Et liv i utlendighet



Jeg er ikke helt sikker p nr tanken slo meg.
Det m da finnes en mulighet til leve et liv et sted, der ret ikke bestr av 5 mnd med masse hvitt ekkelt stoff p bakken, 4 mnd med drlig slea-fre, og 3 mnd med daglige regnbyger?

Antagelig begynte jeg tenke disse tankene p hsten 1974. Mens jeg satt og rattet ett 16 meters vogntog mellom Hnefoss og Genova, Italia. Papir-ruller til Italia, og sko hjem til Norge.
Det ble noen turer p den streknngen. Noen titalls hvis jeg ikke tar helt feil.
Ikke var jeg gammel nok, til kjre vogntog, ikke hadde jeg frerkort for det heller.
Men min arbeidsgiver sa bare, da kjrer du bde pent og forsiktig. Og det gikk bra.

Etter at det ble slutt p kjringen til Italia, ble det noen turer andre steder i Europa.
Spania, Portugal, Tyskland hadde jo behov for masse norsk eksport p den tiden. Egentlig et flott liv.
Vi hadde ikke mobiltelefon, GPS eller andre hjelpemidler. Vi stolte p oss selv, og gode kollegaer. For det hadde vi den gang.
Deretter ble jeg hjemme, og begynte skru Mercury phengsmotorer. Bt hadde jeg hatt siden jeg var 16.
Obligatorisk det med hytta p Havna i Torsnes utenfor Fredrikstad.

Men s var det dette med de mannlige hormonene da. En sommerdag p i 1977 Hvaler traff jeg en dame. Fra Hvaler.
Vel, Hvaler var i hvert fall syd for Oslo, s jeg flyttet dit. En start p veien sydover.
Det utviklet seg som det mtte, og etterhvert var en liten utgave av Don Magno p trappene.
Behov for bedre bosted, og kortere reisevei til Oslo gjorde det ndvendige flytte til Moss. Der ble jeg boende i 22 r.


I denne perioden hadde jeg funnet ut at det var greit bli lastebileier. S lastebil ble innkjpt, kjring fikk jeg, og det ble noen hektiske r.

Og masse engasjement i lastebil- og transportrelatert problematikk i Norge.
Bde aksjonsmessige, organisasjonmessig, mediamessig og personlig.
Men dette med 5 mnd med masse hvitt ekkelt stoff p bakken, 4 mnd med drlig slea-fre, og 3 mnd med daglige regnbyger var stadig en plage.

En tur p slalomski i 1987 ble katastrofal. Rett p trynet, brudd i begge ben i venstre legg, og 11 uker med gips.
Sjfr ble ansatt p bilen, mens jeg l hjemme og grodde sammen.
P slutten av denne gro-perioden kom en tidligere kompis fra kontinet-kjringen og inviterte meg med p en tur til Tyskland. Med vogntog.
Etter 10 uker hunkende rundt p krykker mente han at jeg hadde sterkt behov for luftforandring. Hvilket han hadde veldig rett i.
Turen ble lengre enn planlagt, og jeg kom tilbake til Norge, 3 dager etter at jeg hadde avtale om fjerne gipsen.

I denne perioden, hadde utgiftene til bil og sjfr steget, mens inntektene p transport i stlandsomrdet hadde sunket. Sammen med godsmengden, pga lavkonjekturen.
Og et rs td senere var det bare g den tunge veien til skifteretten, og personlig konkurs.
Det ble nye mnd hjemme, hvor mesteparten av hverdagen ble en tilvrelse foran TV.

En dag ringte den samme kompisen, og lurte p om jeg ville vre med kjre norske sydenfarere til Spania med buss.
Han manglet en sjfr p direktebussen han kjrte.
Hvorfor ikke? Rygge/Moss-omrdet var blitt litt for trangt for en nordmann med utfartstrang.
Den sommeren gikk fort.

I 1992 fikk jeg sprsml om jeg ville begynne kjre p Frankrike med vogntog. Fast.
Frankrike? Et land jeg bare hadde kjrt gjennom, og hvor menneskene pratet et sprk jeg hadde store problemer med.
Men ok. Jeg fikk i hvert fall kjre lastebil. Og gjorde det et rs tid. Ble faktisk en tur til Spania og noen turer til Tyskland for samme eieren.

Vi hadde fortsatt ikke mobiltelefon som virket i Europa, og heller ingen GPS. S de gamle kunstene, med finne frem ved hjelp av papirkart, og gode kollegaer ble igjen finpusset.
Og p de lange strekningen rundt i Europa fikk man sjansen til tenke, eller kanskje man skulle si filosofere.
Italia var et greit land, rent temperaturmessig. Men italienerene virker stressende p meg.
Spania var ogs et greit land, kanskje litt varmt, men det var litt for mye manjana, manjana.
Frankrike var uaktuelt. Jeg liker rett og slett ikke franskmenn.

En tidligere nabo, og bekjent fra transporten, Arild W. hadde akkurat startet opp sin karriere som redaktr i et transportblad.
Selv hadde jeg smfusket litt med bilder, og mysomelig sammensnekret tekst, siden midten av 80-tallet. Og ftt solgt noe av det.
Denne kompisen lurte p om jeg ville skrive litt mer for ham. Om lastebiler og transport.
I samme tidsrom entret jeg ogs data-verden. Noen hadde ftt meg til innse at det var fremtiden.
Og jeg tok noen kurs p dette forunderlige mediet.
Om ikke annet s fjernet kursene den store PC-skrekken, og jeg fant ut at dette var spennende og moro.


I 1996 ble jeg jeg spurt av min tidligere nabo p Hvaler, davrende redaktr og eier av bladet TransportMagasinet, Arld W., om jeg ville vre med i et prosjekt han holdt p med.
RoadTest-97.
TransportMagasinet skulle kjre, og drifte et vogntog i internasjonal transport et r.
Alt skulle dokumenteres, med bilder og tekst. Samt at det skulle samles inn en mengde ulike data.
Arild W. gav meg frie hender. Han hadde sammen med en lastebileier i Fredrikstad skaffet vogntoget.
Resten var opp til meg.
Jeg fikk jobben med skaffe utstyrsleverandrer, sponsorer, kjring og alt annet som var ndvendig.
I tillegg fikk jeg muligheten for lage alle dataverktyene vi trengte, i form av databaser og regneark.
Sammen med en tidligere kollega fra kontinentkjringen, og lastebilaksjonene.
Nr jeg var ferdig hadde vi det best utstyrte norske vogntoget som gikk i trafikk p den tiden.
Telenor Mobil ble hovedsponsor av kommunikasjonslsninger, og vi hadde GPS overvkning p vogntoget 24 timer i dgnet.
I Norge var det ingen som den gang hadde hrt om SMS.
Vi brukte SMS aktivt, og all kommunikasjon foregikk via SMS meldinger, direkte til en liten dataskjerm i bilen. Med skriver.
Vogntoget gikk p Italia og Spania, og noen turer i Tyskland. Og jeg begynte se p spanjolene med litt andre yne.

Noe som ble forsterket, da jeg sommeren 1997 hadde min frste aller frste ferie i Spania..............

RoadTest-97 brstoppet for min del, p Larvik sykehus i april 1997, da hjertet ikke ville vre med mer.
Men bilen gikk videre med annen sjfr.

Synes du dette ble langtekkelig og kjedelig?
God mulig, men slik ble det.
Br avsluttning sier du.

Neida.

Det kommer mer. Ikke i dag.
Men kanskje i morgen....

det er nemlig n det hele begynner.

Ogs har jeg lrt litt av andre bloggere.
Det er visstnok viktig fortelle hva man har p seg.
Glocks fra en kinasjappe til 3,- ?uro.
Fritidsbukse fra Dressmann i Norge til 200,- kr, samt en skjortegenser fra samme leverandr. (Kjpt p salg til 75,- kr)
Sokker bruker jeg ikke.

Men klokka mi er en Certina DS Action Chrono..............

En liten takk til Torgeir Abrahamsen, og Torsten Magelsen for bildene de har tatt av meg.

4 kommentarer

eljos

15.01.2013 kl.13:18

Herlig, jeg gleder meg til fortsettelsen, og ja sannelig, jeg m vel ogs begynne fortelle om hva jeg har p meg......

Hans Kr. Magnor

15.01.2013 kl.18:40

eljos:
Jeg m jo si det at setningene om klesdrakt er ren ironi fra min side.
Jeg er klar over at mange har lange og populre blogger som handler om dagens innkjp, og klesmerker.
Jeg anser ikke det for vre av stor interesse for mine lesere.
Da satser jeg heller p selvironi, og morsomheter. Fortrinnsvis p egen bekostning.

Per Johansen

17.01.2013 kl.12:44

Meget bra HK!! leser s ye blir stort (og noen ganger vtt)...

Hans Kr. Magnor

17.01.2013 kl.16:42

Takk for det Per Johansen:
Alltid morsomt nr egne skriblerier kan rre ved flelsene til folk.
Enten det er glede, sorg eller sinne.
Har vel egentlig vrt mest opptatt av det siste de senere rene, men har bestemt meg for endre litt p det.

Skriv en ny kommentar

hits