Mitt liv med hund.....del1




Vi skal gjre et lite opphold i Spania-flyttingen.
I hvert fall delevis.

Som jeg nevnte er jeg oppvokst i Oslo. Nrmere bestemt i blokk p Linderud, skikkelig Oslo st. Mine foreldre og jeg flyttet inn der nr den var helt ny, i 1957.
Dvs at jeg var 2 r gammel.
Og det var faktisk ikke s ille som man skulle tro. Vi hadde skogen bare 100 meter unna. Med mulighet for lek i alle varianter. Om vinteren var det faktisk sn der,
og vi kunne spenne p oss skiene rett utenfor dra til oppgangen. Etter 500 meter hadde vi utrolig flotte flater moro oss p.
Da hadde vi ogs hele Lillomarka og ta av. Vi kunne g til Gran p Hadeland om vi nsket. S slik sett var barndomen helt grei.

Min mor var plaget av en del sykdom p den tiden, og var mye ut og inn p sykehus.
Resultatet av dette ble at jeg tilbrakte mye av tiden fr jeg begynte p skolen, p grden der moren min kom fra. P Brttum, rett syd for Lillehammer.

Hos mors bror, hans kone og mine besteforeldre.
Dette var en skikkelig grd. Ku, hester, hner, gris, sau og selvsagt hund. Og etterhvert traktor.
Min onkel var ivrig harejeger og satset p hunderasen Dunker. Og han fikk avlet frem noen flotte eksemplarer av rasen.
Den frste Dunkeren han fikk ble fdt samtidig med meg, s man kan vel nesten si at jeg er oppvokst med hund.
Siden jeg tilbrakte s mye tid der, ble dette med hund/dyr en naturlig del av barndommen og oppveksten.

MIn frste egne hund fikk jeg som 11-ring. En Fox-terrier.

Dessverre fant min mor ut etter bare noen uker at jeg var allergisk for denne hunden. S den ble solgt etter bare to mneder. Til min store fortvilelse.
Men jeg var ikke mer allergisk overfor hunder, enn at da min onkel 2-3 r senere lurte p om vi kunne ha en av hans Dunker-tisper i pensjon sa min mor ja.
Og denne Dunker-tispa ble vrende i pensjon i nesten 7 r, fr hun dde.
Men en Dunker-tispe var liksom ikke helt det samme som 2 av de andre gutta i gata hadde.
De hadde Collier. Lassie-hunder som de ogs var kjent for. Hunder som fulgte med oss i gjengen, hver dag under oppveksten. Etter skoletid.

Ok, vi gjr det kort.
Neste hund kom i hus nr jeg hadde flyttet til Hvaler, utenfor Fredrikstad. Hvaler var ikke et bra sted ha hund, i hvert fall ikke av rasen Schfer.
I tillegg hadde jeg da jobb som sjfr i Oslo, og bodde hos mine foeldre en periode pga lang reisevei.
Denne Schferen begynte tidlig vise litt agrresive tendenser, og en rntgenunderskelse viste at den hadde en skade i skulderen som aldri ville bli bedre,
og dermed ville den mest sannsynlig ogs bli mer og mer aggresiv med rene.
S den lot jeg sovne inn i 8 mnders alderen. Selv om det var en tung avgjrelse ta.
Resten av 80-taller ble det masse gjre som lastebileeier, og lite tid for husdyr av noe slag. Og dermed hadde jeg egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha mer hund.
Jo nrmere jeg kom besluttningen om etterhvert flytte til Spania, jo mer sikker ble jeg i min sak. Man blir jo veldig avhengig og bundet av et slikt firebent vesen.

S da kan jeg vel like godt innrmme at n har jeg 3. Dvs husholdningen har 3 hunder. De 3 sjarmtrollene som er avbildet p toppen her.
Border Collier.......
Eierforhold er jo litt vanskelig definere i en famile, men rent juridisk eier jeg 1, Husfruen 1, og s har vi 1 felles.
Med andre ord, som en hver moderne familie, med dine, mine pg vre barn. Bortsett fra at her gr de p fire. Og har aldri hatt behov for bleieskift, eller ttesmukk.
Og uansett hvor lenge man har vrt borte en kveld, er de like blide nr du kommer hjem.



Foranledningen til at disse 3 pelsdottene kom inn i mitt liv, er egentlig ganske s merkelig.
Og skydes, enten du tror det eller ei, akkurat det det mediet du med stor sannsynlighet sitter foran n.
En PC.

Eller for i si det med litt andre ord, de etterhvert s populre sosiale medier, som det kalles.
Et ord som egentlig er fullstendig feilplassert.
Det er vel egentlig lite som ersusosialt (p en mte) som FaceBook, og lignende steder p nett. Man sitter p hvert sitt sted, og "prater" ved hjelp av et tastatur. Og en skjerm.
Med samboer, som kanskje sitter i so-faen, med barna som sitter nede i peisestua (hvis du har peisestue) eller et familemedlem i sgrdstrand.
Eller kanskje en i slekta som befinner seg i Perth i Australia.
I ytterste konsekvens sitter du og "snakker" med en fullstendig ukjent person som befinner seg i Kuala Lumpur.
Som du bare kjenner fra et bilde p FB eller lignende. Og du vet ikke om en gang bildet er ekte.
Men ok.....du har kontakt. Selv om den ikke er det vi kan kalle direkte menneskelig.
S dette med sosiale medier, FB, Twitter, Google+ og lignende kan bde vre sosialt, og usosialt. Det er fakisk bare se p det som et definisjonssprsml.

Men, det var disse pelsdottene vre da. Og hvordan de dukket opp i mitt liv.
Ja, det skjedde via PC'n, dvs.......via venners venner p et norsk nettsamfunn for noen r siden. Nettby. Det norske nettsamfunnet som VG i sin tid lanserte.
Og........ en Lutefisk middag p Majorn i Gamlebyen, Fredrikstad.

Mer og mer uforstelig, tenker du?

Jaja, da skal jeg gi deg omtrent 24 timer til tenke gjennom saken.
S skal du f lsningen i neste innlegg.
For n synes jeg dette innlegget er blitt spass langt at det faktisk str p egne ben.
S derfor lar jeg fingertuppene, og hjernen hvile noen timer. Mens du tenker...........

Men husk......
alt leder til en tilvrelse i Spania.


Buenos dias/tardes/noches senores y senoras......
Hasta luego

n kommentar

Anita Nordtug

21.01.2013 kl.21:26

VAKRE :)

Skriv en ny kommentar

hits