer.
For takket vre sine sprkkunskaper klarer Juan hjelpe alle.
Vi inn i butikken, fant Juan, og spurte etter lastestropper. P engelsk.
Han fant dem frem, og jeg spurte selvsagt hva det het p spansk. En grei mte utvide ordfordet p.
Til tross for at han selv er spanske visst han faktisk ikke det spanske navnet, og mtte selv sprre en av sine ansatte.

Festestropper p spansk heter bandas. Enkelt og greit. S vi fikk bde stropper. Og utvidet det spanske ordforrdet.


Slik ble plasseringen av burene i bilen.
Tuva og Tess har vrt sitt bur som str med pningen ved bakdra. Cass sitt bur str foran det lyse buret til hyre, og han gr inn via sidedra.
Og til tross for det er det fortsatt 4 sitteplasser i bilen.
De to bakerste setene, som har sitteplasser til 3, har vi tatt ut. Og de str i kottet i leilgheten.
De festes veldig enkelt i gulvet nr vi har behov for det, og festene brukes ellers til stroppene p hundeburene.


S Husfruen og jeg ble veldig fort enig om at vi hadde kjpt en meget praktisk bil til vrt bruk.
I tillegg har KIA veldig gode seter, s de fire sitteplassene vi har er absolutt brukbare. Ogs for litt lengre turer.
Og skyvedrene p siden gjr det enkelt komme inn og ut.
Bilen er litt stor for enkelte parkeringplasser p kjpesentrene her nede. Men det gr vanligvis greit.
Bde Husfruen og jeg er vant med kjre bil etter speil, s vi trives godt med denne bilen.


Den lille baren Desiree I Torremendo fant jeg p en av mine kjreturer her nede for mange r siden.

Den ligger bare 5 min kjretur fra vrt turomrde i Pedrera, og er meget spansk. De frste engelske ordet jeg hrte fra betjeningen, mener jeg var i 2010.
Hvilket ogs betyr at de har et brukbart utvalg av Tapas.
I tillegg ligger den slik til at det er veldig enkelt parkere, slik at drene kan st pne p bilen.
Et "must" nr det er godt og varmt, og hundene er med.


Etterhvert ble vi godt kjent med bde betjening, og stamgjester der, og hadde stadig med oss nye venner opp dit. For lunsj.
Her spiser vi lunsj sammen jentene som jobber som syersker i nabolokalet til Desiree.

Rykeloven har jo ogs kommet til Spania, s det er er kommet opp telt opp utsiden av baren.
Sjefa selv, Rosa, var stadig ute hilste p hundene. Og nr hun fikk julekort med bilde av alle tre, tror jeg vi ble venner for livet.

Men....
det var dette med Husfruen og hennes ide da.

Hun hadde ftt mer og mer sansen for tilbringe vinteren under Spania sol. Og haddegitt klar beskjed om at det skulle skje i fremtiden.


Hun likte seg utrolig godt, bde i leiligheten, og i miljet p Las Mimosas.
Og hadde allerede ftt masse gode venner her.

Hennes eneste innvending var at hun syntes leiligheten ble litt i minste laget, nr vi skulle bo der 7-8 mneder.
Og da ogs sammen med 3 Border Collier.
Spesielt etter at jeg hadde kjpt den seksjonen, med tanke p en fremtidig utbygging.
Stuen var ikke strre enn p dette bildet, s det sier seg jo selv at det var litt vanskelig innvitere venner p middag. Og hyggelig lag.
Og det er jo egentlig litt moro kunne f til nr man skal bo her s lenge om gangen.

Selv hadde jeg jo kjpt leiligheten i sin tid, med tanke p at det skulle bli et hjem under pensjonist-tilvrelsen.
Og jeg hadde jobbet med tanker, ideer og tegninger p utvidelse i mange r. Faktisk helt siden jeg kjpte i 1999.
Siden det er et rekkehus, med leiligheter p hver side, er det faktisk kun to mter og utvide p.
Bygge ut fremover p terrassen. Og/eller oppover med en etasje til.
Jeg hadde laget mange skisser p dette. Men, stort sett hadde jeg konsentrert meg om utvide stua, slik s mange andre naboer hadde gjort.
Og jeg ville ha noen spanske buer, og til og med utvendig og innvendig peis.

Mens vi snakket om lst og fast en dag sier Husfruen plutselig
-Hva sier du til forslaget om at jeg lser ut deg av huset i Rde, og det blir overfrt til meg. S kan du bruke de pengene, og utvide leiligheten her. Er det interresant?

Selvsagt var det det.
Vi hadde snakket litt om det tidligere. Vi har begge srkullsbarn, og da er det greit ha ting i orden hvis noe skjer.
Hjertesvikten tidligere p ret hadde ogs vist oss hvor fort ting kunne skje.
Og vi hadde sett noen tilfeller om hvor galt det kan g, hvis ikke ting er i orden her nede.
En god venn av meg l faktisk i 3 mneder p kjlelager her nede, fordi man ikke fant noen som kunne undertegne tillatelsen til kremasjon.

Noen telefoner til vr bankforbindelse, og en telefon til Husfruens mor, ang et senoriln p hennes rekkehusleilighet ved Sandvika.
Og alt var i orden.
Alt av papirer for overfrsel av huset i Norge til Husfruen fant vi p nett, og ble underskrevet og bevitnet av venner her nede.
Dermed var det bare g i gang med f tak i en byggmester som kunne gi oss en pris.
Og utfre jobben.

Her p Las Mimosas er det i hovedsak 3 karer som har holdt p utbygging og utvidelser.
Paco, som var lregutt nr leilighetskomplekset ble bygd p midten av 80-tallet. Og som senere hadde jobben som vaktmester her noen r.
Lalo, var fra Columbia, var lregutt hos Paco p 90-tallet og hadde n begynt for seg selv.

Paco hadde jeg faktisk pratet med p vren 2010, vist han tegningene jeg hadde, og bedt om en pris. Jeg skulle f den prisen etter 3 dager.
Jeg ventet fortsatt hsten 2011. Og egentlig venter jeg p det tilbudet hans enda.

Lalo hadde jeg fire ganger bedt om komme, for jeg ville ha et tilbud fra ham. P samme tid.
Han kom aldri, og det siste jeg hrte om han var at han var flyttet tilbake til Columbia.

Naboene her hadde engasjert en kar som het Jesus. Og han hadde gjort flotte jobber hos dem.
Han hadde ogs gjort en flott jobb, nr noen andre venner her kjpte seg en leilighet. Og fikk bygget om den.
I tillegg hadde Jesus den store fordelen at han bde snakket, og skrev engelsk.
Og ikke minst var de gutta som jobbet for ham utrolig hyggelige.
Det hadde vi selv erfart etter at de bygget ut bde ved siden av. Og skrtt over for oss. Mens vi var her.
S jeg skaffet meg mobilnummeret hans og ringte.............

og hvordan det gikk skal jeg fortelle om i neste omgang......

under tittelen DA JEG MTTE JESUS

2 kommentarer

09.04.2013 kl.09:52

Manana er en god plan. S kan man ta en cerveza i mellomtiden. Eller dos!

Hans Kr. Magnor

09.04.2013 kl.10:38

Anonym: Nei Manana er hplst.
Folk kommer hot p ferie, skal ha gjort noe i huset, og venter p manana i 14 dager.
Dermed er hele ferien sdlagt.
Men det finnes faktisk spanjoler som ikke har samme forhold til manana lengre. Heldigvis.

Skriv en ny kommentar

hits