En tanke begynner å få form......



Vi har kommet til første ferieturen til Spania. I 1997.
Sammen med en venninne skulle jeg tilbringe 14 dager i en leid leilighet i Spania.
Ikke helt uten protester fra min side, Spania var fortsatt litt i varmeste laget etter min mening på sommeren.
Og spanjolene var fortsatt litt for opptatt av sitt evindelige manjana, manjana.
På den annen side, den som står med begge bena på jorda kommer ingen vei. Og det var jo bare for 14 dager...

so here we go.......

Bjørn Kjos hadde vel muligens allerede begynt å tenke tanken om å starte Norwegian, men hadde ikke sagt noe til meg.
Så alternativet ble å finne billigst mulig billett hos et reisebyrå. Og det ble en såkalt KUN FLY, med Star Tour. Til Alicante.
Og buss transfer til Torrevieja.

På busstasjonen i Torrevieja hadde jeg fått beskjed om at jeg skulle finne en taxi, og den skulle kjøre meg til en adresse som jeg hadde fått oppskrevet på en lapp.
Flyturen gikk greit, bussturen var lang og kjedelig langs N332, hovedveien langs kysten her med det klingene navnet Costa Blanca.
Taxi fant jeg med en gang, og sjåføren fikk den medsendte lappen.
Gliste, sa SI, og dro av gårde. Litt lengre sydover, og svingte av hovedveien ved et vanntårn.
Midt ute på et jorde var det noen som bygget et hus. Sjåføren stoppet, forlot meg i bilen med Uno momente, og forsvant inn i huset.
Etter 10 min kom han tilbake, og lurte på om jeg snakket engelsk.
Joda, det var et språk jeg følte jeg behersket.
Jeg fikk da et kort foredrag, om at han som bygget huset var en svoger, og at svogeren hadde så mye å gjøre, så det var lenge siden de hadde snakket sammen.
Derfor passet det godt at jeg skulle den veien, slik at han kunne få en prat med svogeren sin.
?????????? manjana, manjana.....?

Etter en kort kjøretur over noen ganske mørke jorder, begyte det å dukke opp både lys og hus.
Utenfor et større rekkehuskompleks stoppet sjåføren, og gav beskjed om at jeg var fremme.
Opp til leiligheten, og sette fra seg kofferten, venninnen ønsket velkommen, og gav beskjed om at vi skulle på Alfredo å spise.
Alfredo var nærmeste samlingsted, bar, restaurant, postkontor og møtested for hele feltet.
Jeg ble behørig introdusert for en haug med mennesker jeg aldri hadde truffet. 
Men det ble en hyggelig kveld......

Dagen etter satte jeg meg på leilighetens sykkel, og tråkket litt rundt i nabolaget.
Egentlig likte jeg det jeg så. Noen eneboliger, noen rekkehus, noen nybygg, masse småveier med masse hull.
Og de 32 gradene jeg leste av på gradestokken var egentlig ikke så varme, når man syklet.
Neste kveld lærte jeg betydningen av skiltet SE VENDE. Til salgs.
Og under middagen, selvsagt inntatt på Alfredo igjen, fikk jeg også høre litt om eiendomsprisene i området. Absolutt ikke avskrekkende for en nordmann.

Nok om det, etter 1 uke på Las Mimosas som det het, hadde jeg funnet ut at her skulle jeg ha meg en leilighet. Før eller siden.
Jeg likte stedet, jeg var blitt ganske fortrolig med temperaturen, og jeg likte faktisk mesteparten av de menneskene jeg hadde begynt å omgås. 
Dette var faktisk noe jeg satte pris på. Og jeg koste meg.

Kort fortalt ble det en ny sommerferie på samme sted året etter. Og jeg gledet meg hele vinteren.
Jeg skal innrømme at jeg var Spania-frelst allerede etter første uken der nede.

Min gamle venn og redaktør i TransportMagasinet, Arild W. tilbød meg fast jobb i bladet fra 1. mai 1999.
Da hadde jeg allerede jobbet en del frilanse for ham, og det var blitt en del reising.
Min far døde i januar 1996, og min mor begynte vinteren 1999 å snakke om å selge hytta ved Fredrikstad.
Hun orket ikke å være der etter at hun ble alene, og vi bestemmte oss for å legge den ut for salg.
Og som min mor sa.
-Vi selger hytta, og deler pengene. Det er bare du og jeg.

Så hytte ved Fredrikstad ble solgt i juli 1999, oppgjøret kom på en mandag, jeg reiste på ferie til Spania onsdag.
På torsdag fant jeg en leilighet av den typen jeg ville ha til salgs, og på fredag skrev jeg kontrakten.



Og dermed var jeg kommet et langt skritt nærmere den drømmen som startet på motorveiene i Italia i 1974.
Ferieleilighet var innkjøpt, med tanke på pensjonisttilværelsen.
For som pensjonist skulle jeg IKKE forholde meg til 5 mnd med masse hvitt ekkelt stoff på bakken, 4 mnd med dårlig slea-føre, og 3 mnd med daglige regnbyger.

Jeg hadde tatt det første lille skrittet på veien mot et liv i utlendighet......

 

2 kommentarer

synøve

17.01.2013 kl.19:38

Så koselig å bli bedre kjent med deg, få vite hvordan veien har ført deg dit du er i dag. Storkoser meg med lesingen hc,klem

Hans Kr. Magnor

18.01.2013 kl.02:15

synøve: Tusen takk.
Er litt moro å ha fått skrivelysten tilbake.

Skriv en ny kommentar

hits