Cass og jeg alene i Spania for første gang


Med Husfruen, Sindre og Tuva vel plassert i Bjørn Kjos og Norwegians varetekt på vei til Norge, kunne Cass og jeg starte på vår 3 ukers guttetur.
Som skulle innbefatte kaninjakt, lange turer og barbesøk.
Selv om det var trist at de andre reiste hjem, var det egentlig ganske god stemning i leiebilen til Maria, på vei tilbake til Casa Basta, fra flyplassen i Alicante.


Cass er faktsk veldig glad i å kjøre bil.
Og nå hadde han også muligheten for se ut, og ikke minst få inn alle de spennende luktene.
Vi lagde nemlig en rutine på at så fort han reiste seg opp, kjørte jeg ned vinduet i baksetet. Da la han nesa i vindu og man kunne se at nesa trakk inn alle luktene.
Når han la seg ned i setet lukket jeg vinduet igjen så lenge vi kjørte.
Det tok bare en dag før han hadde funnet ut av dette.
I Spania er det strenge regler for å ha hund i bil, så vi hadde kjøpt inn TÜV-godkjent sele til ham. Den settes på ham som en vanlig sele,
og festet i bilens sikkerhetssele.
Dermed kan han sitte opp, snu seg, legge seg ned og fortsatt ha full frihet. Men sitter fast ved en bråstopp, eller annet uhell. Slik det er påbudt her.
For sikkerhets skyld stoppet jeg ved de første Guardia Civil Traffico jeg traff, viste dem selen og spurte om det var ok.
Fikk en tommel opp av begge offiserene, så den saken var grei.
I den bilen vi nå har kjøpt her nede, er det plass til alle transportburene som vi bruker når vi reiser med fly, så de er stroppet fast i bilen hele tiden. Og hundene ligger i burene når vi kjører.
Til tross for det har vi fortsatt 4 sittplasser i tillegg.


Det første vi gjorde var å stoppe ved en Kina-sjappe. Og kjøpe hundeseng til Cass.
Som det vanedyret han er, vil han gjerne ha en seng om natta, og den skal stå ved siden av undertegnedes seng.
Helst ved hode-enden.
Så en blå seng ble innkjøpt, og adoptert med en gang. Selv om den var litt stiv i kanten de første dagene.

Vi måtte også lage oss noen daglige rutiner.
Så vi begynte med å stå opp rundt 9.30 på morningen. Da rakk vi å rusle bort til hundeparken her, før klokka ble 10.00, og La Luna åpnet, slik at vi kunne få kaffe, og litt frokost.
Deretter var det hjem for en morgendusj for pappa, før vi satte oss i bilen og kjørte på tur.
Vårt flotte turområde i Pedrera hadde vi allerede funnet, så nå skulle det utforskes.


Det ble en fin rutine, som vi begge trivdes med.
Særlig kaninjakten var noe Cass synes var spennende. Og det er en del av de i Pedrera, selv om de nå etter hvert har lært å kjenne lyden av bilen, så de stikker så fort vi kommer kjørende.
Men dette var ikke noe problem de første dagene.
Utover det skulle dagene bestå av denne lufteturen, samt turer i distriktet fo å se oss om.
Det ble både kaninjakt, bading, litt trening og barbesøk på oss to disse 3 ukene.
Og vi fant mange fine steder. Noen av de har vi besøkt alle fem, andre er det fortsatt bare Cass og jeg som har sett. Foreløpig.


Vi måtte også ordne litt i stua, slik at Cass kunne ligge litt på so-faen om ettermiddagen og kvelden.
Et slitt flanelslaken ble lagt over utstikkeren på sofaen, og når jeg viste Cass at han kunne ligge der måtte han bare takke meg.
På sin spesielle måte. Med å slikke nese.
Det er den måten Cass viser sin hengivenhet på overfor andre mennesker.
Det er ikke mange som får oppleve det,men de få som får det, setter han utrolig stor pris på. Som jeg har nevnt tidligere er han litt "rufsete i kantene" den karen.
Og litt autistisk, det skal helst være som det er, og gjerne hele tiden.


I Palmehagen rett nedefor der vi bor, la vi ut et felt en gang i uka.
Da fikk Cass brukt hjernen litt også. Ganske viktig det for en Border Collie.
Det holder ikke bare med lange turer.
Når vi er i Norge er det fast med rundering (søk av mennesker i skogen) hver lørdag. Men da trenger man litt flere folk.
Så vi brukte felt-søk som hjernetrim de ukene vi var her nede.


Andre dager var vi bare ute å kjørte, etter lufteturen i Pedrera.
Siden vi stort sett dro på tur til Pedrera ved 11.30 tiden passet det fint å kjøre rundt å finne små barer der man kunne få seg lunsj.
Jeg er som kjent en stor fan av Tapas, og det finner man masse av litt innover i landet.
En dag traff vi denne ekvipasjen langs veien. Oppe mellom Orihuela og Murcia.
Egentlig et vanlig syn her nede litt utenfor alfarvei. Ikke så vanlig langs en av hovedveiene her i denne delen av Spania.


Uken etter fant vi ut at vi skulle se hvor langt opp i fjellene bak Orihuela det var mulig å komme.
Så vi kjørte av hovedveien, og tok en av veiene som så ut til å gå oppover i fjellet.
Etter noen kilometer, kom vi ikke lengre med bilen. Der var veien stengt med en port.
Vi forsøkte å gå litt i terrenget der oppe, men det var ikke enkelt for min del. Den knuste anklen etter MC-ulykken i 2005, 
er fortsatt en stor plage i ulendt terreng.
Jeg snakket med en person senere, som fortalte meg at det var en del små stier, oppe fjellene som det skulle være mulig å gå på. Selv for meg.
Men vi har ikke kommet så langt at vi har funnet dem enda.
Selv om det nå er 2-3 år siden.


Siden det ble en del bilkjøring, og innom mange småbyer fant man jo en del andre motiver også.
Denne rundkjøringen for eksempel ligger oppe i en liten by som heter Benferri.
Den er ikke så stor, men utsmykkingen er jo ganske flott da.
Og slikt finnes det masse av her i Spania.


Denne skulpturen står i en rundkjøring på vei mot en by som heter Algorfa.
Og den er enda flottere om kvelden, når det er lys i den.
Jeg driver og tomler litt med planen om å lage en bilderserie av rundkjøringer med utsmykking her nede.
For det er utrolig hvor mange flotte rundkjøringer man finner i Spania.
Og en eller annen form for dekorasjon er det i mesteparten av dem.
Til jul for eksempel settes det ut hundrevis, ja kanskje tusenvis, av julestjerner i rundkjøringene her.
Og det til tross for at Spania som kjent sliter med ganske store økonomiske problemer.


Det ble ganske mange kilometer kjøring på disse ukene.
Cass var med, satt i baksetet, og koste seg.
Gikk jeg ut av bilen for å ta et bilde satte han seg opp med en gang. Og fulgte med hele tiden.
Men så er det jo slik med Cass, at bare han får være sammen med pappa er alt bra. Uansett hva vi gjør.
Han er en pappgutt, det er det ikke tvil om.
Men så lenge resten av flokken aksepterer det, går det helt greit.


Jeg nevnte innledningsvis at det også ble noen bar besøk på oss.
Ikke nødvendigvis for drikkingens skyld, men det er nå slik at det stort sett er på bar man treffes og har det sosialt her nede i Spania.
Siden det var første turen til Cass i Spania, ville jeg ikke at han skulle være alene i leiligheten om kvelden.
Så jeg tok ham med på La Luna. Vårt absolutte stamsted her på Las Mimosas.
Cass slo seg til ro med en gang. Bare han fikk ligge bak stolen min var det samme hvor han sov.
Og det var så lite man merket til ham, at folk som hadde sittet ved bordet mitt 2-3 timer plutselig kunne utbryte:
-Jøss, har du med deg hund?
Det skjedde stort sett når han dukket opp ved benet mitt og gav tegn til at han måtte ut på gata å tisse.
Så det ble faktisk ganske mange timer på Luna om kveldene for Cass.


De tre ukene alene tok slutt, og vi skulle fly hjem til Norge. Med Norwegian selvsagt.
Transportburet ble lastet inn i leiebilen, sammen med kofferten min. Vi reiste til Alicante flyplass, leverte leiebilen, og stilte oss i innsjekkingskø.
Det er faktisk ikke så galt å reise med hund, som mange tror.
Og når man kjenner systemet med sikkerhetskontroll, betaling og innlevering går det veldig greit.


Bagasjen er sjekket inn.
Det sammer er Cass og buret.
På den gamle flyplassen i Alicante hadde man fin utsikt til lastingen av flyet.
Her står buret til Cass på transportbåndet, på vei til å lastes inn i lasterommet foran i flyet.
Lengst unna duren fra motorene, lydisolert, og med en temp ca 10 grader lavere enn det er inne i flyet.
Så det er en helt grei transportmåte, og flyturen er bare 3,5 time.

Og dermed bar det hjem til Norge, etter den foreløpig første og eneste turen Cass og jeg har vært alene i Spania.
Nå reiser vi jo ned i september alle 5, og hjem igjen i mai/juni. I samlet flokk.

Hasta luego............








10 kommentarer

eljos

04.03.2013 kl.21:22

Takk for turen! Det virker da som om det går veldig greit å reise med hund. Da bør det jo gå greit å reise med oksygen også. for min del. Har fått beskjed om at jeg må ha det i fly, og syter litt med det, å sette i gang den prosedyren......Men som du viser, det meste går fint!

Hans Kr. Magnor

04.03.2013 kl.21:28

eljos: Jeg kan forsikre deg, om at der er mye vanskeligere å reise med Oksygen på fly, enn det er med hund.
Jeg har en kamerat som gjør det.
Og det er ganske lang behandlingstid på den søknaden du MÅ sende. Jeg tror det stort sett tar 3 mnd før alt er i orden.
Så jeg anbefaler deg å ringe flyselskapet, og sette i gang så fort som mulig. Siden behandlingstiden er så lang.
Det er en ganske stor papirmølle, og papirer frem og tilbake har jeg skjønt.

eljos

04.03.2013 kl.21:54

Ja det var vel det jeg var redd for..........men når man først sitter der med oksygen, og alt er ordnet. så er det ikke så vanskelig. jeg måtte ha følge av både lege og oksygen hjem fra Lanzarote før jul. Men da var jo alt ordnet av andre. 3 mnd? det var lenge huff og huff, må jo ha bestilt flybillett også da.....

Hans Kr. Magnor

04.03.2013 kl.23:39

eljos: Ja, men jeg mener at han kompisen ordnet alt via en telefon til Norwegian.
Forklarte situasjonen, også samordnet de alt sammen.
Det er bare en spesiell tillatelse som skal til for å få med seg flaksen ombord i flyet.
Når det er i orden er det helt kurant.

eljos

08.03.2013 kl.22:48

Nå har jeg funnet ut av det. Det finnes et firma som heter Meditek, de ordner alt, og man trenger ikke søke før en uke før reisen......se siste reisebloggen min, siste innlegget i dag

Hans Kr. Magnor

16.03.2013 kl.11:37

eljos: OK, det var jo kjempebra.
Jeg vet at han kameraten min slett veldig, og det samme gjorde en nabo her i Spania.
De skulle begge fly med Norwegian.

Toron

16.03.2013 kl.23:48

...plutselig ramla jeg innom her, jammen...."etpar år" siden sist! Still going strong i bliggeverdenen, ser jeg! Imponerende!

Det må jeg si, er det HER du holder hu....casa! Der er det vel etpar knær i sikte også, vil jeg tro! :)

Hans Kr. Magnor

16.03.2013 kl.23:58

Toron: Hola.....
Ja, det var mange år siden. Men som du ser har det vært en del opphold.
Veldig opp og ned.
Har skjedd masse de siste årene.
Som skrevet andre steder her flyttet jeg til Spania 1. september i fjor. Men skal ha et par mnd gjesteopptreden i Norge på sommeren.
Har bygget om leiligheten her i Spania, slik at den er blitt et hjem, ikke bare en ferieleilighet.
Fått ganske mye bedre plass og et sted der vi virkelig trives.

kir

08.07.2013 kl.19:36

Er det virkelig 10 grader kaldere der dyrene blir oppbevart?? Da kan jeg jo ikke frakte mine tynnpelsede firbente på denne måten... :-(

Hans Kr. Magnor

09.07.2013 kl.01:18

kir: Kan ikke se at det er noe problem.
Det er 25 inne i kabinen, dvs at det er ca 15 grader i lasterommet. Overhodet ingen ubehagelig temperatur for et dyr.
De hadde nok hatt større problemer om det var 25 grader der.

Skriv en ny kommentar

hits