Mitt liv med hund.....del1




Vi skal gjøre et lite opphold i Spania-flyttingen.
I hvert fall delevis.

Som jeg nevnte er jeg oppvokst i Oslo. Nærmere bestemt i blokk på Linderud, skikkelig Oslo Øst. Mine foreldre og jeg flyttet inn der når den var helt ny, i 1957.
Dvs at jeg var 2 år gammel.
Og det var faktisk ikke så ille som man skulle tro. Vi hadde skogen bare 100 meter unna. Med mulighet for lek i alle varianter. Om vinteren var det faktisk snø der,
og vi kunne spenne på oss skiene rett utenfor døra til oppgangen. Etter 500 meter hadde vi utrolig flotte flater å moro oss på.
Da hadde vi også hele Lillomarka og ta av. Vi kunne gå til Gran på Hadeland om vi ønsket. Så slik sett var barndomen helt grei.

Min mor var plaget av en del sykdom på den tiden, og var mye ut og inn på sykehus.
Resultatet av dette ble at jeg tilbrakte mye av tiden før jeg begynte på skolen, på gården der moren min kom fra. På Brøttum, rett syd for Lillehammer.

Hos mors bror, hans kone og mine besteforeldre.
Dette var en skikkelig gård. Ku, hester, høner, gris, sau og selvsagt hund. Og etterhvert traktor.
Min onkel var ivrig harejeger og satset på hunderasen Dunker. Og han fikk avlet frem noen flotte eksemplarer av rasen.
Den første Dunkeren han fikk ble født samtidig med meg, så man kan vel nesten si at jeg er oppvokst med hund.
Siden jeg tilbrakte så mye tid der, ble dette med hund/dyr en naturlig del av barndommen og oppveksten.

MIn første egne hund fikk jeg som 11-åring. En Fox-terrier.

Dessverre fant min mor ut etter bare noen uker at jeg var allergisk for denne hunden. Så den ble solgt etter bare to måneder. Til min store fortvilelse.
Men jeg var ikke mer allergisk overfor hunder, enn at da min onkel 2-3 år senere lurte på om vi kunne ha en av hans Dunker-tisper i pensjon sa min mor ja.
Og denne Dunker-tispa ble værende i pensjon i nesten 7 år, før hun døde.
Men en Dunker-tispe var liksom ikke helt det samme som 2 av de andre gutta i gata hadde.
De hadde Collier. Lassie-hunder som de også var kjent for. Hunder som fulgte med oss i gjengen, hver dag under oppveksten. Etter skoletid.
 
Ok, vi gjør det kort.
Neste hund kom i hus når jeg hadde flyttet til Hvaler, utenfor Fredrikstad. Hvaler var ikke et bra sted å ha hund, i hvert fall ikke av rasen Schæfer.
I tillegg hadde jeg da jobb som sjåfør i Oslo, og bodde hos mine foeldre en periode pga lang reisevei.
Denne Schæferen begynte tidlig å vise litt agrresive tendenser, og en røntgenundersøkelse viste at den hadde en skade i skulderen som aldri ville bli bedre,
og dermed ville den mest sannsynlig også bli mer og mer aggresiv med årene.
Så den lot jeg sovne inn i 8 månders alderen. Selv om det var en tung avgjørelse å ta.
Resten av 80-taller ble det masse å gjøre som lastebileeier, og lite tid for husdyr av noe slag. Og dermed hadde jeg egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha mer hund.
Jo nærmere jeg kom besluttningen om etterhvert å flytte til Spania, jo mer sikker ble jeg i min sak. Man blir jo veldig avhengig og bundet av et slikt firebent vesen.

Så da kan jeg vel like godt innrømme at nå har jeg 3. Dvs husholdningen har 3 hunder. De 3 sjarmtrollene som er avbildet på toppen her.
Border Collier.......
Eierforhold er jo litt vanskelig å definere i en famile, men rent juridisk eier jeg 1, Husfruen 1, og så har vi 1 felles.
Med andre ord, som en hver moderne familie, med dine, mine pg våre barn. Bortsett fra at her går de på fire. Og har aldri hatt behov for bleieskift, eller tåtesmukk. 
Og uansett hvor lenge man har vært borte en kveld, er de like blide når du kommer hjem.



Foranledningen til at disse 3 pelsdottene kom inn i mitt liv, er egentlig ganske så merkelig. 
Og skydes, enten du tror det eller ei, akkurat det  det mediet du med stor sannsynlighet sitter foran nå.
En PC.

Eller for i si det med litt andre ord, de etterhvert så populære sosiale medier, som det kalles.
Et ord som egentlig er fullstendig feilplassert.
Det er vel egentlig lite som er  usosialt (på en måte) som FaceBook, og lignende steder på nett. Man sitter på hvert sitt sted, og "prater" ved hjelp av et tastatur. Og en skjerm.
Med samboer, som kanskje sitter i so-faen, med barna som sitter nede i peisestua (hvis du har peisestue) eller et familemedlem i Åsgårdstrand.
Eller kanskje en i slekta som befinner seg i Perth i Australia.
I ytterste konsekvens sitter du og "snakker" med en fullstendig ukjent person som befinner seg i Kuala Lumpur.
Som du bare kjenner fra et bilde på FB eller lignende. Og du vet ikke om en gang bildet er ekte.
Men ok.....du har kontakt. Selv om den ikke er det vi kan kalle direkte menneskelig.
Så dette med sosiale medier, FB, Twitter, Google+ og lignende kan både være sosialt, og usosialt. Det er fakisk bare å se på det som et definisjonsspørsmål.

Men, det var disse pelsdottene våre da. Og hvordan de dukket opp i mitt liv.
Ja, det skjedde via PC'n, dvs.......via venners venner på et norsk nettsamfunn for noen år siden. Nettby. Det norske nettsamfunnet som VG i sin tid lanserte.
Og........ en Lutefisk middag på Majorn i Gamlebyen, Fredrikstad.

Mer og mer uforståelig, tenker du?

Jaja, da skal jeg gi deg omtrent 24 timer til å tenke gjennom saken.
Så skal du få løsningen i neste innlegg.
For nå synes jeg dette innlegget er blitt såpass langt at det faktisk står på egne ben.
Så derfor lar jeg fingertuppene, og hjernen hvile noen timer. Mens du tenker...........

Men husk......
alt leder til en tilværelse i Spania.


Buenos dias/tardes/noches senores y senoras......
Hasta luego
 

Én kommentar

Anita Nordtug

21.01.2013 kl.21:26

VAKRE :)

Skriv en ny kommentar

hits