Spania høsten 2010


Etter en sommer med hagearbeid, runderingstrening, masse hygge med venner og diverse annet, var det tid for Cass og undertegnede å få seg billetter til Spania.
En ny guttetur var under oppseiling.
Husfruen var fortsatt så glad i høsten i Norge, at hun foretrakk og vente med spaniatur til over nyttår.
I all hemlighet hadde hun også lagt planer om å få gjort ferdig det siste på kjøkkenet. Som ble påbegynt, og nesten gjort ferdig i januar 2009.
Det sto igjen noen lister, og den delen av skilleveggen mellom stue og kjøkken som var synlig i spisestua.
Samt å få hengt opp kjøkkenvifta. (Et punkt vi kommer tilbake til senere)

Plass ble bestilt for Cass og meg, leiebil ble bestilt hos Maria, med levering på flyplassen. Og guttaboys dro til syden.......


Selv om vi hadde ryddet og kappet mye på terrassen før vi dro hjem om våren, er den spanske sommeren ganske produktiv når det gjelder grønne vekster.
Også uten nevneverdig vanning.

Druestokken over terrassen var ikke så ille denne gangen. Men den jæ..... busken ved rota til druestokken hadde vokst. Skikkelig.
Det samme hadde kaktusene. Oliventreet jeg hadde kjøpt, og satt i potte på terrassen var vissent. I mangel på vann.
Med Cass som god medhjelper var det bare å sette i gang med hagesaks, pissihavet-kost, hansker og plastposer.
Her skulle det være levlig i de ukene vi skulle oppholde oss her.


Etter en god lunsj på La Luna satte jeg i gang, og 2 timer senere så det slik ut.
Det gikk med noen kopper kaffe, en del brus og sigaretter.
Egentlig er det helt utrolig hvor mye grener og blader en slik druestokk produserer i løpet av sommeren.
Og druene skal jo overhodet ikke ha vann. De "lever" av nattdugg, lærte jeg av min gamle druemester Maxi for noen år siden.



Men når alt var plassert ved søppelcontaineren, og terrassen spylt var det helt levlig på terrassen.
Totalt tar en slik opprydding omtrent 3 timer.
I tillegg kommer vasking med høytrykkspyler. Men det er sjelden jeg gidder å gjøre det samme dagen.
Noe skal man jo ha å fylle de andre dagene med også.

Cass var egentlig veldig fornøyd med å være tilbake i Spania igjen. Sammen med bare pappa.
Seng hadde han jo allerede, og det var ikke mye autistisk over ham de første dagene når vi var her nede alene.


Litt nytt hadde vi også med i bagasjen.
Blant annet dette flotte sengeteppet, fra vår venninne i Norge. Vigidis. R.I.P.
En fantastisk gave, som vi faktisk har fått to utgaver av. Så vi har ett til hver seng her nede.
Sengeteppene var egentlig laget for huset i Råde, men husfruen og jeg fant ut at de ville gjøre seg enda bedre her i Spania pga den karakteristiske solen, som var Vigdis varemerke.


I og med at vi nå var i fasen da vi skulle tilbringe veldig mye mer tid her valgte jeg å sette inn varmepumpe.
Fortrinnsvis for oppvarming på vinterstid.
Jeg er prinnsippielt motstander av å bruke den til nedkjøling.
Man reiser da ikke til Spania for å ha det godt og varmt, og så setter varmepumpa på kjøling fordi det er varmt.
Da kaster men heller vekk dyna, og ligger med bare et laken over seg.
I tillegg syntes Husfruen at det luktet gass når vi brukte gassovn til oppvarming forrige vinter. Gassovnen var forøvrig ti år gammel, så det var helt greit å få gitt den bort.
Så denne ble montert over terrassedøra.
Og med den plasseringen gav den veldig god virkningsgrad, og fin varme i stua.
Pga god erfaring med Panasonic-pumpa som vi hadde montert i huset i Råde, valgte jeg samme type her nede.


På mine tidligere turer i distriktet her nede hadde jeg flere ganger sett denne figuren, på slettene mellom Orihuela og Murcia.
Så en dag bestemte jeg meg for å se litt nærmere på den. Ikke fordi jeg er religiøs, men det så i hvert fall ut til ¨være et flott byggverk på avstand.
Kristus-figuren står på fjellet midt i den lille byen Castillo de Monteagudo, som ligger ved N-340.
En liten by, som Cass og jeg besøkte en ettermiddag, etter at vi hadde vært på tur i Pedrera.
Byen ligger rundt foten av fjellet, og jeg har funnet ut at det er mulig å komme seg helt opp til sokkelen.
Det går en vei der, men foreløpig har jeg ikke forsøkt meg på den turen.
Den står oppført på min "To Do list" for Spania. Og jeg har i j\hvert fall funnet ut at man ikke behøver å gå gjennom kirkegåden for å komme opp dit.
Kirkegården i Castillo de Monteagudo, ligger nemlig også ved foten av det samme fjellet.


I utgangspunktet har jeg aldri vært noe stor tilhenger av strandlivet.
Jeg liker ret og slett ikke å få sand over alt. Og allerminst i badebukse og boxer.
Men.......
før vi dro til Spania, hadde jeg lovet Cass at jeg skulle bade sammen med ham i Middelhavet. Og det måtte jeg jo holde.
Så dette bildet er faktisk tatt 19. november 2010. På stranda nede ved Pilar de La Horadada.

Dette løftet hadde en årsak.
De siste ukene når vi var i Spania på våren, hadde jeg oppdaget at Cass haltet en del. På høyre bakben. Dette gav seg ikke når vi kom til Norge,
og vi bestemte oss for å oppsøke dyrelegen.
De viste seg at Cass hadde en alvorlig skade i høyre hofte. En meget alvorlig skade faktisk. Så alvorlig at det ble besluttet at han skulle få en kunstig hofte.
Men det tok litt tid å få delene til operasjonen, det var ferie hos veterinæren, og litt annet som kom i veien.

Så den dagen i august, da vi skulle ut til siste kontroll før operasjon, ble dyrlegen skikkelig overrasket.
Cass haltet ikke lengre, og han la tyngde på benet. Noe han ikke hadde gjort i juni. Og spørsmålet ble selvsagt hva vi hadde gjort i løpet av sommer.
Jeg svarte om sant var, at vi hadde sluttet å sparke fotball i hagen hver morgen, vi hadde sluttet å kaste pinner når vi gikk tur.
Cass hadde fått medisiner hele sommeren, og vi hadde svømt masse. Vi bor tross alt bare 10 minutter unna Vansjø.
Dyrelegen undersøkte Cass nøye, og kom til konklusjonen at hofta hans nå fungerte til 95%.
-Og vi kan ikke love noe bedre funksjon med operasjon og kunstig hofte, fortsatte han. -Så jeg anbefaler at Cass går på medisin resten av livet, også hopper vi over hele operasjonen.
Og ikke minst slipper vi måneder med rekreasjon.

Så slik ble det. Cass ble ikke operert, han fortsatte på medisinen, og han har svømt ved enhver anledning vi har hatt.
Så det er bakgrunnen for at ovenstående bilde ble tatt av oss to som bader sammen i Middelhavet.


Vi hadde så vidt begynt å snakke sammen om å utvide leiligheten.
Noe vi anså som en nødvendighet, hvis vi skulle begynne å tilbringe hele vinteren i Spania. 
Den var tross alt bygget og anskaffet i sin tid som ferieleilighet. Og det er litt ulike behov ved 3 ukers ferie, og 8 måneders vinteropphold.
På mine turer rundt omkring her nede hendet det at jeg var innom å titte litt på møbler.
En dag fant jeg denne seksjonen. Og falt fullstendig for designet.
En prototype, som det kun vare laget et eksemplar av, fikk jeg beskjed om i forretningen. Jeg spurte om jeg kunne få ta et bilde, og sende til Husfruen i Norge.
Svaret kom omgående.
-LØP OG KJØP!

Javel, men hadde vi egentlig plass til den i den lille leiligeheten? Men det ville garantert bli plass når vi en gang fikk bygget om.
Jeg dro tilbake til butikken, så jeg skulle ha seksjonen, men kunne de eventuellt lagre den for meg inntil jeg fikk bygget om?
Jada, det var ikke noe problem, fikk jeg beskjed om.
Så da var det hjem da, og tenke litt........

Resultatet av noen timers tenking ble at...
Jo, vi skulle ha seksjonen, og det gikk å sette den opp, selv om det ble litt trangt.
Hvordan vi skulle gjøre med den når vi skulle bygge om, fikk vi finne en løsning på da.
Så dagen etter var jeg tilbake, betalte og ba om å få den tilkjørt om 2 dager. Og slik ble det.

Jeg reiste hjem, fikk gitt bort de reolene som jeg året før hadde kjøpt på Ikea, ryddet og vasket og gjorde det klart for det nye vidunderet som skulle komme etter kl 16. 
5 minutter før tiden kom det en hyggelig mann i lastebil.
-Hans Kristian?
Ja, jeg kunne ikke nekte for det.
-Montaje?
Ja, jeg hadde jo regnet med det også, og viste hvor jeg hadde ryddet plass til i stua.


Og han begynte å bære.
Jeg undret meg litt over at han var alene, men fant vel ut at han sikkert var så flink så dette klarte han alene.
Til slutt sto det 16 pakker i ulik størrelse på stuegulvet, og sjåføren kom med en siste liten eske.
Han viste meg at den inneholdt massevis av poser med skruer og beslag, hilste pent til den lua han ikke hadde, og sa Hasta Luego.......

Jeg ble sittende i so-faen som Spanias største spørsmålstegn.       Lenge.............

Fant frem kvitteringen og ringte........ikke noe svar.
Neste nummer på fakturan, der svarte de, men forklarte at hun jag hadde handlet av var på det første nummeret jeg hadde ringt.
Da gav jeg opp, tok med meg Cass, satte meg i bilen og satte kursen mot forettningen.
Halvveis fremme ringte telefonen.
-Hans Kristian? -Ja.
Reste av samtalen er oversatt til norsk fra engelk av meg.....

-Har du fått seksjonen din?
-Jada, men skulle den ikke monteres?
-Ja, det er derfor jeg ringer. Vi ble litt usikre, du spurte jo om vi kunne lagre den for deg.
-Ja, men jeg sa jo det at dere kunne montere den når dere kom med den.
-Akkurat. Det er nok blitt en misforståelse. For sjåføren sier til oss at du så så rar ut i ansiktet når han hadde båret inn delene, og sa På gjennsyn når han gikk.
-Ok, jeg er på vei til dere nå. Er der om 5 minutter, jeg har ikke handsfree på telefonen, så vi tar det når jeg kommer.
-OK.......

Når jeg kom inn i butikken lo vi begge to, og vi ble enige om at de skulle komme to dager senere og montere seksjonen.
Og det gjorde de. Heldigvis.
For det tok 2 mann fire timer og sette sammen den seksjonen. (Og de hadde tros alt demontert den to dager tidligere)
Jeg er sikker på at hvis jeg skulle gjort det, hadde jeg holdt på med monteringen enda. 


Så dermed var ny seksjon i hus, og jeg kunne ta meg en velfortjent Magno......
av den i flaska til venstre, den til høyre er sjampo.
Men det er jo moro at jeg er blitt så populær i Spania at jeg har fått mine egne varemerker her nede.
Også kan dere jo gjette på hvilket av glassene som tilhører hvilken flaske...........


Med nye seksjon i hus, ny varmepumpe, nytt sengeteppe, et nytt oliventre og en del andre mindre pyntegjenstander begynte vi å nærme oss slutten på gutteturen nok en gang.
Selvsagt fikk både Cass og pappa anledning til å tilbringe noe hyggelige avslappende kvelder på terrassen.
Det begynte å nærme seg jul, og vi hadde lovet mamma at vi skulle komme hjem før jul.
Husfruen hadde ved hjelp av en god nabo fått gjort de tingene ved kjøkkenombyggingen som jeg ikke hadde klart på nesten 2 år.
Det var kun en ting som sto igjen til jeg kom hjem.
skulle kjøkkenventilatoren monteres. For vi skulle be våre gode naboer her i Spania, på den Lutefisken jeg hadde lovet dem i 10 år. Og da måtte ventilatoren være på plass.

Så dermed var det bare å pakke kofferten, levere leiebilen og sette seg på flyet tilbake til Norge.
Og faktisk den foreløpige siste julen jeg har tilbrakt der......

men, det får vi ta neste gang.

4 kommentarer

19.03.2013 kl.22:46

Og lutefisken, ja hele settingen med deres gode naboer i Råde, var helt strålende! Reprise; ja takk :-)

Hans Kr. Magnor

19.03.2013 kl.22:50

Anonym: JA, kommer nok som neste blogg det teker jeg.

eljos

20.03.2013 kl.09:30

Gleder meg til fortsettelsen.........

Hans Kr. Magnor

20.03.2013 kl.10:41

eljos: Den er skrevet, og kommer nok i løpet av ettermiddagen/kvelden.

Skriv en ny kommentar

hits