Husfruen blir med til Spania



I den kronologiske rekkeflgen, som jeg egentlig ikke flger, men som dog finnes, som en litt ullen rd trd i det meste av det jeg gjr, er vi n kommet frem til vinteren 2010.
2 av vre 3 Border Collier hadde ftt besttt p Rabisvaksinering (Cass og Tuva).
Tess hadde for lav verdi, og mtte dessverre bli hjemme. P feriekolloni hos gode venner p Vinterbro utenfor Oslo. Vigdis og Arne.
Husfruen hadde aller ndigst gtt med p 14 dagers opphold i Spania under de rdende omstendighetene.
Billetter ble bestillt, og vi var klar for vr frste utenlandstur medbrakt hund i transportbur.


Siden Bjrn Kjos og Norwegian etablerte seg p Rygge var det jo helt naturlig bruke den flyplassen nr vi skulle reise.
Hvorfor i all verden reise tvers gjennom halve stfold, Akershus og ikke minst Oslo, nr man har en helt topp flyplass bare 7-8 minutters kjretur fra egen carport?
Siden ingen av oss hadde reist med hunder i bur tidligere var vi selvsagt litt spent p hvordan dette foregikk.
Maken til flott behandling skal man lete lenge etter.

Etter innskjekk, fikk vi beskjed om at burene skulle gjennom rntgen-maskinen, og at de ble stende i sikkerhets-slusen inntil videre.
-Dere tar med hundene, og gr dere en lang tur. La de f gjort fra seg, strekke p bena og slappe av. Det holder at dere er tilbake med dem, 30 min fr avgang,var beskjeden vi fikk fra en hyggelig security mann.
S bde Cass og Tuva fikk "lest" skikkelig i "avisen" utenfor avgangshallen. 30 min lufting fr turen burde vre greit.
Dette var jo deres frste flytur, men vi tok sjansen p la de f slippe beroligende midler p turen.

De var begge litt stor i ynene nr de kom p transportbndet sammen med all bagasjen p gamle El Altet flyplassen i Alicante.
Men noen oppmuntrende tilrop fra "mamma og pappa" gjorde susen.
Oppe p parkeringsplassen ble begge tatt ut av burene, fikk g litt lse, tisset og snust litt rundt. Mens burene ble plassert i leiebilen.
Det var tydlig at flyturen ikke hadde vrt srlig traumatisk for dem. De hoppet begge villig inn i burene nr de var plassert i bilen.
Overhodet ingen nling, og dermed etter vr mening, heller ingen negativ erfaring med burene/flyturen.


Vel fremme i leiligheten etter 40 minutters kjretur, var det ny tissing p plenen. Deretter var det klart for underskelse av leiligheten. Bde for Husfruen, Cass og Tuva.
Tuva fant raskt en tyggeleke, som hun tok med seg opp i sofaen, Cass fotfulgte meg, og Husfruen kunne gledetrlende fortelle at det varen meget god atmosfre i Casa Baste.
Noe jeg synes var meget hyggelig hre.
Som det gr frem av bildet var det ikke store plassen, stua var ikke bredereog lengre enn dette fr vi bygget ut.
Jeg str og tar bilde helt opp i "bardisken" som er skille mellom stue og kjkkendelen.

Husfruen har alltid bodd slik til at hun har kunnet slippe ut hundene om morgenen.
Dermed fr hun et par timer med kaffekoppen, brdskiva og sigaretten sin, fr vi dusjer og gr p tur med voffsene.
S vi trengte lage en rutine p dette.
Her nede var det ikke bare slippe hundene ut fra terrassen p morgenen, vi har naboer i 119 andre leiligheter ta hensyn til.
Men jeg gjorde en avtale med Asgeir, vaktmesteren her i Manzana 7. Som selv har 3 hunder her nede.
At jeg tuslet ned p plenen med hundene p morningen, og passet p plukke opp etter dem. For Asgeir var det ingen problem, s den rutinen har vi fortsatt den dag i dag.
Kort morgentur p plenen.
Deretter blir det 1,5 til 2 timers tur, etter at mamma og pappa er ferdig i dusjen, og har vknet skikkelig.


Det var utrolig mange spennende lukter p den spanske plenen, rett nedenfor leiligheten.
Den trafikkeres av bde hunder og katter, s her var det mange som hadde lagt fra seg lukt.
Med muren, og portene er det heller ingen stor fare for at de skal springe ut i gata, s denne ordningen fungerer bra.
Av og til mter de ogs andre hunder p plenen. Cass synes det er helt greit, Tess og Tuva er litt mer oppsatt p at Manzana 7 egentlig er deres territorium.


Den lange turen p formiddag blir tatt ved Embalsa de Pedrera. Et vannmagasin for kanalsystemet til vanning av jordene i distriktet her.
Der har vi flerfoldieg kvadratkilometer med flott turterreng.
Med bademulighet for voffsene, og kaninjakt som avveksling mellom annen lek og moro.

Nr hundene da har ftt denne muligheten til lpe fritt et par timers tid er de fornyde. De har ftt mer en nok mosjon for den dagen,
og vi kan begynne tenke litt p vre egne behov.
Vi skal jo ogs slappe av og kose oss litt her nede.


Selvflgelig skjer det veldig ofte p terrassen p La Luna.
La Luna er stamstedet vrt, og mtestedet for mange av nordmennene her. Her spilles det bridge, det arrangeres Quiz, tirsdager og fredager er det i stor grad felles lunsj med langbord og masse godt humr.
Med norsk eier, og kjkkensjef Irene Primstad er det minst en norsk rett p menyen til en hver tid.
Og bde frikl, lutefisk og lofotskrei er p menyen nr det er sesong for det. Ja, til og med Raspeballer dukker opp som dagens med ujevne mellomrom.
I tillegg finnes det selvsagt bde internasjonal, og spansk mat. Til glede for de som gjerne hopper over norsk tradisjonell kost nr de er her nede.
Med andre ord stor mulighet for valgfrihet.


Vi mtte selvsagt ogs en tur inn til sentrum av Torrevieja, og da skulle Cass og Tuva fotografers p den karakteristiske benken foran fontenen i sentrum.
Et ganske kjent sted for de som har beskt saltbyen.
Dette er en av de f gangene vi har vrt inne i selve byen p dagtid med hunene. Det er ikke et naturlig sted oppske for oss, s lenge vi har med oss de firbente "barn" vre.
Det blir som regel litt for mye folk p slike steder.


En tur i Biergarten til Alfredo p Abby ble det ogs tid til.
Alfredo drev tidligere den mest populre og beskte baren p Las Mimosas. Alfredos.
I 2001 begynte han bygge opp et nytt etablisement p La Florida, bare 10 minutters gange fra Las Mimosas.
Her har han n bde sportsbar, restaurant og Biergarten i samme bygg. I hovedsak beskt av engelskmenn og irer.


Selv om Husfruens frste besk var i mars mtte vi jo en tur p stranda.
Ikke for bade, men for se kunstnerne som lager sandslott arbeide med sine prosjekter.
Det er utrolig hvilken detaljrikdom de legger ned i disse arbeidene.
Og det ligger utrolig mange timers arbeid bak slike sandslott. Som det finnes ganske mange av p strendene her nede om sommeren.


Det som er moro, er jo at de fr lov st i fred gjennom sommeren.
Jeg tror jeg bare har hrt om 2 tilfeller p de rene jeg har vrt her nede, at det har vrt snakk om at noen av disse kunstverkene har blitt delagt.
Og det synes jeg faktisk er veldig bra. Det viser at folk, til og med i fylla, klarer ha respekt for det arbeidet som er lagt ned i disse kunstverkene.


Ingen kan vre i Spania uten g p marked.
De siste rene har vi vrt s heldig at vi har ftt marked i en gate bare noen f minutters gange fra leiligheten. Hver lrdag.
S Husfruen tok med seg Tuva og dro ned for se seg om.
Den unge damen ble litt lav i ryggen av alle menneskene, luktene og lydene, men det gikk greit. Men det ble med den ene gangen for henne.
Skal vi p markedet n, tar vi bilen ned, lar voffsene ligge i bilen mens vi handler, og drar p tur etterp.
Parkeringsplassen ligger slik til at det er mulig f parkert i skyggen, og siden vi stort sett ikke er her p den varmeste tiden av ret gr det bra.

Husfruen hadde som nevnt tidligere gtt med p 14 dagers opphold. Jeg selv, og Cass var innvilget 5 hele uker.
Ogs hadde vi gjort avtale om at husfruens barnebarn Sindre skulle komme ned siste uken hun var her, og ta flge med henne p flyet hjem.

Siste uken av frste oppholdet skal jeg fortelle om neste gang.
Samt litt mer on hva Cass og undertegnede bedrev de 3 ukene vi var her nede alene....

Inntil neste gang....hasta luego

2 kommentarer

eljos

22.02.2013 kl.13:04

Kommer det ikke mer snart da? Venter p fortsettelsen. Ser ut som om dere hadde det veldig bra der nede, bde to- og firbente.....

Hans Kr. Magnor

03.03.2013 kl.11:35

eljos: Jada, det kommer fortsettelse snart.
Men det har vrt litt mye de siste ukene, med sykdom og en del annet.

Skriv en ny kommentar

hits