Spania-vinter 2011



13, januar 2011 bar det nok en gang sydover for Cass og undertegnede.
Pga logistikken med 3 BC'r og transportbur, samt leiebil fra Maria, var det ndvendig reise i 2 omganger.
Tess hadde endelig ftt godkjent p sin Rabies-vaksinering, s hun skulle ogs f gleden av tilbringe noen uker under Spania sol.
Husfruen, Tess og Tuva hadde billetter en uke etter oss.
Husfruen hadde denne gang gtt med p tilbringe hele 3 uker i Spania.

Lite visste jeg p flyturen nedover at denne turen skulle skape ganske store forandringer i mitt/vrt liv. Det skal jeg komme tilbake til etterhvert.
Siden det bare var noen uker siden Cass og jeg reiste hjem fra Spania var det ingenting gjre p terassen nr vi kom ned.
Til og med i Spania er det begrenset hvor mye det klarer gro til i desember/januar.



Siden hele BorderTroppen n skulle ut fly, om enn i to omganger, hadde Bjrn Kjos ordnet en spesiel hilsen til oss.
BorderTroppen som pynt p flyet fra Rygge til Alicante. 

Cass og jeg hadde noen helt vanlige dager her nede fr resten av gjengen ankom.

Det ble turer bde i Pedrera, og p stranda for oss.
Cass er egentlig veldig fornyd, nr det bare er han og pappa.
Da trenger han ikke konkurrere med noen, hverken nr det gjelder lek, eller oppmerksomhet. Det er ikke noe problem til vanlig heller, men han er ekstra blid nr det bare er oss to alene.


En uke etter at vi ankom El Altet i Alicante, var vi tilbake.
Husfruen var ankommet. Skikkelig tft av henne egentlig reise med 2 store hundebur, koffert og PC-veske.
En PC-veske som forvrig ble stjlet 5 min etter at dette bildet ble tatt.
Mens vi lastet inn i bilen, og fra tralla som Cass sto bundet til. 
Utrolig frekt. Men............slikt skjer.

Det var nok verre for Husfruen, som plutselig sto uten sin kjre PC, og ikke minst hundrevis av bilder, og effekter for hennes Photoshop-arbeid.
At backupen som ble tatt i jula, p julepresangen fra dtrene, ogs hadde sviktet, gjorde jo ikke saken veldig mye bedre.
En PC kan tross alt erstattes, men i den digitale verden av bilder blir de som regel lagret p p PC og eksterne media.
Blir det borte, eller ikke virker, er bildene borte for godt. Dessverre.

S den tiden hun var i Spania mtte hun klare seg med min lille reise PC. Det gikk, men den var ikke helt den samme som hun var vant med.
Samt en god del tregere nr det gjeldt bildebehandling.
Grunnen til at hun brukte den, istedenfor min store brbare PC var rett og slett det at min PC er konfigurert veldig mye anderledes enn hennes var.
Det var lettest for henne bruke reise PC'n som ikke var s spesielt satt opp.


Tess syntes nok det var veldig rart at appelsinene vokste p trr her nede. Og ikke kom i poser fra Rema.
Utover det satte hun like stor pris p turomrdet vrt i Pedrera som Cass og Tuva gjorde.
Hun var med p kanin og Gekkojakt, badet, snuste og satte helt tydelig pris p at det ikke var kaldt, og sn.

Jeg nevnte at Husfruen hadde billett for 3 uker, men allerede etter 3 dager i ettermiddagsolen p terrassen p Luna, lot hun seg overtale av en venninne til ble lengre.
S da var det hjem til Casa Baste, og endre varigheten til 8 uker.
Det var jo en kurant sak etter at vi hadde lagt inn nett i leiligheten.
Det utskjelte Telefonica/Movistar fikk bestilling, godkjente den og monterte telefonkontakt p veggen, og trdls router i stua i lpet av 2 dager.
De la inn en utrolig stabil 6 Mb linje via god gammeldags kobbertrd. Med andre ord ADSL.
En linje som noe senere ble oppgradert til 10 Mb. Gratis.
Siden bde Husfruen og undertegnede holder p med en god del bilder ville vi ha s hy hastighet som mulig.


Husfruen mtte selvsagt ha et bilde til bloggen sin. Av hele BorderTroppen, og pappa p plenen, nedenfor Casa Baste.
Siden BorderTroppen er s lydige, satte de seg pent p de oppsatte benkene, og s rett i kamera.
De er ikke uvant med at pappa flyr rundt med kamera i ansiktet sttt.


Man kan jo ikke akkurat klage da, nr man i mnedskiftet januar/februar kan sitte i t-shirt.
Eller ta slike blomsterbilder rett utenfor porten.
Det er noe med at slikt frister til gjentagelse liksom.

8. februar feiret Husfruen bursdag her nede.


Vi startet egentlig ganske tidlig.
Rett etter dagens tur med fir-fotingene i Pedrera var det lunsj-samling p terrassen p La Luna.
Siden det ikke var noe stort rundt tall, var det ikke lagt opp til den store feiringen, men det ble i hvert fall lunsj med naboer i Manzana 7.
Den obligatoriske bursdags-sjampanjen komm selvsagt p bordet som gave fra Irene p Luna.


Utp kvelden tok undertegnede p seg spanderbuksene og inviterte Husfruen p middag.
P La Luna selvsagt.
Hvorfor i all verden skal man g lengre enn 200 meter, nr man fr den maten og den servicen man nsker der?


Etter at Irene hadde Hellstrm p besk for rydde opp, noen mneder tidligere, har hun virkelig ftt dreis p maten sin.
La Luna-biffen gr for vre en av distriktets desidert beste.
Nr man i tillegg fr den akkurat i den utgaven man nsker, enten den skal vre gjennomstekt eller blodig m det jo bli bra.
Den serveres alltid med masse nystekt lk.


Vr lokale Blomster-Ole, inderen Singh, hadde p forhnd ftt en bestilling av meg p blomster. Levert p dra.
S nr vi kom p La Luna p kvelden sto denne buketten allerede p bordet.

Det er jo det som er s flott med det sosiale miljet vi har bygget opp her nede i Spania. Og p La Luna.
Man skaffer seg kontakter innen det meste.
Irene er streng p hvem blant alle gateselgerne, som fr lov komme opp p terrassen. Eller inn i baren.
Det er noen f utvalgte, med det er gutter som alle kjenner, og som vi alle stoler p.
Dette vet selgerne, og derfor er det heller aldri noe tull med de handlene som gjres.


Det kunne ved frste yekast se litt dramatisk ut, nr Donna kom for servere bursdagskaken.
Men bilder kan som kjent lyve, selv om man tidligere hevdet at det var umulig.
Dette er ogs et bilde som forteller litt om forholdet mellom kunder og betjening p La Luna.
Vi kjenner hverandre godt, og vet at vi kan spke og ha det moro med hverandre. Og det meste.
Selv om noen feriegjester av og til lurer litt, nr konversasjonen gr p det tffeste.


Som vanlig p La Luna, nr man har spist god mat, ftt kaffe og en brandy p bordet, kommer gitaren frem.
Det er egentlig en gitar jeg arvet av en meget god venn her nede, men jeg fant ut at den gjr mer nytte for seg p Luna, enn i Caa Baste.
S den str i restauranten til de faste gjestenes fri benyttelse.
Enten det er et festelig lag, eller bare en lunsj.

Akkurat her fremfrer undertegnede 4 Melk Og Dagbla for i gr, av ystein Sunde. Til Dags eminente gitarspill.....


og gjestenes store fornyelse.

For meg var det viktig forske f denne dagen s hyggelig som mulig for Husfruen.
Hun skulle tross alt feire sin bursdag, uten hverken barn, barnebarn eller mamma tilstede. For frste gang.

Etter den 8. februar, kom igjen hverdagen til oss, og vi gled tilbake til de daglige rutinene.


Den som virkelig satte pris p vre her i Spania var nok Tuva.
Hun elsker vann mer enn noe annet, og er rett og slett ustoppelig nr det gjelder det vte element.
Enten vi er i Pedrera, eller p Hundestranda (Middelhavet).

Hun plasker, svmmer og koser seg.
Tuva er rett og slett som en liten unge. Jeg er sikker p at hvis vi hadde hatt tilgang p et badebasseng, hadde hun ligget i vannet flerfoldige timer hver dag.


I tillegg er alle voffsene veldig glad i vre ute.
S terrassen ble flittig brukt, nr vi ikke var p tur.

Her hadde de noe leker, fikk litt hundegodt, og for ikke snakke om den den gamle gitterporten.
Vaktmesteren i Manzana 7, bor bare 3 leiligheter ovenfor oss, og hadde p denne tiden 4 mindre hunder. Som syntes det var utrolig morsomt, stoppe rett utenfor porten og erte opp BorderTroppen som sto p innsiden, og bare fikk hodene gjennom gitteret.

De 8 ukene til Husfruen gikk egentlig veldig fort, s i midten av mars var tiden kommet for at hun skulle reise hjem.
Nok en gang ble det avreise for henne, Tess og Tuva frst.


Mens Cass og jeg reiste hjem et par-tre uker senere. Vi hadde tatt den besluttningen at nr vi reiste ned igjen til hsten skulle vi kjpe vr egen bil.
Det ble for tungvint, og dyrt med leiebil. Selv om vi hadde en utrolig god avtale med Maria p Las Mimosas Rent-a-car.

De siste 14 dagene som Cass og jeg var igjen, begynte jeg f litt probemer.
Vre daglige turer i Pedrera ble tunge g. Jeg trodde frst det kunne ha noe med varmen gjre.
Men nr jeg etterhvert syntes det ble tungt g de 200 metene opp til La Luna ogs, skjnte jeg at det var noe som var galt.
S nr jeg endlig kunne pakke kofferten, lse leiligheten og reise til flyplassen sammen med Cass gjorde jeg det faktisk med glede.

Det m vre frste gang jeg har reist fra Spania, uten grue meg til avreisen.

rsaken fikk jeg greie p etter noen uker hjemme......

men den historien m dere vente litt p. Den kommer ikke fr i neste omgang.

(Neida, Bjrn Kjos ordna ikke den dekoren p flyet, det var bare Husfruen som har lekt seg med Photoshop).

Hasta la vista!

2 kommentarer

eljos

28.03.2013 kl.08:00

Huff da, dette hres litt skummelt ut, venter p fortsettelsen..........men du er jo i god behold fremdeles s da har det vel gtt bra likevel.

Hans Kr. Magnor

28.03.2013 kl.10:27

eljos: Jada.....
det ble en skikkelig sjau, men gikk bra til slutt.

Skriv en ny kommentar

hits