Litt mer om koselige steder



Jeg sa at jeg skulle komme tilbake til den lille koselige byen, La Matanza, bare 1 times kjretur fra der jeg bor p Las Mimosas.
Som nevnt tidligere fant jeg denne byen ved en ren tilfeldighet, nr jeg kjrte litt rundt alene her nede i 2009.
Det begynte nrme seg tiden for litt lunsj, helst tapas, og et glass rdvin.

La Matanza er ikke stor, det er egentlig bare veien som gr rett gjennom den lille byen, og noe f sideveier. Blir liksom ikke helt riktig kalle det gater.


Rett i mot meg, p hjrnet av et 2 etasjes boligkompleks l det en liten bar. Caballero Blancho (Den hvite hest)
Stille og rolig strk, og nesten like stille innenfor drene.
Det sedvanlige interiret med sigarettautomat, en spilleautomat, stoler og noen bord. Samt den sedvanlige TV. P full styrke.
Samt en bardisk som gikk p langs av lokalet. Og den vanlige kjledisken. Fylt av noen stlbakker og tallerkener med ulike tapas.


Nr man satt ved bardisken s man rett ut p kjkkenet. Som var bde rent og innbydene.
Damen bak disken var i hvert fall ikke spansk, det var jeg villig til satse hodet mitt p. Jeg har truffet bde blonde og blyde spanjoler. Men det var noe ved trekkene som sendte tankene min til st-Europa.
Men snakket spansk gjorde hun. Som bare det.
Samtalen med de 2 andre tilstedevrende gjestene var det ikke til ta feil av.
Jeg fikk bestilt bde tapas og vin, og ble sittende titte meg litt rundt.
Det lille jeg skjnte av samtalen mellom gjestene og betjeningen tydet p at det mest sannsynlig var stamgjester. Her gikk det p fornavn, og jeg fikk litt mer rett i min mistanke nr jeg hrte at damen ble tiltalt med navnet Tania.

Lisensen for barens drift var utstedt til en Allan ******. Egentlig ikke mye spanske det heller.
Men uansett, bde tapas og husets rdvin var fortreffelig.
Noe sa meg at det ikke var siste gang jeg var innom her.
Det l i passe avstand fra stedet der vi kunne lufte hunder, og var et fint utgangspunkt for videre oppdagelse i distriktet.

Uken etter var jeg innom p et nytt besk.
Samme jenta bak bardisken, og de samme to stamkundene. I tillegg var det et engelsktalende par der, som det skulle vise seg var fra Sr-Afrika.
Og mens jeg satt og koste meg nye tapas og rdvinsglasset dukket det 3 yngre menn opp.
S mye har jeg kjrt i Europa, at jeg kjenner igjen hollandsk nr jeg hrer det.
S vi kan vel si at dette var en internasjonal bar for yeblikket, og ikke direkte spansk.

S kommer han inn dra, en hy mann med en potetsekk p skulderen, og en kasse grnnsaker i armene.
-Hola, buenos dias, everybody allright?
Byer seg ned under topphylla p bardisken, og forsvinner inn p kjkkenet. Mens det kommer en tirade av spanske og engelske ord.
Jeg var i ferd med bli kjent med Allan.... eieren av baren.
Tidligere profesjonell fotballspiller i England, n bar- og fincaeier i Spania. Og skulle det vise seg etter hvert, gift med Tania, som ganske riktig kom fra Ukraina..

Etter noen minutter kom han ut fra kjkkenet med en STOR bit kokt skinke hengende p en diger kniv. Rakte kniven over bardisken til en av de spanske stamgjestene, som jeg da hadde lrt kjenne som Jos.
-Probera, Jos, probera, messet Allan.

Jos tok i mot skinkebiten, la den p sin tapastallerken og smakte, nikket fornyd. Og delte opp resten, og la en bit p min tallerken. Med et flir.....- y tu, probera!
Jeg smakte ogs. Nydelig, skikkelig god saftig skinke med herlig smak.
Vi ble sittende der en stund prate. Det gikk p spansk, engelsk samt p arm- og hndbevegelser.
Det sr-Afrikanske paret var p jakt etter hus i distriktet, og fikk noen rd av Allan, og Jos.
Jos ville vite hvor jeg kom fra, smilte fornyd nr jeg kunne opplyse at jeg kom fra Noruega. Og lurte p hvor jeg bodde.
Jeg fortalte at jeg bodde nede ved kysten, og han lurte p hva all verden jeg gjorde der i La Matanza.
S jeg fikk n p et hvis, og med hjelp av Allan og Tania forklart at jeg hadde funnet baren, og byen ved en ren tilfeldighet.

-Liker du deg her, synes du det er en koselig liten by? spurte Jos
Ja, jeg kunne jo ikke nekte for det, jeg var jo blitt skikkelig godt mottatt, og truffet hyggelige mennesker.
-Da m du komme hit p fredag, sa Jos. -Da er det nasjonaldag her. Grande Fiesta p plassen foran kirken. Langbord, mat, musikk og godt drikke. Du er velkommen som gjest.

I all verden? Her hadde jeg pratet med mannen i 15 minutter, og han inviterte meg til bli med feire nasjonaldagen sammen med han, og resten av landsbyen. Spennende.
Jeg takket pent for invitasjonen, men forklarte at jeg var litt skeptisk til kjreturen hjem om kvelden. Det hadde jo vrt hyggelig kunne tatt et glass vin eller to, nr man frst skulle feire.
Og da kunne det bli en laaang kjretur hjem.
Jos hadde lsningen p det ogs. -No problemas, bde Guardia Civilog Policia Local deltar p festen. S du skal ikke bekymre deg for litt promille under kjreturen hjem.

Jeg tok desverre ikke sjansen den gangen.
Men vinteren 2010 var jeg tilbake, og fikk da ren av bli invitert p Allan's sndagsmiddager p Caballero Blanco.
Stort sett var det Roasted Pork, grnnsaker, Yorkshire-pudding, og is med jordbr p disse middagene. Som ogs Husfruen deltok p etter at hun kom nedover.


Vi hadde mange hyggelig formiddager p Caballo Blanco i tiden etter dette. Og det fine var at vre 3 hunder ble like godt mottatt som vi ble.
Hver gang vi kom innom var Tania inne p kjkkenet og hentet godbiter til dem.
Historien bak baren var faktisk at Allan hadde kjpt den noen r tidligere, og gitt den til Tania i 50-rs presang. Hun synes ikke noe om bare sitte hjemme i det store huset deres, mens Allan var bonde p fincaen. Eller solgte grnnsaker og frukt rundt p markedene i distriktet.

P hsten 2010 leide de ut baren til et yngre spansk par, som skiftet navnet til Mason Silvia.
Og p sommeren 2012 solgte Allan likegodt hele baren. Litt pga skrantende helse, litt pga konomien i det hele, men mest fordi han fikk mer og mer gjre med det han produserte p fincaen.
Han har tross alt over 2000 ml dyrkbar mark som skal tas vare p.

Men vi treffer de fortsatt noen ganger i ret. Er vi i nrheten av La Matanza ringer jeg, og da mtes vi p et av de andre spisestedene i landsbyen. Cafe Central.
Der er det fortsatt s spanskt, og s utenfor turistdistriktet at Menu del Dia, (dagens meny) hver dag serveres til 9,- Euro mellom 13.30 og 15.30.
Forrett, hovedrett, dessert, kaffe og selvsagt drikke til maten. Og da snakker vi vinflaska p bordet, s drikker man det man trenger til maten.
Og vi sankker selvsagt om god, spennende og ekte spansk mat.

Det hender stadig at jeg treffer Jos der ogs, s en dag skal vi nok feire spansk nasjonaldag i La Matanza....

Og p det lokale bilverkstedet er det stadig nye biler inne til reparasjon hver gang vi passerer.


Hvorfor skal alt vre s stort og flott, hvis det enkle holder?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits