En kamerat har mistet en fantastisk venn

En liten avsporing fra historiene om flyttingen til Spania.

Etter at jeg traff Husfruen i 2008, fikk jeg anledning til dele en meget vesentlig del av hennes liv.
Livet og gleden ved ha hund. Brukshund.
Ikke en slik pelsdott som ligger i so-faen, og gr tur i bnd rundt kvartalet 3 ganger i dgnet.
Men hunder som virkelig fr bruke sine naturlige instinkter. Til glede for seg selv og sine eiere.
Enten det gjelder gjeting, sk av gjenstander og mennesker, lydighet eller Agility.
Dette medfrte ogs at jeg traff en del flotte skapninger p to og fire ben, med samme interesse.

Trond og hans trofaste flgesvenn Tim, en belgisk gjeterhundtype som p folkemunne kalle Malle. Det egentlige navnet klarer jeg ikke engang skrive,var to av disse.

Trond og Tim var begge ansatt i Forsvaret, og hadde det som jobb.
Dvs si at Trond var hundefrer, og Tim utfrte de oppgavene han var trent til, og Trond kommanderte ham til.
Denne kombinasjonen hadde blant annet frt de to til oppgaver i Afghanistan.
Og de fleste vil forst at Tim kan betegnes som et skarpladd vpen, men i hendene p kyndige mennesker som Trond var han ogs en fantastisk flott familievenn.

Trond er en tettbygd kar, med en fantastisk trr humor, masse erfaring og utrolig evne til ville dele erfaringene sin med andre.
Vi har ikke hatt mye med hverandre gjre, men det lille tiden vi har tilbrakt sammen, anser jeg for noen av de hyggligste stundene jeg har hatt i det organiserte hundemiljet.

Vi var i samme brukshundklubb i Fredrikstad, dette medfrte at vi trente litt sammen, og vi deltok i konkurranser sammen, p klubb-niv.
Det hrer med til historien at Trond og Tim stilte i de verste klassene, og ligger milevis fra Cass og meg nr det gjelder utvelse.
De var begge proffesjonelle, jeg var skikkelig nykommer p dette feltet med brukshund.

I en klubbkonkurranse skulle jeg ligge figurant. Dvs at jeg skulle gjemme meg i skogen, Trond skulle sende ut Tim som for finne meg. Og varsle Trond.
Vi trener ukentlig p denne velsen nr vi er i Norge om sommeren. Men vre Border Collies er trent til komme inn til hundefrer med melding (et bitt de holder i munnen) nr de har funnet noen.

For Trond og Tim er dette ingen lsning.
Tim finner figuranten, og varsler Trond ved gi hals. Han str ved figuranten, og bjeffer til Trond kommer ut. Selvsagt er det en ndvendighet for tjenestehunder innen politi og forsvar.
og jeg kan forsikere om at figuranten ikke skal bevege seg mye fr hunden da "gir beskjed" om at du skal forholde deg rolig. Og det skjer ikke med ord......

Jeg ruslet ut i skogen til anvist plass, der la jeg meg under et kamuflasjedekken. Og ventet.
Jeg hrte at Trond kommanderte Tim ut. Og etterhvert hrte jeg Tim komme i nrheten av meg. 40-50 kg hund p sk i skogen hres godt, tro du meg.
Tim kommer rett mot der jeg ligger, han trr faktisk p meg nr han hopper over kamfulasjonenettet, og fr teften av meg. (Et kloremerke p venstre kinn kunne bevise at det var sant til Tronds store fortvilelse).
Tim brsnur, stiller seg rett opp meg gir hals. Noe s skikkelig.
Nr 40-50 kilo malle str med nesa 10 cm fra din egen nese og gjr, hrer man det, og merker det. Varm pust traff meg i ansiktet for hvert bjeff.
Jeg er ikke redd for hunder, har aldri vrt det. Men jeg har respekt for de. For jeg vet hva de kan gjre.
Jeg var ikke redd i dene situasjonen heller, men jeg skal innrmme at det var ikke mye hy i den hatten jeg ikke haddeakkurat da.
Men p den annen side, hadde jeg sett s mye av Tronds kontroll over Tim, hrt s mange av hans fortellinger om hans egenskaper, og hadde s tilro til Trond og Tim at jeg overhodet ikke flte ubehag.
Til tross for at jeg viste innerst inne at jeg l, mer eller ubeskyttet p bakken, med 40-50 kg skarptrent drapsvpen stende over meg.
Og jeg skal rlig innrmme at jeg flte et lite snev av lettelse, nr Trond endelig kom frem, kommanderte meg opp, og til g foran ham og Tim inn til midtlinja.

I ettertid har jeg tenkt litt p denne episoden, og kommet frem til at hadde jeg ikke kjent Trond, og Tim slik jeg gjorde. Og visst at jeg kunne stole 100 % p begge to, s hadde jeg nok hatt et behov for skifte av underty den dagen.

I gr fikk jeg hre den forferdelige nyheten. Trond har mistet sin fantastisk venn, arbeidskamerat og kollega Tim.

Som hundeeier selv, skjnner jeg bare s utrolig godt hva Trond har mistet.
For TIM var e ikke bare en hund, like lite som min egen Cass er det.

De er de mest trofaste kammerater et menneske kan ha, og nr man har vrt et s tett team som Trond og Tim har vrt, blir det tilnrmet umulig for meg forst sorgen og tapet.

R.I.P Tim.....

Og til Trond, jeg tenker p deg, er med deg i sorgen over denne fantastisk flotte "kollegaen" din som n er gtt bort.......

Hans Kristian



2 kommentarer

synve

17.01.2013 kl.16:32

Fantastisk lesning HC, viste ikke at du var s flink til skrive. Har jo masse kos lese her inne skjnner jeg. Rrende og en utrolig flott gest minnes Tim p denne mten. Det er forferdelig vondt miste en hund og jeg kan ikke fatte hvor vondt Trond m ha det nr det i tilegg var arbeidskolegaen hans. Det blir liksom dobbelt s tomt nr man merker savnet bde p jobb og hjemme. Sender en trsteklem til Trond

Hans Kr. Magnor

17.01.2013 kl.16:46

synve: Takk for det.
Jeg har vel ftt med meg litt bakgrunn de rene jeg jobbet i TransportMagasinet. Bde i formuleringsevne og fortellerlyst.
Og jeg har faktisk skrevet en god del siden jeg begynte s smtt i 1985, selv om veldig mye av det har vrt fagstoff innen transporten.

Skriv en ny kommentar

hits