hits

N skriver jeg 2018

Da har jeg klart oppdatere meg frem til ret vi n er inne i.
Jeg m ta med en liten historie fra nyttrsaften frst, som Husfruen og jeg skulle feire alene sammen med pelsdottene her i Casa Baste.

Det har vrt tradisjon hos oss i mange r med kalkun p den siste dagen i ret.
Siden vi i r bare skulle vre 2 personer, syntes vi det var litt dryt kjpe en kalkun p 3-4 kg.
Det ville jo bli utrolig mye mat, og vanskelig f spist opp.
Jeg foreslo en kalkun-fileet, men det mente Husfruen ikke var bra nok.
Hun lager nemlig en meget spesiell saus, der sjyen fra kalkunstekingen er vesentlig.
Den ville hun ikke f med fileeten mente hun.
Hun fyller ogs kalkunen med appelsin og hvitlk, noe som bidrar i stor grad til den spesielle sjyen.

Vi sto og diskuterte dette ved kjttdisken hos vr lokale Consum-butikk.
Valget falt p en hne, en god del mindre enn den minste kalkunen vi fant, og en strrelse som kunne passe formlet.
Da skjedde det som jeg gjorde meg meget glad for at vi var i en spansk butikk.
Husfruen trer fingeren inn bak p hna gjennom plastforpakningen.
-Er det plass til noe inne her da?
Jeg begynte skoggle, og nr hun fant ut hva hun sa, og gjorde, skjedde det samme med henne.

Vi ble begge glad for at det ikke var noen som hrte akkurat den kommentaren.
Et par spanjoler tittet litt ekstra p oss men det var heldigvis alt.

Resultatet ble faktisk forbausende bra. Hna fylt opp med appelsin og hvitlk gav den sjyen Husfruen nsket s den ble omgjort til hennes etter hvert s bermte saus.
Smaksforskjellen p hne og kalkun skal jeg ikke begynne diskutere.
Jeg merker den i hvert fall ikke.

Nr nyttrsmiddagen var inntatt, var det bare sette seg ned vente p rakettene kl 24.
Heldigvis er det litt mer disiplinert her i Spania i forhold til Norge nr det gjelder slikt.
Her fyres det stort sett av raketter rundt midnatt. Ikke i en hel uke som ofte skjer i Norge.
Takket vre broren til en islandsk nabo som fyrte opp en hel haug raketter rett utenfor stuevinduet vrt for noen r siden har vi dessverre ftt skuddredde hunder.
S akkurat den kvelden er det litt ekstra styr med pelsdottene her i huset.

Som den siste delen av 2017, kommer den frste delen av 2018 til handle om vrt vennskap og turer med Prriegjengen.
Anne-Lise og Leif. Samt deres hunder Cesar, Cita, Chan, Cato og Chico.


BorderTroppen p tur, sammen med Cato og Chico.

Egentlig kommer det nok mest til handle om Chico, en valp som de tok til seg rett fr jul.
Funnet p gata av ansatte p en Farmacia, som overtalte dem til til ta seg av den lille krabaten.
Det er en kjent sak i nrmiljet at Anne-Lise og Leif virkelig er dyrevenner.

Vi hadde vrt frste mte med Chico ute hos dem, der det populrt kalles Prrien.
De bor p en finca rett utenfor Los Montesinos. Et flott sted med basseng og stor tomt.
Ideelt for hundeglade mennesker.

Nr de sa seg villig til ta ansvaret for Chico var de nok ikke helt klar over hva de gikk til.
Chico var en tff liten kar, og han krevde absolutt sitt.
Ikke alltid like enkelt med 4 eldre hunder i huset som hadde ftt innarbeidet sine rutiner.

Fr vi kommer nrmere inn p Chico m vi ta med et litt trist innslag i historien.
Hunde-eieren har ikke alltid bare lykkelige stunder.


Cato i full fart i Pedrera sammen med Chan og Chico.

Schferen Cato, som de hadde tatt til seg p prrien for et par r siden begynte vise litt uheldige tendenser.
Cato var en omplasseringshund som de hadde overtatt. Han ble funnet bundet til en stolpe inne i en hage.
Rett i nrheten l eieren hans dd.
Ingen vet helt hvor lenge han hadde ligget der. Ingen vet heller hva han har opplevd tidligere.
Cato hadde heller aldri vrt inne i et hus, s selv nr han kom til Prrien ville han sove ute.
Han fikk et stort hundebur ute p terrassen.

Den frste som vel merket at ikke alt var helt greit med Cato var nok Tuva.
Som sjefen i BorderTroppen kan hun egentlig vre en skikkelig bitch. I hvert fall ved frste mte.
Nr hun da ser at andre hunder respekterer henne som Sjefen er alt greit.
Dette har vi sett utallige eksempler p gjennom rene.
Nr hun blir respektert slik hun mener at hun skal, da kan andre hunder stort sett gjre som de vil.
Uten at hun bryr seg. De fr de bli med i leken, og er en del av hennes flokk.
Dette gjaldt ikke for Cato. Hun klarte rett og slett ikke la vr smile til ham nr han var i nrheten.
Cass var heller ikke veldig begeistret for Cato. Ved flere anledninger gjorde han forsk p g alene tilbake til bilen nr vi alle var ute gikk tur sammen.
Ganske uvanlig for Cass sin del. Han gr sjeldent langt fra meg.

Det ble etterhvert klart at Cato ikke hadde det bra.
Han viste ved et par anledning skikkelig tegn til aggressivitet, og bet faktisk Leif ved tre anledninger.

Det resulterte til slutt at Leif tok han med seg ut til vre veterinrer hos Moby Dick Vets i Pilar de Horadada.
Jose, vr faste veterinr, tok kontakt med en bekjent som drev med schfere, og omplassering.
Han sa seg villig til overta Cato, p en betingelse.
Det skulle tas rntgen med tanke p HD, Hofte dysplasi. Hvis det var ok, skulle Cato f et nytt hjem.

Dessverre viste rntgenbildene at Cato hadde en D og en E hofte.
HD graderes fra A til E, hvor A er feilfri, og E er meget alvorlig.
Med en slik diagnose tok Leif den tunge beslutningen om at Cato skulle f slippe.
Utsette den tunge avgjrelsen med tung medisinering, ville uansett bare bli en utsettelse av det uunngelige.

Nr Cato ble borte ble det noe roligere i Prriegjengen ogs.
Selv om han var en flott hund, hadde nok hans smerter og ubehag frt til en del uro blant de andre der.

Da skal vi tilbake til Chico og hans utvikling.


Husfruen med Chico nr vi avtalte at han skulle vre hos oss noen uker.

Som Husfruen sa frste gang hun traff ham.
-Han er typen jeg ville valgt i kullet den gang jeg konkurrerte med hund. Tff, uredd og krever absolutt sitt.
Omstendighetene gjorde at hun fikk litt mer rett enn hun kanskje hadde tenkt seg om akkurat det.

Leif mtte i januar ta en tur til Norge for hjelpe en skalt kamerat som hadde brukket beinet.
Litt ubeleilig nr man er lastebileier uten avbruddsforsikring med fast kjring og masse oppdrag.
Resultat ble at Leif reiste til Norge for hjelpe ham, mens Anne-Lise ble igjen med alle 5 hundene.
Ikke den beste lsningen med en meget aktiv valp i huset, siden hun sliter en del med helsen.
Noe som medfrte at den aktive valpen fikk litt problemer med utlp av all energien. 
Nr han i tillegg barket skikkelig sammen med lille Cesar ble det litt for mye for Anne-Lise og hun ba om hjelp.

Resultatet ble at Chico skulle vre hos oss noen uker.
Han gikk nemlig veldig godt sammen med BorderTroppen, og srlig yngstemann Lola.
Hun syntes det var helt greit f en valp  leke med, og oppdra.
Tidligere hadde hun lekt mye med Tuva, men hun syntes nok Lola begynte i bli litt for gammel til leke med etter at hun var blitt 4 r.


Chico fant seg raskt til rette i Casa Baste. Se p TV fra so-faen var egentlig helt alright.

Det var litt moro dette med Lola og Chico angende oppdragelse.
Vi s veldig fort mye av det samme hos henne overfor Chico, som vi s hos Tuva nr Lola kom hit for 4 r siden.
Som valper fleste var Chico litt bjeffete. Dvs det var en del lyd i ham. Srlig nr han skulle leke.
Det fikk Lola plukket av ham ganske raskt.
Begynte han bjeffe, stoppet hun leken umiddelbart, og snudde seg vekk.
Hun gjorde ikke antydning til leke med ham fr han tidde stille.
Det tok en ukes tid. Da var veldig mye av bjeffingen borte.


Dermed kunne denne typen lek foreg en times tid uten et eneste bjeff. Kun lav murring.

Den frste uka Chico var hos oss ble i stor grad brukt for f ham stueren.
Ned p plenen hver gang han vknet. Etter en ukes tid var vi nesten i ml. Selvsagt hadde vi noen sm uhell senere, men det er noe man m regne med.
Vi mtte kjre samme opplegget med Lola nr hun kom i hus.
Som skrevet tidligere hadde hun sttt p en terrasse i 3 mnd nr vi fikk henne.
Der hadde hun gjort fra seg, med det resultat at for henne var fliser fliser.
Enten de var p gulvet i stua, eller ute p terrassen.

Daglige turer sammen med BorderTroppen gjorde ogs at Chico fikk ut mye energi.
Noe som resulterte i at han var sliten og sov mye den tiden han var her.


Den frste tiden Chico var hos oss likte han ikke vannet i srlig grad. Da ble leken ofte slik.

Den vanlige leken med kaste pinne i vannet, som BorderTroppen gjerne vil utve hver dag fortsatte vi med nr Chico var med p tur.
Det resulterte selvsagt i at Chico ogs begynte vasse litt.
De daglige turene der han kunne lpe sammen med Lola, og etterhvert ogs Tuva, som godkjente han som et fullverdig medlem av flokken sin gjorde det ganske enkelt f lrt ham litt lydighet.
Et strengt nei, og til slutt ofte bare en pekefinger nr han gjorde for mye hyss.

Aktivisering er aktivitet, ikke bare fysisk. Det er ogs viktig med litt psykisk aktivitet.
Det er for hunder ofte like slitsomt som en lengre tur.


Chico med pusleleke. Under hver plastkopp ligger det en go-bit, og de m lftes vekk, eller skyves vekk for at han skal f tak i dem.

Ganske tidlig nr Chico kom i hus ble han introdusert for denne aktiviteten.
Vi gjorde det enkelt.
BorderTroppen fikk lse oppgaven frst. Etter tur og i rangordning. Tuva, Cass og Lola.
Chico ble sittende se p p dem alle 3 mens de lste oppgaven, som de har gjort utallige ganger.
Det er overhodet ikke tvil om at hunder har den egenskapen at de kan lre av hverandre.

Husfruens erfaring med hunder gjennom over 3 r, instruktrutdannelse og utallige kurs innen hundetrening kom ogs til sin rett.
Det var ogs bakgrunnen for at vi tilbd oss hjelpe nr Chico ble litt i meste laget.
Husfruen s absolutt potensiale i denne flotte valpen. Det viste seg selvsagt at hun hadde rett.
Selv om det noen dager ble litt slitsomt med en valp i huset, gikk det greit.
Vi merket jo forskjell omtrent fra dag til dag p ham.


Det er jo litt koselig med liten valp i huset ogs. De frste dagene var det veldig stas sove i senga.

Som sagt merket vi stor forskjell p Chico etter disse ukene.
Nr Leif kom tilbake fra turen til Norge, og vi leverte ham tilbake p Prrien tok det bare en dag fr vi fikk klar beskjed om at de merket meget stor forandring p ham.
Vi fortsatte selvsagt g turene sammen igjen, og det var moro se at Chico ble mer og mer vant til leke i vannet.
Dette var etter hvert et vanlig syn nr vi satte oss ned p det som vi omtaler som hybelen i Pedrera.


Chico langt ute i vannet sammen med Tuva, mens de leker med pinnen.

Stort sett bader Chico n p hver eneste tur i Pedrera.
Han vokser og blir ogs mer voksen.
Mange av valpetaktene er ogs blitt borte.
Egentlig er det ganske morsomt se hvor lett og hvor fort det gr oppdra en valp, hvis man bare trykker p det rette knappene.
Vi har i ettertid stadig ftt hre at vi hadde gjort en flott jobb med Chico som n har ftt tilnavnet Knokkelhauen av pappa Leif.
Han har vokst seg ganske stor, men blir nok aldri det man kan betegne som en tjukk velfdt hund.
Ikke fordi han mangler mat, men han er bare en blanding av raser som tydeligvis ikke blir spesielt tykke.


Etterhvert er Chico blitt omtrent like stor som Lola, selv om han mangler pelsen som fr henne til virke tjukk.

S historien med Chico fikk en lykkelig slutt, selv om det en stund virket som han kunne bli litt mye for bde Anne-Lise og Leif.
Vi m jo bare f lov takke for tilliten, nr de spurte om vi kunne hjelpe dere f litt skikk p ham.
Som sagt, det var slitsomt noen ganger, men vi hadde ogs veldig mye moro med ham.
Han er en herlig valp, som kommer til bli en fantastisk hund.
Neste skritt n blir  f ham til like svmmebassenget deres.
Nr det blir litt varmere i vret skal vi nok f til det ogs. Greit ha det p gode varme sommerdager her i Spania.

I midten av mars reiste Leif nok en gang til Norge, for kjre litt buss. Ikke vogntog som sist heldigvis.
Noe han har bedrevet de siste rene i perioder.
Pske er ogs populr sesong for turbussjfrer.

Vi som er igjen her i Spania fr holde koken s lenge og vi fortsetter med vre ukentlige mter i Kaffelaget CBS.
Der mttes en gjeng av oss hver torsdag, sitter ute i sola og snakker med hverandre. Ikke om hverandre.
Til tross for at det har vrt en ganske kald vinter her i Spania har vi sittet ute hver eneste gang siden vi startet opp hsten 2017.


Selvsagt m vi ogs ha litt mat. Spennende og velsmakende spanske tapas. Det er et lunsjtreff.

Med vren kommer ogs behovet for bytte ut litt blomster.
Det hender at noe av de ikke kommer seg helt gjennom vinteren til tross at vi hverken har sn eller kuldegrader.
Noen planter er jo ogs bare ett-rig, s da stikker man innom p et av de utallige hagesentrene i Spania.
Hver gang man kommer til kassa blir man like overrasket.

5-6 ulike planter og blomster koster snn ca 20-25,- Euro total. 
Selvsagt finnes det masse som er dyrere, men vanligvis det som man kjper og setter p terrasser og i potter ligger i den prisklassen.


De 4 plantene nrmest p bildet kostet 18,- Euro sammen med en liters-flaske fullgjdsel.

Hawairosen helt til hyre har Husfruen klippet ned som hun vanligvis gjr om vren, s den er p vei for fjerde ret p rad.
Det lille Pengetreet i midten av bildet plantet jeg selv i fjor hst, s den er jeg spent p hvordan blir i lpet av sommeren.
Vi synes det er helt greit ha litt planter ute i rykerommet p terrassen i 1. etasje.

Det er litt rart dette med hvordan quinder og vi menn tenker totalt anderledes nr det gjelder en del ting.
En del ganger tenker vi menn mye mer komplisert enn quindene vi tilbringer tiden sammen med.
Jeg fikk et meget godt bevis p det nr vi totalrenoverte leiligheten i 2012.
Jeg hadde tenkt, tegnet, skissert og tenkt mer gjennom de 12 rene jeg hadde hatt leiligheten.
I den forbindelsen hadde jeg kommer frem til et forslag som fremlagt ble fremlagt for byggmester Jesus som skulle gjre renoveringen.
Det ble gjort tre endringer p det jeg hadde tegnet. Av Husfruen.
I ettertid er det de 3 endringene jeg er absolutt mest fornyd med i forbindelsen med den jobben som ble gjort.

I forbindelse med renoveringen hadde vi nytt kjkken m>/hvitevarer med i prisen.
Jeg hadde tegnet inn oppvaskmaskin, for f plass til det p kjkkenet mtte jeg ogs ha et innebygget kjleskap som ble plassert over oppvaskmaskinen.
Det sier seg selv at det da ikke ble et stort kjleskap.
Lsningen har fungert perfekt, men det har til tider vrt litt lite plass til kalde drikkevarer.
Vi har ogs et lite kjleskap ved utekjkkenet p terrassen i 2. etasje.
Samt et mindre fryseskap i patio/trappa opp til 2. etasje, rett bak kjkkenet.
Jeg har et par r gtt og sett etter et kombiskap som jeg kunne sette der isteden.
Det hadde lst problemet, da kunne kaldt drikke vre i det kjleskapet. Problemet har vrt finne et kombiskap med en fryser med mer enn 3 skuffer.
I det lille fryseskapet vi har, er det 4 skuffer i, og det er veldig praktisk.
Det har vrt umulig finne dette i de kompiskaplsningen jeg har sett her nede.
Jeg nevnte dette for henne.
Svaret hennes var like enkelt som det var greit.
-Kan vi ikke bare kjpet et lite kjleskap og sette opp fryseskapet?


Lsningen ble helt grei den, jeg byttet bare plass p fryseskap og vaskemaskin pga hyden under trappa.

Slik ble resultat, Fungere som bare det. God plass bde i fryseskap og kjleskap.
Det ekstra kjleskapet til hyre i bildet er et vi lnte fordi vi trodde at innbyggingskjleskapet p kjkkenet var delagt.
Vi skal levere det tilbake til eierne nr jeg bare fr somlet meg til det.
Det haster ikke s veldig, det er deres ekstra kjleskap som de har stende p sin terrasse for kaldt drikke p sommeren.

I forbindelse med totalrenoveringen og ombyggingen i 2012 ble det ogs kjpte helt nye mbler til stua.
Siden vi fikk 25 m2 strre stue enn tidligere var det ikke noe av det gamle som passet inn.
I den forbindelse kjpte vi ogs et spesialtegnet gulvteppe. Etter Husfruen ide.
Det teppet har ligget under salongen siden den gang.
Med 3 pelsdotter i huset har det etter hvert blitt noen flekker av ymse slag.
Jeg skal vel ikke legge skjul p at det har hendt at vi har slt litt p det, vi uten pels ogs.

I fjor vres fant jeg et renseri i den lille nabobyen San Miguel de Salinas.
Jeg tenkte flere ganger at jeg skulle f levert inn det gulvtepper til rensing i lpet av sommeren, da kunne det vre en hyggelig overraskelse nr Husfruen kom tilbake etter sommerens opphold i Norge.
Nr det gjelder slike ting er jeg litt mer enn normalt opptatt av benyttet meg av sm spanske firma.
Min opplevelse av det er at de blir veldig stolte nr jeg som utlending kommer til dem.
Istedenfor bruke noen av de utenlandske firmaene som ogs har etablert seg med samme type service her i Spania etterhvert.
I tillegg er det omtrent den eneste mten man kan f praktisert litt spansk p.

Med et salongbord i marmor, en stor vinkelsofa kom jeg frem til at jeg ikke fikk frem teppet alene.
Siden jeg tilbrakte s mye tid som grdsgutt p fincaen til vre venner i sommer gikk det ogs ofte i glemmeboka.
Dermed ble det ingen overraskelse p Husfruen nr hun kom tilbake i fjor hst, men ved hennes hjelp fikk vi flyttet bde salongbord og lftet sofa s gulvteppet kunne trekkes ut.


Teppet s ut akkurat som det var nytt nr det kom tilbake etter rensing.

Jeg m jo bare si at jeg ble meget positivt overrasket nr jeg pakket ut teppet.
Ikke fordi jeg trodde at renseriet ville gjre en drlig jobb, men jeg var faktisk forberedt p at noen av flekkene kanskje ville bli vanskelig fjerne.
I tillegg ble jeg overrasket over prisen. 42,50 Euro. 
Den er det ingenting si p i det hele tatt.
Siden tepper er spesiallaget med alle de sm fargede rutene kostet det litt i innkjp. 780,- Euro den gang.
Mot 180,- Euro hvis teppet hadde vrt ensfarget.
S den summen jeg betalte for rensing var absolutt verdt det.
Det var ogs veldig moro se reaksjonen p spanjolen som driver renseriet nr jeg kom innom dagen etter og fortalte ham hvor fornyd jeg var med jobben de hadde gjort.
Han ble tydelig berrt over f s mye skryt, og ikke minst av at jeg tok jobben med  komme innom for fortelle ham hvor fornyd vi var.
Tenk p det folkens, akkurat slikt koster veldig lite gjre, faktisk ingenting.
Det kan derimot bety veldig mye for den personen man skryter av.
Ikke minst tror jeg det betyr litt ekstra, som i dette tilfelle at det er en utlending som gjr det.

Psken her i Spania er spesiell.
For det frste har spanjolene lange tradisjoner med prosesjoner som gr i gatene i forbindelse med pskefeiringen.
Jeg synes det er flott se bilder og video av det, men har ikke sett en av disse prosesjonen p de rene jeg har vrt her.
Det har i stor grad med min manglende sans for religion og religionsutvelse gjre.

En annen ting er at her i Manzana 7 hvor jeg bor er det generalsforsamling i sameiet i psken.
Det betyr at det alltid er mye folk her nede p den tiden.
Sameiet arrangerer ogs sin vrfest i psken. P Palmesndag.
Da samles beboere, naboer og andre gjester p fellesarealet i Manzana 7.


Stort sett er det 180 til 200 mennesker som kommer p disse festene i Manzana 7.

Det serveres mat, drikke, kaffe og kaker til en meget rimelig penge. Alt gjres p dugnad av beboerne.
I tillegg er det musikk, dans og utlodding.
Dette er et meget populrt tiltak og skjer 2 ganger i ret. Vr og hst. 
Vi har en meget velfungerende Vel-komite i Manzana 7 som gjr en utrolig fin jobb nr det gjelder det sosiale.

Med det har jeg faktisk kommet helt frem til sanntid, minus en uke.
det vil si at jeg brukte 7 blogginnlegg for beskrive 1,5 r med livet i Spania.
Jeg vet at noen innlegg kanskje er blitt litt i lengste laget som blogginnlegg, men tilbakemeldninger tyder ogs p at de veldig mange er fornyd med slikt det ble gjort.
Det betyr absolutt mest for meg.
At de som bryr seg om lese dette synes det er morsomt, underholdende og kanskje av og til ogs litt nyttig.

Siden vi n er inne i en strre hytid i sanntid kan jeg ogs benytte sjansen til sende en hilsen fra oss p to bein, og ikke minst fra vre trofaste pelsdotter p 4 bein.
 


Lola, Tuva og Cass.

Inntil neste gang som jeg forelpig ikke kan si noe sikkert om nr blir nsker jeg bare som vanlig takk for flget.


S frem til neste gang........Haste Luego......! 

 

 

 

 

 

 

 

 

Juleforberedelser og julefeiring

Rent kronologisk har vi n kommet oss frem til november 2017.
En tid p ret da det sosiale absolutt str i hysetet ogs her i Spania.
I tillegg til det gode klimaet og mangel p sn, er det sosiale livet det jeg setter mest pris p her nede under palmene.
Man finner alltid en liten koselig bar, eller restaurant der man kan g sammen med venner og kose seg.
Uten at det dermed koster en formue slik det dessverre er blitt i Norge.

Jeg sier ikke at dette er vanlig for alle som er her nede, men for oss har det blitt slik de rene vi har vrt her. P en bar i Spania kan man like godt drikke kaffe eller brus uten at noen ser rart p deg.
Alle har jo sine egne tradisjoner her i Spania, som de har hjemme.


For meg starter oppkjringen til jul, nr man kan f tak i Lutefisk her i Spania.

Den delikatessen (for ganske mange) finner man i de norske butikkene, og p de norske restaurantene fra begynnelsen av november.
For 3 r siden startet jeg opp et lokalt Lutefisk her nede p Costa Blanca Syd.
Dette skjedde i godt samarbeid med Irene Primstad, som driver den norske restauranten La Luna p Las Mimosas, Orihuela Costa.
Vi hadde 3 lutefiskaftener frste sesongen vi startet opp, og p det meste ble det servert 78 porsjoner lutefisk p en kveld.


Utrolig moro med s mange fornyde gjester, under slike forhold som det er p Restaurant La Luna.

Vi har ogs hatt lutefiskaftener etter jul, samt p en annen norsk restaurant her ned.
La Parada i San Miguel de Salinas.

Etterhvert har interessen for dette dabbet litt av, men Lutefisk str uansett p menyen p de norske restaurantene her nede fr jul.
Planene er n gjre om det lokale lutefisklaget til et Lute- og rakfisklag.
Begge delikatessene fs kjpt i de norske butikkene her nede, og kvaliteten er av den aller beste.
Organiseringen av dette er enkelt.
Det bestr som en gruppe p Facebook, og invitasjoner, arrangementer, bilder og beskrivelser deles enkelt der.

Jeg har arrangert private lutefisk lag hos meg selv siden 2000.
Av en eller annen grunn ble dette s populrt at jeg faktisk hadde venteliste for folk som nsket delta.
Jeg kom ganske raskt til den konklusjonen at 8 personer var maks av det jeg nsket ha med.
Med det antallet gjester klarer man fint servere lutefisken p en skikkelig mte fra et vanlig husholdningskjkken.
I tillegg fr jeg ogs som vert, anledning til sitte ned ved bordet sammen med gjestene og nyte maten.

Nr jeg etterhvert flyttet til Spania for godt, og oppdaget at man fikk tak i lutefisk av prima kvalitet her, fortsatte jeg tradisjonen med de private lutefisk-lagene. Stort sett fr jeg til 2 slike kvelder hvert r.
Noen nye gjester, og noen som har deltatt tidligere.
Jeg har til og med hatt gjester p lutefisk her i Spania, som ogs har vrt p lutefisk-lag hos meg i Norge.
For noen r siden hadde jeg spanske venner p delikatessen. Det ble meget godt mottatt.

At jeg har hatt folk p besk som har spist lutefisk for frste gang, og deretter uttrykket nske om bli invitert igjen tar jeg som en stor honnr.
Samt et tydelig tegn p at jeg klarer f det rette resultatet ut av de gode rvarene.


Fra rets Lutefiskparty i Casa Baste. Gode venner i Spania og hyggelige naboer fra Trndelag.

Dette med at nordmenn samler seg, koser seg sammen sosialt er det jo en del skriverier om.
Noen mener det er veldig negativt, man skal jo integrere seg nr man har flyttet til Spania.
Joda, det er for s vidt greit det, men at man samler seg til en kaffekopp og en hyggelig lunsj er ogs en form for integrering etter min menig.
Da kan man dele erfaringer, snakke sammen og gi tips og rd.

I november ble dermed Kaffelaget CBS startet opp.
Den ble ogs laget som en gruppe p Fjesboka, med ukentlige mter. P samme sted hver gang.
I Kaffelaget CBS mtes vi p en Tapasbar med navnet Lizzaran.
Den ligger langs CV 905, veien mellom Torrevieja og Quesada.


Frste mte i Kaffelaget 8. november i fjor. Som man ser sitter man ute, noe vi faktisk har gjort hver uke.

Kaffelaget har en enkel regel: Vi snakker med hverandre, ikke om hverandre.
Her er ingen mteplikt, den som har tid og anledning dukker opp. Noen kommer bare innom en kort stund.
Andre blir gjerne sittende bde 3 og 4 timer.

Noen tar en kopp kaffe, andre tar et glass l, et glass vin, vann eller cola
Samt at de fleste koser seg med den varierte Tapas.-menyen Lizzaran kan tilby.


Spanske smakfulle Tapas varianter.

I tillegg kommer ofte kelneren ut med ulike Tapas-retter og serverer ved bordet.
Disse er gode og varme og kommer alltid direkte fra kjkkenet.
Betalingen gjres enkelt i ettertid.
Man tar vare p tannpirkerne, og betaler for det antall tannpirkere som har sttt i maten man har spist.

For frste gang siden 2012 skulle Husfruen feire jul her i Spania sammen med meg. 
Hun valgte ikke reise til Norge for feire jul sammen med sin familie der.
Det syntes jeg var utrolig hyggelig.
N er det ikke dermed sagt at jeg har sittet alene her i Spania i jula.
Jeg har laget norsk julemiddag, og hatt besk av naboer og venner hver jul jeg har vrt her nede alene.
De 2 siste julaftene har jeg blitt invitert bort til venner og naboer, s det har overhodet ikke vrt synd p meg.
S var ogs tilfelle i r. Vi var invitert bort til gode venner p julaften.
Det at jeg har vrt alene, har ikke betydd at det ikke er pyntet og ordnet til jul.
Selv om jeg ikke har noe spesielt forhold til jula som sdan, har Husfruen i alle r pyntet leiligheten fr hun har reist til Norge.
Vi har en litt spesiell skikk der.


Dette er min personlig julepynt. Et grantre og en lj som ser ut som pepperkaker.

Dette er kjpt her i Spania, og er min personlige julepynt. Nr de er satt opp er jeg klar til jul.
S avslappet forhold har jeg egentlig til hele hytiden.
Det aksepteres av Husfruen, og hun har dermed overtatt det hele og fulle ansvar for resten av julepyntingen.
Dvs, jeg gjr en jobb til.
Jeg monterer juletreet som vi kjpte frste gang Husfruen feiret jul her nede sammen med meg.
Tilbake i 2012, kom hennes mor, yngste datter og barnebarn for feire jul sammen med oss i Spania i nyrenovert og ombygget leilighet.


Juletreet av den kunstige typen ble innkjpt til frste julen vi feiret sammen i Spania.

Treet er et byggesett, og det monteres i lpet av noen f minutter.
Vi er veldig fornyd med det, og det er faktisk s naturtro at det til og med rsser noen barnler fra det hver jul.
S stvsugeren brukes ganske flittig.
Det er jo tross alt noen pelsdotter her i huset, som stadig er borte og snuser p det.


Nr treet er montert og lysene satt p overtar Husfruen treet. Nr hun er ferdig ser det slik ut.

Jeg tror Husfruen har 3 store plastkasser med julepynt, nisser og annet juletilbehr i kottet oppe i 2. etasje.
Vr spesialavtale tilsier at dette er noe hun skal kose seg med. Og det gjr hun.
Hennes pynting av leiligheten strekker seg gjerne over 2-3 dager.
Da snakker vi innvendig og utvendig samt terrassen i 1. etasje.


Nr hun da er ferdig med pyntingen ser stua slik ut. Og det er bare seksjonen i stua.

Vi har en intern spk med det at jeg her grantreet og ljen.
Hun har 274 nisser som skal settes opp.
Hun har til og med 3 nisser med magnetfot som har fast plass p ventilatoren p kjkkenet.
Det er helt greit, hun er flink jente, og plukker alt sammen ned igjen til nyttr ogs.
S skal det ikke mer til for hus- og julefreden her i Casa Baste skal hun gjerne f holde p.
Jeg vet at hun koser seg med slikt.

Dette med norsk julemat er litt moro her i Spania.
Jeg er med en del grupper for nordmenn i Spania, og nr jula nrmer seg kommer sprsmlene.
Hva med norsk julemat???
Det er ofte folk som skal feire jul her for frste gang, eller har kort fartstid i Spania som spr.
Svaret er veldig enkelt.
Man fr det meste av norsk julemat i Spania, i hvert fall p de stedene det bor mye nordmenn.
Lutefisk og rakfisk har jeg allerede nevnt.
Surkl, pinnekjtt, medister er ogs enkelt. Det finnes noen norske butikker som importerer det til jul.
Etter hvert har ogs spanske matvarekjeder med mange norske kunder ftt slikt i sitt sortiment.
Purkesia, ribba, er jo den samme over alt.
De fleste skal vel spise den og ikke prate med den, s om den kommer fra spansk eller norsk gris mener jeg m vre komplett likegyldig.
Det er i hvert fall det for meg.


Spansk ribbe klar for bespisning. Kjpt hos en slakter i Torrevieja.

Jeg har gjennom rene kjpt ribbe hos flere slaktere her nede. Den har vrt like god bestandig.
Enkelte klager over at den ribba de kjper er rutet litt feil. Det er feil vinkel i forhold til bena.
Det lser man jo veldig enkelt hvis det er et stort problem.
Man ruter den selv.

For egen del er ikke dette med julemiddagen s veldig viktig. Jeg er av den typen som spiser det meste.
Men jeg steker ribbe og medister hver jul uansett.
Det er fordi at for meg er julens viktigste mltid julefrokosten 1. juledag.
Da skal jeg ha kald ribbe, medister, lefse og sennep, samt sild til frokost.
Akkejakk fr man tak i over alt, og klarer jeg f tak i noen bokser med norsk julel er det perfekt for meg.
I mangel av norsk julel kan jeg klare meg med dansk julebrygg.
Frste dag jul er den eneste dagen i ret da jeg drikker sprit fr kl 19 p kvelden.
1 glass til frokost tillater jeg meg den ene dagen i ret. Sammen med en boks julel. 

I r var vi som jeg nevnte bedt bort p juleaften.
Til tross for det ble det laget full julemiddag her noen dager fr jul.
Grunnen var ganske enkel, jeg skulle ha ribba klar til min julefrokost, og vi skulle ha gode irsk/engelske venner p norsk julemiddag.
De rene jeg har vrt her i Spania siden 2012 har jeg alltid blitt bedt til dem p engelsk Christmas Dinner, frste juledag da de feirer sin jul.
S dermed ble de p norsk frjuls-middag hos oss.


Claire og Rob spiser norsk julemiddag med ribbe, medister og surkl i Casa Baste.

Rob drikker dansk julebrygg og akkejakk, til tross for at han for en del r siden fikk litt drlig erfaring med akkejakk av noen andre nordmenn her nede.
Da ble han introdusert for akkejakk p feil mte etter min mening.
Den ble servert som shot, og de fleste som kjenner til drikken vet hva det innebrer.
I hvert fall den blir servert i glass etter glass.
Jeg har brukt 2-3 r p demonstrere for ham hvordan man kan drikke akkejakk til god mat uten  bli dausjuk av det.

Juleaften var vi som sagt invitert bort til gode venner p julemiddag.
Nrmere bestemt til Anne-Lise og Leif ute p Prrien hos dem ved Los Montesinos.


Klar for julemiddag p Prrien.

Det ble en meget koselig aften. 6 personer og 7 pelsdotter samlet rundt bordet til god norsk julefeiring.
Noen synes kanskje det er rart at man tar med seg pelsdotter bort p juleaften, men som jeg har sagt tidligere de er alltid velkommen p Prrien.
Uansett hytid, eller anledning. Det har vi ftt klar og tydelig beskjed om.
Tradisjonell norsk julemat, ribbe, medister, surkl, rdkl og bde saus og ribbefett som tilbehr.
Selvsagt var det ogs med godt drikke. Bde julel og akkejakk for de som nsket det.

Mltidet ble selvflgelig avsluttet med den tradisjonsrike risgrten med rd saus.


Dyp konsentrasjon rundt bordet ved inntak av desserten.

I tillegg til Husfruen og undertegnede var ogs 2 andre gjester invitert. Leif har en tanke om at ingen skal sitte alene p en slik kveld, s sant de ikke nsker det selv.
Det viser litt av den enorme medmennskeligheten som er innbygget i den lange hengslete karen.
Det gjelder selvsagt ogs hans hulde viv, Anne-Lise.


Arnstein koser seg i godstolen i Hulen p Prrien fr julemiddagen med Cita p fanget.

Min gode venn Arnstein flyttet ned til Spania i oktober. Av den grunn hadde han ikke ftt bygget opp noe skikkelig sosialt nettverk.
Han ble med i Kaffelaget fra starten, og nr vi fikk invitasjonen til Julaften p Prrien nevnte jeg dette.
Svaret kom kontant fra Leif, - Da kommer han selvflgelig til oss sammen med dere. Vi har jo bde mat og plass.

Julaften ble en meget hyggelig kveld.
Eneste skret i gleden var at noen kjeltringer klarte bryte seg inn i nabohuset p selve julaften.
Jeg sto ute p terrassen, og hrte at det singelet i glass.
Leif svarte benektende p om naboen var hjemme nr jeg spurte ham, s vi fant frem lommelykt og gikk ned til huset.
Fra ruta ble knust til vi var nede ved huset gikk det maksimalt 5 minutter.
Da hadde kjeltringene forsvunnet, uten at de hadde ftt med seg store verdier.
Selv om det var rotet skikkelig p det ene soverommet de hadde vrt inne p.
Resten av huset hadde de ikke vrt i, mest sannsynlig fordi det var 5 hunder lse i stua.


Vertskapet etter middagen sammen med Lola, Cesar og Cita.

Etter ha vrt nede hos naboen og sjekket huset etter innbruddet var det klart for en kaffe og en Magno for undertegnede.
Siden vi alle var godt voksne hoppet vi lett og elegant over alt som hadde med julegaver gjre.
Alle de tilstedevrene har tross alt nok av det meste, s da blir gaver undvendig.
Selv synes jeg det er helt greit. Det julegavehysteriet som er blitt de siste rene synes jeg her helt sinnsvakt.
Akkurat denne avslappende praten etter god mat og drikke satte jeg ekstra stor pris p.

De fire-bente barna vre har jo ikke noe forhold til julaften uansett, s de maste heller ikke om gaver.
De klarte seg godt med litt klapp og kos, samt at de fikk slappe av p ulike fang.


Yngstemann i "barneflokken", Chico, slappet fullstendig av i stolen ved siden av Husfruen.

Etter bare ha vrt p Prrien i noen f uker syntes han nok det var veldig spennende med s mye besk.
Som liten valp blir man ogs veldig sliten av det, s da var det godt ta en skikkelig god blund utp kvelden.

Ved midnattstider fant vi ut at det var p tide reise hjem.
Som det matvraket jeg er hadde jeg allerede begynt glede meg til julefrokosten om noen timer.
Etter noen timer p yet var det p an igjen med mer mat.


Mitt favorittmltid i jula, julefrokosten 1. dag.

Egentlig er jeg ikke noe frokostmenneske. S derfor gjr jeg et skikkelig unntak to gang i ret.
Frste juledag, og forsvidt annen dag ogs. Da storkoser jeg meg med frokosten.
Det er bare p 1. dag det blir akkejakk og l til frokost. Der er jeg standhaftig.
Jeg har en merkelig egenskap. Jeg kan vre utrolig sta hvis jeg gr inn for det.

Etter frokosten var det ut p tur med BorderTroppen som vanlig, s ble det litt mer kald julemat til lunsj.
Man fr spise s lenge man har mat tenker jeg.

Deretter ble det en tur i dusjen fr vi ruslet opp til Christmas Dinner hos Claire og Rob.
Det er s herlig med slike tradisjoner, og denne gang skulle jo til og med husfruen vre med.


Rob er en dyktig kokk i tillegg til alt det andre han kan. Claire slr ham kun p stuffingen.

Siden Claire og Rob har 2 boxere, samt en katt, som de reddet her i hst, mtte BorderTroppen finne seg i bli hjemme i Casa Baste den kvelden.
Noe jeg tror de synes ar helt greit.
Det ble nok en hyggelig kveld, med god mat og drikke.
Det er jo veldig spennende spise annen type julemat ogs. Mat er godt, og det er kultur.
Kultur skal man alltid vre oppmerksom p. Man kan f noen flotte opplevelser.
P mange mter. Det har jeg oppdaget.
S bde kalkunen, skinkesteken og de ulike grnnsakene falt absolutt i smak hos oss begge.
Flankert av 2 typer suffing, Robs engelske stuffing, og Clairs irske stuffing.
Jeg er faktisk enig med Claire, hennes stuffing er den beste.
Jeg klarte faktisk lure i Rob et par glass akkejakk denne kvelden ogs.
Som han drakk sammen med sitte eget l, da han ikke ville ha mer av mitt danske julebrygg.

Siden jeg n har spist julemiddag hos dem noen r, hadde Rob som vanlig en overraskelse til meg.
En av de engelske typiske dessertene.
Tidligere har jeg ftt Plumpudding.


Christmaspudding med is og vaniljesaus.

Dermed var det bare min sedvanlige Magno og en kaffekopp som gjensto for nok en perfekt kveld denne julen.
Det ble inntatt under hyggelig samtale etter nok en nydelig julemiddag.
Etter et par timer p den mten var det bare rusle de ca 50 meterne fra deres leilighet og tilbake til vr egen.

Dermed er jula 2017 kommet til sin ende for vr del.
Den ble akkurat s hyggelig som jeg hadde regnet med nr Husfruen gav beskjed om at hun ville feire jul i Spania.

Dermed er vi kommet omtrent til veis ende i 2017.
Romjula var stille og rolig, og det vi klarte lage litt moro med var middagen p nyttrsaften.
Det gjemmer jeg til neste gang, da har jeg en ok start p det siste innlegget fr jeg er kommet frem til sanntid her i bloggen igjen.

 

Inntil da, takk for at du leser det jeg skriver.

Hasta luego........

 

 

 

 

 

 

BorderTroppen er samlet igjen

Med Husfruen, Tuva og Lola tilbake i Spania var vi ganske raskt inn i de vanlige rutinene vre.
Da landet p San Javier-flyplassen tidlig p kvelden 16. september.
Lola var som vanlig litt avvisende mot meg de frste 2-3 timene.
Det er litt rart akkurat det. Det samme har skjedd nr jentene har reist p forhnd til Norge om sommeren.
Nr Cass og jeg da har kommet etter noen uker, later hun som hun ikke ser oss.
Hun skal ikke klappes eller koses med heller.
Det gr heldigvis alltid over etter kort tid. Hun forsker gjre seg litt kostbar.
Behovet for bli kost, klappet og kldd overvinner prinsippet om kostbarhet for den vesle spanske frkna.

De frste dagene var det selvsagt en glede for alle 3 komme opp i badekanalen igjen.
Nr det er godt og varmt starter vi alltid der.
Da fr hundene tatt seg et bad, og kjlt seg ned fr vi gr p tur.


Tuva var selvsagt frste mann uti. Hun hopper fra kanten, til og med p kommando.

Det er rart det med Tuva og vann. Hun har elsket det siden hun var valp.
De frste ukene vi hadde henne var dagens slepyttbilde fast innslag i bloggen som Husfruen hadde dengang.
Det er snart 10 r siden, men hun har ikke lagt noen demper p badegleden.
Uansett tid p ret, og vr, s hopper hun ut i badekanalen.
Plasker med forlabbene og viser het tydelig at hun storkoser seg.
S lar hun seg drive nedover med strmmen, og etter noen minutter kommer hun frem mellom sivene langs kanalen.
Nytt hopp, og det samme gjentar seg.
Tuva kan ogs f det for seg at hun skal svmme eller g motstrms i kanalen.
Da skal hun gjerne helt opp til betongplattingen der vannrret kommer ut. S str hun i strmmen der og plasker med forlabbene.

Det er litt anderledes med gamlefar Cass.
Det siste ret skal han helst ha flge av meg helt ned til kanalkanten, og jeg m nesten dytte ham uti.
Er han frst uti vannet svmmer han gjerne litt rundt, men da br jeg sitte p en av steinene s jeg ikke er s langt unna.


Cass skal helst ikke lengre unna pappa nr han bader i kanalen. yekontakt er viktig.

Da svmmer han litt rundt, og viser tydelig at han koser seg.
Han blir i vannet s lenge jeg sitter p kanten av kanalen. S sant det ikke er noen mennesker som bader der samtidig.
Nr det skjer svmmer han rundt dem, str gjerne p bakbena p bunnen og skal sprutes p.

Det er nok mulig at strmmen i kanalen gjr ham litt usikker nr som han er blitt s pass gammel.
Nr vi er nede ved selve vannet, svmmer han gjerne uoppfordret flere hunder meter, mens vi gr p land.
Flere ganger har han svmt tvers over flere av de som buktene som er rundt i Pedrera.


Lola svmmer bare tvers over kanalen. Ned p ene siden, svmmer over og opp igjen p andre siden.

Hun er merkelig med det. Hun synes det er helt greit bade, men svmmer ikke s langet.
For henne er det tydeligvis mest moro vasse, med innslag av korte svmmeturer.
Egentlig litt merkelig, hun er tross alt blitt 4 r, og har jo badet stort sett daglig siden hun kom til oss.
Av en eller annen grunn virker det ikke som hun blir like fortrolig med vannet som Cass, og ikke minst Tuva er.

Lola har derimot en annen egenskap som stadig imponerer.
Siden vi stort sett gr i Pedrera daglig begynner hun bli godt kjent. Veldig godt kjent.
N som vannet er s lavt er det veldig mange stier det er mulig g, s vi varierer turene en del.
P alle de rundene vi har som vi kan g har vi funnet enkelte steder der det er mulig sette seg ned litt.
Skalte hvilesteiner.
Det er jo ikke alt for mange trestubber her vi holder til i Spania, slik man er vant med nr man gr i skogen i Norge.
S disse steinene sitter tydelig godt spikret fast i Lolas hukommelse.


Lola har gtt i forveien, funnet steinen vi pleier sitte ved. Da setter hun seg ned og venter.

Det har blitt vanlig at mens vi sitter slik og ser p natur og utsikt, samt kanskje tar en ryk s blir det ogs kastet pinner.
Den er mest sannsynlige grunnen til at Lola biter seg merke i disse stedene.
At pappa kaster pinner mens vi sitter slik er hennes store lykke.
Border Collier har en tendes til f diller av ulike slag.
Dette er helt klart Lolas dille.
Setter vi oss ned, skal det i hennes hode kastes pinner. Uansett.

N er det jo ikke bare i badekanalen hundene bader. Et svmmebasseng er etter deres mening like godt egnet.
N har vi ikke basseng selv her vi bor, men vi har venner med basseng.
Som synes det er helt greit at det brukes bde av mennesker og dyr.


Da kan jo til og med pappa bade sammen med dem.

Badakanalen i Pedrera, svmmebasseng hos venner, og Vansj (i Norge) er det eneste stedet pappa bader.
Der er han sikker p at det ikke er hai.
S til stor glede for Cass og Tuva badet jeg sammen med dem nr vi var p besk p Prrien.
Lola hadde nok ogs veldig lyst, men etter hennes mening var det litt dypt for vassing.
Jeg kan berolige leserne med at Lola kom uti bassenget til slutt.

Litt utp hsten tok vre gode venner Anne-Lise og Leif til seg en liten valp som ble funnet ved en sppelkasse.
De hadde 4 hunder fra fr, bor i et stort hus ute "p Prrien" mellom Los Montesinos og Quesada. P en finca.
En hund fra eller til kunne jo ikke bli noe strre problem tenkte de.
Dermed kom Chico inn i Prriegjengen.

De mtte ganske raskt revurdere sin oppfatning om problemfrihet nr det gjaldt en ekstra hund i huset.
I hvert fall nr det gjaldt en valp som Chico.
Han var rett og slett en Duracell-kanin.
Husfruen med over 30 rs erfaring med hunder, og instruktrutdannelse for slike pelsdotter ble konsultert.
Noen tips og triks ble lagt frem.
Samt tilbudet om at de kunne ta med seg hundene, og g tur sammen med oss.
Sosialisering er alltid bra.


Chico tok med strste selvflgelighet pinnen til Lola frste gang de traff hverandre.

Det ble et morsomt mte mellom Chico og BorderTroppen. Han fikk tydelig lov vre p skalt valpelisens fra frste mte.
Dvs at han fr ta seg friheter som bare en valp kan gjre.
Tuva, den ubestridte leder i BorderTroppen, smilte til ham et par ganger og gjorde klart hvor langt han kunne tye strikken.

Cass overs ham mer eller mindre fra frste yeblikk. Han er blitt s gammel at han er medlem av pappas Facebook-gruppe GGG.
Gamle Grinte Gubber.
Han er bare litt grinete og for ham er det best nr ingenting nytt skjer.
Alt skal vre som det alltid har vrt. Ingen forandring. Vi spker litt med det at han har litt autistiske tendenser.

Lola synes egentlig at det var greit, hun lekte masse med Tuva de 2 frste rene. N gjorde hun det samme med Chico.
Lek og oppdragelse. Det var tydelig at leken fortsatt var savnet fra henne side.


​Det tok ikke lang tid fr BorderTroppen og Prriegjengen gikk helt greit sammen p tur.​

Vi var nok litt av et syn for andre p de turene i Pedrera.
4 voksne mennesker, 3 BC'r, 1 schfer, 2 York'r, 1 Bison Frische, samt blandingsvalpen Chico. Litt av en gjeng.
I all hovedsak gikk dette smertefritt.
Det eneste var at Tuva, og schferen Cato, ikke gikk srlig godt overens. Selv etter flere dager.
Noe som egentlig er litt uvanlig for Tuvas del.
Cato var litt over middels stresset, selv til vre schfer.

Han var en omplasseringshund som Anne-Lise og Leif hadde tatt til seg for ca 1 r siden.
Cato ble funnet bundet til en stolpe p en finca, og eieren l dd ikke s langt unna.
Hva som egentlig har skjedd er det ingen som vet.
Han hadde heller aldri vrt inne i et hus, s han ville helst bo og sove ute. Noe han ogs fikk anledning til p Prrien, selv om han var mye i vinterhagen deres.
Det gikk helt greit p dagen, ettermidag og kveld. Om natta ville han ligge ute p terrassen i buret sitt.
For s vidt greit, siden litt av grunnen til at de tok han til seg var behovet for en vakthund etter noen innbrudd.


Cato, Chan og Chico i lek i Pedrera.

Det ble en del turer tur sammen med denne gjengen utover sensommeren og hsten.
For ikke foregripe begivenhetenes gang vil jeg komme tilbake til bde Chico og Cato ved i ett senere innlegg.
Det er bde sorg og glede jeg skal fortelle om.

Som nevnt tidligere at badekanalen blitt veldig populr de siste 2 rene.
Spesielt i den varme rstiden kan det vre utrolig folksomt der.
Det synes jeg egentlig er veldig moro, for det er bde behagelig og koselig sitte ved kanalen, og gjerne ta seg i dukkert i det strmmende vannet nr vret  og temperaturen tillater det.
Dessverre medfrer populariteten og flere brukere en annen ting.
SPPEL!


Dette var ikke noe uvanlig syn, spesielt p lrdag, sndag og mandag morgen.

Det var tydelig at noen hadde kost seg der oppe i lpet av helga, men ikke hadde giddet ta med seg sppelet sitt hjem.
Etter hvert ble jeg kjent med en spanjol fra Torremendo som stadig var nedom kanalen p sin moped.
Han syntes ogs dette var ille, og begynte henge opp svarte sppelsekker i buskene rundt badekanalen.
Det gjorde at en del sppel ble lagt i sekkene, men var de fulle skjedde det som regel som p bildet.
Sekken falt ned, og sppelet havnet p bakken.

Det ble litt bedre etter at den omtalte spanjolen kjpte seg en boks spraymaling.


Forbudt kaste sppel! sprayet direkte p pumpehuset ved badekanalen.

Etter dette ble det merkbart bedre, og jeg gjorde en avtale med vr spanske venn.
Jeg skulle ta med meg de fulle sppelsekkene i bilen, og kaste dem i nremeste container.
Dette syntes han var en topp lsning, da det var drlig plass til bde ham og fulle sppelsekker p mopeden.
Det har faktisk fungert veldig bra.
Vi fr hpe det fortsetter med det, nr varmen n er p vei tilbake og badekanalen igjen blir et populrt sted.

Vannmangelen er stor her nede p Costa Blanca sr for tiden.
I tillegg kom det ikke vann fra avsaltingsanlegget der vannet i badekanalen kommer fra, i flere uker.
Noe som igjen medfrte at vanningskanalene til bndene var nesten trrlagte.


Man ser tydelig spor etter hvor vannet i kanalene str til vanlig.

Vannreservene her sr p Costa Blanca var p hsten 2017 nede p 25%.
Det kan ogs vre en av grunnene til at det ikke var vann i badekanalen.
Slik jeg har forsttt, kan vannet fra avsaltingsanlegget ogs tilfres drikkevannsreservoarene her nede.
Hvis disse reservoarene har vrt kritisk lave, vil jeg se det som naturlig at man benytter den muligheten.
Dette er bare noe jeg har lest meg frem til i de ulike avisene her, s jeg har ingen offisiell bekreftelse p at dette er de faktisk forhold.
Konklusjonen har jeg selv kommet frem til utfra hva jeg har lest, og med den kjennskap jeg har til anlegget.
Jeg har lest at avsaltingsanlegget fikk foresprsel om heve produksjonen i anlegget.
Tidligere har jeg personlig ftt bekreftet av direktren p avsaltingsanlegget at de var oppe i en dgnproduksjon p 80.000 m3 vann.
I avisen leste jeg at de n var forespurt om heve produksjonen til 120.000 m3 i dgnet.
Siden jeg ikke har truffet eller sett direktren det siste ret, har jeg ikke ftt bekreftet det avisoppslaget medfrte riktighet.

Som lovet i siste innlegg kom jeg ikke frem til juleforberedelse og julefeiring denne gang.
S det fr vi ta igjen ved neste korsvei.
Takk for at du henger med.

 

S dermed sier jeg som vanlig...

Inntil neste gang Haste Luego!

Husfruens sommer i Norge

Jeg avsluttet sist gang med at neste innlegg skulle omhandle Husfruen gjreml i Norge,
mens jeg jobbet som grdsgutt p Finca del Pino her i Spania.

Lola er vel den som liker seg absolutt best i Norge. Spesielt i hagen.
Kanskje ikke s rart. Hun hadde bodd p en terrasse i 3 mnd i Spania fr hun kom til oss.
Her p Costa Blanca syd er det ikke alt for mye gressplen, selv om vi gr lange turer hver dag.
I hagen i Rde kan hun vre p gresset hele dagen. Ls, siden den er inngjerdet.


Lola elsker rett og slett hagen i Norge. Hun er ute i den stort sett hele tiden. Og sover der.

Frste ret Lola var i Norge bodde hun rett og slett i hagen.
Hun gikk ut i hagen nr vi vknet ved 8-tiden p morningen, og kom ikke inn fr vi la oss rundt kl 2 p natta.
Daglig s vi at hun gikk inn i matfatet p kjkkenet, fylte opp munnen med mat, og bar det med seg ut i hagen der hun la maten fra seg p gresset.
Da slapp hun g inn for spise. Hun spiste av den maten hun hadde tatt med seg ut.

Det har ikke blitt noe srlig forskjell med rene.
Mesteparten av tiden er hun ute i hagen nr hun er i Norge om sommeren.
Hun tar ikke med seg mat ut lengre, n gr hun inn og spiser. Det er alt.
Resten av tiden er hun ute, selv om hun av og til gr inn p terrassen hvis det regner.


Blir det godt og varmt legger hun seg gjerne under denne busken.

Da er hun fortsatt ute i hagen, men blir ikke for varm.
Det er veldig tydelig at hun savner hagen nr hun kommer tilbake til Spania p sensommeren.
Hun er den eneste av pelsdottene som sturer litt de 2-3 frste dagene i Spania.


Nyklippet hekk og busker i hagen.

Det frste Husfruen satte i gang, med god hjelp av vr alltid hjelpsomme og hyggelig nabo Tor-Ola, var en runde med hekksaks og grenkutter.
Dtrene til Tor-Ola fikk sommerjobb hos husfruen som gartnere, og ansatte sin egen pappa som hjelpemann.
Tor-Ola er lrer med lange sommerferie, han elsker, og har alt, av elektrisk verkty som durer, surrer, sager og brker.
S hekklippinga tok han seg av, mens dtrene ryddet, raket og ordnet alt det andre.
De 2 buskene p innsiden av hekken hadde vokst seg mye hyere enn hekken og hadde ogs blitt ganske omfangsrike.
De ble kuttet kraftig ned.
Hagen til Lola ble jo flere m2 strre etter den jobben.

Den store jobben som skulle gjre var imidlertid skifte av panel p sydveggen p huset.
Etter 23 r var det kommet til punktet merket, meget ndvendig.

Husfruens yngste datter, Ellen hadde ptatt seg jobben med skifte panelen.
Hun fikk litt gode rd og tips av Tor-Ola. 
Hun fikk ogs litt hjelp av sin snn, og Husfruens barnebarn Sindre, samt sin samboer Javier.


Ellen i full gang med rive av gammel panel, med instruksjon fra Tor-Ola.

I all hovedsaken var det dermed Ellen som st for den store jobben med bytte panel, en kjempeflott utfrt jobb.
Samboer Javier, som er Alarm-montr, byttet ut alarmen i huset. Vi var ikke veldig fornyd med service, og systemet til Sector Alarm.
I tillegg fikset han et problem som oppst helt prekert.
Oppvaskmaskinen som jeg kjpte i 1998 ville plutselig ikke virke lengre.
S han tok jobben med  bytte ut den med en ny.
I forbindelse med den jobben fant Husfruen ut at hun skulle vaske ned hele kjkkenet.
Like greit det, nr man frst hadde ftt den gamle innbygde oppvaskmaskinen ut, 
og fr den nye ble satt p plass.

Vret i Norge er jo som de fleste kjenner til varierende om sommeren.
Dermed m man passe p gjre en del slik jobbing nr vret tillater det.
Tuva og Lola er jo vant med fra Spania at de fr lengre tur hver dag nr de er her nede.
Det skyldes i hovedsak at vi bor slik vi bor i Spania. De m p tur for at de skal f beveget seg litt.
Bevegelsefrihet i et rekkehus er begrenset, selv med 3 terrasser.
I hagen i Rde derimot kan de vre ute, og p plenen hele dagen.


En dag. eller to dager i hagen mens vret er bra og det jobbes i hagen, tler bde Lola og Tuva.

Har de en ball i tillegg leke med, klarer de seg godt med bare vre p plenen et par dager i strekk.
N er vi s heldig at vi har et flott turterreng rett utenfor hageporten i Rde, s det skal egentlig mye til fr det ikke blir den daglige turen.
Det hender hvis det er kontinuerlig regnvr en dag.
Mens man her i Spania merker det fort hvis de ikke har ftt en lengre tur en dag, gr det helt greit i Norge.

Lola er litt merkelig nr det gjelder regnvr og vann. Mulige det har noe med at hun er spansk gjre.


-Mamma, mener du virkelig at jeg m g ut i hagen tisse nr det regner?

Lola bader gjerne, svmmer og koser seg i vannet. Selv om hun ikke er like gal etter vann som Tuva.
Regnvr derimot, det er noe helt annet.
Hun gir klar og tydelig uttrykk for at hun ikke liker regnvr. N er vi forsvidt ikke s veldig mye plaget med det her i Spania heller.
Det er nok noe der, at det er en type vr hun ikke er s veldig vant med.
Dagene er best for henne nr sola skinner og det er opphold.

Jobben med panelen gikk raskt unna. Hele sydveggen var skiftet p et par dager.
Til tross for at det er denne merkelige Block Dattned-lsningen med bde stende og liggende panel.
Noe som skaper litt ekstra arbeid.


Vannbrettet er byttet og den stende panelen er nesten ferdig oppsatt. Liggende panel er ferdig.

Husfruen og undertegnede hadde en diskusjon angende det med 2 typer panel.
Nr vi snakket om det tidligere foreslo jeg at det ble satt opp stende panel p hele veggen.
Utfra min ringe erfaring med slikt, har jeg inntrykk av at hvlet liggende panel, ikke holder like lenge som uhvlet stende panel.
Husfruen var ikke helt enig med meg.
Hun tok derfor opp dette med Tor-Ola, og han mente absolutt at panelen skulle vre som den var. 2-delt.
Hans fagkunnskap og erfaring har jeg ikke noe problemer med akseptere.
Forvrig er det Husfruens hus, s jeg har ikke noe med det heller. Hun bestemmer selv. Er stor jente slik.

Mens det ble satt opp ny panel p fremsiden av huset (sydsiden) begynte Husfruen sel p bakhagen.
Et forsmt kapittel gjennom de 9 rene vi har hatt huset.


Hvis man sier det pent kan man vel si at det var litt gjengrodd. Boden var helt skjult.

rsaken til det er fler.
Stort sett brukes bare bakhagen og inngangsdra der av en av oss. Den som lser seg inn.
Den andre, samt alle gjester gr i de aller fleste tilfellene gjennom hagen og inn p terrassen.
Slik har det vrt siden vi kjpte huset. Det er p en mte den mest naturlige inngangsveien gjennom hagen.
Dermed har bakhagen blitt ganske forsmt.
N satte i midlertid Husfruen i gang, med friskt mot.
Det var ikke bare jeg som kuttet planter og trr selv om jeg garantert hadde mye bedre temperatur gjre det i.


Et par dagers jobb, og dermed var Husfruen fornyd med sin egen bakhage.

Det innebar ogs jobben med bli kvitt noen tusen maur, som hadde sltt seg til under et par gamle jernbanesviller som vi hadde lagret der noen r.
Noen flasker Fun-light ble tmt i maurtua, dermed forsvant alle maurene i lpet av en dag.
Et utrolig effektiv middel etter Husfruens mening.
Jernbanesvillene ble ogs spadd frem, og fjernet sammen med resten av hageavfallet.
Ryktene sier ogs at maurene ikke har kommet tilbake. Forelpig.

Som nevnt tidligere er vret i Norge om sommeren varierende.
Det er jo ikke uvanlig at det regner 2-3 dager i strekk og det medfrer ogs at det blir vtt.
Ofte veldig vtt.
Nr man da gr p tur med 2 voffsejenter, der den ene elsker vann og slepytter, mens den andre helst bare vil ha rent vann i store mengder kan resultatet bli ganske underlig.


Lola og Tuva har vrt ute p tur. De har gtt sammen i bnd. Det skulle man ikke tro.

Bildet er vel et ganske tydelig bevis p hva jeg har beskrevet ovenfor.
Finner Tuva en vanndam, gr hun rett opp i den, plasker og koser seg.
Hun str gjerne og hopper opp og ned med forbena hvis hun fr anledning. Mest mulig sprut og moro.
Lola gr s langt utenom den samme vanndamen som bndet tillater henne.
Jeg kan forsikre at bildet ikke er manipulert, eller konstruert p noen mte.
Dette er ren beskrivelse av virkeligheten med disse to voffsejentene.

P tur i Spania kan det faktisk vre stikk motsatt.
Lola elsker rulle seg seg nr hun har badet, og da gjerne i den gulbrune sanden som finnes her nede.
Slik sand p vt hund har en tendens til bli lik gjrme.
Hun gjr det gjerne flere ganger p samme tur.
Tuva derimot ruller seg aldri. Uansett hvor vt hun er.

Det litt ustadige vret gjorde ogs til at det tok litt tid fr Husfruen fikk beiset den nye panelen.
Da benyttet hun sjansen til ta en skikkelig sjau i carporten.


Det var litt likt og ulikt som hadde samlet seg opp her gjennom rene ogs.

I tillegg var det i samme periode blst inn mye stv og lv som hadde samlet seg i kriker og kroker.
Jeg skal vre rlig innrmme at den carporten er renere og ryddigere p dette bildet enn nr vi flyttet inn i november 2008.
S med tanke p alt det andre som ble gjort med og rundt huset i sommer har Husfruen gjort en kjempejobb.

For det er en ting jeg ikke har nevnt enda.
Beising av den nye panelen p huset.


Sydveggen er ferdig panelt og beiset. Med 2 strk, siden det ble kjpt ferdig grunnet panel.

Man ser p bildet at arbeidet har gtt hardt utover druestokken som jeg hadde p hjrnet nrmest kamera.
En druestokk som jeg mysomlig hadde formet slik at den l som en portal over porten til terrassen,
og forsatte bortover verst p leveggene rundt terrassen.
Det spiller forsvidt ingen rolle. Den sto der mest for moro og pynt.
Nr druene har vrt klare til hsting har vi uansett vrt tilbake i Spania etter ha tilbrakt sommeren i Norge.
Dermed har det meste ved druestokken vrt jobb med forme den og holde den i orden i lpet av sommeren.
Den vokser uansett opp igjen.

Lola har siden hun kom til oss hatt litt snn ste-barn tilvrelse nr det gjelder soveplass.
Ikke for det, Tuva har egentlig heller aldri hatt noen spesiell fast soveplass.
Her i huset er det faktisk bare Cass som har fast seng. I fotenden av sengen min.
I Norge har han kurven sin som han har hatt i mange r. Den str ved hodeenden p min seng der.
De 2 sengene er hans, og der skal han ligge nr han skal sove. I hvert fall om natta, nr pappa har lagt seg.


I sommer overtok Lola senga i stua, som har vrt litt snn fellesseng etter at Tess dde for 4 r siden.

Lola okkuperte den fra frste natt i Norge i r. Der la hun seg hver eneste kveld. Selv om den str i stua.
Hun l alene i den senga, mens Tuva l p et av soverommene. Og Husfruen p sitt soverom. 
I Spania sover hun ofte p sengeforleggeren foran senga mi, i Norge har hun faktisk sovet sammen med meg i min seng tidligere om rene.
Det var tydelig at hun n flte et behov for ha sin egen soveplass, uvisst av hvilken grunn.
Det er litt rart med det.
Tuva har aldri brydd seg om en spesiell soveplass. Hun legger seg der det passer der og da.
Mens Cass, som skrevet tiligere, ha sine faste soveplasser, uansett hvor han er.
De er rare snn disse dyra.
Selv om de er av samme rase. Cass og Tuva er i tillegg av samme familie. De er kusine og fetter.
Likevel er de vidt forskjellig i personlighet og vremte.

Etter nesten 4 mneder i Norge hadde Husfruen ftt gjort alt som var planlagt under sommerens opphold.
Arbeidet tok litt tid, i hovedsak pga vret som ikke var like bra hele tiden.
I slutten p september var det klart for avreise tilbake til Spania.


Det ble tid til slappe av noen dager p terrassen fr avreise.

Terrassen var oljet.
Den biten av lvegulvet p grden der moren min kommer fra, og som vi bruker som et lite bord var malt.
Den som man ser midt p bildet.
Litt vemodig tenke p at det er alt som er igjen fra en grd som har vrt i familiens eie siden 1920-tallet.
I tillegg er den andre halvparten av den planken her i Casa Baste hvor det er laget en krakk av den.

Dermed var det bare for Husfruen pakke kofferten, og forbrede Tuva og Lola p at de skulle ut p ny flyreise.


Tuva og Lola er klar for reise tilbake til Spania etter sommerferie i Norge.

Egentlig ganske greit med det, alle 3 skjnner nr de skal ut reise med fly.
Nr reiseburene kommer frem vet de at det er det som venter.
Selv om Tuva og Lola alltid ligger i burene som str fastspent i bilen i Spania.
Cass har sele og sitter i baksete her nede. Det synes han er helt greit.
Han bruker buret kun nr han skal ut og fly, og nr Tuva og Lola er i Norge.

Dermed har vi nok en gang kommet til slutten av et kapittel i denne bloggen.
Samt enda litt nrmere dagens dato.

Nest gang blir det vel litt hststemning fra Spania, og juleforberedelser.
Husfruen hadde allerede bestemt seg for at hun skulle feire julen i Spania for frste gang siden 2012.
 

S dermed sier jeg som vanlig...

Inntil neste gang Haste Luego!

Grdsgutt p Finca del Pino

Da har vi kommet frem til fortellingen som gjorde sommeren s fantastisk flott og hyggelig.

Vre venner, Turid og Geir, fikk tilslutt orden p alle tillatelser og godgjenninger s de kunne overta sitt drmmested.
Finca del Pino.
En finca p rundt 1,8 ml, med hovedhus, gjestehus, grillhytte, vanntankhus, uthus og dobbelt carport.
Det hadde sttt mer eller mindre ubebodd i halvannet r, og var noe tilgrodd. For si det mildt.
De skrev kontrakt og overtok i mnedskifte juli/august, men det var fortsatt en del som skulle gjres fr de kunne flytte inn.

Svmmebassenget hadde selvsagt ikke vrt i bruk, og etterfylt, s det sto igjen noen liter vann i bunnen.
En utmerket klekkeplass for fluer og mygg.
Dermed ble det noe av det frste vi begynte jobbe med.


Forsk p tmme bassenget med den innbygde bassengpumpa.

Akkurat denne jobben skulle vise seg ikke vre s enkel som vi trodde.
Hverken de nybakte fincaeierne, eller undertegnede hadde noe mer kjennskap til et basseng enn at man blir vt hvis man svmmer i det.
Inne i pumpehuset fant vi 3 ventiler, samt en elektrisk timer som startet pumpa.
Det var ogs montert en slag 6-veis ventil ved pumpa. Samt kraner p 2 slanger som tydeligvis gikk ut av pumpehuset.
Motsatt side av bassenget.
De 3 ventilene var merket med hver sin bokstav. N har bokstavene gtt i glemmeboka.
Vi forskte starte pumpa, pnet en ventil og det strmmet vann inn et filter p pumpa.
Uansett hvordan vi satte 6 veisventilen skjedde det ingen ting.
Dette ble gjentatt med de 2 andre ventilene med samme resultat.

Et par dager senere kom det inspeksjonsbesk av venner som har hatt eget basseng i flere r.
Vi gjorde nye forsk, denne gang ogs med slangen som vises p bildet.
Etter at vi hadde laget en midlertidig kobling, fordi vi ikke fant den som skulle inn i bassengveggen.
Samme resultat.
Vannet sirkulerte helt tydelig i filteret, men uansett hva vi gjorde forsvant det ikke videre.
Samme hvilken ventiler vi skrudde p.
Nr da Fred som har hatt eget basseng og stelt det selv i mange r begynne kl seg i hodet, forvrig etter at han hadde funnet igjen stift-tanna si, som han mistet ned i bassenget, gikk jeg og satte meg ned med en ryk og en flaske kaldt vann.
Her flte jeg helt klart at jeg ikke hadde noe bidra med i srlig grad.
Det tok ikke lang tid fr jeg fikk selskap, og vi brukte heller energien p Torills medbragte gulerotkake.

Enden p det hele ble at Fincaeier Geir, satte seg i bilen, kjrte ned til ferreterian i Los Montesinos, og kjpte en nedsenkbar pumpe med laaaaang slange.
Som det ogs var meningen at skulle brukes for pumpe opp vann fra embalsaen (vannbasseng) som l rett utenfor muren.
Geir hadde forsttt av naboen som eide den embalsaen at de kunne ta vann derfra til vanning.
Akkurat det skulle senere vise seg vre en misforstelse.

Mine besk p Finca del Pino begynte egentlig med at jeg tok men en tur bortom, etter at Cass og jeg hadde vrt gtt tur i Pedrera p morningen.
Siden det var spass mye gjre ble det til at jeg stort sett stakk innom annen hver dag etter det.
Etter kort tid utviklet dette videre seg til at vi kuttet ut turene til Pedrera, reiste rett p fincaen til frokost daglig.
Jeg fant ut at Cass var like fornyd med den lsningen, fortrinnsvis pga varmen.
Egentlig ikke noe rart, jeg ble like begeistret for plassen som de nybakte eierne.


Dette bildet av hovedhuset er tatt litt ut p sommeren, det er ryddet mye blant trr og busker.

Huset er utrolig sjarmerende, og som man ser bygget i skikkelig spansk rustikk stil.
Samt som nevnt, pbygget i flere omganger.
Mest sannsynlig er det ogs bygget ut i etapper, ettersom hvor stort innholdet i lommaboka til eieren har vrt til enhver tid.
Resultat har blitt en utrolig sjarmerende lsning, selv om lommebokas innhold nok har hatt litt mindre innvirkning p om det har blitt s veldig praktisk.
Dette ser man spesielt innvendig.
Totalt tror jeg vi klarte finne 3 hjrner i huset som var i 90 graders vinkel.
Det var en hydeforskjell p 5 til 15 cm p gulvet mellom omtrent alle rom, samt noen lsninger med buer og vinkler som ved frste blikk kunne virke rotete.
Nr man fikk studert det litt nrmere ble det derimot utrolig sjarmerende.

Nr huset ble overtatt var det faktisk innredet med 2 leieligheter.
Dermed var det bde 2 bad og 2 kjkken, men egentlig ikke noe ordentlig soverom.
Det ene soverommet var faktisk bare en utvidelse, av en gang mellom leilighetene.
Som man mtte g gjennom, for komme mellom stue og kjkken i den ene leiligheten.
Mye av tiden de frste dagene ble brukt til finne ut hvordan romlsninger man skulle lage ved renoveringen.
Det ene kjkkenet var et stort trekantet rom med fantastisk flislagte venner.
Der mente Turid og Geir til begynne med at de ville lage et stort soverom.
Selv om det ikke var min sak, protesterte jeg litt, det ville etter min mening bli et fantastisk flott kjkken.
Noe de ogs ble enig om etterhvert.


Her ble det kjkken til slutt. Hullet i taket er etter pipa fra den innvendige grillen som var murt opp der.

Den grillen var bygget opp av murstein den var nesten 1 meter dyp, med en benkehyde p bare 50 cm.
Det samme var hyden p benkene p hver side av grillen.
Med andre ord fullstendig ubrukbart for et menneske med normal hyde.
Veggene p det nye kjkkenet ble beholdt som de var, ny kjkkeninnredning kom etterhvert p plass, og jeg tror alle var fornyd med resultatet.
Da fikk man ogs plass til et nydelig rustikk spisebord, opprinnelig fra sr-amerika som ble kjpt p auksjon.
Med tilhrende stoler.
Det passet perfekt inn i miljet p kjkkenet med de veggene.


Kjkkeninnredningen ble i vinkel. Da ble det godt med benkeplass p begge sider.

Benkeplatene til kjkkeninnredningen ble nok det som skapte mest hodebry for kjkkenleverandren.
Kjkkenet hadde ingen hjrner i 90 grader, og dermed mtte det improviseres en god del.
Sluttresultatet ble uansett veldig bra.
Alt elektrisk ble ogs lagt p nytt. Heldigvis, for der fant man mye rare lsninger.
Det samme gjaldt vann og avlp.
De sier litt om kvaliteten p tidligere arbeid, nr kloakkledingen som kom ut av den ene delen av bygget var skjtet og tettet med gaffateip.

Alt innvendig arbeid ble satt bort til et spansk firma.
S i hovedsak var det arbeidet vi holdt p med, og spesielt meg som grdsgutt, rydding og fjerning av busker og kratt.
Jeg tror ikke jeg tar i for mye hvis jeg sier at vi fjernet omtrent et tonn med hageavfall.
Det gikk helt fint nr jeg fikk fikset den elektriske luftpumpa s vi fikk luft i hjulet p trillebra.
Snt er jeg god p, for det innebrer ikke bruk av vinkel, vater, hammer eller spiker.


Det ble raskt klart at det mtte lages skyggefulle sitteplass ute i sommervarmen.

Det som forundrer meg rundt dette, vi snakker tross alt om juli og august mned, var at det ikke var plagsomt jobbe ute.
De fleste kjenner til at det er ganske varmt her nede p den tiden.
Stort sett var vel tempen p godt over 30 grader hver eneste dag, og dette arbeidet foregikk midt ute i sola.
Man jobbet jo selvsagt ikke flere timer i strekk om gangen.
Stadig pauser, og kaldt vann var en ndvendighet. Samt en god luftig strhatt.
Jeg forundret meg for egen del over at jeg ikke svettet mer enn jeg gjorde.
Kapping av grener, hakking i bakken for f opp rtter, samt lempe dette bort er jo en ganske fysisk jobb.
N er jo jeg blitt s sr etterhvert, at jeg aldri bruker A/C inne om sommeren her i Spania.
Noe som stort sett resulterer i at jeg har 26-29 grader inne i leiligheten. Ogs om natta.
Min personlig mening er at man da akklimatiserer seg bedre, og kroppen blir vant til varmen.
Jeg er s rlig at jeg faktisk synes det er meget behagelig for min egen del.
Andre m selvsagt gjre akkurat som de vil, men jeg velger denne lsningen og koser meg med det.


Det ble ogs laget en skyggefull plass under oliventrrne p nedre del av fincaen.

Den tidligere eier har helt tydelig ment selv at hun har vrt veldig kunstnerisk.
Hele fincaen bar tydelig preg av dette.
Hvis en tallerken hadde falt i gulvet, og knust, ble bitene tatt vare p, og det ble laget en form for dekorasjon p en vegg.
Om fargene ikke passet helt sammen, virket ikke som hadde noen betydning.
Litt av det ser man p den lyserde muren til hyre i bildet.
De hvite flekkene var biter av fliser som var murt fast p muren.
Den kunstneriske impulsen hadde ogs helt sikkert satt sitt preg p ulike innkjp.
Spesielt av fliser.
Vi fikk raskt et inntrykk av at fliser, i alle farger og fasonger, mest sannsynlig var innkjpt som restpartier fra ulike flisutsalg.
Vi ryddet vekk og kastet noen kvadratmeter med fliser som vi fant rundt omkring.
Mye av det fant vi ut ikke var brukt noen steder. Tydeligvis bare innkjpt for ha. Sikkert veldig billig.

Det samme gjaldt ulike biter med marmor og andre steinarter.
Bortimot et halvt tonn med slikt fant vi rundt omkring i ulike boder, uthus og skur.
P plassen foran pumpehuset ved svmmebassenget l det en marmorblokk som vi anslo veide rundt 1,5 tonn.
Ryktene sa at det skulle vrt laget en statue av den.
I tillegg er jeg ganske sikker p at ingenting var kastet fra den eiendommen de siste 10 rene.
Utedelen til en A/C fant vi under en busk. Under en annen dukket det opp et kjleskap.
8-10 sekker med sement som var blitt beinharde pga fuktighet fant vi ogs.
Jeg tok meg stadig i rusle rundt nynne p ystein Sundes Kjekt Ha disse dagene
Det var mer eller mindre en fullstendig mangel p system i rotet.
Det samme gjaldt deler av beplantningen. Det var plantet i hytt og pinne. Overalt.
Det sto 5-6 Tuja/Sypress-trr i kanten p den ene terrassen. Omtrent 5 meter hye, og meget omfangsrike.

Noe av de frste jeg gjorde var fjerne en busk som var plassert midt p den store terrassen utenfor kjkkendra.
Hellelagt terrasse p 25-30 m2, og der var det plantet en busk.
Bare 3 meter unna p samme terrasse var det et 4 ganger s stort bed der det var plantet en bananpalme.


Denne busken midt p den ene terrassen var omtrent 2 meter i diameter og like hy.

Frst ble den kappet ned slik som p bildet.
Etter ha sittet og sett p den noen uker, ble beslutningen tatt.
ks og hakke kom frem, og da kom den til slutt opp med rota. Jeg tror vi fikk med det meste.
4 tilsvarende fliser ble skaffet, hullet fylt med sement og flisene ble lagt ned.
Det ble mye finere etter den operasjonen.
Det samme skjedde med hullet der bananplanten hadde sttt.
Den fikk tilholdssted  mellom hovedhuset og grillhytta.

N hres dette kanskje litt slitsomt ut, men det var ikke det. Det var rett og slett bare hyggelig og morsomt.
I tillegg ble det jo utrolig mye koselig prat under de utallige pausene vi tok.

Det var nok ikke bare vi menneskene som koste oss under arbeidet.
Turid og Geir overtok en Border Collie for et par r siden. Cato.


Cass og Cato koste seg skikkelig i sommer. De gikk jo g lse ute p fincaen hele dagen.

Cass kom bortom meg med jevne mellomrom, og ville bli dusjet med hageslangen s han ble nedkjlt.
Det var jo ikke mulig bade i svmmebassenget etter at det var tmt, men tanke p renovering.
Da satte han skikkelig stor pris p bli dusjet skikkelig vt med hageslangen.
Cato har litt mer anstrengt forhold til vann i slike mengder, og holdt seg p god avstand mens det skjedde.

Det er jo egentlig ikke s rart at pelsdottene koste seg.
Begge to har jo tidligere bodd i leilighet, med flislagte terrasser. Da har dagene her nede hatt en viss rutine.
Ut og tisse, en lengre tur i lpet av dagen, og deretter stort sett ligge og slappe av.
N hadde 1,8 ml inngjerdet tomt der de kunne g fritt hele dagen.
Jakte p firfisler, snuse litt her og der. Mange gjemmesteder for ulike dyr p en slik finca, og dermed et eldorado for en hund.
Samt skyggefulle steder der de kunne legge seg ned slappe av nr de flte for det.
Et par baller, noen gummileker, og pinner ble kastet med ujevne mellomrom.
Alt ble hentet med stor iver.

Mens vi holdt p ute og etterhvert fikk ryddet unne det meste fortsatte arbeidet med renoveringen inne.
Begge de gamle kjkkeninnredningene var fjernet, det lille ble gjort om til gjesterom, det ene badet utvidet. 
Vertskapets soverom med stor walkin-garderobe begynte ta form.


Nye fliser er lagt p det som blir det nye kjkkenet. De passer utrolig godt til veggene.

Fr kjkkeninnredningen skulle p plass ble det lagt nye fliser p hele kjkkenet.
Flisene som var der tidligere var faktisk av 3 ulike typer, s det s skikkelig rotete ut.
Selv om det kanskje l en kunstnerisk mening bak det hele. Det skal jeg ikke ha noen mening om.
Utover det jeg har skrevet tidligere.

Vi hadde etterhvert ftt fjernet s mye unskede busker og kratt ute, s da var det p tide skaffe noe nytt.
En morgen jeg var p vei oppover kjrte jeg innom et gartneri og fant en plate som jeg falt fullstendig for.
Jeg bare mtte kjpe den med meg.
Fant ut at den kunne ble en fin forsinket innflyttingspresang, og en takk for alle de hyggelige stundene.


Golden Shrimp var navnet. Den trengte mye vann og kunne st midt i sola fikk jeg beskjed om.

Akkurat det stemte ikke helt.
Det med mye vann var helt riktig, men den tlte ikke st i sola hele dagen. Det s vi faktisk bare etter noen dager
Etterhvert ble den dermed flyttet fra dette stedet, og satt slik at den hadde litt skygge p ettermiddagen.
Det hadde den gtt av.
Grunnen til at den ble satt akkurat der, var at hullet allerede var der etter at vi fjernet et Granatepletre.
Jeg ble s begeistret for denne planten som faktisk blomster helt ut i desember mned s p veien hjem den kvelden kjrte jeg innom samme gartneri og kjpte med meg en til som jeg satte p terrassen i Casa Baste.

I slutten av september kom Husfruen tilbake fra Norge, sammen med Tuva og Lola.
Da ble det litt vanskeligere for meg tilbringe hele dagen p fincaen som grdsgutt.
Selv om det fortsatt sto igjen en del arbeid som jeg kunne hjulpet til med.


BorderTroppen, Lola, Cass og Tuva mtte jo sjekke hvor pappa hadde tilbrakt sommeren.

De koste seg like mye der oppe som det vi hadde gjort.
Det ha muligheten til vre ute hele dagen, leke, snuse og kose seg er jo drmmen for de fleste hunder.
Og ikke minst hundeeiere, som kun nsker det beste for sine fire-bente flgesvenner.

Det som jeg synes er viktig nr man finner en slik plass er at man ser potensiale.
Samt flger noen enkle grunnregler.
Spesielt nr det gjelder innredning av et hus i rustikk stil.
P det omrde har Turid og Geir vrt utrolig flinke.
De har funnet masse spesielt som passer inn i sitt nye sregne hjem.
Rustikk er rustikk og passer ikke overalt. Men har man frst et rustikk hus som dette finnes det faktisk masse finne her i Spania.
Man m bare finne ut hvor man skal se etter det.


Slik er de innvendige veggene i store deler av huset. Da passer det med slike lamper.

Da m man finne lamper og pyntegjenstander som passer inn i samme stil. (se bort fra plastposen)
Der har fincaeierne vrt veldig dyktige.
De oppsker akusjoner, og finner stadig noe som passer veldig godt slik at de opprettholder rustikk-stilen.
Dette er ikke noe moderne funkis-hus, og dermed blir mblering og utstyr uhyre viktig etter min mening.


Donna Finca del Pino, Turid, trker stv av Yoccapalmen med stvklut.

Det ble en del morsome og lattermilde yeblikk ogs.
Som her nr, nr de ble trket stv av en Yoccapalme i blomsterbedet. Samme stvklut ble ogs brukt p bladene p et av appelsintrrne.
Da sjekket vi utetemperaturen nye, og lurte p om noen begynte nrme seg diagnosen solstikk.
Rent og pent ble det i hvert fall.

Konklusjonen p denne sommeren er uansett at man som nordmann kan vende seg til jobbe ute selv om det er rundt 35 grader.
Man m bare finne ut hvordan man skal tilpasse seg.
For meg personlig nytter det ikke g inn sette meg i et rom som er nedkjlt til 25 grader med en A/C.
Da blir det bare enda varmere nr man gr ut igjen. For min del blir det direkte plagsomt.
Det er ikke varmen, men temperaturforskjellen som blir problemet for meg.
Er det varmt, gr og jobber, man bare litt saktere. Med litt lengre pauser.
Da klarer i hvert fall jeg meg helt fint.
Det er etter min mening fullt mulig for en nordmann og akklimatisere seg for leve normalt i Spania.
Om sommeren. Man m bare gjre de rette grepene.
Som det meste annet s str det p ens egen innstilling.

Er drmmen om en egen finca blitt borte, eller mindre etter denne sommer?
Overhodet ikke. Jeg stortrivdes som grdsgutt p Finca del Pino.
Jeg ser helt klart flere fordeler ved kunne bo slikt, samtidig som jeg ogs ser merarbeidet.
I forhold til eget hus, eller leilighet.
Finner jeg det rette stedet er nok muligheten absolutt tilstede for at jeg ogs havner p en finca.
Fortrinnsvis en som ikke er like stor.
Der strekker nok dessverre ikke helsa til, hverken Husfruen eller undertegnede.

Det var meningen at dette skulle bli en fortelling der jeg bde fortalte om min sommer her i Spania, 
kombinert med det som Husfruen gjorde i Norge p samme tid.
Nr skriveklen satte inn fant jeg ut at det ble i lengste laget.
Dermed blir det noe jeg skal fortelle om neste gang.

Inntil da, takk for at du har hengt ed ned til slutten.

Hasta luego amigos

 

Det gr mot sommer

Jeg fr vel forske komme ajour, s jeg stort sett kan skrive i ntid, ikke i fortid slik som n.
Nr vi kommer til mai begynner det stort sett bli litt i varmeste laget for Husfruen her i Spania.
Da vil hun gjerne hjem til Norge en tur, det er litt behageligere for henne der nr gradene begynner ligge rundt 30, eller hyere.

Siden forrige innlegg utelukkende handlet om mitt frste mte med det spanske helsevesen utelot jeg noe.
En liten tradisjon vi har med pelsdottene vre. Bde her og nr vi er i Norge.

Bursdagsfeiring.
Slik bursdagsfeiring som skjer nr man har vanlig barn. Det er jo det hundene er for oss eiere.
Selv om det er en del mennesker som ikke helt forstr akkurat det.
Med andre ord, is og selskap.


Tuva har bursdag 4. mai, som vanlig fr hun is av skl, som hun, Lola og Cass sitter ved bordet og spiser.

Nr en av vre 3 pelsdotter har bursdag er det tradisjon at de fr servert is.
Da sitter de i stol ved bordet, og spiser av skl.
Dette er noe vi har gjort i alle r. P det meste har det vrt 7 hunder rundt bordet ved en slik anledning.
Det er alltid like moro.

Her i Spania er det stort sett bare vre som er tilstede, men Tuva hadde 2 hundevenner som gjester ret fr.
De skjnte ikke helt opplegget, men det gikk n bra til slutt.

S, da er vi tilbake i den nogenlunde kronologiske orden, rent tidsmessig.
I r hadde Husfruen billett til Norge i begynnelsen av juni. Da skulle hun reise sammen med en nabo og venninne, samt Tuva og Lola.
Vi diskuterte litt frem og tilbake om jeg skulle bli i Spania denne sommeren.
Litt pga slaget jeg hadde hatt, og litt fordi Husfruen hadde planer om skifte panel p en vegg p huset i Norge.
Mange vil kanskje synes det virker rart at ikke jeg skulle vre med hjelpe til med den jobben.
Det var faktisk Husfruen som foreslo at jeg kunne bli i Spania.
Hun vet av dyrkjpt erfaring at slik arbeid ikke er det jeg er best p.
Mine 10 tommeltotter p hver hnd gjr meg meget lite egnet til slikt arbeid.
I tillegg har jeg den fantastiske evnen at jeg klarer henge 4 bilder p en strek etter laservater s det ser ut som de er hengt opp i sterk sjgang.
Det irriterer meg grenselst at jeg ikke fr til slikt, og det resulterer stort sett i at ordfordet synker til et lavml, som faktisk gjr det fullt mulig jobbe midt p natta i lyset av all bannskapen jeg klarer f vrengt ut av meg i slike situasjoner.

Lite ante jeg da at Husfruens beslutning skulle fre til at jeg ville f den hyggeligste og beste sommeren p mange r.
Noen venner av oss. Turid og Geir, var i ferd med virkeliggjre en drm de hadde hatt en stund.
En drm jeg ogs har hatt de siste rene.


De var i ferd med kjpe seg en finca.

Dette med finne, kjpe, og bosette seg p en finca, har vrt en drm i noen r.
Den er blitt forsterket etter at jeg flytte til Spania for godt.
Betenkelighetene har i hovedsak gtt rundt dette med om helsa er slik at man kan klare holde den i orden.
Det er jo litt mer enn et hus med litt hage, og mye mer enn en leilighet med bare 3 terrasser slik jeg har n.
Den fincaen vre venner hadde funnet var kjempeflott, skikkelig rustikk og med bra byggningsmasse.
Noe som ogs skulle vise seg skape litt problemer.

Det viste seg ved nrmere underskelser at bde utvidelser av hovedhuset, samt en del andre ting som var gjort, ikke var godkjent.
S mye var uklart rundt dette at vre venner i en periode ikke trodde at deres drm ikke ville bil realisert.
Dermed ble hele fincadrmmen en del forsinket, mens det ble jobbet mye i bakgrunnen for f lst problemene.

Cass og undertegnede hadde ikke mye vi kunne stille opp med i denne perioden, s vi koste oss alene.
De daglige turene ble etterhvert flyttet til morningen. I hovedsak fordi temperaturen ble litt hy.

Vi dro som vanlig opp i Pedrera, der Cass alltid startet dagen med et bad i badekanalen.
I lpet av sommeren fikk han seg ogs en badekamerat. En spanjol som tok morgenbadet i kanalen daglig.
Cass synes alltid det er morsomt bade sammen med mennesker, og hvis de spruter vann p han blir han lykkelig.
De to ble veldig gode venner i lpet av veldig kort tid.
Deretter ruslet vi rundt p de vanlige stiene, men vi fant ogs et par nye steder g.


Cass benyttet stadig anledningen til  ta seg et bad disse ukene. Lange svmmeturer, mens jeg ventet.

Det at Cass er s glad i svmme, og gjerne gjr det nr det er varmt i vret er jeg glad for.
Den delagte hofta hans har veldig godt av det, og svmmingen var i sin tid medvirkende rsak til at han ikke fikk satt inn kunstig hofte som var meningen.
S dermed koser jeg meg veldig nr jeg ser han svmmer avgrde. Jeg vet at han har godt av det.
Jeg tror faktisk han har skjnt det selv ogs. For lange svmmeturer tar han helt frivillig.
Selv om han synes det er ekstra moro hvis han kan svmme sammen med meg.

N er det ikke bare i Pedrera Cass bader. Han synes ogs det er helt greit hvis vi besker noen som har svmmebasseng.
En god venninne og nabo p Las Mimosas, Barbro, har hus med basseng.
Hun var nedover sammen med en venn og han ville fryktelig gjerne hilse p Cass.
Han hadde sett flere bilder og hrt mye om han.
Det resulterte i at vi ble invitert ned til dem en ettermiddag.
Det frste Cass oppdaget nr han kom inn i hagen var selvsagt bassenget.
Siden det var frste gang han var p besk var han ikke helt sikker p om det var lov bade der.
Han ruslet flere runder rundt bassenget. Mens han stadig tittet bort p meg.
Til slutt sa Barbro til ham at det var greit, han kunne bare hoppe uti.
Han var ikke vond be, og tok seg flere runder i bassenget.


Cass koser seg i bassenget hos Barbro.

Det er litt moro med Cass, det er veldig sjeldent han gjr. Men nr han er glad og koser seg hres det. 
Av og til veldig godt. Da klarer han ikke la vr, og kommer med noen lykkelige bjeff.
Det samme skjer hver dag nr vi kommer opp til Pedrera.
Nr han da kommer ut av bilen, og han skjnner at vi skal g tur blir det gjerne 2-3 minutter med bjeffing.
Noen ganger blir det faktisk s mye lyd i ham at han m snakkes til.
Da hender det at han ikke hrer med en gang. Han er s glad at han klarer ikke la vre.
Det er forsvidt greit, det er vel egentlig de eneste gangene han ikke hrer hvis han blir irettesatt.


Lykke for Cass er nr pappa spruter vann p ham nr han bader. (foto Barbro S)

Hos Cass tror jeg bare det er en ting han synes er mer moro. Det er hvis jeg kan sprute p ham med en hageslange.
Da blir han helt ellevill.
Akkurat det fr vi ikke s mye anledning til her i Spania.
Siden vi har bare terrasser, har det en merkelig tendens til bli veldig vtt inne hvis vi leker med hageslangen her.
Vi passer imidlertid p, hvis vi er hos noen som har plen.
Det er jo ogs en fin mte f kjlt ned en svart/gr hund p nr det er godt over 30 grader her om sommeren.

Temperaturen utover i juni ble bare bedre og bedre. 30+ hver eneste dag.
Husfruen hadde dyrket frem chilli fra fr fr hun reiste til Norge. Av en venninne hadde vi ftt en selvdyrket paprikaplante.
Av en annen venn hadde jeg ftt en plante med spansk pepper.
Dette hadde jeg ftt streng beskjed av Husfruen om passe godt p mens hun var borte.


I lpet av sommeren klarte jeg f de til bli slik. Da var Husfruen mektig imponert.

Egentlig var det jo ikke s vanskelig. De fikk vann hver eneste kveld og gjdsel med jevne mellomrom.
Terrassen i 2. etasje er et fantastisk sted p varme sommerkvelder her i Spania.
Den er luftig, og et absolutt herlig sted oppholde seg.
Stort sett oppholdt jeg med p den terrassen hver eneste kveld.


Jeg opprettet like godt hjemmekontor p terrassen i 2. etasje. Selvsagt med litt mat og Tinto Verano.

P den terrassen har vi ogs utekjkken, med vask, (kaldt og varmt vann) kjleskap og kaffemaskin.
Da sitter man behagelig fra kl 18 til midnatt.
Siden terrassen er stvendt er det litt for mye sol der fr kl 18 om kvelden. Da blir det litt vanskelig se dataskjermen.

Jeg skrev tidligere at vi alltid feirer pelsdottenes bursdag med is.
Cass har bursdag den 15. juli og da har vi vanligvis vrt i Norge. Bde Tuva og Lola, samt Cass sster Saga har deltatt.
I r var det bare Cass og undertegnede.
Bursdag skulle vi n feire uansett.


Cass feirer 11-rs dagen sin sammen med pappa p terrassen i Spania. Med is p tallerken som vanlig.

Siden det ikke var andre tilstede satt jeg sammen med ham og spiste en tallerken is jeg ogs.
Nr han hadde spist opp tittet han litt forundret p meg.
Han er stort sett vant til at alle gjestene er ferdig med spise samtidig.
Slik ble det ikke n.
Nr han hadde spist opp hadde jeg fortsatt is igjen.


-Skal du spise is, mens jeg har spist opp? Er det ikke min bursdag da?

Jeg kan trste den bekymrede leser om at han fikk en tallerken til med is.
Han kunne jo ikke bare sitte der se p meg spise is, nr han ikke hadde mer, p sin egen bursdag.

Som dere skjnner har vi det helt greit selv om vi var er nede alene.
Cass og jeg trives s godt i hverandres selskap s det gr veldig fint.
Samtidig tror jeg ogs Cass pga alderen synes det er helt ok at han er litt alene, uten Tuva og Lola.
Det er fortsatt litt mer fart og liv i jentene enda i forhold til ham.
Han synes det er helt ok slappe av og sove etter at dagens tur er unnagjort.


Laks m/pannestekte grnnsaker, mozzarella og tomat. Tinto Verano sin Alcohol.

Det ble noen middager p terrassen i lpet av sommeren.
Jeg er glad i lage mat, og synes faktisk det er helt greit lage middag, selvom det bare er til meg selv.
Da kan jeg eksperimentere litt, varierer og lager noen kmbinasjoner som kanskje ikke alle syns passer sammen.
Siden jeg stort sett spiser alt jeg fr servert passer jeg p lage litt snne rare kombinasjoner nr jeg er alene.
Husfruen er litt mer tradisjonell i matveien nr det gjelder blanding av smaker.

Noen reagerer kanskje p at jeg drikker Tinto Verano sin Alcohol, (sommervin uten alkohol).
Forklaringen er enkel. Nr det er over 30 varmegrader synes jeg det er den perfekte sommerdrikk.
Jeg drikker ofte opptil 3 liter om dagen.
De hadde jeg ikke kunne gjort hvis jeg hadde drukket det samme med alkohol.
Smaken er for meg akkurat den samme, og det er derfor jeg drikker den. Jeg synes rett og slett det er j..... godt.

Da kan jeg vel si at jeg har ftt oppdatert leserne litt mer. Vi har n kommet et stykke ut i sommeren 2017.
Neste gang skal jeg skrive litt mer om vre venners finca, og min sommer som grdsgutt p samme finca.
For som jeg innledet med, sommeren 2017 var en av flotteste sommerne jeg har hatt i mitt voksne liv.

Til neste gang.........
Hasta Luego!

 

 

 

 

Frste mte med spansk helsevesen

Mars og april gikk egentlig greit etter innbruddet.
Selv om det rdet en del frustrasjon i huset pga problemene rundt forsikringsoppgjret.
I tillegg kom Easy Cover og hevdet at de ville overfre erstattningen til min spanske bank.
P den tiden hadde jeg ingen bankkort p den spanske kontoen.
P foresprsel om de kunne overfre pengene til min norske konto, der jeg har bde bankkort og kredittkortet hevdet de at det var vanskelig.
Da ville overfringen ta opptil 40 dager.
Dermed oppsto nok et lite irritasjonsmoment for min del.
Jeg vet at det er en del forskjeller p det spanske og norske banksystemet.
Til tross for det, tar det kun 2-3 dager overfr penger fra min norske til min spanske bank.
Noe jeg har gjort hver mned i mange, mange r.
Jeg gr ut fra at det strste problemet var at noen hadde vondt i lysten sin i det forsikringselskapet.

I begynnelsen av mai hadde vi besk av en venninne en kveld.
Praten gikk og etterhvert som timene gikk ble vi sultne.
Jeg foreslo  lage litt mat, noe som ble godtatt, s jeg tuslet avgrde til kjkkenet og satte i gang med marinert svinefileet og tilbehr.
Deriblant fltegratinerte poteter.

Dette ble ferdig etterhvert, og jeg tok med meg to tallerkener ut p terrassen og serverte Husfruen og vr venninne.
S gikk jeg inn for hente min egen tallerken.
Jeg satte den fra meg p bordet, og inn igjen for hente en flaske vin.
Tilbake p terrassen hadde jeg litt vanskeligheter med plukke opp kniv og gaffel.
Hyre hnd/arm var litt vissen.
Akkurat som nr man har ligget litt forkjrt og man sier at armen sover.
Det at arm eller ben >sover< er jeg ganske vant med gjennom rene og bryr meg lite om. Det skjer stadig vekk.

Nr jeg fikk skjenket litt vin, og begynte spise var alt i orden igjen. Armen var litt nummen, det var alt.
Etterhvert tenkte jeg ikke mer over det.
Jeg ryddet av bordet, gjesten gikk hjem, og etterhvert ble senga som vanlig tatt p ryggen noen timer.
Dagen etter vknet jeg og flte meg i fin form.
Vi dro etterhvert avgrde for lufte pelsdottene.

Da ser plutselig Husfruen p meg og sier -Du er s rar i ansiktet. Er det tanna som plager deg igjen?


Jeg fikk en ganske kraftig tannbyll nr jeg var i Norge sommeren 2016. Fikset med kraftig Penicillin​.

Jeg benektet det, med flgende forklaring.
-Det er umulig, fordi den tanna ramlet ut i hst.
Dermed ble det ikke mer prat om det.
Jeg kan jo innrmme at jeg hadde brukt verdens meste kjente lege, Dr. Google og sjekket litt symptomer.
Det stemte liksom ingenting med slag. Begge hender lftet jeg uten problemer, bde over hodet, og rett ut til sidene.
Jeg kunne plystre, og munnen beveget seg etter det jeg selv observerte i speilet, akkurat slik jeg nsket.

Husfruen var p den tiden en del hos tannlegen og samme kveld hadde hun time.
Jeg satt i bilen og ventet p henne.
Nr hun kom ut fra tannlegen tittet hun p meg igjen og utbrt.
-Du er blitt verre. Vi kjrer rett p akutten p sykehuset. N!
-Ikke snakk om, sa jeg. -Det er tirsdag og jeg skal p Quiz p La Luna.
For si det enkelt ble det en del frem og tilbake rundt dette.
De fleste er vel ikke overrasket nr jeg sier at det ble lite Quiz den kvelden. Husfruen vant diskusjonen.

20 minutter etter at jeg hadde henvendt meg i skranken p det offentlige hospitalet i Torrevieja, satt jeg med en lege p akutten som fikk meg til gjre rare bevegelser med munnen, lfte armene og puste bde ut og inn.
En liten st Dracula kom ogs og stakk meg i armen for fylle noen glass med blod.
Legen spurte og gravde, hva hadde skjedd, nr osv, osv.
Jeg forklarte s godt jeg kunne.
S tuslet han avgrde og jeg hrte han snakket med en annen lege p spansk.

Etter bare noen minutter kom han tilbake.
-Du skal p CT, forklarte han.
-Javel, nr da?
-N!, Du m bare vente litt her.
Jss, er det mulig, tenkte jeg for meg selv.

Det tok ikke lange tiden, en dry halvtime, s kom det en blid ung gutt og trillet meg avgrde til CT.
Selv om klokken begynte nrme seg 21 om kvelden var det full bemanning.
 

Tilbake p akutten etter CT, kom legen kjapt bort til meg, informerte om at han kom tilbake straks de hadde ftt svar fra rntgenlegen som studerte CT-resultat.
Det gikk vel en ny halvtime fr han kom.
-Vi beholder deg her inntil videre, du skal opp p overvkning n ganske snart. Der blir du liggende over natta.
Husfruen ble ropt opp, kom inn, og legen informerte henne om at jeg ville bli innlagt inntil videre, og at hun kunne beske meg dagen etter p overvkningen. 
Samtidig fikk jeg gitt henne bil- og husnkler.
Det gikk vel nye 30-40 minutter fr det kom en ny portr.

Overvkning var en stor sal, med rundt 20 senger. God blanding av begge kjnn.
Noen syke, noen mye sykere. Noen hadde ikke srlig vondt, andre hadde tydligvis veldig vondt.
Sammen med ulike overvkningsapparater med sine pipper, plinger, blipp-blopper og andre alarmer var det i hvert fall ikke veldig stille.
Jeg ans meg selv som heldig, jeg fikk plass nederst ved vindu, og det kunne til og med pnes.
Da var det jo bare for meg snu ryggen til alt og alle, og sove.
Noe jeg ogs gjorde.


Utsikten jeg vknet til fra sykesenga p overvkningen.

Jeg har en svak erindring om at jeg vknet et par ganger i lpet av natta. Mest sannsynlig fordi noen hadde ekstra vondt.
Jeg vet ogs at det kom en mannlig Dracula veldig tidlig og ville ha litt mer av blodet mitt.
Den virkelig oppvkningen kom nr de serverte meg frokosten. 
Brvknet er vel er mer eksakt uttrykk, nr jeg fikk studert matbrettet foran meg.


Dette er frokosten de serverte p sykehuset hver eneste dag ca kl 08.00

Heldigvis har jeg aldri vrt noe utpreget frokostmenneske. 
Jeg vil gjerne ha bde 2 og 3 kopper kaffe, og dobbelt s mange sigaretter, fr jeg har tanker om putte noe inn bak tyggeinnretningen min.
S for meg var dette en helt grei frokost. Jeg spiser den jo ikke uansett.
1 flaske vann, 2 skiver ristet loff, en liten pose olivenolje (sikkert utrolig sunt).
S var det den koppen med flytende da. (til venstre p bildet).
P det snart ret som har gtt har jeg fortsatt ikke funnet ut hva det var.
Suppe? Kaffe? Te? Buljong?
Jeg smakte en slurk. Jeg lurer fortsatt den dag i dag.
Vannet var greit ha gjennom dagen.

Tilslutt bestemte jeg meg for sjekke frokosten litt nrmere.
Det var slik jeg fant ut at det var ristet loff. Og olivenolje.
Heldigvis dukket Husfruen slik at jeg slapp forholde meg til loffskive nr 2.

Husfruen ble en halvtimes tid, og ganske raskt etter at hun gikk kom det en ny portr (sengeskyver som de kalles p norsk).
Han tok meg ned en etasje og jeg ble trillet inn p et lyst og greit enerom.
TV p veggen og alt i orden.
Det var til og med en ganske god stol der.
Alle klrene mine hadde jeg ftt med meg fra akutten i en plastpose.
Det var deilig f av seg sykehuskjorta, og p med jeans og t-shirt.
En sykesster dukket etterhvert opp, sjekket puls, blodtrykk og temp.
Rett etter henne kom det en ny Dracula, s de siklet tydelig fortsatt etter blodet mitt.
Egentlig greit at den frste Draculaen jeg var i kontakt med nr jeg kom inn, hadde satt inn veneflon i armen som de kunne tappe av.
S slapp jo alle hennes etterflgere stikke nye hull i meg.
Ikke for det at jeg bryr meg det dyt om akkurat det, men jeg synes det var veldig praktisk jeg.


Slik var mitt blide syn nr jeg ble plassert p eget rom. Tydelig litt hengegeip p hyre side.

Jeg hadde ikke fr ftt p meg jeans og t-shirt fr det dukket om en voksen myndig dame i dra.
Med beskjed om at jeg skulle p MR.
Nr hun oppdaget at jeg hadde tatt av meg sykehusskjorta fikk jeg klar, strengt og grei beskjed.
Man ligger ikke med klr p i sykesenga!
-Nei, jeg sitter jo i stolen ved siden av senga, forskte jeg.
Jeg fikk et myndig og intens blikk tilbake, med klar beskjed om at jeg skulle opp i senga.
Jeans og tshirt ble vrengt av, og jeg tok p meg sykehusskjorta, la meg i senga og antok jeg hadde ftt meg en uvenn.
N hrer det med til historien at alle sengene p sykehuset her har elektrisk manvrering.
Ogs fremdrift, dvs det er en liten hjelpemotor som gjr at selv et barn klarer skyve dem.
Den myndige portren, sto med fjernkontrollen i hnda, og tittet ned p noe under senga.
Om hun trykket p feil knapp, eller hva som skjedde vet jeg ikke.
Resultat at dette var i hvertfall at hun klarte f lftet hodedelen av senga opp i 90 graders vinkel i forhold til madrassen.
Med meg oppi. Siden hun var opptatt med noe under senga s hun jo ikke det.
Jeg sa ikke et ord.
Nr hun endelig rettet seg opp, og s p meg igjen, satt jeg foroverbyd i senga med haka omtrent ved navlen.
Da var isen brutt. Hun begynte storflire, og kom med noen gloser p spansk som jeg overhodet ikke skjnte noe av.
Deretter var det ut i gangen og bortover gjennom ulike drer og nye ganger.
Jeg hper fr de fleste i Spania sin del at dama, hvis hun har frerkort, er en bedre bilfrer en hun var sengeskyver.
At vi dunket borti 9 av de 7 drene vi skulle gjennom trr jeg faktisk vedde p.
Siden isen var brutt, spilte det liten rolle. Vi kom gjennom alle drene p et vis.
Et par av drene var vi faktisk borti 2 ganger.

Jeg ble etterlatt med et Hasta la Vista p et venterom p rntgenavdelingen.
Etter bare noen f minutter ble jeg hentet og trillet inn til MR-maskinen.
Jeg har vrt i en snn maskin et par ganger i Norge.
Det jeg husker er brk og litt ubehag mens man l inne i rret.
Den maskinen jeg ble plassert ikke kan ikke sammenlignes med det jeg har vrt innom i Norge.
Stynivet var mye lavere, og jeg syntes faktisk ikke den var s trang heller.
S denne MR-underskelsen var egentlig bare ganske kjedelig.

Min nye venninne hentet meg etter rundt en time, og vi tok turen tilbake til rommet.
Manvreringsdyktigheten med senga gjennom drer hadde ikke forbedret seg p den korte tiden.
Vi lagde helt klart noen nye merker bde i drer og drkarmer p tilbakeveien.

P rommet sto lunsjen klar nr jeg kom tilbake.
Merluza (Middelhavstorsk) og grnnsaker. Samt en bolle med tomatsuppe.
Helt greit, men til og med jeg, som omtrent ikke bruker salt, savnet det.
Etter hva jeg fikk forklart nr jeg spurte, var det heller ikke mulighet for f tak i noe salt p avdelingen.
Nr Husfruen kom innom senere ble vi enig om at hun skal ta med seg en saltbsse hjemmefra.

Det var et annet liten ting som jeg begynte f en antydning til problem med.
Jeg skulle gjerne ha vrt p do og pisset.


Disse var ikke enkelt f tak i p et spansk sykehus.

Av medisinske rsaker har jeg brukt kateter for pisse siden 2008.
Jeg var dengang p kurs hos en Uroterapaut p Sarpsborg Sykehus for lre om selvkaterisering, og hygiene rundt dette.
Gjennom rene er dette blitt en vane, og det er for meg blitt like naturlig som at andre mennesker pisser normalt.
Jeg spurte en av sstrene om hun kunne skaffe meg et kateter.
-Si, sa hun, og forsvant. Jeg s ikke mer til henne de dagene jeg l der.

Ettermiddagen gikk, det ble servert en mellomting mellom suppe og gulasj til kvelds.
Litt salt hadde ogs gjort den ganske mye bedre. Jeg begynte glede meg til at Husfruen skulle dukke opp med saltbrsa neste dag.
Heldigvis fikk jeg komme og g p rommet som jeg ville, s jeg fikk stadig tatt meg noen turer ut for en ryk.
Samtidig oppdaget jeg at de hadde utrolig god kaffe p en automat rett borte i gangen for rommet mitt.

Utover kvelden slo jeg p TV, og fant raskt ut at mange kjente amerikanske og engelske filmskuespillere snakker perfekt spansk i Spania.
Et par av filmene hadde jeg sett fr, s jeg viste jo stort sett hva det handlet om.
Jeg er n fortsatt litt imponert over at Roger Moore snakket perfekt spansk som James Bond.
Lyset slukket jeg etter at jeg hadde vrt ute for dagens siste sigarett.
Da var det hue p puta, og som vanlig sovnet jeg ganske raskt etter et par runder med kabal p mobilen.

Torsdag ble jeg faktisk vekket av en hyggelig kar som presenterte seg som min behandlende lege.
Han beklaget at han ikke snakket veldig bra engelsk, men skulle forske.
Han forklarte hva de hadde funnet, og hva som videre skulle skje.
Han ville ogs gjerne hre litt om min sykdomshistorie, s jeg fortalte utdrag av det.
Med hovedvekt p hjertesvikten i 2011, noe han noterte flittig.
I flge ham viste alle prver og tester at jeg hadde hatt et bittelite slag, men de kunne ikke se eller registrere noen store skader.
Eller ettervirkninger.
Han mente at jeg kunne f reise hjem fredag, men de skulle ta ultralyd av hovedpulsrene p halsen, p samme ettermiddag, eller fredag formiddag.
Var alt i orden ville han skrive meg ut.
Jeg takket s mye for info, og god behandling og fortalte ham at jeg syntes han snakket helt greit engelsk.
I hvert fall for meg som er nordmann, s det skulle han ikke bry seg om.
Vi skiltes der og da som ganske gode venner.

Rett fr lunsjtid kom Husfruen igjen p besk.
Hun hadde ikke bare med seg en saltbsse.
Den dagen ble sykehuslunsjen returnert upnet. Med untak av vannflaska.


Husfruens hjemmelagde kyllingkarbonader, salt smr, cemembertost og nystekt baquett.

Det smakte utrolig godt etter sykehusmaten som manglet bde salt og pepper.
Jeg forklarte henne hva legen hadde sagt, og hva som videre skulle skje.
Hun fortalte om de 3 pelsdottene, det begynte bli veldig tydelig at Cass savnet pappa.
Vi hadde et par hyggelige timer, til og med utenfor sykehuset, der vi koste oss med ryk i solskinnet.
Jeg nevnte at jeg hadde tatt opp problemet med manglende kateter, men at ingenting hadde skjedd forelpig.
Vi ble enig om at hun skulle ta med et par kateter neste dag. For sikkerhets skyld.

I lpet av ettermiddagen spurte jeg begge de 2 sstrene som var inne og sjekket blodtrykk, puls og temp etter kateter.
Begge sa SI!, og ingenting skjedde.
Utover kvelden begynte det faktisk bli ganske prekrt.
Jeg hadde ikke pisset siden tirsdag ettermiddag, n var det gtt over 2 dgn.
Jeg gjorde flere forsk p pisse p normal mte, enda 8 rs erfaring tilsier at det ikke er mulig lengre.

Etter ha observert Pierce Brosnan snakke like bra spansk som Roger Moore i en annen James Bond film trakk jeg i snora.
Det kom en sster, og jeg begynte bli ganske desperat, s jeg forlangte at hun kom med et kateter.
Jeg tror faktisk jeg hevet stemmen litt ogs i desperasjon, og etter ha sett p henne gjennom et gyllent skjr pga overfylt blre.
Som de andre sa hun SI!. Og forsvant.
2 timer senere ringte jeg p nytt.
Enda en ny sster dukket opp, nok en gang forklarte jeg situasjonen.
Hun svarte ikke SI!, men forklarte at de ikke kunne gi meg kateter, dette mtte en lege foreskrive.
Greit f beskjed om det etter 2 dgn.
-Da m du skaffe en lege. N!
-SI! og hun forsvant.
Om det var det at jeg var sint og hevet stemmen, eller hun s gulskjret i ya mine vet jeg ikke.
Under over alle under.
Etter 1 times tid dukket det virkelig opp en kvinnelig lege.

Det ble en merkelig samtale.
Jeg: -Jeg trenger et kateter.
Legen: Hvorfor det?
Jeg: -Jeg m pisse, jeg har ikke pisset siden tirsdag ettermiddag.
Legen: Hvorfor det?
Jeg: -Jeg har en delagt urinblre, Jeg kan ikke pisse p naturlig mte. Jeg har brukt kateter siden 2008.
Legen: -Hvorfor er blren delagt?
Jeg: -Fordi jeg i lpet av mange r som sjfr har holdt meg s lenge og ofte, at musklene i blra ikke virker lengre.
Legen: -Da m en sster til sette inn det katetert.
Jeg: -Hvorfor det? Jeg har satt inn kateter p meg selv i 9 r. opptil 6 ganger i dgnet. Jeg har gtt p kurs p sykehuset i Norge for  lre hvordan det gjres.
Legen: -Vi m bruke en sster som m sette det inn.
Jeg. -Javel. s gjr det da. Men sett deg ned og lag et regnestykke. 9 r med 365 dager. 5 ganger om dagen. Hvor mange sykesstere har dere ansatt her som har satt inn s mange kateter? Tror du virkelig ikke jeg klarer det selv?
Legen: -En sster m sette det inn.
Jeg: -Helt i orden for meg. Det viktigste er at jeg fr pissa. N!
S forsvant hun.

I lpet av natta dukket det opp en sster p rommet med en pisseflaske som hun klasket i nattbordet.
Jeg gjorde 5-6 forsk gjennom resten av natta p f det til naturlig. Det var ikke mulig.
Det ble ikke veldig mye svn den natta.

Heldigvis dukket Husfruen opp ganske tidlig p formiddagen med kateter hjemmefra.
Endelig kunne jeg f tmt meg etter nesten 3 dager.
Hadde jeg ikke vrt s desperat, skulle jeg fylt opp pisseflaska, ringt, bedt om en ny, og fylt opp den ogs.
Akkurat da var det selve pissingen som var viktig for meg. Ingenting annet.

Husfruen dro for lufte pelsdottene, og min faste >sengeskyver<, som jeg mener het Iona dukket opp.
Vi skulle p ultralyd.
Jeg forskte meg p at jeg kunne g bort der sammen med henne.
Ikke tale om, av med klrene, opp i senga og hun skulle skyve.
Det gikk akkurat som sist. Var det en dr eller drkarm traff hun den.
Inne p underskelsesbenken ble jeg liggende se meg litt om.
Alt av dataskjermer, og annet utstyr p det rommet jeg var s splitter nytt ut.
Nr underskelsen var ferdig spurte jeg operatren om hvor gammelt utstyret var.
-6 mnd sa han smilende.
Jeg er ganske sikker p at det sitter innkjpssjefer p sykehusene i Norge og sikler over kataloger med det utstyret de disponerer p Universitetsykehuset i Torrevieja. Sykehuset er ogs blitt kret til et av Spanias beste sykehus.

Etter noen timer kom behandlende lege inn p rommet.
-Hans, det er en ting jeg ikke skjnner. Du har forklart om hjertesvikten, du ligger her for behandling etter et lite slag.
-Til tross for det ryker du. Jeg kjenner at det lukter ryk av deg.
Jeg fortalte han min side av saken, At jeg veide 126 kg nr jeg hadde hjertesvikten i 2011.
P det meste hadde jeg vrt oppe i 145 kg etter at jeg sluttet ryke i 2004, og frem til jeg begynte igjen i 2008.
Etter hjertesvikten la jeg totalt om kostholdet, begynte g enda mer, og etter 2 r hadde jeg kommet ned i 100 kg.
Jeg forklarte videre at jeg stort sett hadde lagt om til spansk kosthold, og hovedforklaringen p at jeg forskte rykte var at jeg var livende redd for g opp i vekt.
Han ble stille. S lenge p meg.
-Det er ikke all mat i Spania som er like sunn. Du er i forbausende god form, men jeg vil likevel sterkt anbefale deg slutte.
Du kan reise hjem n, jeg skal underskrive papirene. Takk for n og lykke til.

Han hadde ikke fr kommet ut av dra, fr jeg ringte Husfruen og bestilte henting.
Hun dukket opp ganske raskt.
P vei ut av dra p sykehuset, traff jeg p min kjre >sengeskyver< Iona. Hun sto og tok en ryk sammen med en kollega.
Jeg fikk en skikkelig god klem, og fikk takket henne for all hjelp og moro.

S var det rett hjem til Casa Baste og pelsdottene.
Med meg bak rattet. Husfruen hadde tross alt kjrt uten frerkort disse dagene siden det ble stjlet under innbruddet.


Denne herlige gjengen ventet p meg nr jeg kom hjem, og vi kunne reise rett til Pedrera g tur.

Det var helt klart Cass som var mest glad nr jeg dukket opp i porten
Ha hadde tydligvis savnet pappa veldig mye disse 4 dagene. Egentlig ikke s rart.
Vi har jo vrt et radarpar i 9 r, og tilbrakt mesteparten av den tiden sammen.
De frste 8 timene jeg var hjemme var han aldri lengre unne meg enn 20 cm.

Dette ble en beskrivelse av mitt frste mte med spansk helsevesen.
Skal jeg lage en rask oppsummering fra mitt opphold m det bli som dette.
Imponerende effektivt og bra.
Maten er ikke mye skryte av, og jeg synes det er synd at de n nekter pasienter adgang til sykehusets kafe.
Noe er anderledes i forhold til Norge, slik som den store overvkningsalen. Uvant, men ufarlig.
Mange mener at sprket er et problem. Jeg er delvis enig.
Den tiden jeg var innlagt hadde jeg forbindelse med 25-30 personer av ulike profesjon.
Av disse var det bare 3 personer som ikke snakket engelsk. I en eller annen grad.
Armebnd med navn, ID og fdselsdato ble sjekket, og dobbeltsjekket, hver eneste gang de skulle gjre noe.

Jeg for min del vil ikke ha den minste betenkelighet hvis jeg skulle bli innlagt igjen.
Effektiviteten, og ikke minst utnyttelsen av tekniske utstyret imponerte meg virkelig.
Det virket ikke som det sto ubrukt mange timene i dgnet.
Slik jeg ser det fungerte ikke dette sykehuset bare mellom 9 og 15.
Det satt alltid mange mennesker som skulle p rntgen og diverse laboratorier til langt ut over kvelden.
Hver eneste dag.

Jeg er imponert, og fornyd.....

Hasta la vista.


 



 

Innbrudd med komplikasjoner

Jeg avsluttet siste innlegg med at vi fikk en telefon om innbrudd i leiligheten bare 1,5 time etter at vi hadde dratt ut for spise en lrdagskveld.
Hele BorderTroppen var hjemme, og dette innbruddet har et merkelig skjr over seg.

Foranledningen til restaurantbesket denne lrdagskvelden var en invitasjon som ble lagt ut i 2 ulike grupper for nordmenn i Spania.
Husfruen og undertegnede hadde svart hver for seg at vi nsket delta. Det er jeg etterhvert blitt ganske sikker p var rsaken til innbruddet.
Jeg har hatt leiligheten her siden 1999, og har aldri tidligere hatt innbrudd.
Selv om det har skjedd bde i naboleiligheten og andre leiligheter i sameiet her.


Etter totalrenoveringen og ombyggingen i 2012 laget vi dette datahjrnet i stua.

Vi var tilbake i leiligheten etter telefonen i lpet av 20 min.
Da var porten inn til terrassen brutt opp. Skyvegitteret var revet ls av veggen, og terrassedra sto p vid gap.

Cass l p teppet innenfor dra, og Tuva l i so-faen. Hun kom gjespende og logrende og mtte oss.
Lola var forsvunnet. Vi lette over hele huset. Uten finne henne.
Mens jeg ringte til politi, og forsikringselskap, begynte Husfruen lete etter henne rundt i Sameiet.
Hun fant henne etter 25 minutter oppe ved en av de andre blokkene.
Der satt hun, livredd p trappa hos noen nordmenn.
De hadde forskt lokke henne med bde godbiter og ord, men hun var rett og slett vettskremt.
Hun nektet g s Husfruen mtte bre henne ned til leiligheten.
Hva hun er blitt utsatt for vet vi ikke sikkert, men det m ha vrt skremmende.
Ute p terrassen fant vi et teppe som hadde ligget i so-faen, og vi regner med at hun var den som hadde gjdd mest nr de brt seg inn.
Samt kanskje forskt angripe.
Mest sannsynlig hadde de kastet pleddet over henne, og lempet henne ut p terrassen.
Dermed kunne hun stikke av gjennom porten.
Hundene var i noen uker etterp ikke veldig begeistret for vre alene i leiligheten etter at det ble mrkt.
Vi hadde et par episoder i ettertid hvor det tydelig hadde vrt uro blandt dem nr vi kom hjem.

Vi vet at innbruddet skjedde 10 minutter fr kl 8 p kvelden.
Da hadde de skotske naboene reagert p at hundene gjdde veldig. Noe de aldri gjr.
De fr lov si ifra hvis det kommer folk inn p terrassen. Det er alt.
Dessverre hadde de ikke sjekket om noe var galt. Noe de har beklaget meget sterkt i ettertid.

Det som mtte oss nr vi kom hjem var ogs merkelig.
Databordet var ikke rensket for alt. Det var kun PC'ene som var borte.
Bordladere for mobil, hyttalere, datamus og vrstasjon var ikke rrt.
Det var ogs kun den ene PC-laderen som var tatt.
Borte var ogs 2 nettbrett m/ladere, Husfruens mobil, lommebok, samt min norske mobiltelefon.

Kjeltringene hadde ikke tatt skrivere, scanner og NAS (ekstern lagringsenhet) som str i en hylle ved siden av databordet.
De hadde heller ikke tatt med seg stereoanlegg, dekodere for TV, selve TV'n eller mediaserveren.
Husfruens ganske avanserte oppladbare datamus l igjen, samt et par ekstra datamus som l i skuffene under databordet. 


I tillegg var alt dette forsvunnet, fotoutstyr til en verdi av dryt 52.000 kr.

Selve kamera sto i seksjonen i stua, det store objektivet, blitzen, og lader for kamera var gjemt under en del klr i et skap p det ene soverommet.
Det er ganske tydelig at disse folka som var inne i leiligheten viste akkurat hva de skulle ha tak i.
Det som sto igjen i skapet under t-shirt og bukser var et skalt KIT-objektiv.
Et rimelig plastobjektiv som flger med nr man kjper et kamerahus. Verdi ca 600,- kr.
I tillegg m de ha vrt ganske kalde, nr de bryter opp gitteret og terrassedra mens det str 3 hunder p ca 20 kg hver p innsiden og gjr av full hals.
Noe som jo naboen har bekreftet at skjedde.

Det frste politiet spurte om var borte nr de kom var passene vre.
Begge to l i skuffene under databordet, og de var trukket ut. Det stusset politiet veldig p.
Norske pass er ganske verdifulle, og dette syntes de var meget merkelig.
I de samme skuffene l kodebrikker for nettbank, noen kabler, minnekort og minnepinner. Ikke rrt.

Kjeltringen/e hadde ogs vrt en tur i 2. etasje.
Der hadde de trukket ut samtlige 6 nattbordskuffer p det ene soverommet. Blant annet en skuff med en del medisiner i.
Det var ikke rrt, men de hadde tatt med seg en annen skuff ned i stua. Og tmt den for innhold.
Innholdet var slike billige ringer, armbnd og klokker som gateselgerne tilbyr.
S det er ganske tydelig at de ikke var s veldig god orientert.

Politiet ankom, forsikringselskapet ble oppringt, og sendte lsesmed omgende.
Banken i Norge ble kontaktet, og bankkortene i Husfruens lommebok ble sperret.
Det ble ogs de 2 norske mobiltelefonene.
Det ene nettbrettet var oppsatt med sporing, og jeg fikk oppgitt et spesielt mobilnummer til politiet som jeg skulle ringe omgende hvis det ble sltt p.
Nettbrettet har ikke vrt sltt p til dags dato. Ogs veldig merkelig synes jeg.

Presidenten i Sameiet kom innom sammen med sin frue. Noe som var en meget hyggelig gest.
Mindre hyggelig, og ikke minst frustrerende, var nr en norsk nabo kom ramlende.
Vedkommende sto og lallet og bablet, og kunne rett og slett ikke begripe at de hadde brutt seg inn hos oss.
For det var jo mye mer verdier i leiligheten vedkommende bodde i.
Jeg er vanligvis en ganske tlmodig person, men akkurat da var det rett fr det "kokte" over for meg.
Hadde det ikke vrt for at presidenten var tilstede, hadde nok vedkommende endt opp med bde utsltte tenner, brukket nese og 2 blveiser.

Lsesmeden fikk festet gitteret igjen, og fikset lsene bde i porten og terrassedr s de fungerte.
Vi kunne etterhvert ta kvelden, og forske berolige Lola som fortsatt var ganske nervs og urolig etter opplevelsen.
Jeg skal innrmme at det ikke ble mye svn den natta. Hverken p meg, eller Husfruen.

Kl 10 neste dag kom den frste naboen, Eivind, innom, med en PC vi kunne lne. S lenge vi ville.
Noen timer senere kom en annen god venn, Stein-Erik, innom med enda en PC, s da hadde vi en hver.
Litt jobb med oppdateringer og oppsett, s var vi p nett igjen begge to.
Det er i slike tilfeller man ser hvem som er virkelige venner, og gode naboer.

P mandag fikk jeg skrevet ut bilder bde av data- og fotoutstyr som jeg tok med meg til Guardia Civil for anmelde innbruddet.
Da hadde jeg ogs laget et oppsett med serienummer p det som var stjlet.
Tirsdag var det ned til forsikringsagenten Easy Cover og leverte anmeldelse, og kopi av bilder og liste over det som var stjlet.
Da fikk jeg beskjed om at de gjerne ville ha dokumentasjon p kjpet av det som var stjlet.
Det hadde jeg selvsagt ikke her i Spania, men jeg visste at jeg hadde det i en mappe i Husfruens hus i Norge.
Jeg fikk kontakt med Husfruens datter, som fant papirene, la de i en konvolutt og fikk sendt den til Jan Roger Tofteberg i Trygg Flytting.
Etter en henvendelse til ham visste jeg at han skulle nedover til Spania neste helg.
S da var den saken i orden.
Det var bare sette seg ned vente p at det passet inspektren fra forsikringselskapet komme innom.
Noe han gjorde etter fem dager.
Under samtalen med ham fikk jeg beskjed om at de ville dekke det totale tapet, hvis bevis p innkjp ble fremlagt.
Det totale tapet i henhold til det oppsettet jeg hadde laget var p 7.300,- Euro.
Alt kunne dokumenteres med originale faktura. Med norske priser, omregnet til davrende kurs.

Jeg hadde tidligere i flere r hatt bde bil- og husforsikring hos Zrich via min spanske bank.
Etter totalrenoveringen var jeg nedom dem og viste bilder av fasaden med sikkerhetsgitteret.
Jeg fikk da beskjed om at med de lsbare skyvegitterne som var montert p alle drer og vinduer ans de som ekstra sikkerhet.


Dette bildet ble vist frem til det tidligere forsikringselskapet etter ombyggingen. -Ekstra sikkerhet, sa de.

Dette ble da selvsagt skrevet inn i forsikringsavtalen, og jeg trodde alt var i orden.
Nr jeg senere flyttet bil- og husforsikring over til Reale Seguro via agenten Easy Cover, bad de om f se vilkrene fra det tidligere selskapet slik at jeg skulle f samme vilkr hos dem.
Dette fikk de, og skrev en forsikringsavtale etter de tidligere vilkrene.
Da ble punktet om ekstra sikkerhet frt inn i den nye avtalen.

Etter noen uker fikk jeg telefon fra Easy Cover.
De avviste kravet, og mente at jeg hadde lyet for dem ved oppgi ekstra sikkerhet p drer og vinduer.
Dermed ville de ikke utbetale mer enn 1.427,93 Euro p det kravet jeg hadde fremmet p 7.300,- Euro.
Jeg protesterte selvflgelig, og forskte forklare hva som hadde skjedd nr jeg byttet selskap.
Eneste reaksjon jeg fikk fra den engelsk arrogante "jentungen" p Easy Covers kontor var:
-Your problem, not ours!

Forvrig det eneste svaret hun gav p alle sprsmlene jeg stilte rundt dette.
I flge henne var ekstra sikkerhet, etter deres oppfattning, hel dr med 5 stlsler inn i karmen.
De mente faktisk at jeg hadde forskt meg p forsikringsvindel ved oppgi feil info om sikringen.

Jeg forskte ta dette opp via en annen agent for Reale Seguro, men kom ingen vei der heller.
Det var tydelig at de hadde bestemt seg for hvordan de ville lse denne saken. Avkorting.
Det morsomme, og tragiske, er at jeg faktisk den dag i dag, nesten ett r etter innbruddet ikke har ftt noe annet skriftlig fra Reale Seguro enn et brev om at de hadde mottatt meldingen om innbruddet.
Ingen annen begrunnelsen enn det som den engelske jentungen kom med. Muntlig.
Samt at jeg fikk en bekreftelse p at de hadde mottatt beskjed fra meg om at forsikringene ville bli oppsagt fra forfall.
Det er/var alt.

Det som var imponerende var hvordan gode venner venner stilte opp nr dette skjedde.
Som nevnt tidligere kom det naboer/venner her nede med PC'r vi kunne lne dagen etter.
En av de PC'ene vi fikk lne var en liten, eldre modell med Windows Vista.
Liten harddisk og minimalt med RAM. S lite at den faktisk hadde vanskeligheter med hndtere et enkelt bilde.
Da stilte en kamerat fra Stavanger opp, Nils-Arne, med en PC han ville gi meg.
Ikke av nyeste dato, men oppgradert, bde med RAM, harddisk og Win 10.

Nr forsikringsoppgjret var klart, ble jeg kontaktet av to meget gode venner i Norge.
Arild W, min tidligere redaktr og mentor.
Samt Claus, som er frilanse-fotograf i Fredrikstad.
Begge hadde ekstra kamera og objektiver liggende, som jeg kunne f lne s lenge jeg hadde behov.
Dette var kamera av en annet fabrikat/merke enn jeg selv har brukt i alle r, men genersiteten var jo fantastisk.
Fra et medlem i en fotogruppe p FB for samme merke som jeg alltid har brukt, Tor Gunnar, fikk jeg tilbud om lne tilsvarende kamera som det som ble stjlet.
Han hadde det liggende som ekstra kamera, og det kunne jeg ogs f lne inntil videre.
Jeg takket rrt alle tre for omtanken.

Mitt gamle kamera, hadde eldste datteren til Husfruen overtatt.
Fra henne fikk jeg beskjed om at jeg kunne f det tilbake, og beholde det s lenge jeg ville.
Hun syntes det ble i strste laget for sitt bruk, og klarte seg fint med sin Iphone som kamera.
Jeg bestemte meg for g for det siste tilbudet, s Husfruen hadde det med seg nr hun kom tilbake fra Norge etter sommeren.
S det meste lste seg til slutt.

Som dere skjnner er det mye jeg ikke fr til stemme med dette innbruddet.
Tidspunkt, hva som ble tatt, og ikke tatt. Samt det at man brt seg inn med 3 hunder i huset.
Kjeltringene har gtt rett til vr leilighet, brutt seg inn der og forsvunnet igjen.
Etter min mening m det har vrt folk som kjente til hva vi hadde av data- og fotoutstyr.
Ikke minst har de ogs hatt kjennskap til at hundene ikke ville gjre noe.
Det er for mye som "skurrer" rundt dette. Noe politiet ogs er enig i.

N er dette et r siden, og vi er stort sett tilbake i vanlige rutiner her i Casa Baste.
Vi har byttet forsikringselskap, og jeg ble av en god venn her nede, Stein-Olav, anbefalt Liberty Seguros.
Via Gran Alacant Insurances ved Alfonso Castro.
Han kom hjem, gikk over hele huset sammen med meg, og gav meg et tilbud ut fra de faktiske forhold.
I ettertid, nr jeg aksepterte tilbudet, kom han tilbake, og vi gikk gjennom husforsikringen punkt for punkt.
Etter mitt synspunkt er spanske forsikringselskap like raske, og kanskje raskere, med finne grunner til avkorte en forsikring enn norske selskaper er.
Noe som kan vre greit ha i tankene.
Man har jo hrt noen skrekkeksempler p hvordan spanske forsikringseskap behandler kundene gjennom rene.
Prisen p forsikringen hos Liberty ble heller ikke hyere enn hos Reale Seguro.

Da tenker jeg det for vre greit for denne gang.
Neste innlegg blir et innlegg om mitt frste mte med spansk helsevesen. Bare snn til info.
Jeg vet ikke om det hadde noen sammenheng med all irritasjonen etter innbruddet og problemene, men i begynnelsen av mai fikk jeg et lite slag.

Hasta luego.........

En liten oppdatering

Jeg ser n at det er nesten halvannet r siden jeg sist skrev et innlegg her i bloggen.
Det har litt ulike forklaringer. Mesteparten er faktisk manglende motivasjon og skrivekle.
S er det ogs et par tekniske rsaker, som jeg skal komme litt tilbake til.
At det er lenge siden sist betyr ikke at dette blir et laaaaangt innlegg for komme ajour med datoen.
Det er det ikke garantert at jeg gjr. Skal vi komme til dagens dato blir det nok i hvert fall i 2-3 omganger.
Jeg m se gjennom litt bilder og slikt ogs. Det skal liksom hre litt med til innholdet av det som skrives.


Vi reiste alle sammen fra Rygge den 21. august.

Forferdelig leit si det, men slik det fortsatt ser ut var vel det mest sannsynlig den siste turen vi hadde derfra.
Det har i hvert fall ikke kommet noen nye forslag til lsning det siste halvannet ret.
Selv om det stadig ryktes at det "jobbes i kulissene" som det s fint heter.
Nr man har kommet opp i min alder vet man at den kommentaren er det samme som nr det nedsettes en komite.
Det er utelukkende for at intet skal skje.


Dette er nok det vi kan lagre som minne om en flott flyplass i stfold for fremtiden.

Jada, jeg vet jeg ikke er helt objektiv i dette sprsmlet siden vi var s heldig ha denne fantastiske flyplassen bare 7 minutters kjretur hjemmefra.
Miljinnsigelsene fra bde de bl/bl regjeringspartiene den gang, og Venstre i forbindelse med flyseteavgiften, tror jeg mindre p en snballens mulighet til overleve p en gresslette sr i Norge p St. hans aften. (det tror jeg faktisk kan skje)

Men, men........ det var den utblsningen.

Spania i august mener mange er for varmt, Husfruen er ogs ganske enig i det.
Selv synes jeg det er utrolig deilig her nede p den tiden.
Jeg har blitt s aklimatisert at varmen ikke plager meg lengre, da er det verre nr tempen kommer under 17-18 grader.
Da fryser jeg, og langermet genser blir standard bekledning.

Fordelen med reise fra Rygge den gang, var at man kom ned til Spania p ettermiddagen.
Etter ha hentet ut bilen fra Lara Park, var det bare kjre de dryt 45 minuttene til leiligheten.
Inn med bagasje, og et hundebur. P med shorts, t-shirt og lette sko, og deretter dro vi rett opp til Embalsa de Pedrera.
BorderTroppen mtte jo f et bad etter flyturen.


Cass ble overlykkelig nr vi kom i badekanalen.

Der var det masse spanjoler som koste seg, de kunne Cass bade sammen med, og de sprutet til og med vann p ham.
Til stor latter og glede.
Det er moro se at de synes det er gy med en hund som elsker bade sammen med dem.


.
Tuva synes ogs det er greit at det er mennesker i badekanalen hennes, men det er ikke s viktig.
For henne er det badingen som er viktigst.

Lola derimot syntes det var litt schjummelt med mange mennesker som snakket spansk.
S hun holdt seg litt mer i bakgrunnen.
De frste mnedene hennes med spanjoler har satt sine spor.
Ikke er hun s veldig opptatt av bade sammen med folk heller.

Det var litt rart oppdage at badekanalen var blitt s utrolig populr i lpet av sommeren.
Jeg skjnner det jo egentlig godt,
Rent friskt vann som strmmer ut i slike mengder er herlig. Jeg har badet der noen ganger selv.
Vi har imidlertid aldri opplevd at det har vrt s mye folk der oppe, hverken p dagtid eller p kvelden.

I lpet av et par dager oppdaget vi at dette ogs har litt negative sider.
SPPEL!
Det er dessverre ikke alle som synes at det er greit og ha det litt pent og ryddig rundt seg.
Ikke engang p en flott plass som dette.


Stadig oftere oppleve vi at det s slik ut nr vi kom opp om morgenen.

Det hrer med til historien at dette faktisk ble en del bedre utover ettersommeren.
Det var en spanjol fra den lille byen Torremendo som stadig kjrte nedom kanalen p sin moped.
Han begynte henge opp sppelsekker, og ryddet mye hver dag. Det samme gjorde vi nr vi kom.
Etter hvert gjorde vi en avtale. Han skulle sette de fulle sekkene ved siden av veien, s skulle jeg ta de meg med i bilen, kaste dem i nrmeste sppelcontainer.
Det fungerte ganske bra etter hvert.

Hijab debatten gikk ganske het i Norge hsten 2016.
Bde i pressen, og ikke minst i sosiale media.
Det ble diskutert forbud, og partene fra begge sider sto ganske steilt mot hverandre.
I de fleste kommentarfeltene var det vel ikke akkurat sakligheten som sto i hysetet.
Interessant flge slike diskusjoner litt p sidelinjen.
Sakligheten har etter en min mening en lei tendens til forsvinne i tredje eller fjerde kommentar.
Begge sider beskylder hverandre for det meste.
De fr holde p, de som gidder.
Jeg bryr meg ikke om det.


Cass brd seg ikke om Hijab-debatten, men synes det var deilig avkjle hodet litt..

Han syntes det var greit med en kald klut p hodet nr det ble litt for varmt p ettermiddagen.
Det gjorde Tuva og Lola ogs. S alle 3 lot Hijab vre Hijab

Gjennom de rene vi har tilbragt her i Spania har vi ettervert truffet en del gjetere med sine sau- og geiteflokker.
Alle, uansett alder har med seg 1-3 gjeterhunder.
Noen sm litt ubestemmelige pelsdotter, som mest sannsynlig er avlet frem til denne spesielle jobben.
Det ser man godt p hvordan de skjter jobben sin, og hvor god kontroll gjeteren har p disse hundene.
Den strste flokken med sau og geiter vi har truffet p var p hele 3000 dyr. I flge en stolt gjeter.
Vi var ute hos vre faste veterinrer hos Moby Dick Vets i Pilar de Horadada.
Da kunne vr gode venn, og veterinr, Jose, fortelle at det var en strre flokk p jordene rett bortenfor dem.


Vi fikk ikke greie p hvor mange det var, men det var nok et par hundre dyr i denne flokken.

-Dere m reise bort og se p den flokken, sa Jose.
-Det er frste gang p mine r som veterinr jeg har sett en gjeter i Spania som har en Border Collie som gjeterhund.
I flge ham er det ikke vanlig her nede, fordi de blir sett p som litt dyre i anskaffelse.
Siden det finnes rimeligere alternativer velger de fleste det.

Etter ha utfrt det vi skulle hos Jose kjrte vi bortover, og fant hele flokken, gjeteren og hans BC.
Stende langs veien.
Vi stoppet selvsagt, gikk ut av bilen og snakket litt med ham.


Han var like blid som de andre gjeterne vi har truffet, og var tydelig stolt av sin flotte BC.

Enda blidere ble han nr vi fortalte at vi hadde 3 BC'r og pnet bildra s han kunne hilse p dem.
Vi fikk forklart at 2 av vre var norske med forfedre fra Skottland, mens Lola var spansk. Samt at vi hadde overtatt henne her nede.
Han snakket med, og hilste p alle sammen, og syntes nok det var litt moro at vi som utlendinger tok oss tid til stoppe og prate litt med ham.
Samt ikke minst viste interesse for den jobben han tross alt gjr.
Lola var selvsagt litt skeptisk siden han snakket spansk, men syntes det var litt spennende med s mange rare dyr rett ved siden av bilen.
Jeg m si at jeg stadig lar meg imponere av disse gjeterne.
De er utrolig rolige og sindige.
De rusler omkring, krysser veier, gr gjennom tettbebyggelse med disse flokkene sine.
Tar livet helt med ro, og ser ut til sette stor pris p den jobben de har.
Vi har ved selvsyn sett hvor store avstander de kan tilbakelegge i lpet av et dgn.

I lpet av hsten kom ogs vr gode venn og nabo, Eivind nedover. Han hadde med seg hunden sin Trust.
Dette resulterte i de ble med p noen turer i Pedrera, der man ogs kommer greit frem med elektrisk rullestol.


P en av turene traff vi ogs Turid, Geir og Cato.

Det er det som er s fint med turene i Pedrera, veldig ofte treffer man venner, eller bekjente med hund.
Siden de alle gr lse er det ingen problemer.
De leker sammen, bader, jakter en kanin eller to. Utover det er de fornyd med bare vre hunder.
Flere av vre venner med hund har begynt bruke omrdet, andre er vi blitt kjent med der oppe.

Eivind som hadde kjrt ned med sin Volkswagen handicap-bil fikk en god anledning til teste ut den skalte mobilitetsgarantien som bilen var levert med.
En sensor i gearkassa sluttet virke, s bilen kunne ikke startes.
Det tok 3 uker fr det ble orden p det.
Det skjedde frst nr han selv fikk sendt bilen p et Bosch-verksted her p Orihuela Costa.
Da ble sensorene byttet i lpet av et par timer, mens det godkjente VAG verkstedet han hadde ftt beskjed om levere bilen p ikke engang hadde begynt se etter feilen. S den mobilitetsgarantien var ikke mye verdt, i hvert fall ikke her i Spania.
Det er n greit med det da, at alt ordner seg for snille gutter. Til slutt.

Husfruen reiste som vanlig hjem til Norge for feire jul sammen med sin familie i 2016.
Det var litt vanskelig f plass til Tuva p flyet s hun ble igjen hos meg. Sammen med Cass og Lola.
Vanligvis har hun blitt med hjem til Norge til jul.
Siden det bare var snakk om 10 dager fant vi ut at hun kunne ble hos meg.

Selv var jeg s heldig at jeg for tredje gang ble invitert bort til venner p julaften, s da ble det ikke produksjon av julemat p meg denne jula heller.
Helt greit det. Litt deilig kunne komme til dekket bord og bare vre gjest.

Det er egentlig litt feil si at jeg ikke laget noe julemat.
Vi mtte selvflgelig ha en en Guttas Lutefiskaften her i Casa Basta.
Jeg fr s mye skryt av Lutefisken min her i Spania, s jeg m passe p holde ryktet vedlike.


Eivind, Geir og Johnny var selvskrevne gjester p Guttas Lutefisklag 2016.

Selvsagt servert med akkejakk, dansk julebrygg, masse latter og gode historier.
Bde Eivind og Geir har en fortid fra FN-styrkene i Libanon, og Johnny har en meget omfangsrik yrkeskarriere.
Dette resulterte i et utall av gode historier, og utrolig herlig stemning.
Jeg synes selv jeg har opplevd mye moro i mitt liv, men innrmmer gjerne at jeg kommer til kort nr disse gutta begynner fortelle om sine opplevelser.


Julaften feiret jeg sammen med Fanny, Ellen og faren til Fanny. God mat og veldig koselig.

Siden jeg hadde hele BorderTroppen hjemme i Casa Baste tok jeg litt tidlig kvelden.
De har jo ikke noe spesielt forhold til julaften, men de behver n ikke vre hjemme alene mer enn ndvendig.
S det ble en julaften helt etter min smak, rolig, avslappet og mett.

Etter at vi bygget om leiligheten i 2012 har jeg feiret julen her nede. I 2012 hadde Husfruen sin familie p besk.
Detter har ogs forrsaket en annen tradisjon.
Vi nordmenn feirer som kjent julaften.
Jeg er s heldig at jeg har gode irske og engelske naboer og venner. Claire og Rob.
De har i alle r invitert meg til dere julefeiring p frste juledag.


Christmas dinner hos Claire og Rob. Tradisjonell engelsk/irsk julemat. Jeg har med akkejakk.

Dette har blitt en tradisjon som jeg setter minst like stor pris p som den norske julaften.
Alltid moro med nye spennende mat, og der er Rob dyktig, selv om til og med han taper nr det gjelder Stuffing.
Der er Claire en klar vinner, noe Rob tar son en mann.
Bde Husfruen og undertegnede setter utrolig stor p denne tradisjonen.
Selv om Husfruen dessverre ikke har ftt anledning til vre med s mange ganger pga sin julefeiring i Norge.
Praten gr om alt mulig rart, mens vi koser oss med julemat p engelsk vis.

Nyttrsaften kan vi kort og greit forbig i stillhet.
Cass og Tuva har aldri brydd seg spesielt mye om fyrverkeri s det har gtt greit i alle r.
Det gikk fint her nede, helt til broren til en islandsk nabo klarte det kunstykket for noen r siden og fyre av fyrverkeriet sitt rett utenfor vrt stuevindu.
Da var det delagt. For ever.
Vedkommende fikk klar beskjed den gang om hva jeg mente, uten at det virket som han brydde seg s alt for mye om akkurat det.

18. januar 2017 vknet vi opp til et meget uvant synd her nede p Orihuela Costa.


I flge lokale media var det 100 r siden sist det var sn her nede.

Den l ikke mange timene, og det ble ingen store katastrofale flger av dette. Heller ikke store ulykker.
S det ble kun sett p som en rekord, og gr inn i historiebkene som en kuriositet.
Uansett var det moro kunne dokumentere det.
Siden jeg la bildet ut p Fjesboka ble det selvflgelig delt utallige ganger. Mener huske at det var 100 delinger bare hos meg.
Slikt m man regne med i disse digitale tider.
Moro var det i hvert fall, og de fleste spurte faktisk om det var greit dele. Det var jo veldig hyggelig.

12 dager senere tok jeg et annet bilde her nede. 
Med et helt annet tema.


Team Sky p treningstur rundt Pedrera. Sykkellpet gikk dagen etter.

Dette er en rlig foreteelse her nede p Costa Blanca syd. Flere av de stor internasjonale lagene deltar i dette lpet.
Jeg regner med at de i er i nabolaget p den tiden i r ogs.

Da har jeg stort sett ftt oppdater perioden fra vi kom tilbake til Spania i slutten av august.
S da avslutter jeg for denne gang med dette.
Skal bare gi en liten teaser p hva som kommer i neste innlegg.
I midten av februar gikk vi ut for spise en lrdagskveld.
Vi dro rett fr kl 19 p kvelden.
3 minutter over 8 fikk jeg telefon fra en nabo som kunne opplyse om at det hadde vrt innbrudd hos oss.
Med 3 hunder i huset.............to be continued.

Norsk sommerferie 2016



Etter 14 dager i Norge er det vel p tide oppdatere leserkretsen min litt.
Jeg vet at det er forventet at dette bildet blir lagt ut i sommerbloggen fra Norge.
S her Gitte, her er det.

N har faktisk ikke dette antrekket vrt ndvendig, eller blitt brukt en eneste gang i lpet av disse dagene.
S jeg kan egentlig bruke dette bildet isteden.
For det viser faktisk hvordan dagene har vrt hittil her i BorderHuset. Spesielt den siste uken.


Men da blir jo hun der "gamle" dansken s lei seg.

S da fr dere likegodt begge bildene.

Cass og undertegnede skulle fly fra Spania 10. juli. kl 06.45 p morningen.
Noe som medfrte at vi mtte reise fra Casa Baste allerede kl 03.45, siden vi skulle parkere bilen hos Lara Park.
For deretter bli transportert til terminalen med deres minibuss.


Cass gleder seg ikke direkte til flyturen, selv om det etter min beregning er 25. gangen han flyr.

Den store fordelen hans er at han nok er veldig klar over hva som venter i den andre enden.
Det anser han som meget positivt, og da er det ikke s veldig farlig.
Da aksepteres den flyturen ganske greit.

Vi 2 hadde tilbrakt siste 6-7 ukene alene, siden Husfruen dro i forveien sammen med Tuva og Lola i slutten av mai.
Utenom p de daglige turen vre da, sammen med Turid, Geir, Cato, Ellen og DeeDee.


Voffsenes morgenbad i Pedrera. DeeDee, Cass og Cato.

Nr tempen begynner nrme seg 30 grader, er det greit ta morgenturen ved 8-9 tiden p morran.
Fr det blir for varmt.
Nr hundene da fr badet, og kjlt seg ned, er de stort sett fornyd med et par tisseturer i lpet av ettermiddag og kveld.
Utover disse turene var det lite annet Cass og jeg foretok oss de ukene vi var alene i Spania.
Vi tok det som en skikkelig guttetur, og holdt oss i aktivitet med litt TV-titting.
Det var jo bde EM i fotball og starten p TDF i den perioden vi var alene i Casa Baste.
(Jada, jeg s faktisk ganske mange fotballkamper, tro det eller ei. Fordi det ikke var mye annet gjre)

De som kjenner meg veldig godt vet at jeg ikke er noe spesielt morgenmenneske.
Jeg er det eneste menneske jeg vet om som har klart f til en avtale med arbeidsgiver om at alt som skulle gjres mellom kl 06.00 og 09.00 skulle betales med 200 % tillegg p lnna. Det fikk jeg hos Arild W. i TransportMagasinet.
Jeg kunne derimot gjerne komme p jobben kl 09.00 og jobbe til 1-2 om natta uten f ekstra betalt.
Noe jeg faktisk gjorde ganske ofte. Helt greit det, nr man stortrives i jobben sin. Og med "sefen".

Det er noe helt spesielt med meg og de timene mellom seks og ni p morran. 
Da er jeg ikke mye god, eller medgjrlig.
Selv om mange sikkert vil hevde at det gjelder for resten av dgnet ogs.
Snn er det bare. Jeg har lrt meg leve med det, s fr andre ta det som de nsker.

Jeg vet jo at veldig mange er opptatt av soloppganger, og som fotograf burde jeg kanskje vre det jeg ogs.
Det er jeg imidlertid ikke. I hovedsak av rsaken som er beskrevet ovenfor.
Nr Cass og jeg reiste til Norge tror jeg faktisk jeg tok mine 2 frste bilder av soloppgang gjennom alle de 45 rene jeg har fotografert.


Soloppgang fotografert fra flystripa p El Altet flyplassen i Alicante kl 06.30, den 10. juli.

Det er vel stort sett det eneste jeg fikk med meg fra den flyturen egentlig.
Samt en heidundrandes forkjlelse som slo ut 2 dager etter at jeg kom til Norge.
Noe som ogs betyr at den flyturen gikk veldig stille og rolig for seg seg.
Med unntak av den 5-ringen og tanta hans, i setet bak meg, som begynte "snatre" i sikkerhetskontrollen i Alicante, og holdt p helt til de kom i tollkontrollen p Rygge.

Jeg hadde vrt litt bekymret over mitt utgtte pass (gikk ut i mars 2015), om hvordan de ville reagere ved innsjekk hos Norwegian.
Det brydde de seg ikke om i det hele tatt. Til tross for utvidet grensekontroll inn til Norge.
S dermed har jeg klart reise 3 turer mellom Norge og Spania p et utgtt pass.
Det sies at alle gode ting er 3, s da har jeg ftt bestilt meg nytt pass til jeg skal nedover igjen i august.


Buret til Cass lftes ut av flyet p Rygge flyplass. Mest sannsynlig for aller siste gang. Takk Trine. S. G.

Det var faktisk litt vemodig lande p Rygge denne gangen.
Vel vitende om at det nok var absolutt siste gangen.
Flyplassen blir som kjent lagt ned fra oktober 2016, pga en idiotisk flyseteavgift, som ble vedtatt i sene kveldstimer fr skaffe enighet om flertall for et statsbudsjett.
Om det da medfrer at 1000 arbeidsplasser gr tapt i stfold spilte det visstnok ingen rolle.
Venstres Trine Schei Grande, klarte til og med si at om resultatet av flyseteavgiften ble at RyanAir trakk seg ut av Norge, ville det vre en positivt bieffekt av den vedtatte avgiften.
Jeg har ikke mange venner som er politisk aktive, men de fleste jeg har er faktisk meget aktive lokalt i Venstre her i Rde.
Jeg synes utrolig synd p dem, som skal ut til sine lokale velgere fronte fremtidige valgkamper med tanke p Venstrelederens arrogante holdning til 1000 tapte arbeidsplasser i stfold.
Nok om det, jeg bare mtte f det ut.

Eneste fordelen med reise s tidlig fra Spania, er for min del at man egentlig lander i Norge fr man fr vknet.
Da fr man jo mye ut av dagen.
Vi ble mtt ved ankomst av Husfruen, Tuva og Lola. Sistnevnte var ganske snurt nr vi kom. Hun syntes nok det var ganske lenge siden hun hadde sett oss.
Hun var faktum s snurt at hun ikke skulle ligge ved siden av meg i senga fr etter 3 dager.

Dermed bar det i vei de 7-8 minuttene hjem til BorderHuset, og lek i hagen for pelsdottene.
Mens jeg kunne sette meg ned p terrassen med en god kopp kaffe og f hre siste nytt.
Egentlig var det ikke s mye nytt fortelle, hverken for Husfruen eller meg.
Vi ventet begge spent p svaret av en biopsi som hun hadde tatt i ret 3 uker tidligere.

Siden det faktisk var ganske godt sommervr ble vi enige om at det var p tide med en tur til Vansj.
Slik at BorderTroppen kunne f bade litt.


Da fant Lola ut at det var egentlig ganske greit at pappa var kommet hjem.

Pappa er nemlig veldig snill nr det gjelder kaste den badeleka, slik at de kan f svmt og hentet den.
Det er jo noe av det viktigste som skjer i lpet av dagen.
I hvert fall for Lola. Lek nr vi bader, og lek sammen med den nye hunden til naboen.
En liten spansk blandingshund, Selva, som er blitt Lolas bestekompis.
De 2 spanske voffsefrknene har det skikkelig moro i hagen her.
Lper, leker gjemsel, lekslss og stortrives sammen. Utrolig moro se dem holde p.

De har begge ftt en helt spesiell forkjrlighet for leke under dette treet/busken i hagen.


Jeg tror dette er hengepil. Den ble i hvert fall kjpt som det i 2009.

Om det er feil spiller for svidt ingen rolle.
Det ble plantet frste sommeren vi bodde her i Rde, og har vokst en del siden den gang.
Hverken Cass, Tuva eller avdde Tess, brydde seg noe srlig om den busken.
De gikk rett og slett bare rundt den. Ferdig med det
Lola adopterte busken 2 timer etter at hun kom til Norge og hagen frste gang for 3 r siden.
Det er jo omtrent som et telt, s hun lper gjennom der, inni der, og legger seg tilogmed for sove under der.
Hun betrakter det helt klart som sin private lille lekeplass. N fr hun ogs med seg Selva.

Selva var selvsagt invitert i bursdagselskapet til Cass.
Han ble 10 r 15. juli, og det betyr da selvflgelig at han fr invitere sine hundevenner, som spiser is av asjett ved bordet.
En fast tradisjon bde i BorderHuset i Norge, og Casa Baste i Spania.


Selva, Lola, Tuva, Leo og Cass feirer 10-rsdagen til Cass. Tvillingsster Saga var dessverre ikke tilstede.

Som vi ser av bildet var det frste gang Selva var med p slik bursdagsfeiring.
Hun hadde ikke helt forsttt at man bare skulle slikke p isen p tallerken, s hun tok likegodt hele isbiten med en gang.
Noe som medfrte at hun ble litt skuffet nr alle de andre fortsatt spiste is, og hun var tom.

I selve BorderHuset var det ikke skjedd s store forandringene siden sist sommer.
Unntaket var den nye terrassen foran soverommet, som vr meget snille nabo, pappan til Selva, hadde snekret i lpet av hsten.


Tor Ola, vr snille nabo, hadde i lpet av hsten bygget opp ny flott terrasse.

Den gamle var fra huset var bygget i 1975, og hadde absolutt sett sine beste dager.
Tor Ola er at av de hyggeligste og mest hjelpsomme mennesker jeg kjenner i Norge.
Han elsker snekre, sage, bygge og holde p med slike ting.
For 3 rs siden hjalp han oss med skifte hele den store terrassen foran stua.
For 2 r siden monterte han panelplater p hele gjesterommet i lpet av vinteren mens vi var i Spania.
For 5 r siden fikk han gjort ferdig halvveggen mellom kjkkenet og spisestua.
Slik har det vrt siden vi flyttet hit i 2008. Aldri nei i hans munn.
Jeg er absolutt ikke veldig handy med slike ting, jeg klarer til og med f ting skjevt ved hjelp av laserwater.
S da er det greit ha en god og nevenyttig nabo og sttte seg til.

Det er blitt tradisjon at vi tar en tur til Brttum, rett sr for Lillehammer og besker min eneste gjenlevende tante hver gang vi er i Norge.
I r tok vi turen oppover allerede etter 10 dager, og var for en gangs skyld kjempeheldige med vret.

Jeg har ftt med meg at NRK har sendt et TV-program med Mjsas Hvite Svane, Skibladner.
Nr vi var p Brttum denne gangen tok vi oss en tur for forske finne igjen noen av de badeplassene jeg husker fra 55 r tilbake.


Da dukket Skibladner opp p vei srover fra Lillehammer.

Litt rart tenke p. P alle disse rene har jeg tatt en eneste tur med Skibladner.
Det var 24. juli 1963.
Min bestemor og jeg tok Skibladner fra Lillehammer til Hamar, der min far plukket oss opp p sin tur fra Oslo, og vi kjrte tilbake til Brttum.
Det var en rimelig stolt 8-ring som gikk i land i Hamar med et dokument underskrevet av Kaptein Einar Haugland, som bekreftet at jeg hadde sttt til rors fra Gjvik til Hamar, og hadde utfrt flott sjmannskap.
Dokumentet var signert av Haugland selv, og undertegnede mtte signere med avtrykk av hyre stort.
Gode og hyggelige minner det.

Vi fant ikke igjen badeplassene fra barndommen, men vi fant noen nye.
Som kjent er ikke jeg den som bader for mye.....


Det gjr imidlertid Cass, Tuva og Lola. S de mtte selvsagt ogs bade i Mjsa.

Den nye badeplassen vi fant n var egentlig ganske flott.
Badestrand innerst, s var det lagt ut et bryggeanlegg for smbter, s  var det lagt en fylling videre utover p odden.
Passet veldig bra.
Det er ikke alltid like populrt slippe til BorderTroppen p en badestrand med masse unger.
N kunne de imidlertid bade og leke for seg selv helt ytterst, mens badegjestene fikk ha selve stranda for seg selv,


Denne badeplassen ligger bare noen f hundre meter sr for Bergseng stasjon.

En annen ting som jeg lrte de somrene jeg trkket rundt p Brttum, var at jo varmere det ble i vret.
Jo kaldere ble vannet i Mjsa.
Det hres kanskje litt rart ut, men forklaringen er enkel.
Nr det blir godt og varmt sommervr. smelter snen i fjellet, og det vannet renner ned i Gudbrandsdalslgen, som igjen renner ut i Mjsa.

Jeg nevnte innledningsvis at jeg ble rimelig godt forkjla p flyturen til Norge.
Selv om mange hevder at manneforkjlelse er noe av de verste som kan skje er jeg ikke helt enig.
Selv om det for egen del faktisk er ganske riktig.
Pga en skade jeg fikk i lungene som 2-ring, da jeg satte fast en peanutt der, er jeg s heldig at jeg, iflge legen, smitter meg selv nr jeg blir forkjlet, noe som fr min kroniske bronkitt til virkelig blomstre opp.
Dette skjedde selvsagt ogs n, s det ble noen dager med hosting og harking.

I fjor hst klarte jeg det kunsttykke bite i stykker en jeksel.
Siden dette ikke var vondt, bare irriterende har jeg jo ikke ftt somlet meg avgrde til tannlegen. Manjana!
For sikkerhetskyld fant jo den delagte tanna ut, helt p egen hnd, at den skulle gi sitt bidrag til en opplevelsesrik sommerferie.
I tillegg til forkjlelse, bronkitt og hoste.


Det resulterte dermed i at jeg vknet med denne kjekke lille kjaken en morgen. Heldigvis uten smerter.

Dermed ble det Google seg frem til nrmeste tannlege, som tilfeldigvis befant seg bare 250 meter borte i gata her.
Av en eller annen rsak behvde jeg ikke engang fortelle hvorfor jeg kom, nr jeg stakk ansiktet inn gjennom dra.
Jeg fikk time den pflgende dag, rntgenbilde ble tatt, og jeg ble absolutt anbefalt f dratt ut restene av den ford....... tanna s fort som mulig.
Det kunne selvsagt ikke gjres mens betennelsen var tilstede,s jeg ble satt p en ukes antibiotika-kur.
I samrd med tannlegen kom vi frem til at jeg burde komme meg til til tannlegen s fort jeg var tilbake i Spania.
Det var liksom ikke noe igjen reparere p, s da var det like greit fjerne alt sammen.
Det kan man jo like greit gjre i Spania som her i Norge. Til minst halve prisen.
Nr dette var gjort gikk tannlegen og jeg over til diskutere data og backup-lsninger.
Samt uthenting av data fra crashet harddisk. Et meget spennende tema.
Som jo er mye mer givende enn diskutere brekte tenner, bedvelse og tannbetennelse.

Heldigvis respondere jeg godt p antibiotika, og en bieffekt av den kuren for tannbyllen, var at bronkitt ble kurert ogs.
2 fluer i et smekk, s fr jeg se om jeg finner meg en tannlege i Spania nr jeg kommer hjem igjen.
Det er mange av dem der nede s det skal ikke by p noe stort problem.

Dermed har jeg vel stort sett ftt dekket de 2 frste ukene av denne sommerens ferie i Norge.
S fr vi bare se nr jeg fr besk av denne skrivenden, som gjr at jeg setter meg ned ved tastaturet igjen.
Husfruen fikk til slutt svar p biopsien.
Negativ, alts intet farlig funnet. At hun n mangler hullet i den venstre reflippen skal vi nok begge klare leve med.
Det var uansett 4 lange uker fr svaret kom.

Inntil neste gang......
Ha en s god sommer som mulig, uansett hvor i verden dere befinner dere.
S fr vi bare trste oss med det at en av de f tingene vi fortsatt ikke fr gjort noe med er vret.
Godt er vel egentlig det.......

Vi preks.......!
 


 

 

Kom mai du skjnne milde.....?

Jeg mener huske at jeg ganske tidlig i skolerene for dryt 50 r siden lrte at det var en sang som inneholdt denne teksten som er brukt som tittel p dette blogginnlegget.
Vanligvis ville jeg etter disse rene i Spania hevdet at dette medfrer riktighet.
I r synes jeg ikke det stemmer over hodet.
Siden de frste dagene i april har vi vel knapt hatt en kveld/natt med over 20 grader. Forelpig.

Den andre uka i mai var det til og med varmere i Norge enn her nede under palmene.
Slik skal det jo absolutt ikke vre.
Som korpsmusikant i Norge i ungdomsrene har jeg faktisk vrt med og marsjert opp Karl Johans gate i Oslo p nasjonaldagen i alle de typer vr som vel til n er oppfunnet.
Steikende sol, psende regnvr, tjukk tke, sludd og sn. Jada, p selveste 17. mai.
Det er mulig at dette varierende maivret kan ha vrt en medvirkende rsak til at jeg til slutt valgte flytte sydover.
Det, samt at jeg er 99,63 % sikker p at jeg i hvert fall slipper sludd og sn her i Spania. 

Men, men.....
det var mai, siden det er litt tid siden siste oppdatering her fr jeg vel forske ta det litt kronologisk.

Psken ble feiret stille og rolig her i Spania.
Selv om spanjolene feirer pske i massevis med store prosessjoner og parader har jeg fortsatt ikke ftt med meg noe av dette p de rene jeg har vrt her nede.
Det ligger faktisk et godt stykke utenfor mitt interesseomrde og komfortsone. Selv fotografisk.

Vi har gtt de daglige turene vre med BorderTroppen i Pedrera.
Flere og flere av disse turene gr vi n sammen med gode venner som ogs har hund.
Vre meget gode venner, Turid og Geir har som tidligere fortalt, ftt en bordergutt med navnet Cato.
Han er n blitt en naturlig del av BorderTroppen.


Her er BorderTroppen pluss Cato (t.h.) nede og vasser i Pedrera.

Cato har ikke vrt helt komfortabel med vann p denne mten tidligere, men iherdig innsats fra mamma og pappa gjr at han n er med og svmmer etter pinnen under lek i vannet.
Det jobbes fortsatt med f Cato til svmme frivillig i badekanalen.
Der henger det fortsatt litt igjen, men han har svmt over kanalen et par ganger. Med hjelp av langline.


Det tar nok fortsatt litt tid fr Cato gjr slik Lola har begynt med. Hoppe ut i vannet etter pinnen.

Nr det gjelder slike hopp har nok Tuva vrt en veldig god lremester for Lola.
Hun hopper til stadighet, og hennes hopp er etter hvert "festet" p ganske mange mobilkamera og videofilmer.
Enten de er spanske, engelske, tyske eller norske.
Kommer det folk forbi nr BorderTroppen bader i kanalen, ender det som regel med at det blir tatt bilder.
Spesielt av Tuvas hopp ut i vannet.
Hun hopper p kommando n, s da blir det nesten som en oppvisning. Til tilskuernes store glede.

Lola har fortsatt en litt lei tendens til rulle seg. 
Spesielt etter at hun har badet. I lyng eller bare i sanden. Det har nesten utviklet seg til en dille hos henne.
Noe som medfrer at hun ikke alltid er like ren nr vi kommer tilbake etter ha gtt en tur.
I noen tilfeller har hun jo klart rulle seg i ren mkk ogs. Dessverre.
Enten det er fra hester eller folk.
Det ender alltid med dette resultatet.


Tvangsbading av Lola etter sjamponering fordi hun har rullet seg i noe som lukter.

Hun setter ikke veldig stor pris p akkurat det, men finner seg i det.
I hvert fall s lenge man str ute i vannet og skyller henne ren.
Pga at hun fortsatt etter 2 r er litt usikker p bade i strmmen i badekanalen er det stort sett ndvendig.
Hun hopper gjerne ut i kanalen p egen hnd, men da svmmer hun bare tvers over, og klatrer opp igjen.
Hun svmmer fortsatt ikke rundt slik Cass og Tuva gjr.

Med psken oversttt, uten store viderverdigheter, var det klart for et besk fra Norge her i Casa Baste.
Husfruens barnebarn Sindre skulle komme p besk sammen med sin venninne Cathrine.
Riktignok skulle da bare vre en snau uke, men hyggelig ble det.


Sindre skulle ut i militret uken etter at de var nedover.

Frste gang den unge herren var og beskte oss her p egen hnd var tilbake i 2011.
Da hadde han begynt med spansk p skolen, og en spk fra meg om at det beste stedet og lre spansk, resulterte i at han bad lreren sin om 1 uke fri s han kunne reise ned til oss og praktisere det.

Det ble innvilget, og han kom en tur nedover.
Den gang hadde vi ikke nett i Casa Baste, s alle leksene ble gjort p La Luna den uken.
Der hadde han tilgang til nett via WiFi.
Senere kom han ned sammen med sin mor, tante og oldemor og feiret julen her i 2012.
Da badet han forvrig i Middelhavet p julaften, sammen med sin mor.
I mai 2013 var Sindre nok en gang p besk sammen med sin mamma og tante.

Akkurat badetemperatur var det ikke denne gang de kom nedover, selv om temperaturen p dagen var veldig behagelig.
De 2 ungdommene ble plukket opp p flyplassen i Alicante en sen kveldstime.


Lola kjente igjen Cathrine etter ha hilst p henne i fjor sommer i Rde.

Det var ikke lagt s store planen for turen.
Tanken var kun  komme ned, for slappe av noen dager fr Sindre satte kursen mot Madla og rekruttskolen.
De hadde faktisk planlagt kun en eneste aktivitet, og det var en tur til Alicante by.
Utover det ble det et par turer p kjpesenteret Zenia Boulevard, og avslapping p takterrassen.

En liten tur sammen med oss til Pedrera for den daglige lufteturen med BorderTroppen, med vassing i badekanalen var det nrmeste de kom bading.


Det satte jo BorderTroppen STOR pris p.

Litt mat p terrassen i 2. etasje ble det ogs, siden vrgudene viste seg fra en positiv side de dagene de var p besk.
S vi 2 gamlingene her i Casa Baste og de 3 pelsdottene kan bare nok en gang f lov takke for et veldig hyggelig og koselig besk av 2 kjekke ungdommer.

Jeg nevnte tidligere at Cato n er blitt meget godt integrert i BorderTroppen.
Dette gjelder ikke bare nr vi gr p tur, men han er ogs fullt godtatt hvis han kommer p besk.
Det skjer ved enkelte anledninger, siden vi er blitt veldig gode venner med mamma'n og pappa'n hans.
I tillegg har vi ved et par anledninger vrt "barnepike" for Cato, s han har tilbrakt store deler av dagen hos oss.


Da er selvsagt takterrassen med utsikt over hele gate spennende. Cass, Lola og Cato.

Turid og Geir har hatt Cato dryt et 1 rs tid n.
De overtok ham i fjor vinter, og det var en temmelig brkjekk bordergutt som kom p besk her i Casta Baste frste gangen.
Cato var s dominant nr de overtok ham, at han stilte seg opp og faktisk pisset meg p leggen.
Han hadde inntil da tilbrakt all sin tid sammen med sin sster p en finca litt innover i landet her.
Dette hadde tydelig satt preg p ham.

De frste gangene sammen med BorderTroppen, ble det full crash med "Sjefen" Tuva.
Ikke direkte unaturlig med tanke p intern rangordning i en ellerede etablert flokk som hun hadde.
Det store problemet var at Cato svarte nr hun "satte ham" p plass.
Noe som i utgangspunktet ikke skal skje.
Det er tispa som er lederen.

Andre gangen de barket sammen tok jeg affre, skilte dem ved gripe tak i Cato, og snakke et skikkelig alvorsord med ham.
Det var det som skulle til.
Siden den gang har Cato og jeg vrt bestevenner, og Cato respekterer at Tuva er sjef nr alle er samlet.
Akkurat slik det skal vre.
I tillegg har Turid og Geir gjort en kjempejobb med Cato. De har heller ikke vrt redd for sprre Husfruen om rd.

De fir-bente er n blitt like gode venner som vi to-bente har blitt.
Dermed kan vi alle 8 tilbringe noen hyggelig timer sammen.
Enten hos dem, eller p terrassen i Casa Baste.


De sm stekepannene kommer raskt p bordet ved sosialt samvr.

Vi hadde lenge snakket med Geir og Turid om denne mten tilberede og spise mat p.
Saken er at det krever en rimelig behagelig utetemperatur, og det fikk vi i april.
Dermed var det duket for noen timer med personlig mat, latter og den gode samtalen.
Spesielt Geir var litt ekstra spent p akkurat denne mten lage og servere mat p.
Det er ikke greit nr man har plser og potetstappe som livrett.
Etter litt enkel instruksjon, fulgt av lattermilde rd og litt smerting koste han seg skikkelig han ogs.


Flere typer kjtt og sopp. Grnnsaker tilsettes etter smak.

Siden Husfruen fant denne stekeplata hos elektrokjeden Milar i 2012, er vel den noe av det som er blitt mest populrt i Casa Baste.
Det er etterhvert ganske mange venner som har vrt p besk og prvespist resultat.
Det morsomme er at alle kommer med samme konklusjon.
-Dette er en meget sosial, hyggelig og ikke minst smakfull mte innta et mltid p.

Det er jo veldig hyggelig tilbakemeldinger f.
Som jeg har nevnt flere ganger kan alle lage seg det de selv liker best.
Bde nr det gjelder kjtt, fisk eller grnnsaker, eller kombinasjon av nevnte.
Samt saus etter egen smak.

Hsten 2012 hadde vi besk av Husfruen eldste datter Lene.
Hun anbefalte oss skaffe et lite Sitrontre i en potte p terrassen.
Bde fordi det ville lukte godt, og det ville holde eventuelle mygg borte.
Ideen ble satt ut i praksis dagen etter, og et tre ble innkjpt til den nette pris av 7,50 Euro.


Siden den gang har Sitrontreet sttt i det ene hjrnet p terrassen i 2. etasje

Frste ret kom det tre sm sitroner. ret etter kom det 2. I 2014 kom det ingen sitroner.
S ble det klippet ganske kraftig ned, og i r ble det hele 5 sitroner.
Det ble ikke klippet s kraftig i r, hittil har vi kunne telle 35 sm sitronkart p treet.
Det skal bli veldig spennende se hvor mange som vokser seg til av de etterhvert.

Det er ikke bare Turid, Geir og Cato som er med gr tur i Pedrera om dagen.
Vi har blitt veldig gode venner med en norsk jente/dame, som har flyttet hit etter noen r i Florida, USA.
Ellen. Med seg p flyttelasset hadde hun med seg en liten pelsdott ved navn DeeDee.
Etter bare noen f mneder her i Spania anskaffet Ellen seg en liten sjarmr ved navn Charlie i tillegg.
Hun fant ham p et rescue-senter noen timer unna.


Ellen trener innkalling av Charlie sammen med BorderTroppen.

De frste dagene var Ellen litt skeptisk til ha Charlie ls, men beroligende ord, og noen tips fra Husfruen, angende godbiter og hyppig innkalling gjorde at Charlie ganske raskt holdt seg sammen med flokken.
Han tok noen litt lengre turer p egen hnd, men kom nr han ble ropt p.
Dette har ogs blitt bedre og bedre s n er det veldig sjeldent han tar seg noen lengre turer p egen hnd.

Gamle trofaste lesere av denne bloggen husker sikkert at det er en tradisjon at hundene her i huset sitter p stol ved bordet og spiser is nr en av dem har bursdag.
Tuva fylte 8 r 4. mai og da ble det selvsagt invitert til bursdagsselskap p terrassen.
Siden vi n hadde ftt noen nye hundevenner ble de ogs invitert.
Cato kunne dessverre ikke komme, men Ellen kom med DeeDee og Charlie.


5 pelsdotter i bursdagselskap fr is p tallerken.

For Tuva, Cass og Lola er jo dette blitt en vane etter hvert.
DeeDee og Charlie syntes nok det var litt mer uvant. Spesielt siden de ikke er vant med f noe ved bordet.
Noe vre fr ved enkelte anledninger.
Det ble derfor litt vanskelig f arrangert bilde, men vi klarte det til slutt.
DeeDee og Charlie skjnte ikke helt at de skulle spise av tallerken p bordet fr Lola og Cass hadde spist opp.

Min egen bursdag 1. mai ble i r feiret stille og rolig p La Luna der Husfruen spanderte middag p meg.
Litt forskjell fra 60-rs laget i fjor da det ble feiret med masse gode venner p samme sted.
Det gr noen rykter om en litt anderledes 17. mai feiring i r enn de siste rene.
Nyankommende venner, og noen fastboende har visstnok tenkt p et lite opplegg har jeg skjnt.

Jeg skrev i et tidligere blogginnlegg om nysdde jorder ved Pedrera.
Frst trodde jeg det var sdd gress, etterhvert oppdaget jeg at det var korn.
Mest sannsynlig hvete. (korriger meg gjerne med en kommentar hvis jeg fulgte drlig med i naturfagtimen p skolen)


S langt var hveten kommet 3. april

Grunnen til at jeg stusset litt p disse krene var at jeg ikke har sett det i denne delen av Spania tidligere.
Jeg vet det er ganske enorme kornkre oppover mot Madrid.
Her nede i rkenbelte p Costa Blanca er det heller sjeldent ut fra min erfaring.
Den frste keren jeg fant her nede har de allerede kjrt skurtresker p. S den er allerede hstet.


14. mai s det slik ut p samme stedet.

Det er nok ikke s lenge til skurtreskeren kan begynne jobbe p jordene i Pedrera heller nr man ser fargen p kornkeren.
Det er egentlig litt spennende at det er mulig dyrke korn her hvor det er s lite nedbr som det er.
Jeg m nok se om jeg kan finne noen jeg sprre ut litt om akkurat dette.
Det er en av ulempene ved vre spass nysgjerrig  som jeg er.

Siden september/oktober har vi laget oss en ny rutine her i Casa Baste.
Vi spiser lunsj p den norske kafeen La Parada i den hyggelige lille byen San Miguel de Salinas.
Den ligger bare 15 min kjretur fra Casa Baste, og vi kjrer gjennom der hver dag p turen til/fra Pedrera.
rsaken til at vi begynte denne tradisjonen var at noen norske venner overtok kafeen.
Etter noen mneder solgte de videre til andre norske venner pga sykdom.

Deres tradisjonelle lrdags lunsjbuffeet har de imidlertid beholdt hele tiden.
Med ulike kokker, gresk, engelsk, norsk, rumensk og n polsk.
I utgangspunktet er det et norsk koldtbord med innslag av internasjonale retter.
Det vil si at det er variasjoner i maten, og hele tiden noen nye, og noen standardretter som serveres.


Gode venner og naboer p laaaaang lrdagslunsj

Lunsjen serveres fra kl 13.00, og det er ikke uvanlig at vi blir sittende til bortimot kl 16.00 p ettermiddagen.
Gamle venner treffer nye venner, naboer treffer ny venner, og nye venner treffer gamle naboer.
Dette er etter min mening en av de bedre sosiale sidene ved livet i Spania.

At man i tillegg fr anledning til stadig smake p nye og spennende retter, ikke bare fra Norge, men ogs fra Spania og andre land gjr det bare enda mer spennende for en matelsker som undertegnede er.


En meget internasjonal tallerken, rumensk, tysk, spansk og engelsk.

Skinken og tomatskiven med kremost og oliven er spansk, roastbeefen engelsk, rulladen nederst i midten er rumensk.
Rulo Stefani bestr av sm sure agurker, gulerot og egg, rullet inn i kjttdeig som deretter er stekt i ovnen.
Krydret slik at den i smaken kan minne noe om det som i Norge og Danmarks serveres som "Benlse fugler".
Salaten er laget etter polsk oppskrift av innehaveren selv, Ewa. Pasta, egg og erter.
Dette m vel absolutt komme inn under betegnelsen Internasjonal Meny.

De rene jeg har bodd her i Spania har jeg ftt en del sprsml om hva man egentlig gjr her nede hele tiden.
Svaret p det er alltid det samme, og faktisk ganske enkelt.
Man gjr det man gjr hjemme.
Litt avhengig av hvilken fritidsaktivitet man liker kan man vel si at flere av dem, kan man gjre lengre, og i mange tilfeller heller ret.
Selv har vi hundene som fr sine daglige turer hele ret, uansett vr.
Det er mange her nede som driver med sykling, det kan man i motsetning til i Norge ogs gjre hele ret i Spania.
Akkurat det samme er det med de som spiller golf. Det kan ogs gjres hele ret her i Spania.

Selv spiller jeg ikke golf. I hovedsak av 2 grunner.
Det viktigste grunnen er et veddeml jeg inngikk under et ganske festlig lag tilbake 1998.
Et veddeml som gjr at jeg m ut med en relativ STOR sum penger hvis jeg noensinne skulle bli avbildet med en golfklle i hendene.
Den gang var det stort sett bare spesielt interesserte som kjente til internett, og ingen kjente til Fjesboka eller skalte sosiale medier.
De 2 sistnevntes utbredelse de siste rene har gjort at det veddemlet n i enda strre grad kan tapes av meg.
Sjansen for at jeg skal bli avbildet med en golfklle i dag er mye strre enn for 18 r siden.
Siden jeg er en mann som holder ord, ogs nr det gjelder gamle veddeml, gjr at jeg holder meg veldig langt unna golfkller.
Den andre grunnen er enklere og kunne lett omgs.
Jeg tror rett og slett ikke at golf er noe for meg. Jeg innrmmer at jeg aldri har forskt s det blir i grunnen kun en antagelse for min del.

Jeg har imidlertid blitt kjente med en del mennesker her nede som spiller golf.
Tre-fire av de anser jeg til og med som meget gode venner.
Jeg spiller ikke golf med dem, men diskuterer gjerne sporten, dens finesser, uttrykk og feller.
Spesielt med 2 av dem. Gunnar og Bjrn.
Gjennom rene har det blitt noe herlige samtaler med de 2 om dette spillet og det som skjer i kampen rundt den lille hvite ballen.

De 2 er helt ulike personer, og har helt ulikt syn p spillet. Et par herlige gutter, p hver sin mte.
Gunnar er den sindige, ste personen som spiller jevnt godt, og ut fra det har opparbeidet seg et meget godt handicap.
Bjrn er den livlige gutten, med de ganske ujevne resultatene, som er like blid uansett hvordan han spiller.
Selvsagt er de med og spiller ulike turneringer her nede.
Det gr stort sett som de fleste kan forst utfra ovenstende beskrivelse som det m.


Gunnar tok seieren i turneringen. (foto: G. Berg)

Her avbildet med pokaler etter at serierunden i El Toro Golfklubb var avsluttet.
Gunnar seiret p siste runde med 38 poeng, og ble da samtidig rets golfer 2015/16 i klubben.
En seier som i utgangspunktet var veldig sikker allerede fr siste runde i turneringen var spilt.
Til og med nr siste runde mtte avslutte etter 9 hull pga tordenvr.
Da er det jo bare gratulere med vel gjennomfrt.

Bjrn, som i lpet av denne turneringen faktisk oppndde det fantastiske resultat med 49 p en runde, men det holdt dessverre ikke siden han som beskrevet ovenfor er litt ujevn i resultatene.


Bjrn fikk lne pokalen til Gunnar. (foto: G. Berg)

Siden Bjrn og Gunnar er spass gode venner, fikk Bjrn selvsagt lov til lne pokalen av Gunnar for drikke champagne.
Noe som medfrte at vi alle var enig om det samme under feiringen senere p La Luna.
Dette var garantert det nrmeste Bjrn kom pokal i denne serierunden.

Bjrn er forvrig ogs den personen som er medvirkende til at denne bloggen oppdateres med ujevne mellomrom.
Han mer eller mindre krever at jeg skriver blogg, slik at han har lesestoff nr han flyr mellom Alicante og Harstad.
Etter hva jeg har ftt informasjon om er det da ikke bare han som leser bloggen, men ogs sidemann/kvinne, samt deler av besetningen, som blir holdt lpende orientert om mine siste skriblerier.

Vi har ved noen anledninger snakket om at jeg skal bli med dem en runde p golfbanen en dag.
Ikke for spille, men for fotografere, oppleve og i ettertid skrive et blogginnlegg om opplevelsen.
Dere skal ikke se bort fra at det vil skje. Garantert ikke i nr fremtid, siden begge 2 n reiser hjem til Norge for sommeren.
Vi treffes jo uansett igjen her nede til hsten, gutta skal selvsagt spille golf, og jeg skal ogs ha noe fylle dagene med her i Spania.

Jeg nevnte tidligere at noe hadde ymtet fremp om en litt anderledes 17. mai feiring i forhold til de siste rene.
Det ble det.
Vi reiste opp til San Miguel der det ble servert 17. mai lunsjbuffeet p La Parada.
Det ble veldig hyggelig, og anderledes i forhold til tidligere feiringer av nasjonaldagen her i Spania.


Gode venner samlet rundt bordet til god mat og hyggelig prat.

En lunsjbuffeet gir en fantastisk mulighet til kombinere mange smaker.
Noe som absolutt faller i min smak. (der kom matvraket frem igjen ja).
Litt laks og eggerre, kombinert med roastbeef, og litt kalkun med hjemmelaget Waldorfsalet. For eksempel.
Samt en god salat fulgt opp med tomater med ost og oilven.
Fr man tester noen av varmrettene, Finnbiffgryte m/ tilbehr, Biff Lindstrm eller kokt torsk.
S fortsetter man med ost, kjeks, druer, paprika, appelsin og Kiwi.
For til slutt lande i en bolle risgrt, fr det hele ble avsluttet med et stykke bltkake, og kaffe.

Nr dette da akkompagneres av en italiensk musiker, med gitar, saxofon og mikrofon,
pluss masse spilleglede og godt humr har man absolutt opplevd noe nytt.


Italienske Toni spilte sax, som jeg gjorde i ungdomsrene mens jeg marsjerte opp Karl Johans Gate.

Litt klump i halsen over gamle minner.
Fastboende gode venner ble introdusert for tilreisende gamle venner.
God musikk fra en humrfylt italiener som tok seg selv like lite hytidlig som jeg selv gjr.
Det er bare ett ord som beskriver dette.
Vellykket!

Takk skal dere ha, Terje x 2, Liv, Geir x 2, Turid, Ellen, Anne, Ewa, Jrn og ikke minst Husfruen.

N skal vi gjre klart for besk av Husfruens eldste datter, Lene, som kommer i lpet av noen dager.
S da er det igjen duket for hyggelig besk her i Casa Baste.

Da gjenstr det bare for meg si....
Takk for flget s langt.

Hasta luego..........!

Nilos nye gitar



For en gangs skyld blir dette et innlegg med minimalt om pelsdotter, turer i Pedrera og livet som sdan under palmene her i Spania. 
Det blir derimot litt om musikk, kameratskap og det kjenne p flelsen av vre snytt.
Samt det fle at man har snytt andre.
Nr man gr med en flelse/mistanke om at en person du bryr deg om kanskje tror at du har forskt blffe dem. 

De fleste som kjenner meg vet at musikk har vrt en ganske stor del av livet mitt fra 10-rs alderen.
Pianotimer, skolekorps, janitsjarkorps, gitar, keyboard som til slutt resulterte i et band.
Stor sett bare i garasjeutfrelse, selv om det ble et par skoleopptredener.

Etterhvert flyttet jeg meg ned fra scenen, og det ble mer miksing av lyd og lys for min del.
Til tross for dette hadde jeg bde gitarer, orgel, synter og el-piano stende helt til jeg flyttet fra Moss til Fredrikstad i 2000.
Ikke s veldig mye brukt de siste rene, men det sto n i hvert fall opprigget i stua.

Den gang, som n var det 2 merker elektriske gitarer som virkelig gjaldt.
Gibson Les Paul, og Fender Stratocaster.
Det var, og er Cream de la Cream nr det gjelder elektrisk gitarer.
Begge produsentene hadde og har selvsagt ogs andre modeller, men dette var topp modellene.
Begge modellene har vrt mer eller mindre uforandret siden 50-tallet.
Den strste og vesentlige forskjellen er at Gibson bygges i et stykke.
Fender bygger gitar-kropp og hals i 2 deler og monterer de sammen.

Selvsagt hadde jeg prvespilt begge typene, og personlig falt jeg for Gibson Les Paul.
Den passet meg godt. Veldig godt.
Behovet for investere i en slik ble imidlertid overskygget av det faktum at jeg etterhvert spilte mer p tangentinstrumenter enn p gitarer.
Det var frem til 1984.


Denne Gibson Les Paul, med custombygget hals kjpte jeg til slutt.

P den tiden var jeg en del innom en nypnet musikkforretning i Moss, der jeg fikk et veldig godt tilbud p en brukt Gibson.
Den hadde iflge innehaveren ftt en spesiallaget hals til den tidligere eieren og var litt vanskelig selge.
Jeg prve den, den passet meg, mine armer, hender og fingre helt perfekt.
Etter litt frem og tilbake kom vi frem til at 7000,- kr var en akseptabel pris for dette smykket.
Jeg ruslet dermed hjem, og var innehaver av en gammel guttedrm.
Som faktisk ble brukt en god del i noen r, til tross for mange, lange timer langs landeveien.
I tillegg til en hel del andre gjreml som familiefar.

Gitaren ble med p flyttelasset fra Moss til Fredrikstad i 2000, og den ble ogs med p flyttelasset fra Fredrikstad til Rde i 2008.
Selv om den nok ikke var ute av gitarkassa mer enn 4-5 ganger p alle disse rene. 

I 2011 tok jeg avgjrelsen om bygge om leiligheten og flytte til Spania.
P samme tid ble jeg ogs kjent med, og etter hvert veldig god venn med den cubanske gitaristen Nilo Nuez.


Et av de frste mtene med Nilo, p Hedia Bar, La Florida.

Vennskapet med Nilo utviklet seg ganske raskt. Jeg kjpte de CD'ene han hadde gitt ut.
Vi mttes hver uke nr han spilte, og han kom etterhvert ogs p besk hjem til meg her i Spania.
Dette resulterte i at jeg fikk et veldig godt innblikk i Nilos tidligere liv.
Bde privat og det musikalske.
Det private vil alltid forbli hos meg, men det musikalske livet til Nilo deler jeg gjerne med andre.
I full forstelse med Nilo.


Nilo startet i 1984 det frste rockebandet p Cuba, Rhodas.

De var utrolig populre der borte, og hadde gitt ut 3 album fr de reiste til Europa.
Det ble etterhvert mange lange og dype samtaler mellom Nilo og meg.
Om musikk, utstyr, lydproduksjon og andre ting.
P de 2 siste CD'ene Nilo har sluppet, har jeg ftt anledning til  komme med synspunkter og tanker om produksjonen.
Jeg har i tillegg de siste rene tatt ganske mange hundre bilder av Nilo p ulike konserter og arrangementer.
Bde alene og med bandet han har, og spiller sammen med 3-4 ganger i ret.
Dette har resultert i et vennskap der Nilo faktisk betrakter oss som hans familie.
Noe bde Husfruen og jeg setter utrolig stor pris p.


Nilo and The Band anno 2013, Los Rosales i Spania. Nilo som vanlig med sin ESP gitar.

I de rene jeg har kjent Nilo har han spilt p sin japanske Gibson Les Paul kopi, av merket ESP.
Jeg la merke til at han p en del av sine CD-cover og Promoplakater var avbilldet med en original Les Paul gitar.
Vi har snakket om dette noen ganger og Nilo har innrmmet at en Gibson Les Paul har vrt hans strste drm.
Som musiker i Spania med stor konkurranse om jobbene er ikke en slik drm enkelt realisere.

I lpet av vren 2013 ble Nilo og jeg enige om at han skulle ta en uke i Norge.
Bo hos oss i Rde, og gjre et par spillejobber i Fredrikstad som jeg hadde ordnet for ham.
Jeg hadde ogs min Gibson Les Paul i tankene. Den sto fortsatt ubrukt i Norge. Slik den hadde gjort lenge.
S jeg sier til Nilo nr vi hadde fastsatt dato han skulle til Norge, at han da skulle teste min gitar.
Hvis den passet ham, og han likte den, skulle han f den av meg som en gave.
Jeg tenkte som sdan at det var bedre at han fikk gitaren og brukte den. Enn at den skulle st samle stv.
Dette fortalte jeg ogs til Nilo.
I tillegg var jeg etterhvert blitt s glad i denne lille hyggelige cubaneren og hans fantastiske gitarspill.
Han fortjente faktisk en slik gitar, og jeg brukte den uansett ikke lengre.
En gitar er jo et levende instrument, og har derfor ikke godt av bli liggende ubrukt.
I hendene p Nilo ville gitaren bli brukt hver eneste dag, og det betd mye for meg.


Nilo kom p besk til Norge i juli 2013.

En halvtime etter at han hadde landet p Rygge, satt han p terrassen vr med min Gibson Les Paul.
Han prvespilte den, han likte den og den passet ogs for ham.
S da var saken avgjort. Han fikk gitaren i gave. Der og da.
Selvsagt var vi begge klar over at gitaren etter s mange r ubrukt hadde behov for justeringer.
En service bde p elektronikk, strengestoler og mikrofoner var pkrevet.
Skurr ved bruk av volumkontrollene var et tydelig tegn p at her var det stv.
Nilo har en bekjent i Spania som er meget dyktig p slikt, og vi ble enig om at den skulle en tur til ham s fort vi fikk gitaren til Spania.
Han hadde selvsagt sin egen gitar med seg til Norge, og siden jeg uansett skulle ha et lite flyttelass fra Rde til Spania i lpet av hsten var det like greit at gitaren ble med p det flyttelasset.
Da slapp Nilo og dra p 2 gitarer nr han skulle reise tilbake etter Norgesbesket.

Gitaren kom til Spania i lpet av hsten, Nilo spilte litt mer p den og behovet for service ble helt tydelig.
Det som var problemet var f tid til levere den.
Denne gitarguruen holder til i Valencia, ca 2-3 timers kjring fra her vi holder til.
I tillegg var han veldig opptatt, s den turen ble stadig utsatt.
Nilo hadde jo fortsatt sin ESP som han brukte p spillejobbene.

Etter nesten 2 r fikk Nilo endelig tatt turen til Valencia. Gitaren skulle endelig f sin etterlengtede service.
Skuffelsen hos Nilo, og etterhvert hos meg, ble like stor som ventetiden var blitt lang.
Det viste seg at gitaren jeg i 1984 hadde kjpt som en original Gibson, med custombygget hals, var en KOPI.
S Nilos venn, som er autorisert Gibson representant og reperatr ville ikke engang ta i den.
Jeg skjnte veldig godt at Nilo var skuffet nr han fortalte meg dette.
Skuffelsen var ikke mindre hos meg.
Litt fordi jeg, bevisst eller ubevisst ble lurt for 32 r siden nr jeg kjpte den.
Aller strst var skuffelsen jeg flte over at jeg syntes jeg hadde holdt Nilo for narr med den gitaren.
Det gikk spass innp meg at Nilo mtte sette seg ned, flere ganger, og forklare meg at det ikke var tilfelle.
Til tross for Nilos forsikringer om at dette var slik som skjer har det ligget og gnagd i bakhodet mitt.
Jeg har absolutt ikke ftt inntrykk av at Nilo har trodd at jeg forskte lure ham.
Det er bare jeg som har hatt den flelsen. Jeg har den til og med litt enda.

Torsdag 11. februar skulle Nilo som vanlig spille p La Luna p kvelden.
P formiddagen hadde han fortalt at han hadde en overraskelse til meg.
Nr jeg kom p Luna rett fr han skulle begynne spille, var alt av PA rigget opp p vanlig mte.
Det eneste som var uvanlig var at gitarkassa l oppe p Sub-wofferen med lokket igjen.
Vanligvis er gitaren tilkoblet og gitarkassa satt til side nr jeg kommer. 
Etter den vanlige velkomsthilsen Hola hermano (hei bror) og klemmen, pekte Nilo p gitarkassa....
-Look inside!, sa han med et stort flir.

Jeg pnet lokket.......


Gibson Les Paul, 50's tribute........med S-90 mic'r

Det var en meget blid og fornyd Nilo som kunne fortelle at han n endelig hadde ftt sin Gibson Les Paul.
Han hadde ftt et meget godt tilbud og kjpt den p nettet fra en butikk i Tyskland.
Dette er en tribute modell av 50-tals utgaven av gitaren. Litt tykkere, litt tyngre enn dagens utgaver.
Utover det er det samme gitar. Den har ogs S-90 mic'r, disse er n veldig ofte erstattet med Humbucker p ntidens modeller.
Nilo hadde ftt gitaren p mandag, s stort sett det eneste han hadde rukket var skifte ut strengene til den typen han har brukt i alle r.


Jeg er fortsatt litt usikker p hvem av oss to som egentlig er mest lykkelig over dette.

Jeg har n hrt Nilo spille p den nye gitaren 2 ganger.
Han har gjort 5-6 spillerjobber med den, og ftt tunet mikser, forsterker og effekt-pedaler etter den nye gitaren. 
Den er klarere og mykere i tonene enn hans gamle ESP.
I akkordene kan man n faktisk hre hver enkelt tone. Noe som gir et veldig mye bedre lydbilde.
Jeg har ftt prve den, og den er en ren drm spille p.
Det er bare manglende velse og stive fingre som gjr at jeg sliter litt med gamle blues riff og soloer.
Det er vel kanskje ikke s rart, siden jeg knapt har tatt i en gitar p 30 r.


Nilo mangler 2 bnd p gitarhalsen for David Gilmors solo p The Wall siden den er spilt p en Fender Strat.

Det er i hvert fall ikke tvil om at Nilo n er meget fornyd.
Etter over 30 r som artist har han n ftt seg den gitaren han nsker. Han koser seg virkelig.
Jeg har i hvert fall ingen problemer med se det p ansiktuttrykk og spilleglede.
Selv om han er veldig proffesjonelt p det omrdet, er det tydelig at dette gir et lite ekstra lft til gleden av opptre.

Nilo kan n kose seg med en tribute model av Gibsongitaren som ble laget for 65 r siden.
Bygget og utstyrt slik den var den gangen.
Med et lite unntak.


Elektronisk og motorisert steming av gitaren er innebygget.

Det hadde man ikke p 50-tallet. Da var det ndvendig stemme manuelt.
Stemmepedal er i dag like vanlig som ekko og romklang for en gitarist.
P kasse gitarer idag er det ogs innebygget p de litt dyrere modellene.

Jeg synes det er utrolig moro at Nilo n endelig har ftt sin drm oppfylt. Jeg unner ham det av hele mitt hjerte.
Spesielt etter at jeg trodde jeg skulle glede ham med gi ham min Gibson Les Paul.
Jeg tror nok egentlig jeg var mer skuffet over at den viste seg vre en kopi, enn det Nilo selv var.

S fr vi se, kanskje min gamle Les Paul kopi havner her i Casa Baste igjen etterhvert.
For alle dere venner som holder til i Spania, er det bare ta turen til La Luna en torsdagkveld.
Mellom kl 21.00 og 24.00 kan dere hre Nilo fremfre sine egne sanger, og hans coverversjoner av mange gode rockeklassikere.

Dere som synes at Nilo lt bra tidligere, vil nok vre enig med meg om at han n lter enda bedre.....

Er du i tvil?

Kom og hr selv!

 

Hasta luego.

Den gode spanske vinteren



Hola........
Den spanske vinteren i januar og februar er egentlig ikke s verst.
Stort sett har vi ligget p mellom 15 og 22 grader p dagen hele tiden.
I r har faktisk januar vrt varmere her nede enn p mange r, skriver meterologene.
Det laveste jeg har registrert p natta er 8 grader i vinter. I 2015var vi flere ganger nede i 3 grader p denne tiden.

Varmepumpa gr n dgnet rundt, innstilt p behagelige 21 grader.
Etter litt testing i fjor vinter fant jeg ut at la termostaten styre varmepumpa selv, istedenfor skru den av og p var det rimeligste i forhold til strmforbruk.

BorderTroppen er samlet igjen etter juleturen til Norge, og koser seg selvsagt p de daglige turene i Pedrera.
Litt forandringer har det skjedd der oppe den siste tiden.
Dette er jo et friareal som brukes til jakt, fiske, riding, tur og rekreasjon.
Samtidig er det noen jordlapper som tidligere kan ha vrt brukt som jorder.
De har ligget brakk de 6 rene vi har vrt der oppe, men har stort sett blitt plyd opp en gang i ret.

Sent i hst ble det en endring p det.
En traktor var i virksomhet i flere dager, og jordene ble denne gang bde plyd og harvet opp.
Selv om vi ikke fikk det med oss er det tydelig at det ogs ble sdd.


Det tok ikke mange dagene fr vi s at det ble et grnnskjr, som utviklet seg til masse gress.

rsaken til dette har jeg ikke funnet ut. Jeg har ikke truffet noen som jeg har kunnet forske sprre.
Det er ganske mange ml som har blitt sdd til p denne mten.
Jeg har gjort meg tankerom at det kanskje kan ha noe med levevilkr og mat for kaninene gjre.
Det er et par r siden jeg har truffet kaninjegere der oppe p lrdag eller sndag.
Kanskje har bestanden gtt ned, slikt at man n forsker dette for ke den igjen.
Canjones er en delikatesse i Spania, og kaniner kan kjpes ferdig slaktet i alle supermarkeder.


Det spiller jo egentlig ingen rolle. Gresset gror, og Tuva synes det er helt herlig, for da kan hun leke ku.

Lola blir mer og mer opptatt av dette med kaste pinner. Vi har mtte begrense det litt.
S n har vi enkelt stort sett innfrt faste steder p turender pinnene kastes, og hun kan hente dem.
Cass str oftebare ser p at hun leter, han er jo blitt en gammel mann.
Tuva ligger gjerne i ytterkant for ha kortest mulig vei til der pinnen lander, men overlater i de fleste tilfellene pinnen til Lola.
Som da lykkelig og stolt kommer inn med den, og legger den foran meg.


Pinnene er n av meget varierende strrelse. Hun tar den pinnen hun finner nr vi skal kaste.

Dette med finne pinner som kastes har Lola n stort sett holdt p med i halvannet r.
Hun blir bedre og bedre p bruke nesa, hvis jeg klarer kaste pinnen slik at hun ikke finner den med en gang.
Det er nmeget sjelden at hun ikke finner igjen pinnen for tiden.

I den forbindelse tenkte vi her for noen dager siden at vi skulle legge et felt igjen. Slik at hun ogs kunne forske finne gjenstandene som vi hadde lagt ut i terrenget.
Det er 2 r siden sist vi skte felt
Cass var frste mann ut, og gjorde jobben. Raskt og ryddig. Det eneste problemet var at han ikke skte s bredt i terrenget som han er opplrt til.
Selv nr jeg forskte sende ham ut fra ulike startsteder, gikk han stadigtilbake til der han fant frste gjenstand.
Det spiller egentlig ingen rolle her. Han skal ikke konkurrere. Feltsk er kunhjernetrim for alle 3 i disse dager.

Tuva var neste ut, og hun skte som hun skulle. Men gav egentlig litt opp etter 2 funn.
Feltsk har aldri vrt det hun har syntes er det morsomste heller s det var nesten forventet.

Lola fikk hele tiden sitte se p nr Cass og Tuva jobbet. Vi hadde jo god erfaring med det fra frste gangen hun forskte dette.
Feltet ble lagt ut slik man gjr under opplring, men det var nok litt for lenge siden sist.
Samtidig har jegnok kanskje kastet for mange pinner ogs siden den gang.
Det var ganske tydelig at hun ikke helt skjnte hva hun skulle gjre.
Nr et par gjenstander ble kastet ut i terrenget var det ingen problem. Da lp hun ut og fant dem. Uten problemer.
Hun tok dem med seg helt inn til utgangspunktet.

Vi fr se litt fremover, om vi tar noen flere slike treningsrunder.

Som kjent har vi ftt noen nye venner her i Spania, Turid og Geir, som rett etter at vi ble kjent med dem fikk tak i en 3 r gammel Border-gutt med navnet Cato.
Vi har vrt p besk hjemme hos dem, og de har vrt p besk her i Casa Baste.
Noen ganger i mneden passer det ogs at vi gr tur sammen i Pedrera.
Cato har blitt full godtatt som et ekstra medlem i BorderTroppen.


Turid har alltid med seg vannflaske og skl p tur, ogdetsynes Lola er spennende.

Tuva, Cass og Lola er vant med drikke vann i selve Pedrera, Stort sett bader de jo daglig. Srlig i badekanalen.
Som egentlig er utlpet for vannet fra avsaltingsanlegget i Torrevieja.
Anlegget har gtt kontinuerlig n siden vi kom ned i slutten av august, og pumpet ut mellom 50- og 75.000 m3 vann i dgnet i hele denne perioden.
Forvrig uten at man ser at vannstanden blir srlig hyere i Pedrera, s mye av det tappes nok ut igjen i kanalene.
Jeg har lagt merke til at veldig mange av de private vannbassengene til sitrus-plantasjene er nesten fulle for tiden.
Det er faktisk lenge siden jeg har sett at det er s mye vann i de fleste av dem.


BorderTroppen+Cato tar pause og vil ha godbit av Geir.

P denne tiden av retmvi vre litt oppmerksomme nr vi gr tur. Det er n de farlige prosesjonslarvene kommer ned fra Pinjetrrne (furutrr).
Disse larvene er faktisk noe av det eneste som er direkte farlig for hunder her i Spania.
Heldigvis er de aktive bare i en kort periode. Stort sett fra midten av januar til slutten av februar.


Prosesjonslarver i redet i et Pinjetre, er ikke noe hyggelig mte. Hverken for mennesker eller dyr.

Etter klekkingen i treet, slipper de seg ned p bakken, biter hverandre i halen og lager lange "lenker" som kryper p bakken.
Disse lenkene kan bli opptil 3-4 meter lange p det meste. Derav navnet.
Etter noen timer/dager krabber de sammen i en stor "ball", fr de graver seg ned i jorda, og blir til noen flyvende ekle gr mll som lager nye reder i et nytt Pinjetre.
De haren meget sterk gift, som i hovedsak bestr av maursyre.
Denne giften er i de hrene de har over hele kroppen, som de har en evne til kunne "skyte" ut hvis de fler seg truet.
Dette medfrer for hunder, hvis de snuser p de, at tunga begynner hovne opp og hundene begynner frde.

Skjer det nr man er p tur har man stort sett en time p seg for komme til veterinr for f motgift og behandling.
Hvis man selv kommer bort i disse anbefales det oppske legevakt.
Giften er sterk, og det klr noe helt avsindig. Det kan jeg bekrefte av egen erfaring.

Disse krypene erkun finne i og rundt Pinjetrr, selv om de kan krype ganske langt.
Som nevnt er de bare aktive i en tidsbegrenset periode.
Nr larvene har forsvunnet skal man fortsatt vre forsiktig med de forlatte redene. De inneholder ofte flereav disse hrene som kan bli frt med vinden senere.
De inneholder fortsatt en del gift over lengre tid.
Det er mest sannsynlig slik jeg har kommet i kontakt med svineriet.
Jeg har plukket ned en del slike tomme reder. Samt noen nye, fr larvene har utviklet seg.

Nr Husfruen og Tuva var i Norge i forbindelsen med julen, ble det litt endring nr vi gikk p tur.
Husfruen gr gjerne i litt raskt jevnt tempo.
Nr jeg gr er det varierende tempo, og jeg gr nok litt langsommere.
Det spiller egentlig ingen rolle, pelsdottene flger jo det tempoet vi til en hver tid holder.

Den tiden det bare var Cass, Lola og jeg som gikk tur begynte jeg med noe annet.
Cass hadde jo akkurat blitt ferdig med antibiotika-kuren etter flttbittet, jeg s p ham at han av og til ble litt sliten.
S p den runden vi gikk fant vi et par plasser der jeg satte meg ned, og nt utsikten i det fine vret.
Det hendte til og med at jeg tok en ryk......


Ved denne grense-steinen (t.v) tok vi ofte en pause.

Disse pausene ble nok mer en vane for Cass, og spesielt Lola, enn jeg tenkte p akkurat det yeblikket vi tok dem.
Frste dag Husfruen og Tuva var med p tur etter at de kom tilbake gikk Lola automatisk opp til den steinen og la seg ned.
Selvsagt hadde hun med seg en pinne som hun forventningsfullt regnet med at jeg skulle kaste.

Dette gjr hun n stort sett hver gang vi kommer til dette stedet.
Jeg nevnte tidligere at vi n stort sett kastet pinner bare p faste strekninger av den daglige turen.
Dette stoppestedet ligger omtrent midt p den ene av disse strekningene.


Et annen hvilestein, der Lola stopper hver gang vi passerer den.

Det er rart hvor fort disse pelsdottene plukker opp slike ting, og endringer i daglig rutine.
Samtidig er det ogs litt sjarmerende synes jeg.
Siden de turene vi tre gikk alene var p et litt annet sted enn der vi vanligvis gr, syntes jeg det var deilig sitte ned litt og bare se p utsikten.
Det er et veldig flott terreng for meg personlig g i der oppe ved Pedrera.
Siden ankelen min ikke er veldig god i bakker, hverken oppover eller nedover er det veldig fint g der det er ganske flatt.
Litt variasjoner i terrenget er det selvsagt, men ikke verre enn at jeg takler det greit.
Siden dette var p et sted vi ikke har vrt s mye, var det ogs fint se alt fra en litt annen vinkel.

Som kjent er ikke undertegnede bare selvutnevnt konsul for det lokale Lutefisklaget her p Costa Blanca sr.
Jeg er ogs ulnnet konsul for Gamlebyene Geiteavlslag i Gamlebyen i Fredrikstad.

Dette medfrer at interessen for sau og geit ikke bare er begrunnet i at vi har 3 gjeterhunder her i Casa Baste.
Det medflger da selvsagt ogs et ansvar for holde kontakt med sau/geitemiljet her i Spania.
Her om dagen traff jeg p en representant for dette som jeg snakket noen ord med.
Som igjen medfrte at jeg kunne sende en liten situasjonsrapport til Geiteavlslaget i Gamlebyen.


Denne blide gutten og hans 3 gjeterhunder traff vi p bare 200 meter fra her vi bor p Las Mimosas.

P sprsml om hvor mange dyr han hadde i flokken sin kunne kan stolt fortelle at det var 3000 stykker.
Ganske utrolig egentlig, men ved nrmere ettersyn s jeg at det krydde av ragg- og ulldotter p jordet der han sto.

Imponerende, 1 mann, 3 hunder og 3000 dyr i et ganske godt bebygget omrde,
og for komme dit han opphold seg har han klart f hele denne flokken over en smal bru over motorveien.


Dette er omtrent bare halvparten av flokken.

N har jeg vrt her i Spania siden 1997. Jeghar hrt om disse gjeterne og store flokker som man stadig vekk s her nede tidligere.
Jeg har ogs sett noen slik flokker rundt omkring nr jeg har vrt ute ogkjrt litt rundt omkring.
Vi har til og med hatt litt nrkontakt med en flokk en dag vi gikk tur i Pedrera for 3-4 r siden.
Den var riktignok ikke s stor, bare 30-40 dyr.
Tess og Tuva reagerte umiddelbart, Tess hadde tross altgjeterhundprve.
Gjeteren tok hele opptrinnet med stoisk ro.
Han bare stoppet, og forklarte p spansk til Husfruen som selvsagt kom stormende til at hun bare skulle holde p Tess og Tuva.
S skulle han g videre med flokken sin.
Hadde det samme skjedd i Norge hadde vi nok bde blitt anmeldt og ftt btter med kjeft i samme situasjon.
Her bare ventet han til Husfruen hadde ftt satt bnd p Tess og Tuva.
S snudde han, og ruslet rolig videre, mens han vinket hyggelig med den ene hnda.


Slike flokker her i Spania bestr av bde sau og geit. I masse ulike farger.

Jeg har ogs skjnt at disse gjeterne har en form for avtale med enkelte av grnnsaksbndene her i Spania.
Nr det er hstet p jordet, kan gjeteren ta med seg flokken inn p jordet, slik at det renses opp i det som str igjen.
Jordene der man dyrker Artisjokk skal vre spesielt populre har jeg skjnt.
Artisjokken vokser p planter som ser ut som sm busker.
Jeg har sett et slikt jorde bde fr og etter at flokken har vrt innom, og kan garantere at den er totalt fritt for grnt etterp.

Det er jo litt moro da, at man i 2016 fortsatt kan se dette synet, og f mulighet til oppleve det.
For det er faktisk ganske fascinerende.
Det er ogs moro se hvor rolig disse flokkene er. Selv p steder der det faktisk kan vre stor trafikk.
Jeg har selv opplevd at en gjeter kom gende over jordet med en flokk p 3-400 hundre dyr,
krysset en tett trafikkert bilvei, og fortsatte mellom lager og industribygg i samme rolige tempo.

En spennende opplevelse, selv for en som omtrent har vokst opp p en grd.
Jeg vet dermed hvor lite som egentlig skal til fr en slik flokk setter av grde hvis de blir skremt.


Om det var kamera eller sigaretten min denne karen var mest interessert i vet jeg ikke.

Jeg flte vel at dette ogs var en formhilsen til de geitene i Norge, som koser seg p Vollane i Gamlebyen;
og fortsatt har et flott liv, bde som gressklippere p kommunal grunn, og som turistattraksjon.

Det med gressklippere p kommunal grunn ar faktisk ikke en spk, men en sannhet med meget lite modifikasjoner.
Drlig konomi i Fredrikstad medfrte at festningsvollene rundt Gamlebyen i Fredrikstad ikke ble klippet.
Det var rett og slett ustelt, og ikke spesielt dekorativt med tanke p alle som besker attraksjonen Gamlebyen i lpet av ret.

Noen gode kompiser satt i godt lag p en av Gamlebyens sjenkestuer en fredag ettermiddag snakket om dette.
Da ble ideen med noen geiter som kunne klipper gresset fremlagt, gjennomgtt og realisert.
Forslaget ble lagt frem for kommunen og ble faktisk godtatt.
Dermed var Gamlebyen Geiteavlslag dannet, og ideen realisert i lpet av noen uker.
Ved hjelp av ogfantastisk dugnadsinnsats fra muntre og arbeidsvillige sjeler.
Navnkonkurranse for de nyankomne geitene ble arrangert via lokalavisen Fredrikstad Blad, og dermed var det hele i gang.

Vi nrmer oss slutten for denne gang. Siden det har vrt mye snakk om Pedrera skal jeg ta med litt om vegetasjon.
Som nevnt tidligere er det minimalt med Pinjetrr rundt Pedrera, men det vokser mye annet rart.
Bambus, en type trr som det kommer noen rare belgfrukter p, en form for sypress, tisler og mye annet.
Det er ogs lite med vanlige palmer akkurat der oppe.


Derimot er det noen ganske store busker med Yocca-palmer.

Jeg tror i hvert fall det er det. De er veldig like i blader og stamme.
Hvis jeg tar feil s er det feil, og det bryr jeg meg ikke om. Da har jeg eventuelt bare tatt feil og lrt noe nytt.

Det jeg skal frem til er jo at dette stort sett er en stueplante hjemme i Norge.
Jeg hadde faktisk en selv for mange r siden. De var jo utrolig populre p slutten av 70-, og begynnelsen av 80-rene.
Selv om jeg ikke har hatt noen etter at katta rev ned den jeg selv hadde i 1983.

Nr jeg ser den fantastiske blomsterprakten som er her nede, m jeg tenke p min gamle mor.
Frste gang hun var med til Spaniai jula 2000, kjrte vi fra flyplassen og til leiligheten.
Deler av veien er 4-felts vei med store busker av planter og blomster.

Min gamle mor studerte dette en god stund, s kom hun med en ganske spesiell og morsom konklusjon.

-Spania er et vakkert, men merkelig land. Her finner jeg mine stueplanter i midtrabatten som busker.

Til neste gang, Hasta Luego..........

Jula 2015, med et veldig langt tilbakeblikk.


 

Julen 2015 er over, n er det romjulstid, og ret gr mot slutten.
Det betyr ogs at Husfruen snart er tilbake her i Casa Baste etter et par tre uker i Norge for beske sin familie.
Noe som har medfrt at Cass, Lola og undertegnede har bedrevet julefeiring p egen hnd.
Eller det blir jo egentlig litt feil.
Jeg har feiret jul sammen med gode venner. Skikkelige gode venner som alltid skaper hygge rundt seg.

Julaften feiret jeg sammen med Turid og Geir, samt Turids snn Stian med kjreste.
Siden de selv har ftt seg spansk BorderCollie-gutt med navn Cato, var det en selvflge at Cass og Lola skulle vre med p julefeiringen hos dem.


Flott dekket bord og god tradisjonell norsk julemat her i Spania p julaften.

Det har blitt julefeiring p meg her nede 5-6 ganger etter hvert.
De fleste gangene har jeg vrt her alene, men har da bde blitt invitert bort, og hatt gjester selv p julaften.
Det bli invitert bort har jeg bde gode, og meget drlige erfaringer med. Uten at jeg skal g nrmere inn p det.

Etter fjorrets julaften der jeg hadde 5 gjester p besk, og jeg selv ble utrolig drlig av julematen, har jeg ftt en viss skepsis til norsk julemat.
Heldigvis var det bare jeg som ble drlig i fjor, s det var tydeligvis meg, og ikke julematen det var noe feil med.
Etter noen r her nede med mye typisk lett mat, og sjmat er jeg nok blitt litt mfintlig for den norske, ganske fete julematen.
Heldigvis ble noe av skepsisen min til norsk julemat borte etter denne julaften.


Turids gode julemat gjorde at jeg vknet p 1. dag, og var i like fin form som kvelden fr. Heldigvis.

Noe jeg er utrolig glad for. Det ville jo p en mte vrt litt synd om man ikke en gang eller to i ret skulle kunne kose seg med ribbe, medister, surkl og god saus.
Samt en akkejakk.

N vet de fleste som kjenner meg at jeg ikke er noe veldig begeistret for l lengre.
Det er faktisk minimalt jeg drikker av det stoffet, jeg foretrekker rdvin. Samt min gode brandy, Magno.
Unntaket er faktisk norsk julel. Det synes jeg er godt. Veldig godt. I hvert fall som en flaske om gangen.
Favoritten er Fredrikstad Bryggeriets Julel, som fortsatt lages hvert r, selv om bryggeriet n er overtatt av Borg, og produksjonen er flyttet til Sarpsborg.
Men det fr n g p ett vis.

Geir og Turid hadde vrt en liten tur i Norge rett fr jul, Geir som kjenner til denne "lasten" min hadde bestemt seg for at han skulle servere meg Fredrikstad Julel.
Om han s skulle reise fra Oslo til Fredrikstad for skaffe det.


Det ble julaften det. Ribbe med Fredrikstad julel, servert i Spania 24. desember.

Tusen takk for det hyggelige gesten Geir, og takk til dere begge for en utrolig hyggelig julaften.
Bde for meg, og for mine to pelskledde "barn", Cass og Lola. Som forvrig oppfrte seg eksemplarisk.
De som tror at Border Collier er masete og stressa burde vrt der og sett.
Tre stykker av dem l stille og pent p hver sin plass mens duften av norsk julemat romsterte i nesene deres.
Lola slo seg like godt til ro p vertinnen Turid sitt fang etter middagen.
Til Catos fortvilelse siden han ble henvist til gulvteppet foran Geirs ftter, slik at han mtte forklare at det bare var for denne ene kvelden.


Geir m trste Cato, mens Lola har overtatt mammas fang.

Det ble ogs en julepresang p meg.
Geir hadde ikke kjpt bare en flaske Fredrikstad Julel, men en six-pack. S de resterende 5 flaskene fikk jeg med meg nr jeg reiste hjem et stykke utp kvelden.

Dermed reddet jeg ogs min egen tradisjon med julens viktigste mltid etter min mening.
Julefrokosten 1. dag.
Noe som ogs er rsaken til at jeg kjper og steker ribbe, selv om jeg blir bedt bort p julaften.

Frste og andre juledag er de 2 gangene i ret jeg drikker sprit fr kl 20.00 p kvelden.
Jeg ser da bort fra rdvinsglasset jeg tar til lunsj ved 14-tiden p ettermiddagen.


Jeg koster alltid p meg et glass akkejakk til julefrokosten, og i r ble det ogs et glass julel.

Dessverre var det litt skyet p formiddagen frstedag, s julefrokosten ble inntatt ved spisebordet i stua.
Frste gangen jeg feiret jul her i Spania, (i 2000) satt jeg ute p terrassen og spiste julefrokost. I 24 varmegrader
Det satte uslettelige spor hos meg, og den muligheten var med som et vesentlig element i beslutningen om flytte fra Norge.
Jeg har ftt det til et par ganger senere, og lever fortsatt i hpet om gjentagelser i fremtiden.

Som de fleste vet feiret jeg min 60 rs dag her nede 1. mai i 2015.
Om det er alderen som er rsaken vet jeg ikke, men dette med gaver er egentlig blitt ganske uvesentlig for meg de siste rene.
Unntaket er de sm enkle oppmerksomhetene.
Jeg m jo faktisk si at jeg synes det er blitt litt sykt nr man ser p reklamene fr jul nr det gjelder gaveinnkjp.
PC til bare 4990,- kr, TV til bare 9999,- kr
Slalomski 2549,- kr, eller kanskje en skidress til 899,-, samt langrennskipakke til 1980,- kr.
Folk fr reagere p og mene hva de vil om dette, og forholde seg til akkurat slik de nsker. Det gir jeg blanke i.
Men jeg reagerer faktisk ganske negativt p det.
Etter som jeg skjnner er jeg hvis ikke helt alene lengre.
Mens jeg skriver dette hrer jeg p nyhetene i bakgrunnen at nordmenn n stort sett handler s dyre julepresanger at de m bruke kredittkort for betale dem.
Mange betaler faktisk p rets julegaver frem til september/oktober neste r.
Da er det vel noe som er blitt riv ruskende galt????????

Jeg setter derimot veldig pris p de sm enkle gavene man kan f. Gjerne litt overraskende.
For meg er det ikke prisen, eller mengden med gaver som er viktig.
Som den six-packen med julel, jeg fikk av Geir og Turid i r.
Frste juledag fant jeg en konvolutt i postkassa her.
Fra datter og barnebarn.


Kalender for 2015 med bilder av datter og barnebarn. Kjempemoro.

Ekstra morsomt er det at det er Gamlebyen Geiteavlslag som utgir kalenderen.
Geiteavlslaget er startet og drives av en gjeng herlige venner i Gamlebyen i Fredrikstad.
Fantastiske mennesker som jeg ble kjent med de rene jeg bodde der.

Geiteavlslaget har forvrig utnevnt meg til ulnnet Consul for laget her nede i Spania, s dette har jo en veldig dobbelt betydning for meg.

Julaften slik vi kjenner den er veldig norsk og nordisk.
I mange andre land feirer man ikke selv julaften, men ofte frste Juledag.
Dette gjelder i stor grad for engelsktalende land.
I Spania har de ikke juleaften som vi kjenner det, der fr barna i stor grad presangene sine 6. januar.
P hellige Tre Kongers dag.
Selv om de feirer litt p julaften ogs. Med familiesamvr, god mat og drikke.

Vre beste venner her i Spania er irske/engelske. Claire og Rob.
Frste dag, Christmas Day, var jeg invitert til deres julefeiring.


Claire hadde til og med srget for en date til meg siden Husfruen var i Norge.

Hun regnet det som sikkert at hun fortsatt ville vre god venninnen med Husfruen selv om hun hadde invitert denne daten.
Selv kjenner jeg Husfruen spass godt at jeg vet at dette blir sett p som en hyggelig gest.
Daten ble igjen hos Claire og Rob nr jeg gikk hjem.
S det var Lola som l i senga ved siden av meg nr jeg vknet opp dagen etter. Det gjr hun forvrig stadig vekk.


Daten min ville ikke ha mye julemat, men la faktisk beslag p min medbragte akkejakkflaske.

Heldigvis drakk hun ikke noe av den, men jeg mtte sprre pent om Rob og jeg kunne f et glass akkjeakk til nr vi hadde tmt det frste.
Det ble godkjent med et umerkelig nikk.

En engelsk/irsk julemiddag bestr av litt annet enn hva vi er vant til.
Kalkun, rkt svinestek, masse grnnsaker, og et par ulike former for stuinger (stuffing) basert p grnnsaker.
Det serveres blant annet en stuffing av mosede poteter, gulertter, lk og en hemmelig ingrediens som Claire ikke ville rpe.
Uvanlig for en norsk gane, men utrolig smakfullt.


Ikke helt som tradisjonell norsk julemat, men absolutt like velsmakende.

Med dette har jeg vel stort sett ftt oppsummert julen 2015 her i Casa Baste.
Stille og rolig, med noen hyggelige gode velsmakende mltider sammen med gode venner.
Fra flere nasjoner.

Om noen f dager skal det feires Nyttrsaften her nede.
Den skal feires her i Casa Baste i r.
Cass har det siste ret begynt reagere en del p smell fra raketter. Tidligere har han ikke brydd seg i det hele tatt.
De frste rene hendte det det faktisk at han lp etter rakettene nr de ble avfyrt.
N vil han gjerne inn i leiligheten s fort det smeller.
Det samme er det med Lola.
Skulle det smelle av en rakett nr hun er nede p plenen for tisse om kvelden, lper hun rett hjem.
Tuva er n den eneste som ikke reagerer p fyrverkeri lengre.
Hun ville dermed vrt et beroligende element for de to andre.
Siden hun er i Norge sammen med Husfruen, og ikke kommer til Spania fr 2. januar blir jeg dermed hjemme i Casa Baste i r.
Da slipper de to andre vre alene p en slik kveld.
Om de smeller mye i Norge p nyttrsaften er det ingenting mot her nede. S det er en grei og praktisk lsning.

Jeg tenkte jeg skulle avslutte med et bilde av de 2 pelsdottene som har feiret jul her sammen med meg.
Tanken var at det skulle bli et koselig julebilde av Cass og Lola.
Det er derimot ut som Lola har tatt opp Cass sin tradisjon med  mislike bli fotografert. Det er S fali!


Man kan vel ikke akkurat si at "Julegleden" strler av disse to akkurat her.

S da avslutter jeg med et litt rungende: Feliz Navidad y Prospero Ao Nuevo

som p godt norsk blir: God Jul og Godt Nytt r.

Inntil neste gang.... Hasta luego.

NB, OBS! ATT! m.m.m. for spesielt interesserte.

De fleste faste lesere vet at det ofte blir skrevet blogg i forbindelse med at mine gode venner Grethe og Bjrn reiser med fly til Spania.
Spesielt Bjrn er opptatt av at han har reiselektyre p flyet. 
Etter hva jeg har skjnt holder han seg da ganske rolig i en periode p flyet.
Noe betjeningen visstnok skal sette stor pris p.

For at han skal sitt stille litt lengre enn vanlig kommer det dermed et lite tillegg i akkurat denne bloggen.
Det er kun et bilde, men ganske mye tekst.
Det handler ikke om jul, men det sette inn alt p klare komme hjem til jul.
Den er ogs skrevet med en del transportmessig relaterte ord og uttrykk.

Historien er faktisk sann, selvopplevd, og er fra den tiden jeg bedrev transportgjerninger rundt p det Europeiske vegnettet.
Det dreier seg ogs en del om Spania, men p en helt annen mte enn det jeg vanligvis beskriver herfra.
S det som kun er interessert i mitt nye liv i Spania kan slutte lese n.

TransportMagasinet RoadTest-97

I 1996 var jeg frst prosjektansvarlig, og deretter sjfr p et vogntog som gikk i internasjonal trafikk,
med massevis av elektronisk utstyr som den gang bare var p testestadiet.
Vi hadde PC med kartverk i bilen, utstyr for sende/motta meldinger med SMS med utskrift fr dette offisielt ble pnet for publikum. 
Bilen hadde TV, VCR-spiller, surrerundtlyd, fargeskriver og scanner, ryggekamera, microblgeovn, samt en masse annet utstyr.
Telefax, GPS-overvkninge 24 timer i dgnet via en PC p kjrekontoret i Arendal.
Et meget spennende prosjekt satt i gang av min gode venn, og davrende redaktr og eier av TransportMagasinet.
Arild W.

Historien sto p trykk i TM 1/1997, men dessverre har jeg ikke bildene fra turen lengre.


 

Siste tur med RoadTestbilen fr jul i 1996 gikk til Spania.
Begrepet "sommerfugler i magen" fikk en helt ny dimensjon nr jeg satte kursen srover 11 dager fr julaften.
Villiam Transport og Spedpartner hadde lastet opp bilen med parkett, kjlemaskiner, flyfraktbur og stykkgods.
Til Irun, Madrid og Guadalajara.
Siste lasteadresse i Norge fikk jeg p tollvesenets telefon, mens jeg sto og ordnet papirene inne ved skranken hos tollerne hos DFDS fredag 13. desember.
F... ta GPS, og godt man ikke er srlig overtroisk.

Min kjreerfaring med de srvestligste deler av Europa, kan sies vre relativt begrenset. Et komplett lass til Barcelona i 1975.
2 biler i flge til Porto i 1976. Noen turer til Marbella med turistbuss og lokalkjent reiseleder i 1988,
samt et par komplette lass til San Cyprian p Spanias nordkyst i 1992.
Jeg er ikke flau for si at jeg flte meg meget "grnn" fr jeg la ut p denne turen.
Midterste del av Herr Magnors kropp var i fullt opprr, lenge fr jeg kjrte ombord p ferga.

Pianobaren p Queen
Fast mtested for sjfrer p Queen of Scandinavia er pianobaren.
Her renses halsen med en l, fr svette sjfrkropper utsettes for "sjokket" ved bli overrislet av varmt vann i dusjen p lugaren, med etterflgende klesskift.
Det var her jeg traff Olav Hovden (42), sjfr hos Skatvedt de siste 6 mneder, men med fartstid fra 1989/90 hos Villiam Transport.
Kjring i hovedsak til Spania og Portugal.
Vi fant yeblikkelig tonen. Olav var p vei til Portugal, men skulle ogs innom Madrid.
P min foresprsel om sl flge, svarte gutten som opprinnelig trdde sine barnesko p Ostery: Selvflgelig.
Det ble opptakten til en fin tur, og har etterhvert utviklet seg til et godt kameratskap.
Olav delte undertegnedes glede over et godt mltid mat, og en god flaske vin. Noe som ble klart etter en 3 timers middag i buffeet restauranten.
P Queen of Scandinavia kan man heldigvis sitte til man blir ferdig med i spise, i forhold til p ssterskipet Crown, der sjfrene pent m finne seg i flge bordsetningen, til og med p vre reserverte bord.
Kommer du kl 19.00 m du finne deg i fjerne deg kl. 19.45. P Crown of Scandinavia setter man sin re inn p behandle alle likt.
Sjfrer og vanlige passasjerer. Ingen srregler for faste gjester der. Men, men, nok om det.
Etter middagen mtte bekjentskapet feires med kaffe og konjakk. En "u"vane undertegnede har ftt etter flere turer sammen med TransportMagasinets redaktr Arild W.
Selvflgelig mtte 2 slike staute karer ogs myse litt p det annet kjnn i danse restauranten, men utvalget var begrenset.
Kya var mer lokkende, og ble i hvert fall for egen del inntatt fr kl. 24.00. (Det m vre frste gang.)

Kbenhavn - Meer - Antweerpen.
Siden Olav var betrakte som en veteran ble det han som la ruteopplegget. Vi skulle til Meer.
Men, frst skulle vi innom Sittensen se om det var mulig f vasket bilene.
Selvflgelig passet vi p spise godt p ferga Rdby - Puttgarten.
Vaskehallen p Sittensen var stengt, men Olav fant ut at nr vi frst var innom, kunne vi jo benytte anledningen til spise litt. I mitt stille sinn tenkte jeg: Gutten er jo mer glad i mat en meg.
Neste stopp var Hasselunne. Her skulle vi selvflge ha den etter hvert s bermte potetsalaten med nogo attt.
Nr herr Hovden ved ankomst til Meer, hytidelig annonserte at vi skulle ha nattmat, begynte jeg lure alvorlig p om reisekassa p 5000,- var nok.
Tross alt var vi bare kommet til grensa Belgia - Holland.
Etter ha delt en flaske rdvin kunne begge mette og fornyde krabbe til sengs.
Det var tross alt sndag dagen etter, og kjreforbud i Frankrike.
Vi planla kjre til Antwerpen p ettermiddagen og ta en tur p Kjerka, fr vi satte kursen mot fransk grense kl. 22.
Det var julemarked i Antwerpen og Olav hadde ftt for seg at han skulle kjpe blomster for pynte opp i hytta p sin FH.
Hvor ellers skulle man fine slike blomster enn p julemarkedet? Og vi fant dem.
Men, av en eller annen grunn ble de stende igjen p Kjerka, nr vi satte nesa mot syd.
De pyntet sikkert fint opp p julaften.

Antwerpen - Irun.
Frste stopp p denne strekningen var Charles De Gaulle flyplassen. Olav hadde noen kolli ombord som skulle leveres der.
Problemet var bare at ingen ville ta imot p den tiden av dgnet vi dukket opp. Vi mtte pent finne oss i vente til om morgenen.
Vi fant ut hvis vi ventet til klokka 10 ville vi f nye 9 timer hvile p skiva, samtidig som vi elegant unngikk kjreforbudet rundt Paris som varer til samme tidspunkt.
Av en eller annen grunn bestemte jeg meg for kjre frst inn mot Paris. Her hadde jeg jo vrt noen ganger tidligere.
Men, akk s lenge siden (92-93). Jeg klarte selvflgelig kjre feil, og havnet p vestsiden av Paris.
Olav passerte i riktig kjrebane, flirte og vinket fornyd til en fortvilet grnnskolling uten stedsans.
Jeg fant ham igjen p et tankstelle ned mot Tours. Da hadde han ventet en time og allerede spist frokost.
Men for vise at han fremdeles var en god kamerat, spiste han enda en frokost. Som han sa: -Bare for holde deg med selskap.
Noen m velsigne vestlandske sjfrers mageml, eller mangel p sdant.
Middagen inntok vi p BP routieren nord for Bordeaux, for som Olav slo fast: -Her serveres det buffeet, s vi kan forsyne oss selv, og s mye vi vil.
Fransk mat er godt, hvis man liker mat.
Vi hadde enda en bit kjre frem til grensa, s vinen mtte vi la st. For sikkerhets skyld hadde vi bunkret noen flasker lokal rdvin p Fina stasjonen oppe p nasjonalen.
Rett etter midnatt parkerte vi p den gamle TIR parkeringa p Irun.
Lokal rdvin, 17 varmegrader i desember, litt Camenbert i kjleskapet. Det er herlig vre norsk vogntogsjfr i utlandet.
Ogs sover man s godt etterp.
 

Feil p GPS.
Som vi har fortalt tidligere kan RoadTest flges via dataskjerm og GPS, satellittposisjonering p kjrekontoret hos Villiams..
Jeg ble vekket 2 minutter over 8. Det kom en melding p min tekstmottaker.
Jostein p kjrekontoret hos Villiam Transport hadde kommet p jobben og sett p min posisjon.
P hans dataskjerm sto jeg 4 mil syd for Toulouse, og han lurte p hva i he..... jeg gjorde der.
P telefon kunne jeg berolige ham, og forklare at jeg faktisk sto i Irun. Det var p tide begynne losse.
Olav hadde ogs vknet, og vi tok en kopp kaffe sammen. -N lar jeg min bil st her, og blir med deg rundt.
De ekstra timene med stopp p skiva, kan komme godt med senere. Jeg vet selv hvordan det er vre p et slikt sted for frste gang, forklarte han.
Jeg hadde 3 ulike speditrer, pluss en utkjring p bilen. Det var 2 kjlemaskiner, som skulle leveres i en listen fiskelandsby, rett utenfor Irun.
I flge speditren var det ikke enkelt komme ut til byen. Vi mtte kjre noen omveier ettersom vi var litt for lange og hye for de lokale forhold.
Vi fant frem, og havnet ute p et lite fisketorg. Riktig adresse, men godset skulle selvsagt ikke leveres her.
Det skulle ut p et nytt fiskemottak, noen kilometer unna. Takk og pris for siestaen. Da blir det mindre biler.
Vi hadde mtte flytte noen biler for komme inn p fisketorget, og hadde ikke sjanse til rygge ut igjen.
Etterhvert som spanjolene kjrte, ble det plass slik at vi fikk snudd, og kom oss ut.
Vr spanske loss kjrte foran oss, og parkerte utenfor et stort nytt bygg. Han pekte p klokka og holdt 4 fingre i vret.
Vi skulle losse etter siestaen.
Vi mtte pent ta siesta vi ogs. Vi laget oss lunsj. Svenske kjttbullar ble varmet opp i mikroblgeovnen. Litt paprikaskinke og Camenbert ost.
I 19 graders varme og solskinn, bevilget vi oss et lite glass rdvin, og en kald l. If you can't beat them, join them.
Er man i Spania, da m man gjre som spanjolene.
Kjlemaskinen ble etterhvert losset. Med kran. Det tok sin tid. Bortimot 5 p ettermiddagen var vi klar for sette kursen mot Madrid.
Olav fyrte opp sin egen FH, og vi la i vei p nasjonal 1. Middag ble inntatt p Brujula, rett st for Burgos.
Vi kom frem til Madrid rett over midnatt, og parkerte utenfor Freds bar, ved Coslada.

P egen hnd rundt Madrid.
Frokosten hos Fred smakte ikke srlig godt denne tirsdagen. Midtre del av kroppen var i fullt opprr.
Olav skjnte at jeg var nervs, og beroliget meg med at han flte det p samme mte hver gang han skulle til en adresse han ikke hadde vrt p tidligere.
-Det gr s bra s, sa han beroligende. Jeg var overhodet ikke enig.
Jeg tror aldri jeg har vrt s nervs.
P foresprsel fra Olav om jeg hadde sommerfugler i magen, svarte jeg benektende. Jeg skjnte at han ikke trodde meg.
Han fikk flgende forklaring, -Jeg har ikke sommerfugler i magen, svarte jeg. Jeg har en krkeflokk, og 2 harer.
Olav fikk en skikkelig latterkule, som ogs smitte over p undertegnede.
Vi hadde flge ut p nasjonal 2. Olav tok av p 3. avkjringen, og jeg skulle fortsette til Guadalajara, der jeg hadde min frste levering.
Nr Olav svingte av foran meg, tok krker og harer ny sats. Det virket som de drev med moderne tikamp.
Hverken adresse eller industriomrde som jeg hadde ftt oppgitt fantes i Guadalajara.
En telefon til Jostein, og leveringsadresse ble endret til en liten by, ca 8 mil lenger st.
Det var fremdeles problemer med GPS'en. -Du er plassert 40 nautiske mil nordst for Mallorca. Jeg regner med at du ikke er ombord i en ferge, sier Jostein.
Jeg kunne bare svare bekreftende p dette.
Et par telefoner til Telenor Mobil og Sysdeco Dikas ble tatt, og de satte umiddelbart igang med finne problemet.
Telenor skulle bruke bilen for demonstrere GPS samme ettermiddag. Jeg forklarte at vi fikk ta en "spansk" en.
Vi var tross alt i Spania. -Send noen meldinger, s skal jeg svare og oppgi at jeg er p en ferge, foreslo jeg.
Dette ble gjort, og ble tatt for god fisk.

Toll tar tid.
Jeg skulle levere hos 4 forskjellige speditrer og hadde 2 utkjringer i tillegg. Fordi Norge ikke er med i EU, m alt gods fortolles.
Spanske tollere har sin helt egen arbeidstid. De jobber kun frem til kl. 13. Etter dette fr man ikke gjort noe mer.
Utkjring av ufortollet gods, er anse som helligbrde og kan ikke skje.
Det tar derfor mye tid vente p at tollerne skal komme p jobben, og ikke minst p avgjrelsen om de nsker se godset fr det fortolles.
I s tilfelle blir det enda mer venting. Det er Guardia Civil som er tollernes yne i slike saker.
De kan ogs la vente p seg fikk jeg fort erfare.
Julaften nrmet seg med stormskritt, og jeg begynte lure p om jeg kom gjem til jul.
Det ble en ny kveld ved Freds bar, og selskap med et par svenske Spania veteraner.
Om kvelden skulle jeg ogs vre med p telefon i NRK's kveldskjr. De nsket i samarbeid med Rikshospitalet sjekke helsetilstanden til norske sjfrer.
Redaktr Arild W. hadde meldt meg p som frivillig. RoadTest er RoadTest.
Her skal vi teste alle forhold var hans begrunnelse.


(faksimile av presentasjonen av RoadTest -97)

Med nesa hjemover.
Torsdag formiddag var jeg imidlertid tom, og kunne begynne laste hjem.
Hos Nedlloyd i Coslada lastet jeg et Shell skilt. 6 meter langt, 2,30 hyt og 60-80 cm bredt. Vekt 600 kg.
Det var alt jeg skulle ha meg. Neste lastested var oppe mellom San Sebastian og Bilbao. Det ble en fin tur.
420 Iveco hester fikk lange ut det de ville. N gjorde det ingenting om nasjonal 1 hadde mange bakker.
Her gikk det unna. Middagen ble igjen inntatt p Brujula. Jeg tok en ny telefon til Olav, som var i Portugal,
for hre hvordan det gikk. Han hadde ikke losset alt, men hadde begynt laste.
-Jeg skal hjem til jul, s vi sees p ferga, sa han bombastisk.
Natta ble tilbragt p en parkplass oppe ved Bilbao, og morgenen etter lastet jeg 7 tonn med drivaksler for traktorredskap til Lena p Toten.
Deretter bar det inn til Irun. Her plukket jeg stykkgods for bare livet.
Som alle andre sjfrer brukte jeg litt tid til forbanne arkitekten bak det nye speditrsenteret ved TIR parkeringa i Irun.
Vogntogene rygger til ramper som ligger slik at de str med fronten mot hverandre. Nr to 16,5 meters vogntog str slik er det kun 7,5 meter mellom fronten p bilene. Dette er avstanden du har nr du skal kjre ut og legge inn en 90 graders sving.
Enhver sjfr skjnner at det ikke er mulig. Man m ganske enkelt vre arkitekt for ikke forst det samme.
Heldigvis var det f biler her p fredag formiddagen. Iflge andre sjfrer rdde det fullstendig kaos p ettermiddag og kveldstid.
Kl. 18 var jeg ferdig lastet. Fikk beskjed om at jeg skulle ha ferge fra Fredrikshavn til Larvik p lille julaften kveld.
For sikkerhets skyld booket jeg plass p Color Line fra Kiel.
Jeg tok en telefon til Olav, og han bekreftet at han regnet med bli ferdig lastet i Portugal om noen timer.
Nok engang forsikret han meg om at han ville rekke Color fra Kiel lille julaften.
Jeg kjrte opp til Pointers fr min TimeGuide ga beskjed om at det var tid for dgnhvil. Lrdag bar det videre opp gjennom Frankrike.
Meer lokket i det fjerne, og jeg skulle ha ukehvil. Kom frem p lrdag kveld ved 23 tiden.
Etter en dusj og middag var det bare krype til kys.

Fra Meer til Kiel sndag natt.
Det er ingen ting som er mer frustrerende enn sitte vente p at skiva skal f sin tilmlte mengde hviletid.
Jeg er av den type menneske som har store problemer med sove p dagen.
Uansett. Jeg gjorde flere forsk p sove utover sndagen, uten hell. Det har sikkert noe med dgnrytme gjre.
Men, nok om det. Utp p kvelden kom Herr Hovden svingende inn.
-Jeg trenger en dusj, og middag fr vi kjrer videre, proklamerte han.
Jeg hadde ventet s mange timer at jeg kunne koste p meg litt mer tid. Vi dro etter midnatt.
Hasselunne ble beskt tidlig p morgenkvisten, og vi fikk god anledning til studere tyskernes manglende evne til manvrere bil p glatt underlag p Autobahn forbi Bremen.
Her sto privatbilene p kryss og tvers. Over en strekning p 6 kilometer s vi ikke mindre enn 7 utforkjringer og kollisjoner.
P Brooken Lande sendt jeg en beskjed til Villiam om at det ville bli umulig n Fredrikshavn lovlig.
Etter litt frem og tilbake ble vi enige om at jeg kunne ta Color Line fra Kiel. Det passet meg utmerket.
Da kunne jeg f anledning til spandere en drink p Olav, og takke for hjelpen i Spania.
Takkefesten begynte allerede p kaia i Kiel. Vi hadde begge ftt flere flasker med vin i julepresang nr vi tanket og lastet i Spania.
Dette nsket vi ikke at norske tollere skulle f del i.
Det ble noen flasker som mtte pnes for komme ned p lovlig kvote. Men det gikk med et skrik.
3 norske sjfrer i god julestemning fikk etterhvert foresprsel fra styrmannen om vi trengte hjelp til kjre ombord.
Stemningen ombord var meget god. Ikke mindre enn 24 norske sjfrer var p vei hjem til jul.
Vi samlet oss en gjeng p vrt faste bord i buffet restauranten. Jeg tror vi ble sittende i over 4 timer.
Vi hadde ftt en dusj, ftt et glass god vin, (eller var det 10), og vi spiste julemat. Og vi ville komme hjem til jul.
Enda bedre ble stemningen nr alle de tyske pensjonistene tok med seg sine foreldre og gikk til sengs.
Nr styrmannen kom, og ga en gratis runde i baren til samtlige sjfrer, fant vi ut ut tiden var inne for nske hverandre God Jul.
Jeg fikk etterhvert ogs takket Olav for hjelpen.
-Ingenting takke for. Alle har vrt ute p sin frste tur. Jeg ser det som helt naturlig stille opp for mine kollegaer.
Det er slik det skal vre i denne bransjen. Vi m ikke glemme det, proklamerte han hytidlig.
-Det viktigste tror jeg er at nye sjfrer tr fortelle at de er ute p frste tur, eller skal til et sted der de ikke er kjent.
Tr man innrmme det, og ber om hjelp, da for man det. God Jul, Hans Kristian, og takk for flget. Dette m vi gjre flere ganger.
Jeg er helt enig.

Dessverre fikk ikke Olav og jeg anledning til gjenta dette

 

Det nrmer seg en ny jul her i Spania



Det nrmer seg jul. I r blir det fjerde ret p rad som jeg skal feire jul her i Spania.
Femte gangen siden jegkjpte leiligheten her i Spania i 1999
Husfruen reiste hjem p tirsdag, sammen med Tuva.
Hun skal som vanlig feire jul sammen med sin mor, dtre og barnebarn i Rde.

I r skal jeg ikke feire jul her i Casa Baste. Sammen med Cass og Lola er jeg invitert til gode vennersom skal feire jul her nede for frste gang. Turid og Geir.Det skal bli utrolig hyggelig.
Jegvetp forhnd at det kommer til bli en mye hyggeligere julaften, enn sist gang jeg ble invitert til julefeiring hos noen her i Spania.
Dette er 2 fantastisk flotte mennesker jeg har lrt sette utrolig stor pris p.
De har ogs en Border Collie gutt, som de overtok i vr, s da for jo voffsene selskap ogs.

Selv om det ikke skal feires julaften er i Casa Baste er jo leiligheten pyntet som vanlig.
Bde utvendig og innvendig.


Vi startet utvendig til 1. advent. Da ble lysslanger rullet ut og nissen begynte omgende klatre i den ene.

Grunnen til at vi starter spass tidlig er at da tennes Juletujan her i Manzana 7, som er sameiet der leiligheten ligger.
Da mtes vi p fellesomrdet til pepperkaker, glgg og sosialt samvr. En hyggelig tradisjon.
S da er det liksom greit ha pyntet leiligheten litt utvendig i den forbindelse.

Husfruen og undertegnede har en fin tradisjonsrik fordeling av arbeidsoppgavene p det omrdet.
Jeg pynter ute, og hun pynter inne.
Husfruen har etter hvert ftt en anselig samling med nisser som skal sette opp.
Samt at hun pynter i vinduene.


Her finner man nisser i alle fasonger og utgaver. Husfruen koser seg veldig med dette, og da er det jo helt greit.

Selv er jeg ikke s veldig for jula generelt, og pynting inne spesielt.
Nr jeg bodde i Norge hadde jeg 2 svarte nisser som jeg satte opp. De ble ikke med p flyttelasset til Spania.
S jeg mtte jo kjpe min egen julepynt her nede ogs nr jeg flyttet ned.

Svarte nisser fant jeg ikke. S da falt valget p en lj og et grantre.
Utformet som pepperkaker.


Nr jeg har satt opp disse 2 er jeg ferdig med innvendig pynting for min del.

Jeg har ogs ansvar for montere sammen og sett opp juletreet.
Og srge for at lysene kommer p plass.
Da overtar Husfruen, og pynter treet med kuler, lenker og masse annen julepynt hun har funnet p ulike "kinasjapper" her nede.
Dem er det faktisk blitt ganske mange av etter hvert.


Juletreet er p plass, sammen med Husfruens egenkomponerte julekrybbe.

Med det er julen kommet p plass her i Casa Baste. Noen vil sikkert si at det er litt tidlig, men rsaken er arbeidsfordelingen p dette s det mtte gjres fr Husfruen satte seg p flyet til Norge.
Vi pynter litt mer utvendig ogs,
p terrassen i frste etasje, som er kosekroken for morgenkaffe og ryk utover dagen.
Det er jo egentlig litt morsomt da g innom p hagesenteret, og kjpe potteblomster som man skal ha stende p terrassen hele jula.
Uten at de fr frostskader, eller dr p andre mter.


Det blir jo en ganske lun og koselig krok p den lille terrassen utenfor inngangsdra.

De fleste husker kanskje et jeg tok initiativ til starte et eget Lutefisk lag her nede i Spania i fjor.
Det ble veldig populrt, og vi har klart arrangere hele 4Lutefiskaftener her fr jul.
3 p La Luna, og 1 p La Parada, som er en kafeteria noen gode venner har overtatt i den lille byen San Miguel de Salinas 15 min kjretur fra her vi bor.


Det har faktisk blitt s mange Lutefiskaftener ute, at vi ikke har rukket f hatt noenLutefiskaftener privat i Casa Baste i r.

Det er bde litt synd, men ogs ganske hyggelig. Litt blandede flelser som dere skjnner.
Litt synd fordi jeg ikke har ftt anledning til gjre noe av det jeg liker best.
Forberede, og lage til delikatessen, samt servere den til gode venner rundt eget spisebord.

Hyggelig fordi disse 2 spisestedene n har blitt s dyktig p tilberede og servere Lutefisken, s det fles som den er hjemmelaget nr man spiser den.
Det er faktisk veldig bra gjort.
Lutefisk er mat som man skal vre meget dyktig for servere i strre anledninger.
Vi har stort sett vrt mellom 40 og 50 personer de gangene vi har spist ute.
Da skal alt klaffe for at det skal bli bra og hyggelig. Det har det gjort til 100 %.
S masse honnr og re til disse 2 fantastiske spisestedene, og ikke minstde som driver dem, og jobber der.

Ellers sgr jo dagene her i Spania p vanlig mte.
De 4-bente pelsdottene fr sine daglige turer i Pedrera. Med bading, kaninjakt og pinnekasting.

S det var litt skr i gleden nr Cass plutselig ble syk for oss.
Han stoppet og ble stende nr vi gikk p tur. Jeg mtte rope p ham for at han skulle komme.
Det var tydelig at han syntes det var slitsomt g. Han gjorde ogs noen forsk p g ut i terrenget gjemme seg.


Det var veldig tydelig at noe var galt. Han var ikke den samme blide glade gutten et par dager.

Dermed ble det en tur til vre gode venner og veterinrer, Gloria og Jose.
Vi fant en ganske stor fltt i "armhulene" p Cass. Jose bestemte seg fr ta blodprver av ham.
Den ene blodprven ble analysert der og da, mens den andre skulle sendes inn til et laboratorium.
Den lokale blodprven viste tilnrmetnormale verdier. Unntaket var blodets evne til koagulere.
Den var MEGET lav, og Jose mistenkte at det kunne skyldes flttbitt.
Cass ble omgende satt p antibiotika, og skulle i frste omgang g p det en uke.
400 mg i dgnet.

Det ble 3-4 lite hyggelige dager mens vi ventet p svaret fra det andre laboratoriet.
Vi hadde begge fortsatt friskt minne om Tess som vi mistet for 2 r siden etter flttbitt.
Hun hadde utviklet den AIDS-lignende flttsykdommen Ehrlichia. Som fikk verst muligetenkelig utfall. Dessverre.

Jose var nok veldig klar over at vi tenkte p det som hadde skjedd med Tess, s nr han ringte var det frste han sa at Cass IKKE hadde samme flttsykdom som Tess fikk.
Cass hadde ftt Rickettsia, og vi skulle fortsette med antibiotika i 4 uker til. Samme mengde. 400 mg i dgnet.
S skal det tas nye blodprver i januar/februar.

Det ble noen timer foran PC'n og Googling av Rickettsia.
Uten at jeg ndvendigvis fant s veldig mye informasjon, hverken p norsk, engelsk eller tysk.
Og ingenting om Rickettsia p dyr. Kun omtalt hos mennesker.
Men jeg fant ut at Rickettsia har 28 ulike undergrupper, basert p hvilken flttype som har bitt.
I hovedsak forrsaker den Tyfus, og er behandlingsbar med antibiotika.
Den som var mest nrliggende ut fra geografisk opprinnelse og symptomer er det som forrsaker flekktyfus.
Det passer ogs godt inn med manglende koagulerende effekt i blodet.

N er Cass ferdig med antibiotikakuren, og vi venter p at det skal tas nye blodprver.
Han har hatt et par dager hvor han har vist tydelig tegn til at han ikke vil g s langt p tur,
s da har vi bare snudd.
Det har vrt kun 2 tilfeller, oghan har vrt i fin form igjen dagen etter.
N skal vi ogs ta i betraktning at han er blitt over 9 r gammel, og det selvsagt ikke er forvente at han skal orke lpe like mye og fort som Lola som tross alt bare er 2 r.
S inntil nye blodprver er tatt til neste r for vi bare krysse fingrene, og hpe at antibiotikaenhar fungert like bra p han, som det er beskrevet at den gjr p mennesker med samme sykdom.

Lola er fortsatt like opphengt i finne pinner og annet som blir kastet ut i terrenget.
Vigr stort sett de samme turene hver dag.
S n har hun begynt finne igjen pinner p turen som vi har kastet noen dager tidligere.


Det er helt tydelig at det finne de tingene som jeg kaster er noe av det morsomste Lola vet.

Ekstra morsomt er det at de andre to lar henne holde p.
De str ofte ser p at hun leter og leter.
Lola er like stolt hver eneste gang hun har funnet "prten" og kan komme inn med den.

De siste ukene har hun begynt lre seg betydningen av ordet FERDIG.
Nr jeg sier det, har hun skjnt at det ikke blir kastet mer. Noen ganger lar hun da bare "prten" ligge.
Andre ganger brer hun den med seg og forsker seg igjen etter noen titalls meter.
Etter noen ganger med ordetFERDIGskjer det n stadig vekk at hun bare slipper den rett ned p bakken og gr videre.
Da finner hun den som regel frem igjen dagen etter, nr vi kommer til samme plassen.

Det skal bli litt moro flge med p Lola de nrmeste dagene n.
Det er frste gang hun er alene sammen med bare Cass og meg.
At den Store Heltenhennes Tuva ikke er her blir nok litt uvant.


Tuva har tatt seg av og lekt med Lola siden hun kom i hus. Hun er helt klart det store forbildet hennes.

Tuva har jo vrt helt fantastisk med henne.
Hun leker med henne flere ganger om dagen, og nr vi gr p tur er de sjeldent lengre fra hverandre enn p bildet.
Det har vrt litt jammring p Lola allerede i kveld, s det er nok tydelig at hun ikke er 100 % fornyd med situasjonen.
Vi fr se hvordan det blir.
Det er jo helt naturlig at tispene er ledere, og n skal vi se om Lola forsker overta den rollen p rangstigen.
Cass gir vel egentlig litt f...
s lenge han har pappa i nrheten er alt som det skal vre for ham.
Han har vrt NK de siste 7 rene, og det er nok en rolle han synes er helt greit.

Det er selvsagt til stor glede for BorderTroppen.

Og spesielt Tuva som virkelig trives like godt i vann som p land.
Cass svmmer masse, men som den gamle mannen han har blitt etterhvert m han nesten krabbe seg uti.
Lola har myetffere og hopper uti i de fleste tilfellene, men svmmer bare rett over til den andre siden.
Tuva hopper og hopper. Opp og ned. Plasker og svmmer. Vannstanden er fortsatt lav i Pedrea, tiltross for at de n har pumpet ut 75.000 m3 vann i dgnet der oppe i mange uker.

Det er helt klart et stort behov for vann til bndenes vanningsanlegg. Det har ikke kommet mye regn her nede i r. Som kjent har vi slitt litt med en vannlekkasje fra takterrassen og ned til gjesterommet. Vi hadde en reparasjon p dette i mai/juni. Da ble det tatt opp ca 2 m2 av flisene og stpen.
Men det kom fortsatt inn litt vann.
S i september ble neste 1/4 av takterrassen tatt opp, gammel membran tettet, ny membran lagt opp den gamle og flisene lagt p nytt.
Det var derfor veldig spennende nr vi fikk 45 mm regn i lpet av noe f timer her i oktober.


Det kom ikke en drpe vann inn etter det regnvret og siste reparasjon.

Om det er Jesus og hans disipler, eller oss som er mest glad for at lekkasjen n mest sannsynlig er funnet og tettet er uvisst.
Jeg tror nok at Jesus begynte fle at det gikk litt p hans egen yrkesstolthet nr hanmtte i gang for 3. gang.
Han var i hvert fallmegetblid nr jeg traff ham noen dager etter regnvret og kunne fortelle at det s ut til vre tett. Da begynner det nrme seg sluttet p hva jeg har fortelle akkurat n.
Jeg tror jeg har ftt med meg det viktigste som har skjedd siden sist jeg skrev noe her inne.

De siste ukene har vi ogs laget masse mat hjemme. God og spennende mat p spanske rvarer.
Husfruen har gtt inn i litt slankemodus, og har dermed laget og servert veldig mye snadder.
Med en klar henvisning til lavkalori.
Vi har kommet frem til noen nydelige fiskeoppskrifter, og begynt bruke masse kylling, og den siste tiden ogs kalkun.
Selv om vi har 2 stamsteder der vi spiser god mat med jevne mellomrom er det noe med hjemmelaget.
Siden vi har lagt oss p et ganske hyt niv nr det gjelder inntak av chilli og hvitlk er det litt begrenset hva vre stamsteder serverer av akkurat den typen mat. Vre venner Anne-Lise og Leif om n driver La Parada i San Miguel har ansatt en gresk kokk.
I samarbeid med ham inviterte de til Gresk aften en kveld.


Dette ble et skikkelig herremltid med fantastisk nydelig gresk mat i alle variasjoner.

Det beste av det hele er at det meste av dette er skalt Ja-mat, med masse grnnsaker, som det egentlig bare er spise.
Et spennende og skikkelig godt avbrekk i den tradisjonelle matveien her nede. Hvis det ikke skulle komme noe mer blogg fr jul benytter jeg hermed anledningen til nske alle dere som flger bloggen min.

Feliz Navida y Prspero Nuevo Ao

God jul og Godt Nytt r

Merry Christmas and Happy New Year

Haste luego............................

Ferien i Norge gr mot slutten

Hola......
Sommerferien i Norge 2015 nrmer seg slutten.
Mange har klaget p vret i Norge i sommer, jeg sev har vel egentlig ikke sagt s mye om det.
Men jeg kan underskrive at etter disse 9 ukene er det ikke mange ganger jeg har brukt dette antrekket.
Stort sett har det gtt i jeans og t-shirt. Med kort arm.
Samtgenser p kvelden.
Etter 4 r i Spania er jeg aklimatiset s mye at genseren kommer p nr tempen blir under 17 grader.

Onsdag 19. august reiser Cass og undertegnede tilbake til Spania med Norwegian.
Da har vi 3 dager p oss til vaske terrasser, gjre rent og sette i stand Casa Baste innen Husfruen,Tuva og Lola kommer nedover p lrdag.
Sammen med Husfruens eldste datter Lene som skal ha noen dager ferie i Spania.


Hagen har blitt flittig brukt denne sommeren ogs, til og med etter at hekken ble klippet.

Vr gode nabo, og BorderHusets altmuligmann, Tor-Ola kom ruslende med hekkesaksa en formiddag.
Dagen etter kom han igjen og la frem et nytt forslag om mer henge fingrene i.


Utenfor det store soverommet har vi hatt en liten terrasse.

Den syntes Tor-Ola at burde fornyes, og tilbd seg gjre den jobben utover sensommeren og hsten.
For gamle lesere av denne bloggen husker de kanskje at han for 2 r siden rev og begynte lage stor terrasseutenfor stua en lrdag mens vi var i skogen og trente hunder.
N mente han absolutt at den andre terrassen burde oppgraderes p samme mte..


N satte han i gang igjen.

Vi er utrolig heldig som har en s hyggelig og arbeidsom nabo.
Det tok 2 timer, inkludert et opphold mens det kom en sommerlig regnskur, fr det helevar klart.


Nr alt var fjernet og dreneringsgrft var laget, dro han p ferie til Tyrkia sammen med familien.

Min/vr oppgave ble f kjpt et tilhengerlass med pukk som skulle legges under terrassen.
Etter at vi hadde ftt kjrt restene av den gamle terrassen p fyllinga.
Egentlig en deal jeg synte var helt grei.
Jeg er som kjent en ikke srlig kyndig eller flink med ulike hndverkty, saging og hamring.
Men kjre bil, stor eller liten med tilhenger, det er jeg faktisk fortsatt ganske godp.
S arbeidsfordelingen syntes jeg var helt super.


Som tidligere fortalt hadde Tor-Ola i gjennom vinteren snekret nytt gjesterom for oss.

Vi kunne dermed lage datarom der gjesterommet var tidligere.
Det ble satt inn samme databord som vi har i Casa Baste i Spania, og vi fikk plass til hyller p begge sider av dette.
Vi fikk dermed en lsning som vi er veldig godt fornyd med.
Etter at vi skiftet internettleverandr ble det veldig bra.
Canal Digital som har overtatt ansvaret for det private kabelanlegget her vi bor, kunne etterhvert ogs tilby bredbnd via sitt nett.
Det var helt greit synes jeg.
Jeg har siden 2009 slitt med teknisk avdeling og interne rutiner hos Homenet som var leverandr tidligere.
Jeg har brukt 6 r p forske f dem til innse at det var noe feil med den ADSL-linjen vi hadde.
Jeg fikk nemlig beskjed den dagen linjen ble lagt opp at det var feil p samtlige linjer inn til byggefeltet her.
Akkurat det var det plent umulig f teknisk avdeling hos Homenet til begripe.
Etter dryt 6 r forsto de det til slutt, og la oss over p en ny linje, som 3-doblet hastighet.
P nedlastingen.
Opplastingen var fortsatt like drlig.
S etter 5 dager med ny linje ble de oppsagt som leverandr.
Egentlig synd siden jeg har hatt dem som internett leverandr helt siden 2003.
Den gang selskapet het Bluecom og etter min mening var Norges beste internett.leverandr.
Etter ulike oppkjp og endringer ble det til slutt Homenet.
Noe som gjorde at alt av kundeforstelse forsvant p veien.
Her var det interne rutiner som var viktigst, og ikke kundens synspunkter, erfaringer og kunnskap.
Synd, men sant.


Selvsagt mtte jeg ogs ha opp Pentax-veggen min igjen.

Den fikk ogs god plass p det nye datarommet. Det er merkelig hvor knyttet man kan bli til ett kameramerke etter over 40 r med samme leverandr.
Noen kursbevis og sertifikater ble det ogs plass til p veggene.
Samt veldig mange av pokalene som Husfruen har vunnet gjennom rene sammen med sine hunder i ulike konkurranser.
Siden fotograferingen n er mer over p hobby og kos stadiet, er det ryddet litt opp i antall kamerahus og objektiver.


Vi har ogs hatt noen hyggelige besk, Her avmin datter Anne-Merethe og barnebarna Sebastian og Michael.

De bor alle i lesund, og var p besk 2 ganger mens de var p sommertur p stlandet.
Anne-Merethe fikk ogs ryddet og sendt alt hun har arvet etter min gamle mor til lesund.
Disse tingene har sttt lagret p loftet her i BorderHuset noen r pga plassmangel i lesund.

Vi har ogs hatt besk av gode Spania-venner, og det tradisjonelle sommerbesket fra nordvestlandet.
Av Helen og Ole som var nedover for spille litt golf og beske sin familie.


En ettermiddag beskte viNora og Wiggo p deres herlige landsted p Grimsya ved Skjeberg.

Vi var p vei i fjor sommer, men nr vi kom frem hadde de reist avgrde p bttur, s da mtte vi dem p en bryggerestaurant ikke s langt unna.
Det ble ikke bare kaffe, grillen dukket opp etterhvert, og det ble bde nydelig mat, drikke og gode samtaler.
Nora og Wiggo var tidligere nrmeste naboer hos oss i Spania, og det har blitt noen hyggelige stunder sammen med dem gjennom rene.

I lpet av sommeren har jeg laget meg en egen skalt kanal p You Tube.
Det er lagt ut noen videoer der allerede, og det kommer nok flere etterhvert.

Her er en video der BorderTroppen koser seg i sitt eget "private" badeland i Spania.

P You Tube kanalen min ligger den noen klipp av hundene, mine frste spede forsk p fly med drone,samt en musikkvideo jeg laget for min gode venn og "bror", den cubanskemusikeren Nilo.
Hva mer som blir lagt ut der vet jeg ikke enda, men jeg tror ikke det blir s veldig stor revolusjon akkurat.
Det filmes med min gode gamle Samsung SII, og ikke noe mer avansert kamera.
Jeg har nsker og tanker om legge ut en video tatt med dronen av leiligheten.
Dessverre er detmegetstrenge regler i Spania nr det gjelder bruk av droner.
Det betyr for det frste at muligheten for trene med den er minimal, og det samme er da filming med samme.

S, vi fr bare vente se.
Husfruens yngste datter, Ellen, har vrt p besk hos oss et par uker i sommer.
Hun passer huset mens vi er i Spania, og tilbringer stadig noen helger her nede gjennom vinteren.
Hun har ogs ftt et meget godt forhold til vre naboer Tor-Ola og Cecilie.
De har visst henne litt rundt i distriktet nr de har gtt p tur med hennes hund Leo.

Fugleleiken er et utkikkspunkt som ligger bare 3 km fra BorderHuset.

Det er nesten flaut si det, men vi hadde ikke vrt p Fugleleiken tidligere, enda vi flyttet hit i september 2008.
Endelig kom vi oss avgrde og det ble en fin spasertur.
Velfremme og klatring opp i trnet ga ossen enda fantastisk flott utsikt.


Ved klarvr kan man faktisk se helt inn til Oslo herfra.
Trnet ble reist p dugnad og med god innsats av lokale bedrifter samt konomisk sttte fra den lokale banken.
Fugleleikener blitt et yndet sted for korte kveldsturer og ikke minst sndagsturer.
Det er rigget til blstativ, og det kjres opp ved som alltid ligger klar til fri avbenyttelse.

Cass begynte optimistisk p trappa opp, men gav seg etter halvannen etasje. Han satte seg nede og ventet.
Trnet er vel omtrent 16 meter hyt, og det ble litt for skummelt for Cass.
Han kom halvveis opp i trappe til 3 etasje, men da snudde han og gikk ned.
Metallgitteret i trappa, og pningen mellom trinnene var nok det han syntes var verst.
Han tuslet ned igjen, og satt pent og ventet mens jeg var oppe og tok bilder.

Tradisjonelt bursdagsselskap p 9-rs dagen til Cass.
Cass ble 9 r 15. juli, og som de fleste kjenner til betyr det bursdagsparty for BorderTroppen med eventuelle gjester.
I r var Leo, Husfruens yngste datters hund p besk.
Isen blirspist fra tallerken p bordet,mens man sitter i stol. Dette er helt normalt hos oss.
Som man kan se, isen spises med den strste selvflgelighet. Og uten sl.
Det er greit ha flinke og veloppdragne hunder i en slik situasjon.

Vi har ogs hatt den tradisjonelle turen til Brttum, sr for Lillehammer.
Der besker vi min eneste gjenlevende tante. Vret var ikke all verden p turen.
Vi hadde regn fra Karlshus til Hamar
Da stoppet regnet, men det var fremdels skyet og grtt. Med kun sm gltt av sol.
S den tradisjonelle lunsjen hun byr p ble inntatt innendrs.
Jeg skrev innledningsvis at vret ikke har vrt som i fjor sommer. Det har velde fleste ogs ftt med seg.
Da var det faktisk varmere i Norge enn i Spania.
Foruten om en halv uke hvor det kom nesten 40 mm nedbr i lpet av 3 dager har det stort sett vrt bra.
Noen regnskurer om natta har vi hatt. Totalt har det vel ikke vrt mer enn 2-3 sammenhengende dager med regn..
Litt har det sort sett kommet en gang eller to i dgnet.

Man kan vel si at det er fuktig nr all denne soppen dukker opp p plenen i lpet av 36 timer.
Til informasjon kan jeg da fortelle at plenen vr er anlagt p sand med et ganske tynt jordsmon over.
S vann og fuktighet trekker ganske godt ned.
Jeg overhrte en samtale p det lokale hagesenteret her for noen dager siden.
To damer diskuterte sommervret.
Da utbrt hun ene ganske beskrivende:
-De eneste plantene som har trivdes i hagen min er sommer er Vannlinjer!
Egentlig er det en veldig god beskrivelse.
Faktisk s synes jeg de kjlige kveldene har vrt verst. Det er liksom litt kjedelig mtte bytte til langarmet genser kl 8 om kvelden.
Fordi det da blir kaldt med t-shirt i juli mned. Det er litt trist.
Trsten er at man slipper vanne,og at det har gitt et godt vekstgrunnlag for hagens blomster.

Denne liljen har vel aldri tidligere vrt s stor/lang.
Det er 2 maken som str litt lengre bak i bedet, nrmest inne i syrintreet i bakkant av bedet.
Alle tre plantene hadde stilker p nrmere 2 meter.Det har vi aldri opplevd p de rene vi har bodd her.
Nr vi er inne p dette med vekstforhold, vanning og temperatur er druestokken et godt eksempel.
I fjpr nr vi dro nedover p omtrent samme tiden var det faktisk begynt bli druer p druestokken allerede.
De hadde stort sett oppndd riktig strrelse, men trengte noe mer tid p utvikle seg.

I r er det fortsatt bare sm druekart.
S for druene sin del er det nok temperaturen som er det viktigste i forhold til veksten.
Det er vel derfor det er s lite druedyrkig i Norge.
Jeg er sterkt i tvil om disse i det hele tatt utvikler seg til druer i r.
S sknad om avlingsskade-erstatningvurderes sterkt.
Og er det en eneste norsk politiker som i hstens valgkamp nevner ordetGlobal oppvarmingskal jeg reise en tur til Norge og tvinge vedkommende til spise opp samtlige druekart som finnes p druestokken min.
Pga temperaturen har det dermed ikke blitt noe bad p meg i r. Jeg bader som kjentkunnr jeg er i Norge.
BorderTroppen derimot har badet flere ganger p den faste plassen vi har i Vansj.
Ellen tipset oss om et nytt sted med en liten fin strand. Hun hadde vrt der sammen med naboene.
Dette er ogs i Vansj men litt lengre unna enn der vi pleier vre.

BorderTroppen + Leo i Grimstadbukta.
Lola var litt skeptisk til vannet igjen nr vi kom dit.
S hun holdt seg stort sett rundt bena p tante Ellen.
I lpet av sommeren har vi merket at hun blir tffere og tffere i vannet.
N hopper hun til stadighet uti nr vi kaster leken.
Men det betinger at hun klarer beregne at hun fr tak i leken.
Ser hun at det ikke gr blir hun rett og slet bare stende og venter til en av de andre kommer inn med leken.
Hun er utrolig smart og slu p det omrdet.
Dermed har jeg vel ftt beskrevet og fortalt om mesteparten av det som har skjedd denne sommeren i Norge.
Husfruen er vel egentlig ganske glad for at hun ikke har vrt i Spania under den heteblgen som har vrt der nede.
Stort sett har det ligget p +/- 35 grader siden vi reiste til Norge i midten av juni.
Selv skulle jeg gjerne hatt 3-4 kvelder med skalt tropenatt.
Jeg regner imidlertid med at jeg fr det nr jeg er tilbake i Spania p onsdag.
Det skal bli godt tine opp, og trke litt n fr den spanske vinteren.

inntil neste gang.

Hasta la Vista................

De frste dagene i Norge 2015

Neida, det har forelpig ikke vrt ndvendig med denne bekledningen her i Norge hittil.
Men genser har vrt flittig brukt de fleste kveldene s langt.
Noen av de faste leserne forventer, (og krever, ikke sant Gitte?) at dette bildet skal brukes i frste sommerbloggen fra Norge hvert r.
S derfor er det n gjort.

Vi landet p Rygge den 17. juni kl ved 19.30 tiden i helt ok vr.
Og ble som vanlig hentet av Husfruens dtre.
Noen timer tidligere hadde vi parkert vr kjre KIA Carnevalhos Lara Park, og blitt fraktet til terminalen med minibuss.
Da var det meste klart til avgang.


BorderTroppen klar for avreise p Al Altet, Alicante.

Ganske morsomt egentlig dette med hundenes rutiner nr vi skal reise. De vet tydligvishva som skal skje.
Nr vi hadde parkert vr bil, og skulle flytte kofferter og hundebur over i minibussen til Lara Park.
Da hoppet Cass likegodt rett inn i minibussen etter at han hadde tisset.
Han visste helt klart hva som skulle skje. Litt moro, men s var det vel 20. gangen han skulle ut fly s vidt jeg husker.

Flyturen gikk helt som normalt, men dessverre var det ikke flere Tapas-brett f kjpt p turen.
Men Norwegian hadde en nyhet denne gangen, en liten minipizza, som faktisk var forbausende god til vre flymat.
S den kan jeg trygt anbefale for de som gjerne vil ha litt bite i p flyturen opp eller ned mellom Spania og Norge.


Lola var meget lykkelig nr det gikk opp for henne at hun var kommet tilbake til hagen. Og plenen.

Hun fant veldig raskt ballen hun lekte med i fjor sommer, og da var ikke de andre 2 og Cass tvillingsster Saga (t.h.) sene om bli med p leken.
Border Collie og ball er en 100 % vellykket kombinasjon.
Uansett vr og temperatur.
N var det egentlig flott t-shirt vr denne kvelden, selv om det var helt ok ha p seg jeans.

Husfruens yngste datter Ellen, som er ansvarlig for plenstell nr vi er i Spania,
samt den ganske regnfulle vren i Norge har nok helt klart vrt en medvirkende rsak til at vi kom hjem til en plen som aldri har sett finere ut.

Inne var det ogs skjedd litt.
Vr kjre nabo, og gode venn, Tor-Ola hadde i lpet av vinteren tatt p seg jobben med gjre om datarommet til gjesterom.


Panelplater p veggene og nytt elektrisk anlegg var ordnet.

N gjenstr det f kjpt inn senger og f p plass de, samt sette opp hyller, bord og datautstyr p det tidligere gjesterommet.
Jeg regner med at det kommer noen flere bilder av dette nr det begynner nrme seg skalt ferdigstillelse.
Akkurat n er vi akkurat inne i prosessen med skifte internett-leverandr her i huset.
Vr nvrende leverandr har ikke klart f noe fart p ADSL-linjen her siden den ble lagt inn i 2009.
Til tross for utallige klager.
Siden Canal Digital har overtatt ansvaret for kabelanlegget har vi n ftt tilbud om internett via deres nettverk.
Men det gr litt tregt der ogs.
Tilkobling ble bestilt i midten av mai, men forelpig har de ikke klart f "skremt" ut en montr som kan sette opp den rette kontaken.
Til tross for at modemet ble tilsendt samme dag som tilkobling ble bestilt.
S jeg kan ikke akkurat si at dette virker s veldig lovende. Forelpig.


Vi koser oss p plenen sammen med BorderTroppen og ballen.

Stort sett har vi hatt temperaturer p rundt 23-24 grader i hagen p formiddagen.
Jeg har til og med kunne gtt i shorts noen dager, s jeg klager ikke forelpig.
Vi har til og med vrt nede ved Vansj og badet et par ganger allerede.
Selv om selve badingen forelpig kun er begtt av pelsdottene her i BorderHuset.


-Skal du snart kaste den pinnen i vannet pappa?

Det er morsomt se at Lola blir tffere og tffere i vannet.
Hun har en utrolig evne til beregne om Tuva eller hun kan komme frst frem til pinnen nr den kastes i vannet.
Ser hun at Tuva ligger best an, lar hun ofte vre g uti.
N har hun til og med begynt hoppe uti vannet.
Selv om det bare skjer nr hun str med begge forbena i vann. Aller helst br alle 4 bene vre i vannet fr hun hopper.
Hun er litt snl der hun vesle spanske frkna vr.


Her har Lola faktisk tatt seg en kort svmmetur sammen med Cass. Det er ganske sjeldent det skjer.

Det er stor sett Tuva hun forholder seg til nr vi er ute p tur.
Cass er Cass og driver stort sett med sitt han. Han er je en ekspert i finne tomme plastflasker.
Disse leger han foran meg, s skal jeg dytte borti den, fr han tar den opp. Lper en runde og legger den foran meg igjen.
Ellers lunker han stort sett i hlene p pappaen sin.
Han er og blir en snling.
Det tok omtrent 1 r fr han aksepterte at Lola kunne ligge nrmere ham en 50 cm p terrassene eller p stuegulvet.

Det fine med bade i Vansj der vi gjr er at hundene kan lpe seg trre etter badet.
P en stor skikkelig norsk blomstereng.


Her er det bare kaste pinnen s lper de avgrde for finne den.

Noen ganger tar det litt tid, men andre ganger er Lola lynrask, og lper rett til det stedet pinnen landet.
Hun har en helt utrolig retningssans nr det gjelder akkurat det.
Det har vi lagt merke til flere ganger.
Det er helt tydelig at denne "aporteringen" er noe av det morsomste Lola vet om.


Slik ser blomsterengen ut i nrbilde. Klver og smrblomster.

Det eneste problemet er at det er utrolig mye fltt der. Ikke for det. Det er fltt overalt her i stfold n har jeg inntrykk av.
I lpet av de mnedene kan vi kanskje plukke 3-4 fltt p hver hund.
Her kan vi n plukke det samme antallet om dagen.
Selv de gangene de bare har vrt i hagen i lpet av dagen.
Vi har faktisk begynt lure p om de fltthalsebndene vi kjper i Spania bare virker p den spanske fltten.
S n har alle 3 ftt en omgang med ExSpot ogs. For sikkerhets skyld.

Nr vi kommer hjem slappes det frst av i hagen.
Nr kvelden kommer og det bli litt kjligere blri det stort sett til at vi gr inn fra terrasen ogs.
Er ikke akkurat behagelig sitte ute der i 13-14 grader p kvelden.


Det er ikke bare vi p 2 som trekker inn p kvelden.

er ganske praktisk da et BorderTroppen har sin egen hundesofa. Dvs de har adoptert den sofaen.
Er egentlig en litt morsom historie rundt dette bildet.
Lola og Cass l her og slappet av, og nr jeg skulle ta bildet mtte jeg bruke blitz.
Det oppdaget Tuva som var et annet sted i huset.
S da kom hun lpende og hoppet opp. Det var tydelig at hun mente at hun ogs baremttevre med p bildet.

I 2009 eller 2010 var jeg yte p en handlerunde i gartneriene rundt oss her i Rde.
Jeg tror det var p Plantasje at jeg fant en liten busk som var merket Fugkekirsebr.
Jeg falt for de mrkerde bladene og plantet den i hagen.
I flge lappen skulle det komme sm rd/hvite blomster i april-mai.
De har jeg aldri sett. Ikke har jeg sett noen Fuglekirsebr heller for den saks skyld.
P den annen side er det kanskje ikke s rart siden jeg etter den tid har oppholdt meg i Spania p den tiden av ret.


Samme kan det vre. Busken har n vokst seg til etterhvert og er blitt ganske fin. Nrmer seg faktisk et lite tre.

Gjennom rene har det litt plantet litt blomster rundt stammen.
I r dro jeg p jakt etter litt hye stauder med litt farge p,
Tenkte det kunne bli litt dekorativt.


S jeg kom hjem med disse. Bl og hvite synes jeg passet bra.

Den til hyre er jeg faktisk ikke sikker p om er en staude fra tidligere, eller ugress.
Den er i hvert fall ganske stor og kraftig s inntil den blomstrer skal den f st. Da er det litt enklere artbestemme den.

Stortsett er det sandjord under hele plenen her i BorderHuset, s vier vel de eneste som har Rhododendronbusk som faktisk blir mindre og mindre for hvert r.
S jeg fikk den glupe ideen at jeg skulle legge kantstein rundt dette treet og blomstene.
Da kan jeg jo fylle p med litt ekstra blomsterjord hver r.
Dermed ble det en tur til Byggmax som averterte med kansten til 4,- kr stykke.


S n blir det spennende se etterhvert hva som kommer igjen til neste r.

Etter min erfaring trives ikke engang staudene i det jordsmonnet som er under plenen her.
Jeg orker ikke engang begynne tenke p grave opp hele hagen legge p matjord.
Ved et par anledninger har jeg gravd meg rundt 50 cm nedover i plenen her for plante,
og da har jeg ikke funnet annet enn sand. S det skal nok litt jord til for f et godt jordsmon.
P gartneriet ble jeg anbefalt grave opp 1,5 x 1,5 meter, og 30-40 cm rundt Rhododendronbuskenfor et par r siden.
For legge p sur jord og kugjdsel for f gode vekstvilkr for den.
Jeg har ikke iverksatt den anbefalingen heller.
Tross alt har jeg n passert 60, men det er ikke dermed sagt at hage og hagestell er hyt prioritert hos meg.
S jeg tror det er bra som det er jeg.

Denne bloggen er skrevet p mandag og tirsdag. (29. og 30. juni)
Det er varslet at sommeren skulle komme p tirsdag og onsdag, og det viste seg stemme.

Tirsdag ettermiddag kunne jeg faktisk f tatt et bilde uten lue, kofte og vanter.


Her er beviset, sommeren har kommet til Rde i r ogs.

N er det bare vente p at det blir s varmt om kvelden s man slipper skifte til genser.
Forhpentligvis, og i flge vrmeldingen er det ogs i orden ganske snart.
Da kan det jo til og med hende at jeg fr tatt det rlige badet mitt i Vansj etterhvert.

Til neste gang nsker jeg dere alle en flott sommer.
I inn- og utland.
Skulle dere kjre forbi i Rde gjr gjerne det, men det er ogs fullt lovlig stikke innom for en kopp kaffe.

Vi preks.................

En ny milepl er passert.



Vi har kommet over halvveis i mai mned.
Undertegnede har passert en nye milepl i sitt liv, jeg har fylt 60 r.
Dvs at jeg teoretisk, praktisk og statistisk er godt over halvveis i livet her p denne planeten.

Men, men.... den dagen mtte jo komme ogs for meg.

Jeg skal innrmme at 60-rs dagen ble en minnerik affre.
40- og 50-rs dagen har jeg ikke veldig mye minner fra egentlig.
Jeg husker at jeg fikk 4 kg hvite tennissokker i presang av noen p 40-rsdagen.
Sikkert en av rsakene til at jeg etterhvert har sluttet helt bruke sokker.
50-rs dagen ble feiret 1 uke etter at jeg kom ut fra sykehuset i stfold med en knust ankel og skikkelig ramponert legg.
Med benet p en stol feiret jeg den sammen med noen f gode venner p restaurant Major Stuen i Gamlebyen i Fredrikstad.

Egentlig var jeg av ulike rsaker ikke helt sikker p om jeg skulle feire dagen i det hele tatt.
Bortreist p dagen! var lenge en veldig fristende melding sende ut.

14 dager fr tok jeg en avgjrelse.
Satte meg ned med vennelista, og plukket ut 22 av de beste vennene, og de jeg har mest kontakt med her i Spania.
Invitasjonene ble deretter formidlet..


Feiringen foregikk selvflgelig p La Luna Restaurant & Bar.

Nr jeg frst hadde bestemt meg for at dagen skulle feires var egentlig det meste gjort for min del.
5 minutters prat med vr kjre Irene p La Luna, og hun og jentene tok seg av resten.
Nr jeg frst skulle feire dagen var det ikke noe sted som var mer naturlig enn La Luna.
Da vet man at den delen som omhandler mat og servering er i de beste hender.
Det blir rett og slett en bekymringsls feiring.
Man kan bare sette seg ned og kose seg sammen med gjestene.


Nr det gjelder maten valgte jeg La Luna's bufeet. Da finner alle noe de liker.

Det gjr det ogs enkelt for betjening og kjkken nr maten serveres p denne mten.
Noen vil kanskje si at man ikke skal tenke i slike baner p en slik dag, men for meg er det et viktig punkt.
Alle gjestene skal finne noe de liker, serveringspersonalet skal ha en grei jobb, og man tar ogs hensyn til at restauranten ogs har andre gjester som skal betjene.
Noe som for meg betyr mye, nr man skal ha et selskap p et populrt sted en fredagskveld.
Jeg vil gjerne at alle skal vre fornyde.
Og i ettertid har jeg ftt klare tilbakemeldinger p at dette var et fornuftig og bra valg.


Min nrmeste nabo gjennom flere r her i Svalens Gate p Las Mimosas, Nora, beret meg med flott tale.

Dagen ble som sagt feiret i Spania, men gjesten kom fra mer eller mindre alle steder.
Jeg nevner i uprioritert rekkeflge, Harstad, Bergen, Dublin, Fredrikstad, Oslo,Cheltenham, Bmlo, Brum og Stavanger.
Med en s flott samling med mennesker kan det jo ikke bli annet enn vellykket.
Og det viser ogs litt om hvor unikt og flott milj vi har her nede i Palmelandet som vi kaller det.


Min gode venn Gunnar fikk frem latteren rundt bordet med noen av sine herlige nordnorske historier.

Historiene som Gunnar pleier fortelle i slike sammenhenger er gode. Virkelig gode.
Og det er garantert at alle ler og koser seg skikkelig med dem.

Fordelen med et litt begrenset antall gjester slik jeg valgte, er at det ogs blir veldig mye enklere vre sosial og f pratet med alle de tilstedevrende.

Egentlig er jo dette med slike milepler litt rart.
P morgenen 1. mai tok jeg faktisk meg selv i sitte filosofere litt p terrassen fr jeg gikk p tur med BorderTroppen.
Jeg satt p terrassen i 1. etasje med kaffekoppen og morgensigaretten og tenkte over hvilke retning livet mitt hadde tatt.
At jeg skulle sitte i Spania p min 60-rs dag og feire den her nede var fullstendig utenkelig for 45 r siden.
Det er egentlig veldig sjeldent jeg beveger meg inn p det filosofiske omrdet slik.
Jeg er vel kanskje blitt litt for mye realist gjennom rene. Og tar ting som de kommer. P godt og vondt.


Flelsene og trene kom frem hos bursdagbarnet nr Claire holdt en liten tale p engelsk, og fikk med seg
alle p synge Happy Birthday.

Det betyr at man kanskje begynner nrme seg begrepet voksen nr man tr innrmme det. Og fortelle det.
Jeg vet ikke.
De fr svare de som vet.
Jeg er i hvert fall ikke flau over bekjenne det.


Flelsene kom ogs litt i sving nr jeg s hvilken flott kake Stle hos den norske bakeren Moritz Bakeri leverte.

De fleste vil kanskje tro at jeg har kjpt masse kaker der gjennom rene nr man blir beret med et sikt mesterverk.
S er ikke tilfelle, vi har handlet en del i butikken han har sammen med fruen Kristin.
Han har levert flotte kaker til oss tidligere ogs. Bde til Husfruen 60-rs lag.
Samt til en feiring jeg hadde p 1. mai her nede for 3 r siden.

Kaken var s stor at jeg kunne spandere et kakestykke p samtlige gjester p La Luna den kvelden.
Noe jeg syntes var ekstra hyggelig kunne gjre p en slik dag.
Nr det var gjort var det enda kake igjen som serveringspersonalet fikk ta med seg hjem.

Siden det var fredag var det ogs musikk som vanlig p La Luna.
Denne gangen var det ikke Nilo som skulle spille p bursdagen min.


Musikken ble besrget av La Lunas faste musikkinnslag p fredag. Baard, opprinnelig fra Andya.

Baard en er dyktig musiker med en herlig grov stemme, og har masse C&W og rockelter p repertoaret.
Han gjr ogs noen flotte coverversjoner av noen norske artister jeg er veldig glad i.
Bde Henning Kvitnes og DWAS (Dance With A Strenger)

Jeg hadde p forhnd snakket med ham om en spesiell Kvitnes lt som betyr enormt mye for Husfruen og undertegnede.
Av ulike rsaker hadde han ikke ftt gjort klar den lta.......
men hva gjr det nr man har musikere blant bursdagsgjestene som har holdt p med musikk hele livet.
Og tar ting p sparket p oppfordring.

Det gutten fra Andya ikke fikser tar Bergenserne p strak arm. Med lnt gitar og PA-anlegg.


Helge Olsen fra Bergensbandet Last Hippies tok Kvitnes p sparket.

Helge ble jeg kjent med her nede i Spania for noen r siden.
Vi mttes over et glass godt drikke, og en gitar, rundt et bord p La Luna.
Siden har vi hatt mange hyggelige kvelder nr han har vrt her nede p ferie et par ukers tid i april/mai.
Vi har ogs gjort noen Pink Floyd duetter sammen p Karaoke..


Helge fremfrte p sparket Snne Som Oss, av Henning Kvitnes, til stor glede for Husfruen og undertegnede.

S det 60-rslaget som jeg i utgangspunktet alvorlig vurderte at ikke skulle arrangeres,
ble faktisk en av de hyggeligste kveldene jeg har hatt her nede i Spania.
Og fullt p hyde med Husfruens 60-rslag for 3 r siden, og min egen 57-rs dag samme ret.
En ekstra akk til Stein-Erik som tok p seg jobben med vre jubileumsfotograg. Med ukjent kameramerke.

Et lite skr i gleden var "Bursdagspresangen" fra Orihuela kommune, som ble levert p dra av postmannen 4. mai.


Boten for utbyggingen uten sknad som jeg gjorde p leiligheten i 2012, med betalingsfrist p 14 dager.

N visste jeg selvsagt at denne ville kommer fr eller siden.
Med et belp p denne strrelsen, 2.140,- Euro (ca 18.000,- kr) vil den jo aldri komme helt beleilig.
P den annen side, Spania er et katolsk land.
Her forholder man seg enklere til tilgivelse enn tillatelse.
De fleste synder her i Spania kan jo tilgis med noen Ave Maria'r fremfrt p behrig mte.
I denne sammenhengen,og den konomiske situasjonen Spania befinner seg i er Ave Maria i stor grad byttet ut med Euro.
Et mot en.
Bota er n betalt, og dermed er den ulovlige utbyggingen tilgitt i flge den blide hyggelige damen p SUMA-kontoret.
Det er dette kontoret som er ansvarlig for absolusjon og tilgivelse i dette tilfelle, s fort pengene er p deres konto.
Da er det jo egentlig helt greit.
I hvert fall er det det for meg, som har lettere for forholde meg til hard cash, enn trepinner lagt i kors og Rosenkranser.

En annen hyggelig spansk tradisjon her p Costa Blanca sr er Feria de Mayo. Maifest i Torrevieja.
En rlig langhelg med, masse god mat, musikk, dans, rideoppvisning, parader og fyrverkeri.
Vi var en tur p dette arrangementet for 2 r nr vi hadde besk av Husfruens dtre og barnebarn.
Nr vi ble spurt av gode venner om vi hadde lyst til bli med i r sa vi selvsagt ja.


Husfruen, Unn, Astri og Stein-Erik i fargerike omgivelser p Feria de Mayo.

Veldig mange av de spanske restaurantene i distriktet stiller med egne stands, kjkken og servering p denne mai-festen.
Her serveres det tradisjonell spansk mat i hyggelig omgivelser og til et mer eller mindre redvende musikalsk inferno av spansk musikk.
Restaurant-teltene som ligger side ved side spiller alle sin yndlingsmusikk.
Selvflgelig er det ingen som har samme musikksmak, s musikken variere enormt fra telt til telt.


Alle gjr sitt for reklamere for sine rvarer. Som omsettes i ganske raskt tempo p store griller. Og Panner.

Selv valgt vi den tradisjonelle Paella denne kvelden. Selvsagt "eskortert" av at stor halvlitersglass med Sangria.
Brakt til bordet av en spansk kelner som ikke helt viste hva godt han kunne gjre for oss nordmenn som hadde valgt hans arbeidsplass som spisested.
Jeg har spist ute ganske mange ganger de rene jeg har vrt i Spania, men det er sjeldent jeg har hatt gleden av bli servert av en slik oppmerksom kelner selv om han hadde mange gjester ta seg av.
Stadig vekk var han bortom bordet vr og lurte p om vi hadde det bra.


Tradisjonell spansk Paella Mixtado med sjmat, kanin, og kylling.

Mens man sitter slik og spiser kan man beskue alle de elegante spanske damene og herrene som passerer.
Ifrt tradisjonsrike Flamenco-kostymer. Og stor kunstige blomster i hret p damene.
Spesielt damene har virkelig pyntet seg. Og det gjelder om de er 7 eller 70 r.
P den verste delen av alderskalaen er kanskje ikke alle like slanke og flotte lengre,
s er Flamenco-kjolene alle regnbuens farger er like trange.
Selv om det p enkelte buler litt bde her og der,som det kanskje ikke skulle gjort i fle enkelte motemagasin.
Men det bryr ikke de spanske damene seg om i det hele tatt. Egentlig en herlig selvsikkerhet og selvinnsikt.
For dette er deres anledning til vise seg frem i akkurat sin kjole.
Finner de den rette musikken ved et telt tar de seg gjerne en svingom der og da.
Uansett alder.


En liten spansk senorita som falt for musikken fra teltet der vi satt og spiste. Da ble det danseoppvisning.

Det er helt klart at akkurat dans i denne kategorien ligger langt inn i genene p den spanske befolkning.
Det er virkelig moro se alle de sm danserene av begge kjnn som man finner i de ulike danseteltene.
Her er det scene og mer eller mindre kontinuerlig musikk.
Foreldre, besteforeldre og tilskuere benker seg rundt scenen og klapper i takt med musikken og danserne.


En annen liten spansk senorita som nyter ha dansegulvet helt for seg selv noen f minutter.

Feria de Mayo er et flott arrangement som jeg virkelig kan anbefale for alle som er her i distriktet p denne tiden.
Her fr man massevis av den herlige spanske kulturen, som man ikke ser s ofte i det mer moderne,
og kanskje litt etterhvert ogs hektiske Spania.
Stemningen er litt vanskelig beskrive, selv med ord og bilder.
Den m rett og slett oppleves for at man skal fle den ordentlig.

I den pflgende uken steg temperaturen ganske raskt her nede, og det ble advart mot varmeblge.
Den 14. mai slo den til og da mlte vi 37 grader i skyggen p terrassen her i Casa Basta.
Det ble med et kort blaff, allerede p fredag var man nede p det normale 26-26 grader igjen.
Den torsdagen ble det satt flere varmerekorder her p Costa Blanca.

Veldig mange av de norske som bor rundt her p Las Mimosas er fra Harstad.
rsaken til det skal jeg ikke komme inn p for den har ingen ting med fortsettelsen gjre.
I Harstad har de et mannskor, Kor E Vi, som har vrt p besk her nede tidligere.
I hovedsak fordi dirigenten Roar, og nvrende formann Jarle, har hus og leiligheter her nede.
I r kom de nedover og skulle vre med p 17. mai feiringen i og rundt Torrevieja.

Meningen var at det skulle vre gatefest med koret p La Luna den 15. mai.
Av tekniske rsaker ble arrangementet flyttet til bakhagen p Abbey Tavern, p nabo-urbanisasjonen La Florida.


Kor E Vi p scenen i hagen p Abbey med en herlig konsert med humor og sangglede.

Det ble en meget hyggelig og latterfylt fredags ettermiddag.
Kor E Vi synger det meste, fra gamle svenske drikkeviser til moderne rock og poplter.
De fremfrte blant annet en utrolig versjon av Leonard Cohens Halleluja, med et fantastisk festlig samisk innslag.
Fremfrelsen kan ikke beskrives, den m rett og slett bare oppleves.


Selv fikk jeg gleden jobbe som lydtekniker under konserten. (Foto: se A. Dranes)

P 17. mai var Kor E Vi med p den offisielle delen av 17. maiprogrammet i Torrevieja.
Frst med konsert ved flaggheising p Sjmannskirken, og senere p dagen med konsert under arrangementet i Nasjonenes Park der 17. mai toget avsluttes med taler, leker og underholdning.

Selv var vi ikke med p feiringen inne i Torrevieja.
Vi var bedt p tradisjonell norsk 17. mai feiring hos vre venner Eirin og Gunnar i Casa Berg her p Las Mimosas.


Hva er mer norsk p 17. mai enn plser i brd med stek lk, Idun ketchup og sennep?

Nr dette da serveres sammen med hyggelige mennesker i flotte omgivelser, pyntet bord og godt drikke kan det ikke bli bedre.
Multekrem, vafler og bltkake sto ogs p menyen dette ettermiddagen.


Dette er bare den ene halvdelen av bordet der gjestene samlet og koste seg.

En veldig hyggelig 17. mai tradisjon dette.
Og rent personlig setter jeg mer pris p en slike feiring her i Spania, enn dette med at nordmenn skal g i 17. mai tog i gatene.
Det er kanskje "gamle" tanker generelt om 17. mai tog som dukker opp i hodet etter 12 r som korpsmusikkkant i hovedstaden.
Bde i skolekorps og senere i Janitasjarkorps.
Men for all del, de som liker det m gjerne marjsere i gatene 17. mai verden rundt for min del.
Men jeg gjr det ikke.
Da setter jeg meg heller ned i hyggelig privat selskap slik som her.

Jammen dukket ikke Kor E Vi opp i hagen hos Eirin og Gunnar ogs.
Kanskje ikke s rart siden de ogs er fra Harstad.
Flott gjort synes jeg, etter 2 gjennomfrte konserter i Torrevieja tidligere p dagen.


Etter fremfringen av drikkevisen Gi Meg l.....var Gunnar raskt p pletten med l til trste sangerstruper.

I slikt hyggelig lag gikk faktisk ettermiddagen ganske s fort, og vi ruslet etterhvert hjem til Casa Baste for en liten hvil.
Vi hadde selvflgelig meldt oss p til den tradisjonelle 17. mai middagen p La Luna senere p kvelden.
For fjerde gangen skulle kose vi oss med La Lunas delikate 17. mai meny.
Selvflgelig ogs det sammen med gode venner.


Bordene p terrassen p La Luna er alltid flott pyntet til hyggelig 17. mai feiring.

Standard p en dag som denne er en tre-retters meny.
Nytt av ret var at det i r var mulig kunne f hummer, noe som Husfruen satte umtelig stor pris p.
Det er ikke til legge skjul p at dette spesielle undervannsvesenet er Husfruenes absolutte favorittmat.


Hummer p 17. mai falt absolutt i Husfruens smak.

Vi startet begge med spansk spekeskinke og melon som forrett.
Selv valgte jeg laks til hovedrett, da hummer ikke er like hyt opp p min favorittliste, som den er hos Husfruen.
Til dessert valgt vi begge is, som seg hr og br.
17. mai er 17. mai og da skal man ha is. Om man er i Norge eller Spania.
Litt varme skogsbr p toppen av isen satte jo bare en ekstra topp p et nydelig mltid.
Nr det hele s kunne avsluttes med en god kopp kaffe og et par glass av min spanske favorittbrandy, Magno,
m jeg jo kunne si at dette var en helt annen 17. maifeiring i utlandet enn hva jeg opplevde i 1993.
Da satt jeg p en fortauskant i en liten by midt i Frankrike, og ventet p at Iveco-verkstedet skulle f oversendt en
bankgaranti fra min davrende norske bileier slik at de kunne skifte clutchen p lastebilen for at jeg skulle komme meg til Norge.
Det gikk i orden, og kl 22 samme kveld lastet jeg p siste lasteplass som var en speditr p grensa til Belgia.

Var det noe med et ordtak om at forandring fryder?

I s fall er det et ordtak som jeg absolutt kan stille meg 100 % bak.

Vi hadde forvrig et annet lite jubileum feie denne 17. mai.
Det var 3 r siden p dagen at vi flyttet inn et et nytt og totalrenovert Casa Baste


I lpet av dryt 3 mnd var ferieleiligheten forvandlet til et skikkelig spanske hjem.

Jesus og hans disippler som sto for utbyggingen gjorde en fantastisk jobb etter vr mening.
Flyttet frontveggen 3 m fremover, og fjernet et soverom i 1. etasje. Nom som resulterte i 25 m2 strre stue.
Utvidet badet i 1. etasje, satte inn nytt kjkken komplett med hvitevarer.
Bygget p en 2. etasje med 2 soverom, bad bod og gang, og 42 m2 takterrasse p toppen av det.
I tillegg fikk en flott terrasse i 2. etasje, med utekjkken under trappa til takterrassen.
Nye vannrr, nytt elektrisk anlegg, og nye fliser over alt. Ute og inne.
Samt at hele fasaden ble belagt med vedlikeholdsfri knust marmor.

Det ble litt forandring fra den ferieleiligheten jeg i utgangspunktet kjpte meg i 1999.
Selv om jeg mtte ofre druestokken p terrassen.


Absolutt en forandring som var verdt pengene.

P en mte var det absolutt verdt de rundt 2.000,- Euro jeg fikk i bot for ombyggingen ogs.
I hvert fall med tanke p hva vi har ftt igjen for pengene.

S nr tilgivelsen n er betalt, og alt er i orden fra kommunenes side er det faktisk bare se frem til mange hyggelige timer i mitt nye hjem her nede i Palmelandet.

S frem til neste gang.

Haste luego...........!

Endelig kom vren

N er det lenge siden sist det ble skriblet noe her.
Ikke noe rart kanskje, det har vrt en lang vinter og kaldt hittil i r her under palmene.
Kun noen f dager der temprameterene har klart krype seg over 20 p dagen.
I tillegg har det vrt masse vind.
Kald vind.
Ikke bare fra nord, men fra alle kanter.

Den skikkelige vr-regnskura har vi ikke hatt forelpig. Den som slipper ned 20-30 mm nedbr i lpet av et godt norsk kvarter.
Egentlig helt greit det, men de erstatnings-skurene behvde jo ikke strukket seg over nesten 1 uke isteden.

Men, men........
vret er en av de f tingene man enda ikke fr gjort noe med. Heldigvis.

De som egentlig har brydd seg minst om vret og temperaturen er vel BorderTroppen.
Bare de fr komme ut p sin daglige tur rundt kl 12 s kunne det vel egentlig sndd smjvler for deres del.
Det har vi heldigvis unngtt.


Lola venter forventnigsfullt p at mamma skal kaste pinnen igjen. Og igjen, og igjen.........

Den siste tiden har Lola begynt finne pinner som vi kaster ut i terrenget.
Tidligere er det Cass som har drevet omtrent tilsvarende lek nr vi har gtt tur. I alle r her nede.
Han finner en tom plastflaske, den legger han foran meg, ogs skal jeg sparke til den.
Da plukker han den opp, lper noen meter, og legger den foran meg igjen.
Dette har han gjort s lenge, og s mange ganger at han n fr lnn fra Orihuela Kommune hver mned.
Fra renholdsavdelingen i kommunen.

Av og til har han ogs kommet med en pinne. Og det uten at hverken Tuva eller Lola har brydd seg s mye om det.
En dag kastet jeg pinnen ut i terrenget, og Lola lp av grde og fant den.
Dette var jo litt nytt for oss, s for se om det bare var en tilfeldighet kastet jeg den p nytt.
Og Lola ut for hente den igjen.


N har det blitt Lolas dille...

Det beste er at hun gir seg ikke nr vi kaster den. Hun sker og sker.
I 9 av 10 tilfeller finner hun pinnen og kommer tilbake med den.
Til og med nr jeg bevist kaster pinnen slik at hun ikke skal finne den.

Det er helt tydelig at dette synes hun er fryktelig morsom, og det er jo en fantastisk fin trening p feltsk for hennes del.
Jeg har ved enkelte tilfeller kastet pinnen s langt, og i s vanskelig terreng at jeg var 100 % sikker p at hun ikke skulle finne den.
Men den kortbeinte spanske sjarmren har blitt utrolig til bruke nesa.
Pinnene finner hun. S sant jeg ikke fr kastet den s hyt opp i et tre at hun ikke har mulighet.
Til og med Husfruen, med 30 rs erfaring og trening av brukshunder for konkurranse er imponert over den lille spanjolen i flokken vr.

Og det beste er at Cass og Tuva lar henne holde p.
De kan lpe litt etter pinnen de ogs, men overlater sket til Lola.
S sant ikke pinnen lander rett foran nesa p dem.


Lola har til og med begynt ta pinnen fra Cass hvis han finner den.

Snill som han er lar han henne stort sett vinne de drakampene.
N etter et rs tid ser det faktisk ut som han ogs har akseptert Lola som en naturlig del av BorderTroppen.
Lola har til og med begynt ta litt igjen med ham.
Hvis han "snakker" til henne for noe han mener hun ikke skal gjre, setter hun opp det furtefjeset, og gr bak ham og biter ham litt i skinkene.
Da gjr han som en hannhund skal gjre, han forsker dempe henne s godt han kan. Og snur seg vekk.
Ligger han i en av hundesengene kan Lola n gjerne "kjefte" p ham, for f ham ut av senga.
Og han flytter seg uten motstand.
Selv de gangene Lola ikke engang gidder legge seg i samme senga.
Det virker av og til som hun bare m konstantere for seg selv at hun har den makten over ham.
De er egentlig ganske snle disse pelsdottene vre.

Noe annet som har tatt ganske mye tid p nyret er en supportgruppe jeg har laget for norske TV-seere her i Spania.
Vi har i 3-4 r hatt TV-signaler fra en av de store leverandrene p slikt her i Spania. EuroTele Sistemas.

I utgangspunktet et tysk firma, med engelske, hollandske, spanske og norske servicefolk.
Rett over nyttr skulle de g over til HD-sendinger, og alle kunder mtte dermed bytte den dekoderen vi hadde ftt utlevert.


Slik ser den nye EuroTele HD-dekoderen ut.

I tillegg til HD-kvalitet p rundt halvparten av de kanalene som leveres, skulle vi ogs f ca 10 nye kanaler i frste omgang.
EuroTele er rimelig gode p levere TV-signaler, men er en ren katastrofe nr det gjelder informasjon,
og i noen tilfeller service overfor kundene sine.
Informasjonen om den nye dekoderen fikk jeg frst hre som et rykte ute blant folk.
P deres egen infokanal, WEB-side eller FB-side sto det ikke et eneste ord om denne overgangen.

Jeg fikk hentet ut 2 nye dekodere i romjula, og begge ble koblet opp.
Esken inneholdt alt man trengte, men ikke engang en Post-It-lapp med info om selve dekoderen.
S da ble det en runde med Google p nett for finne en brukanvisning.
Jeg fant en. P tysk.

Siden dekoderen hadde kontakt for datanettverk og mulighet for tilkobling USB-lagringsenhet regnet jeg med at den hadde en del avanserte funksjoner innebygget.
S jeg begynte med litt forsiktig testing. Det samme gjorde en god kompis her nede, Tore.
Vi har like mye duppeditt-dilla begge 2, s dette var jo litt morsomt.

Ganske raskt fant vi ut at dekoderen hadde opptaksmulighet via USB, til minnepinne, minnekort (via adapter) eller rett og slett en egen harddisk.
P 2 kanaler samtidig, mens man kunne se p den 3. kanalen.
Ved nettilkobling fr man ogs mulighet til hre p all verdens nettradioer.

Stikkord fra denne testingen og utforskingen ble skrevet ned, og utvekslet mellom Tore og meg.
Vi er begge to den type mennesker som folk har en tendens til henvende seg til ved ulike typer problemer.
Av en eller annen merkelig grunn.

Dagen kom da EuroTele skulle g over fra vanlige sendinger til HD-sendinger.
Det var dagen da alt gikk feil. Og tysk grundighet fikk sin strste nedtur etter tapet av 2. andre verdenskrig.
Oppdateringen skulle sendes til dekoderen via EuroTele sitt eget sendernettverk.
Det gikk rett og slett til hel..... og ingenting virket.
Rett fr VM p ski skulle begynne.
Dette bygget seg opp til kunne bli en skikkelig internasjonal katastrofe.

Jeg har en meget god venn som jobber som montr hos EuroTele, og han tok kontakt med meg.
Sammen foretok vi en manuell oppgradering av mine 2 dekodere, og fikk skrevet ned fremgangsmten.

Dette dannet grunnlaget for FB-gruppa EuroTele kunder p Costa Blanca.
En gruppe som fikk 20-30 nye medlemmer daglig disse dagene og n har i overkant av 500 medlemmer.
Tore satte i gang og skrive norsk bruksanvisning for dekoderen og for fjernkontrollen.
Jeg skrev en bruksanvisning for hvordan man skulle gjre den manuelle oppgraderingen selv.

Siden den nye dekoderen overfrte signaler til TV via HDMI, og ikke den gamle Scart-kontakten som var p den gamle dekoderen mtte det ogs skrives en generell forklaring p hvordan man fikk skiftet til dette p TV'n.
Tilbakemeldingene var utrolig positive og det var veldig mange som klarte f til dette ved hjelp av de instruksjonene vi hadde laget.
Det beste av det hele var at det ogs kom utrolige hyggelige og positive tilbakemeldinger fra EuroTele.
De hadde selv et kjempekjr disse dagene angende bytte av dekoder og manglende signaler.
Folk klagde for at de ikke kom frem p telefonen, og ken sto i flere dager langt ut p gata utenfor ekspedisjonen deres.

N er heldigvis det meste oppe og gr, og veldig mange av kundene har n HD-signaler slik de skal.
Men HD-sendingene krever en del bedre signalkvalitet, og behovet for service hos mange har vrt stort.
Opptil et par ukers ventetid p det meste for finjustering og service p antenne for klare HD-sendingene.
Uansett har det vrt en utrolig morsom og lrerik periode.
Forhpentligvis har vi ogs visst EuroTele nytten av rask og god informasjon i slike tilfeller.

I mars slapp min gode venn og broder, Nilo ut en ny CD.
Ogs denne gang som tidligere med KUN egne lter.
Bde gitar og bass ha han spilt selv som tidligere, mens trommisen fra Rhodas, som jobber i et studio p Tenerife har lagt p trommesporene.


Cover fra den nye CD'n, Travelling Through My Dreams.

Denne gangen har Nilo ogs lagt inn sekvenser med strykeorkester p flere av sporene.
Spennende og nytt fra han som i utgangspunktet er gitarist.
Alle musikk og tekst er skrevet av Nilo, men han har ftt hjelp av trommeslageren p Tenerife til legge p strykerstemmene.
Han jobber nemlig ogs som studiotekniker der nede.
Som vanlig er alt Nilo spiller gjort i hans hjemmestudio, men han har leid studiotid for legge p vokalsporet.
Travelling Through.... er den hittil mest bluespregde CD han til n har utgitt.

Den kvelden den nye CD'n ble lansert p La Luna rpet han for meg at han allerede planla neste CD.
Det blir etter planen en Best Of ....... der han skal gjre en del av de mest kjente ltene i ny utgave.
Fortrinnsvis som akustiske denne gang.

En annen musiker som jeg har blitt litt kjent med her nede er Tor fra Det Betales.
Det Betales en en meget kjent og populr gruppe pga sine Tribute-konserter for The Beatles.
Tor har bodd her i Spania noen r, men han n flyttet litt lengre sydover p Costa Blanca og har havnet her ved Torreivieja.
Ved et par anledninger har han steppet inn p kort varsel p La Luna nr andre musikere har mtte melde forfall.


Tor i herlig driv p dansegulvet p La Luna en lrdagskveld.

Tor og resten av Det Betales hadde konsert her nede p Orihuela Costa fredag den 17. april.
Utendrskonsert p samme sted som Reidar Larsen/Terje Tysland og DDE har spilt tidligere.
De rundt 200 fremmte fikk et skikkelig Beatles-show og koste seg veldig den kvelden.

P La Luna blir det stadig flere og flere gjester, noe som er utrolig moro for Irene sin del.
Og dette er tydeligvis gjester som ikke kommer direkte fra nromrdet.
Nr man snakker litt med dem fr man raskt hre at de bor ganske langt unna, og kommer for at de har hrt skryt om stemningen.
Og ikke minst om maten.
Det er ikke uvanlig at alt av bord er booket i restauranten bde p fredag og lrdag n for tiden.
Irene kommer stadig med nye tilbud i matveien, og har de siste ukene lansert en fantastisk skalldyrtallerken.


Vi var og spiste La Lunas skalldyrtallerken sist fredag. Utrolig delikat anrettet og veldig godt.

Det er nok en stor mulighet for at dette blir sommerens slager p La Luna n nr varmen kommer.
Egentlig ganske naturlig, det finnes jo ikke noe bedre enn sitte sammen med gode venner, et godt glass vin
og spise nydelig sjmat ute p en terrasse nr temperaturen er behagelig.
Og Spania er jo meget godt kjent for sin sjmat, s dette tror jeg virkelig vil bli populrt.
Selv er jeg ikke s veldig begeistret for hummer, men det ordnet man greit med at jeg fikk en god porsjon reker,
blskjell og kamskjell. En lsning som alle kan f hvis de nsker.
I tillegg for man selvsagt det man nsker av La Lunas meget gode Alioli (hvitlksmajones) og loff.

Det blir ikke Skalldyrtallerken nr jeg om 1 ukes tid har invitert et tjuetalls gode venner til feiring av Arbeidernes Dag samt noe annet smtteri.
Men vi skal ikke sulte.
Vi satser p Irenes meget smakfulle koldtbord p den dagen.
Erfaringsmessig kan det bli like bra.

Som nevnt ovenfor tilbringes en del av tiden her i Spania foran PC, med nettbrett og med SmartPhone.
Og da i forholdsvis stor grad p sosiale media.
Litt rart egentlig med tanke p at jeg meget bestemt hevdet at jeg aldri skulle ut p Tryneboka nr det norske nettsamfunnetNettby ble nedlagt i 2010.

Som de fleste vet havnet jeg ogs der. (faktisk bare etter noen f uker).
Jeg har truffet igjen mange gamle venner fra Nettby.
Jeg har truffet igjen ganske mange kollegaer fra den tiden jeg bedrev transportgjerninger og skriblerier om transportbransjen.
Og ikke minst har jeg ftt veldig mange nye venner.
Veldig mange av de nye vennene har jeg truffet gjennom en de ulike grupper her p FB.
Spesielt etter at en venninnen startet opp en del ulike grupper for nordmenn i Spania.
Bde lokale, regionale og nasjonale grupper.

Mest sannsynlig fordi jeg har en stygg tendens til forske svare konkret og ryddig p ulike sprsml som stilles.
Samt at i motsetning til en del andre s svarer eller kommenterer jeg ikke hvis jeg ikke har noe bidra med.
Dette har resultert i at jeg har litt kontaktet privat av en del personer som har nsket at jeg skulle dele noe av min erfaring etter 17 r i Spania med dem.
Noe jeg synes er utrolig hyggelig. Og ikke minst ser p som et tegn p at jeg har noe vettugt komme med.

For dryt et r siden ble jeg kontaktet av en kar fra Norge som vurderte flytte til Spania.
Ikke s langt fra der jeg bor.
Vi utvekslet litt erfaringer p godt og vondt, og for ikke s lenge siden var de plass.
Hadde solgt det de hadde i Norge, og flyttet nedover.

Noen uker senere tok de kontakt igjen.
Da hadde de anskaffet seg hund, og trengte et par rd og tips.
I frste rekke var de p jakt etter en god veterinr, og jeg kunne selvsagt anbefale vre gode venner,
Jose og Gloria, hos MobyDick Vets i Pilar de la Horadada.
Jeg tilbd meg ogs bli med dem ned, for vise vei og for introdusere dem.

Noe de takket ja til.

Jeg fikk da anledning til hilse p Cato, en blandingshund med masse Border Collie i seg.
3 r gammel, og han hadde vrt hos en norsk dame litt lengre inn landet, sammen med en sster.
Cato og ssteren hadde bodd p en finca og hadde gtt lse innenfor murene/gjerdene det meste av sitt liv.

Etter besket hos veterinren ble vi enig om at Cato skulle f lov hilse p BorderTroppen,
og Husfruen skulle f lov til vurdere ham ut fra sin erfaring.

Resultatet av dette besket var at de og Cato, skulle bli med oss en dag g p tur i Pedrera.
De fikk et par tips av Husfruen angende innkalling, langline, belnning og slikt.
Cato var ikke akkurat den som snudde p 5-ringen nr de ropte p ham.
Han fikk hilse p Cass og Lola, men Tuva syntes han var s uvelkommen, at hun ble stende p innsiden av terrassedrene nr de var her.

Lrdagen etter ble vi enig om mtes i Pedrera, s kunne alle sammen vre lse.


Cato tester badevannet i Pedrera for frste gang. Med hyt hevet hale.

Tuva og Cato gikk i clinch ganske raskt.
Og vi fikk et bevis p at han var en rimelig dominerende og selvstendig hannhund.
Han var ikke direkte villig til la seg bli satt p plass snn i frste omgang.
Noe som ikke akkurat gjorde Tuva mildere stemt i forhold til ham.
Cass og Lola brydde seg egentlig minimalt om ham. De var tross alt p tur p kjente trakter.
Det var Tuva som gjorde det helt klart at hun ikke var direkte lykkelig over ha Cato i umiddelbar nrhet av flokken sin.
Etter noen hundre meter smalt de sammen igjen.

Etter det gikk det greit.
Cato holdt seg p 50 til 100 meters avstand fra Bordertroppen, og tok seg noen skikkelig sveip enda lengre unna.
Men han kom stadig tilbake til sine nye eiere og oss.
Langline lot de vre langline og det gikk helt supert.
En tur p rundt 4 km ble tilbakelagt helt uten problemer.
Det eneste var at det ikke ble veldig mye sosialisering mellom Cato og BorderTroppen.

N er det fredags ettermiddag.
Reiselektyren er skrvet for denne gang for vre gode venner Grethe og Bjrn som kommer nedover fra Norge i morgen.
Og vi skal straks en tul p La Luna og sjekke ut om Skalldyrtallerken er like god som sist fredag.

Inntil neste gang.......

Hasta Luego!

Vi "hangler" oss inn i 2015

Det ble en utrolig hyggelig julaften her i Casa Baste, til tross for at Husfruen var i Norge.
I utgangspunktet hadde jeg invitert 2 naboer og venner, og s kom det 2 til som praktisk talt inviterte seg selv.
Utrolig hyggelig synes jeg at de nsket feire julaften sammen med meg her i Casa Baste.
Det forslaget/sprsmlet om de ogs kunne feire jul sammen med oss satte jeg utrolig stor pris p.
Dere vet hvem dere er, s jeg behver ikke nevne navn.

Det skulle selvsagt vre norsk julemat, selv om den skulle lages med spanske rvarer.
Etter 4 julefeiringer her nede har jeg ftt litt kunnskap om hvor ting skal handles inn.
S jeg begynte med ribba.
Isteden for kjpe en bit ribbe slik man gjr i Norge har jeg funnet ut at jeg kjper en hel "purkeside"
Etter min mening blir den enda bedre og saftigere.
Og jeg fr ganske mye ekstra til mine yndlingsmltider i jula. Julefrokostene.


Ribba er ferdig stekt, og det samme er medisterkakene. Som man ser, selvsagt ble svoren spr.

Vi har en tysk skalter i Torrevieja som lager medisterfarse etter norsk oppskrift.
I flge ryktene har han ftt oppskriften fra en av de norske restaurantene her nede, og det selges utrolig mye av den medisterfarsen til nordmenn i Spania rundt jul.
I r var det flere som snakket om at de syntes at den farsen var veldig salt.
S for frste gang var jeg litt skeptisk.

Jeg fikk imidlertid et tips av noen venner om at det var en svensk dame som jobbet hos en spansk slakter i nabobyen San Miguel de Salinas s jeg dro dit og bestilte 2 kg medisterdeig.
Noe hun laget men jeg sto der og ventet. Og s hva hun gjorde.
Hun veide opp litt svinekjtt, la til litt spekk og kjrte det hele gjennom kverna.
Det minnet jo ikke akkurat om medisterfarse der og da.
Men det ble n uansett med hjem til Casa Baste. Ferskere kunne det jo uansett ikke bli.
Hvis jeg da ikke skulle kjpt med meg en levende gris selv og slaktet den p kjkkenbenken.


I Casa Baste satte jeg i gang med stavmikser, et par egg, litt flte og krydder.

Resultatet ble meget bra. Jeg fikk medisterkaker akkurat etter min egen smak.
Etter et par bilder p nettet av prosessen, med utlevering av bestilte prveeksemplar,
til og med til en dansk venninne, fikk jeg absolutt godkjent p mine egenproduserte medisterkakene.

Mens dette pgikk skulle jeg ogs starte produksjon av surkl.
Klhoder var innkjpt, spanske ordbker ble finlest for finne det spanske ordet for karve.
Glasset med riktig krydder var innkjpt og satt p plass i krydderskapet ved komfyren.
Gode kjkkenkniver er en selvflge her i Casa Baste, s oppskjringen av kl gikk som en drm.


Mens surklen sto og smputret startet jeg prvestekingen og smaking av medisterkakene.

Jeg m innrmme, selv om det hres ut som selvskryt at jeg var mer enn godt fornyd med resultatet.
En liten "dsj" med ribbefett i surklen satte prikken over I-en. Helt klart.
Eddik er eddik ogs i Spania, og det samme er sukker.
Sammen med kl og karve er jo det hovedingrediensene i vr norske surkl.
Muskat til medisterkakene er ogs et internasjonalt krydder, s det var innkjpt sammen med karven.

Jeg skal ikke underslo at jeg koste meg veldig med denne delen av juleforberedelsene.


P julaften ble middagsbordet dekket, og jeg ville forske vise gjestene at jeg hadde lrt litt av Husfruen.

I mange tilfeller har vi en slik arbeidsfordeling her i huset.
Selv matproduksjonen str jeg for i mange tilfeller, spesielt hvis det er snakk om gjester,
ogs tar Husfruen seg av pyntingen.
Og det er helt greit, jeg koser meg alltid p kjkkenet, og spesielt nr det er slike anledninger som dette.

Det ble litt spesielt denne julaften.
Gjesten som inviterte seg selv er fra Bergen/Stavanger og er Pinnkjttelskere.
Selv er jeg oppvokst p grd p stlandet s jeg er mer ribbe og medistermenneske.
S gjestene tok med seg Pinnekjtt, klrabistappe, i tillegg til det jeg hadde laget. Samt riskrem til dessert.
S egentlig hadde vi jo 2 komplette julemiddager denne kvelden.


Julemiddag i godt selskap. Og noe for enhver smak.

Og det var i hvert fall ikke mangel p mat.
Vi kunne nok servert dobbelt s mange gjester, og fortsatt hatt mat igjen til julefrokost p 1. dag. Og resten av jula.
Mltidet som jeg gleder meg til hele ret.
Og den eneste gang jeg drikker noe med alkohol som er sterkere enn rdvin fr kl 14.00 p formiddagen.
Tro det den som vil.
Julefrokosten har jeg en relang tradisjon p kald ribbe, medister, lefse, sennep, julel og en akkejakk. Kun en.

Dessverre skulle det ikke bli slik.
Det begynte ved 23.30 tiden p julaften, mens jeg var nede og tisset med pelsdottene.
Et rask akselrerende opprr i de midterste regioner p undertegnede.
For si det enkelt.
Det ble en utrolig lang natt, og maaaaaaange turer mellom soverom og WC.
Jeg tror jeg sovnet litt snn ved 6-7 tiden p morningen.
For bli vekket av Lola til vanlig tid rundt 9.

Det ble en tung tur ned p plenen for at de skulle f gjort unna morgentissingen.
Jeg begynte allerede grue meg til den daglige turen litt utp dagen.
Noe jeg lste ved ta med meg noen breposer, samt legge turen til parken ved San Miguel.
G en tur i Pedrera denne dagen fullstendig uaktuelt.
Vel hjemme i Casa Baste igjen etter stolt ha klart g hele 500 meter fra bilen krabbet jeg tilbake i senga.
Nr HK ikke engang orker ta seg en ryk, da er han veldig syk. (Gammelt jungelordtak fra Fredrikstad).
Det eneste jeg klarte f innenfor gebisset frste juledag var faktisk ca 2 liter kaldt vann.
Jeg klare f krket meg ned p plenen med Borderroppen 2 ganger til i lpet av dagen/kvelden.
Resten av tiden ble tilbrakt i senga. Eller p toalettet.


Menyen min 2. og 3. juledag.

Annen juledag vknet jeg og var omtrent like drlig, s stort sett ble det en reprise p 1. dag.
Men etter ha klart g 3 ganger s langt, fortsatt i parken, tok jeg sjansen p en kjapp tur innom apoteket og butikken p vei hjem.
P apoteket ble det innkjpt mer Endoform tabletter, og i butikken kjpte jeg 8 bokser med original Cola.
Samt noen poser med slike trre loff-kjeks.

Jeg kan ikke huske nr jeg sist har flt meg s utmattet og slapp.
S vidt jeg erindrer var jeg ikke engang slik nr jeg hadde hjertesvikten tilbake i 2011.
Det var tydelig at ogs BorderTroppen syntes at det var ille. Og ikke minst uvant.
At pappa tilbringer hele dagen i sengen har de vel knapt opplevd.

Husfruen tok ogs kontakt og lurte p om det var mulig f endret returbilletten s hun kunne komme tidligere tilbake til Spania.
Et rask sk p Norwegian sine sider, og hennes retur til Spania ble fremskyndet 3 dager.
I hovedsak skyldes den tidlige returen at hun ikke taklet de 17 minusgradene hun opplevde i Rde et par dager i jula.
Da var det kaldt sitte ute ryke syntes hun.



Tuva ga helt klart uttrykk for at hun savnet mamma'n sin i jula.

Da ble det selvsagt ikke noe bedre at pappa ogs var syk, s de daglige turene ble noe amputert noen dager.
S lrdag tok jeg sjansen p en tur til Alicante for hente henne p flyplassen ved midnattstider p lrdag.
Det var en meget lykkelig Tuva som fikk mte mamma igjen i ankomsthallen p kvelden.
Har blitt fast rutine det at hun er med inn og mter henne p El Altet.
Lett se p hele Tuva at hun skjnner hva som skal skje nr vi kommer i ankomsthallen.
Da stirrer hun spent mot skyvedrene hver gang de pner seg.

Dessverre hadde Husfruen pdratt seg en begynnende influensa de dagene hun var i Norge,
s hun var ikke i veldig mye bedre form enn det jeg var nr hun kom tilbake til Spania.
Vi begynte skjnne at det kunne bli veldig aktuelt avlyse den tradisjonelle Nyttrsfeiringen p La Luna.

Siden formen ikke bedret seg for noen av oss de neste dagene tok vi til slutt den tunge avgjrelsen om at vi skulle holde oss i Casa Baste p nyttrsaften.
Trist, men slik er det av og til.
Sykdom er og blir sykdom.
Husfruen var ogs helt utkjrt, slapp og sliten i over en uke etter at hun kom tilbake til Spania

Min strste bekymring i alt dette var at det skulle ha vrt noe galt med julematen jeg serverte her p julaften.
Men heldigvis viste det seg at ingen av de andre gjestene var blitt syke tiltross for at de spiste det samme som meg.
Noe jeg er veldig glad for.
Jeg hadde ikke satt noe srlig pris p om gjestene mine ogs hadde blitt syke.
Det hadde jeg sett p som et stort nederlag for mitt ganske brukbare renome som kokk.
Heldigvis har jeg i hvertfall beholdt det.
Det tok 4 uker fr jeg var skikkelig i form igjen. Jeg vet ikke hva det var og det er vel heller ikke s farlig.
S lenge man til slutt blir bra.
Noen hyggelig avsluttning p det gamle ret, og inngang til det nye ret var det uansett ikke.

Gamle trofaste lesere vil kanskje huske at vi p en av turene vinteren 2012 mtte en gris nr vi gikk tur i Pedrera.
Min frste tanke var at dette var en villsvin-unge, og jeg ble noe bekymret for hvor langt unna moren var.


Cass mter grisen i Pedrera i 2012.

Grisen tuslet lykkelig p tur sammen med BorderTroppen, og vi kom til at det mest sannsynlig var en skalt minigris som hadde stukket av fra en av Fincaene som ligger rundt Pedrera.
Akkurat den dagen mtte vi heller ingen av de faste spanjolen som bor der opp, s vi fikk ikke snakket med noen om grisen.
Den ble med oss helt tilbake til bilen, og siden s vi ikke noe mer til den.
Vi spkte mye med dette i ettertid, og flere mente at vi burde tatt den med oss, og hatt den som husgris "innenfor" murene her i Manzana7.
Vi dpte den til og med og gav den navnet Syver under en uhytidlig sermoni p terrassen p La Luna.

De siste ukene har vi begynt g tur p et nytt omrde ved Pedrera.
Ikke s langt unna Casa Pedrera som er et aktivitetsenter der de ogs har masse ulike dyr.

P tur den 5. januar mtte vi Syver igjen.
Og man kan trygt si at den hadde vokst litt p disse rene.


Den var blitt enda tammere, og n var det til og med mulig kl litt p den. Med fornyde grynt som reaksjon.

S det er nok ganske s sikkert at Syver egentlig hrte til i Casa Pedrera helt fra starten.
Jeg kan jo selvsagt ikke garantere at det er samme grisen, men jeg er ganske sikker p det.
Pedrera er riktignok et stort omrde, men vi gr tur der hver eneste dag, og har sett den kun 2 ganger.
Jeg tror ikke at det er tilfeldig.
For n vet jeg i hvert fall helt sikkert at det ikke er noe Villsvin.
Mest sannsynlig er det et skalt hengebuk-svin, som rusler ls p Casa Pedrera og koser seg med gjestene,
eselene, fuglene og alle de andre dyrene de har der oppe.

Gode venner kjpte seg nytt hus her som de overtok 2 dager fr Nyttrsaften.
Uken etter ble vi invitert til hyggelig innvielsesfest med flere gode venner.


Utendrs hagefest 9. januar er ett av de godene man har her i Spania.

Huset var tidligere eid av en spansk byggmester, og er et av de flotteste husene jeg har sett her nede.
For meg personlig var det utrolig moro se en del av de lekre detaljene som var bygget inn i huset.
Selv om jeg har hatt leilighet i Spania siden 1999 har jeg ikke tidligere hatt anledning til se hvordan et spanskt hjem ser ut ut p innsiden fr n.
S dette synes jeg var skikkelig moro.
Selv om huset i utgangspunktet ser ganske ordinrt ut fra utsiden finner man en del lsninger som virkelig satte sitt srpreg p det.
Spesielt designmessig.
Det er tydelig at de tidligere spanske eierne bde har hatt relativt god rd, og ikke minst utrolig god smak.

Huset hadde ogs ganske stor hage, i hvert fall i forhold til de andre husene i nabolaget.
Og selvsagt var det privat svmmebasseng.


Skyvbart tak over svmmebassenget i treimitert aluminium er skikkelig lekkert.

I tillegg til bassenget var det ogs eget hus i hagen med 9 ulike trimapperater og Jacuzzi.
S det er helt klart at vre venner har ftt kjpt en flott og totalt komplett spansk feriebolig for bruk hele ret.
Jeg kan bare gratulere dem med nytt fantastisk hus, og vi ser frem til noen hyggelig stunder i rene fremover.

Som kjent er bde Husfruen og jeg lidenskaplige Lutefisk-elskere og jeg har tidligere skrevet om at vi i r fikk startet opp et lokallag av Norsk Kongelig Lutefisklag her nede p Costa Blanca-kysten.
Mine naboer her nede i Casa Baste siden 2001, Wiggo og Nora, har jeg snakket om invitere p privat Lutefisklag siden jeg ble kjent med dem.
Det har bare aldri passet.
Fr i 2010.
Da var de p besk i BorderHuset i Rde og vi hadde en meget hyggelig aften med god Lutefisk.
Siden den gang har vi vrt i Spania hele vinteren og de har ikke vrt i Spania under Lutefisk-sesongen her.
Fr jul i r, nr vi satte i gang med stiftelsen av lokallaget var de selvsagt i Norge, og kunne derfor heller ikke vre med p noen av de Lutefisk-kveldene som ble arrangert med det lokale Lutefisklaget.


Etter nyttr klaffet det med Lutefiskaften i Casa Baste sammen med Wiggo og Nora.

Jeg fikk lagt av 2 pakker med fantastisk fisk fra Br. Berg hos Scandigo i Torrevieja, og da hadde vi fisk som vi kunne servere nr vre gode venner kom ned en tur i midten av januar.
Dermed er Wiggo og Nora de eneste av vre venner hittil som har vrt p Lutefiskaften bde i BorderHuset i Rde og i Casa Baste her i Spania.
Det skal nok ikke bli s enkelt f organisert det for flere.
N skal det legges til at Husfruens mor, datter og barnebarn ogs har spiste lutefisk p begge steder.
Men det er familie, s det er ikke like spesielt og moro etter min mening.
Jeg hper at det vil passe slik at de begge blir faste gjester p fremtidige Lutefiskaftener her i Casa Baste.

Det er for tiden vinter her i Spania ogs.
Temperatur ned mot 8-9 grader p morgenen, og sjeldent over 18 p dagen.
Jeg har nevnt det fr, og jeg nevner det igjen.
N synes jeg det er skikkelig kaldt.

Nr jeg bodde i Norge hadde jeg ingen problemer med g med jeans og t-shirt nr det var 10-15 grader ute.
N er jeg tydeligvis blitt s avklimatisert at jeg tar p meg genser med lange armer nr det blir under 16 grader.
Varmepumpa har gtt konstant her siden fr jul, noe som gir en behagelig innetemperatur p 21 grader.
Det koster vi p oss, og det resulterer ogs i at flisene ikke er s kalde som de har tendens til bli inne.
N blir det hele dgnet varmet opp av lufta fra varmepumpa, s jeg har ingen problemer med g barbeint inne p flisgulvet.

Det eneste minuset n om dagen er at vi m vre litt spesielt oppmerksomme med pelsdottene nr vi gr tur.
Her i Spania har de noe som kalles Prosesjonslarver.
Det er noen ufyselige sm St. Hans-orm lignende skapninger som klekkes ut i Pinjetrrne (furutrrne) p denne tiden av ret.
I januar/februar/mars nr de er ferdig utklekket slipper de seg nedp bakken og danner lange lenker p opptil 3-4 meters lengde.
De tar faktisk tak i hallen p hverandre og flger lederen.
Derav navnet Prosesjonslarver.
Der graver de seg ned i bakken, og fortsetter p neste livssyklys.
Fr de etter hvert dukker opp som en kjedelig og nidtrist mll, som legger egg i nye Pinjetrr.


Slik ser et "bol" med prosesjonslarver ut i et Pinjetre.

Hadde disse larvene vrt ufarlig hadde det forsvidt vrt greit.
Problemet er at de inneholder store mengder maursyre, samt giftstoffet Thaumatopein,som gjr at mennesker faktisk br oppske lege hvis man kommer i kontakt med dem.
Denne giften kan ogs vre i restene av disse bolene i opptil et halvt rs tid og kan spres med vinden.

For hunder og katter kan de vre ddelige hvis det ikke gis motgift ganske raskt.
Det er heldigvis minimalt med Pinjetrr der vi gr tur i Pedrera s der er det sjeldent problemer.
De f gangene det regner, eller har regnet litt, blir det fort veldig slete der, og da gr vi tur i en park ikke s langt fra her vi bor.
Der er det dessverre en del Pinjetrr.

Tidligere i vinter har jeg fjernet en del slike bol, og kastet dem i spla etter trkket p, og knust dem fullstendig.
Det er dessverre tilnrmet umulig finne alle.
Siden dette er en park i en urbanisasjon som ikke ble utbygget, er heller ikke kommunen s veldig interessert i spryte for disse larvene.
Det til tross for at disse larvene faktisk blir sett p som den strste faren for Pinjeskogen i Spania etter skogbranner.
Fordelen er at man ikke risikerer kjeft eller problemer hvis man kjper seg en boks med spray og sprayer disse bolene nr man finner dem.
Jeg vurderer faktisk kjpe med meg et par bokser og spray de bolene jeg ser fr larvene blir for store.

Vi nrmer oss slutten for dette innlegget, jeg tror jeg har ftt oppsummert det meste n.
Jeg regner ogs med at min mest trofaste leser Bjrn har en halvtimes underholdning p flyet hjem til Harstad.
M jo muntre ham opp litt etterat det ikke ble det helt store resultatene under forrige ukes golfturnering i Marbella.

Til lrdag er det sesongens siste offisielle Lutefiskaften p La Luna i regi av Consulado Noruego CBS.
Der har det vrt stengt siden Nyttrsaften pga oppussing.
Utvidelse av kjkkenet, og nyrenoverte toaletter.
Forhpentligvis blir pning en av de nrmeste dagene, s vi gleder oss til se hvordan det har blitt.

Hasta luego amigos y amigas................

Det blir ny jul i Casa Baste

Det gr mot en ny jul her i Casa Baste.
Den fjerde p rad, og den femte totalt under Spanias varmende sol.
I r blir det Tuva, Cass, Lola og undertegnede som skal feire jul her.

Husfruen reiser til Norge senere i dag og skal feire sammen med sin familie der.
Slik hun gjorde i fjor sammen med Tuva.
Litt synd egentlig, men det er enklere for henne reise til Norge,
enn det er f tilpasset s hennes familie kan komme nedover.
Jobbsituasjoner og turnuser er ikke alltid enkelt tilpasse hytidsdager og flyavganger.

Dessverre var det ikke flere ledige plasser for hunder p flyet.
S bde Tuva og Lola blir her hos meg.
Tanken vr var egentlig at bde Tuva og Lola skulle vrt med til Norge i jula.
Vi hadde allerede begynt glede oss til bilder av Lola i snen i hagen. Hvis det hadde kommet noe.

Men, dessverre ble det ikke slik.


Man skal dermed ikke se bort fra at det blir noen julebad p BorderTroppen i r ogs.

I r skal julaften feires her i Casa Baste. Med julemat som jeg har laget selv.
Julemat som ikke innkjpt i Norge og transportert ned. Men laget av gode spanske rvarer.
Ikke skal det sitte en representant for vertskapet ved siden av meg heller, som for annenhver matbit dytter albuen i ribbena mine og spr:
-Er det bra HK? Er det bra?

Jeg fant en spansk slakter i Torrevieja for noen r siden som har fantastisk ribbe, og skal handle der for 4. gang.
Juleplser og medisterdeig skal kjpes inn hos den tyske slakteren tvers over gata. Som jeg ogs har gjort fr om rene.
Surklen har jeg tenkt lage selv.
rgangs-sausen (ribbesausen) str i fryseren fra i fjor, og skal bare f litt pfyll av mer ribbefett og annet snadder.

Hvor mange som kommer hit p julaften vet jeg ikke enda.
Det kommer i hvert fall en nabo/venninne, og kanskje kommer det noen til.
Siden det er flere enslige og single som feirer jul her, kan man egentlig bare velge hvor mange gjester man nsker invitere.

Mitt favorittmltid i jula, julefrokosten 1. juledag, er i r planlagt ute i friluft p fellesarealet her i Manzana 7.
Blir vret bra er jeg sikker p at det blir kjempehyggelig.
Det er s mange fantastisk flotte mennesker som bor her og feirer julen her i Spania, at dette rett og slett m bli hyggelig.

Som de fleste vet er jeg en lidenskapelig lutefiskelsker.
For 2 r siden fant vi ut at flott vakuumpakket lutefisk kunne kjpes her nede. P den skandinaviske butikken i Torrevieja.
S tradisjonen med Lutefisk-lag jeg hadde fra Norge, har vi n tatt med oss hit til Casa Baste.
De norske restaurantene her har ogs lutefisk p menyen fr jul.
Dette har medfrt at jeg har gtt med tanken om lage et lokallag her nede avNorsk Kongelig Lutefisklag.
I r fikk jeg realisert denne tanken, sammen med vr kjre Irene som driver vrt samlingspunkt her p Las Mimosas.
La Luna Restaurant og Bar.


21. november ble lokallaget stiftet, under navnetConsulado NoruegoCBS de NKLL.

27 blide og fornyde lutefiskelskere meldte seg p til stiftelsesmte p 2 dagers varsel.
Kjempemoro.
Og lutefisken Irene serverte denne kvelden var absolutt til terningkast 6.
Vakuumpakket fileet fra firma Br. Berg. Utskt kvalitet og smak.


Undertegnede i andektig nytelse av den norske delikatesse.

For danne intrimstyre i lokallaget fikk jeg med meg Geir Woldheim Toivonen og Walther Skaug.
Via mine kontakter i Presidentskapet i Norsk Kongelig Lutefisklag hadde jeg ftt sendt ned medlemsblader,pins, innmeldingsskjemaer og informasjonsmateriell.

Informasjonen om dannelsen av lokallaget skjedde i hovedsak via sosiale media.
Det finnes 2 grupper p Fjesboka, Nordmenn p fastlandet i Spania, og Nordmenn i Torrevieja.
Jeg er medlem i begge gruppene, og brukte de aktivt for reklamere for evenementet.

Vi fikk ogs dekning av stiftelsen i den norske avisen her nedeVikingposten, og den digitale nettmagasinetMitt Spania.
Jeg ble ogs invitert til omtale dette i den skandinaviske radiostasjonen her p Costa Blanca. Radio Nova.

Som et resultat av all den positive omtalen var det 60 mennesker som meldte seg p neste Lutefiskaften,som ble arrangert den 6. desember.


De norske veggmaleriene p La Luna danner en fantastisk ramme rundt et Lutefisk-lag.

Vi ble faktisksmange p det andre Lutefiskaften at vi nrmet oss kapasitetsgrensen for La Luna.
Bde nr det gjelder sitteplasser og ikke minst "produksjonskapasiteten" p kjkkenet.
Irene og jentene hennes, enten de jobber p kjkkenet eller serverer klarte denne jobben utrolig bra.
Et par smfeil oppsto, men dette ble ordnet der og da, til gjestenes absolutte tilfredshet.
Man m vel anse dette som vellykket nr 15 av de tilstedevrende meldte seg inn i lokallaget denne kvelden.

24. januar blir sesongens siste Lutefiskaften avholdt p La Luna.
Gr det som planlagt blir vi da offisielt opptatt i Norsk Kongelig Lutefisklag med bde Presidentskap og Ambassadrer til stede.

Det blir mye lutefisk og mat i denne bloggen.
7. desember hadde vi spanske venner p besk som gjerne ville introduseres for denne srnorske delikatessen.


Vr faste veterinr her i Spania, Jose, og hans samboer var p besk, og fikk smake lutefisk for frste gang.

Det falt absolutt i smak, s jeg regner med at fremtidige lutefiskaftener her i Casa Basta vil vre ganske internasjonale.
Jeg er sikker p at det blir bde norske og spanske venner tilstede under fremtidens Lutefiskaftener.
Noe jeg synes er utrolig morsomt.

Vi har ogs i flere r hatt vre tradisjonelle Sildebord her i Casa Baste i desember.
I r kom vi litt sent i gang, i hovedsak pga opprettelsen av det lokale lutefisklaget.


Lrdag 13. desember kunne vi invitere gode venner og naboer p rets frste Sildelag.

Da hadde vi ftt vrt en tur p Ikea og handlet inn deres meget gode sild. Og tilbehr.
I tillegg lagde jeg min etter hvert s kjente Ensalada Marisco (crabsticksalat), vi kokte en haug med egg.
Og en av gjestene, Randi, tok med seg noen meget smakfulle tapas, basert p norsk LJ-plse.
Det skal vre variasjon i smakene ved slike anledninger.
Litt god norsk akkejakk, og litt ulike typer bde spansk og engelsk l, satte kronen p verket.
I morgen er det klart for et nytt Sildelag her Casa Baste.
Da fr jeg til og med besk av en tidligere sjfrkollega fra den tiden jeg bedrev transportgjerninger rundtomkring i Europa.


Casa Baste er som vanlig pyntet til jul. Bde utvendig og innvendig.

Som jeg skrev i fjor var jeg litt fortvilet over kvaliteten disse "lysslangene". De gikk i stykker mens de var stuet bort.
I r gikk jeg til innkjp av 3 nye slanger. Ikke p en Kinabutikk denne gang.
Men p den velkjente byggvarekjeden Leroy Merlin.
Skuffelsen var stor da vi oppdaget brudd i den ene slangen allerede etter 2 dager.
Jeg har tatt vare p kvitteringen, s denne gangen skal jeg reklamere. Om s bare p trass.


Husfruen har satt opp noen av sine nisser.

Siden Husfruen reiser til Norge, har hun ikke pyntet s veldig mye i r. Men nisser i julen skal det vre uansett.
Selv har jeg et rimelige avslappet forhold til dette som de fleste vet.
S her i Casa Baste her vi egentlig min og din julepynt. Undertegnede og Husfruens.


Min julepynt er litt mer sparsommelig. En LJ og et grantre, i finer med pepperkakelook.

Noen synes kanskje jeg er kjedelig med denne manglende pyntegleden til jul.
Det fr s vre, det er slik jeg er. Kort og godt.
Husfruen pynter jo uansett leiligheten slik hun vil. Og fr hjelp til de tyngste oppgavene.
Slik som sette opp treet. Og feste lysene p det.
Lysslanger og vindusbelysning henger jeg ogs opp.
Selv om vi har ulik smak klarer vi fint samarbeide om oppgavene.


Den litt spesielle julekrybba i Casa Baste er ogs p plass.

Et hver spansk hjem har en julekrybbe. Den str sentralt i den katolske julefeiringen.
Husfruen har laget sin egen vri p dette.
Hun kjpte disse figurene for flere r siden, og setter de opp p det gamle salongbordet fra tiden fr vi bygget om.
Bordet som er laget av Oliven-tre er spesielt og unikt, og det har fast plass i stua hele ret.
Ellers i ret er det satt opp litt annet smtteri som pynt p det.


Vi mtte jo sette opp nissen utenfor dra p terrassen i 1. etasje ogs.

Det ble en morsom forestilling nr Lola s ham frste gang.
Han var i hennes yne rett og slett Sjempesjummel! Hun bjeffet, gneldret, tittet og skvatt tilbake.
Til sutt tok hun mot til se og gikk s nrme s hun fikk snust p ham.
Da ble det s mye bevegelse i han at det ringlet i bjella han har lua.
Lola skvatt 1/2 meter bakover, og det ble enda mer lyd i henne.

Til slutt tok Tuva en sjefsavgjrelse og viste henne at han ikke var farlig.
Hun skulle tydelig vise Lola at nissen var helt ufarlig. Hun gikk bort til nissen, dyttet p ham og sto helt rolig.
Det hjalp.
Siden da har han vrt en naturlig del av terrassen.

Den siste julepynten kom opp i gr kveld. Selve juletreet.
Jeg vet at det er litt tidlig.
Husfruen og jeg har en avtale der ogs. Jeg setter sammen treet og setter p lysene.
Hun setter p all pynten. Det overlates ikke til meg. Ergo mtte det gjres fr hun reiste.


Det er 4. sesongen vi har dette treet. Og det er fortsatt like fint.

Og med det er vel egentlig alle juleforbredelser ferdig her i Casa Baste.
Et sildelag til p onsdag, innkjp av ribbe, medister og kanskje en potet eller to.
Det er uansett slike ting som jeg enkelt ordner sjl.
Husfruen har som skrevet tatt seg av den viktige pyntingen, slik at jeg ikke gjr skam p henne og Casa Baste mens hun feirer jul i Norge.

Etter ha kjrt henne p flyplassen blir det en tur inn om Scandigo supermarked for hent noen ruller med ribbefett.
Bde til god saus, og til eventuell lutefisk senere.
Deretter blir det en tur for hente nye dekodere hos Eurotele.
De har oppgradert hele TV-anlegget sitt til HD. S n blir det skikkelig TV-bilder her ogs.
Muligens blir det en liten snartur til Ikea for komplettere samlingen med sildeglass.
P sndag blir det nisseopptog p Quad og julefest for noen av barna fra barnehjemmet som La Luna og gjestene har stttet i mange r.

Er dere og jeg veldig heldige blir det kanskje en blogg til fr jul.
P den annen side er jeg som de fleste andre nisser.
Jeg lover ingenting. Ikke engang til snille barn og voksne.

Hasta luego y Feliz Navidad.............

Den herlige spanske hsten

Her i Spania gr livet egentlig sin vante gang. Uten de helt store hendelsene.
Det meste har jo lett for bli rutine her nede. Som i Norge.
Forskjellen for min del er at jeg absolutt synes det er bedre temperatur og klima nr man skal gjre disse rutinemessige tingene.
Som den daglige lufteturen med BorderTroppen.

Dette er ogs rsaken til at det blir litt langt mellom blogginnleggene for tiden.
Det er jo greit at man har noe skrive om nr man frst skriver.

N har jeg ftt samlet opp litt opplevelser igjen, og min mest trofaste leser Bjrn,
trenger reiselektyre p flyturen tilbake til Harstad p onsdag.

Stort sett blir dagene ganske s like her nede.
I hovedsak skyldes jo det at vi har vre 3 pelsdotter p 4 ben.
De skal ha sin tur, uansett.
Og helt rlig har jeg selv blitt avhengig av disse daglige turene etter hjertesvikten for noen r siden.
Den mosjonen fler jeg at jeg m ha, og jeg vil ha den ogs.
Fra Lola kom til oss i februar/mars og frem til n har jeg totalt logget i overkant av 600 km p disse turene.
Praktisk med en snn app p Samsung'n min.


Den daglige turen innebrer ogs som de fleste vet bading for BorderTroppen.

Vr turomrde ved Embalsa de Pedrera blir vi egentlig aldri lei av.
Og det virker ikke som om hundene gjr det heller.
Gleden er stor hver dag nr vi setter oss i bilen for kjre opp dit og g tur.
Foruten om ca 10 dager med et meget ndvendig, men dessverre kanskje for Spania sin del litt lite regn har vret i r som i fjor vrt helt fantastisk.
Opp mot, og rundt 30 varmegrader hver dag siden vi kom tilbake hit i midten av august.
Litt for varmt i flge Husfruen, s frem til n har jeg tatt den daglige turen alene med BorderTroppenved 9-tiden hver morgen.
Hsten er egentlig en veldig fin tid her i Spania.

Men litt brudd p rutinene blir det jo av og til.
Her for noen uker siden hadde jeg som vanlig gtt tur, og var p vei tilbake til bilen.
Snn ca 100 meter fra bilen stikker jeg hnda i bukselomma for ta opp bilnkkelen.
Og den var ikke der!
Temperaturen nrmet seg de 30, og jeg selv hadde tilbakelagt rundt 4,5 km.
For frste gang siden hjertesvikten kjente jeg at pulsen og blodtrykket steg. Betraktelig.
rsaken var i hovedsak at dette var den eneste bilnkkelen vi hadde.
Jeg visste umiddelbart hvilke problemer dette ville gi.


Der sto den. Med lste drer, og nkkelen borte.

Frst mtte jeg finne noen som kunne komme og hente meg. Og voffsene.
Deretter mtte jeg f ringt forsikringselskapet, og avtale om henting med kranbil.
For deretter bli fraktet til KIA-forhandleren, som forhpentligvis kunne klare skaffe en ny nkkel.
Vr KIA er ikke den nyeste modellen, men den har selvsagt denne elektroniske startsperra,
som innebrer at det sitter en liten elektronisk brikke i nkkelen som gjr at bilen kan startes.
Jeg hadde forskt f laget en kopi av nkkelen tidligere, men ftt beskjed om at bilen ikke kunne startes med en slik kopi.
S det var egentlig ingen vits. Men dette var hos en vanlig Ferretteria (jernvarehandel).

I ren desperasjon begynte jeg g tilbake samme turen som jeg hadde gtt. Og nistirret i bakken.
Rent teoretisk burde det ikke vre umulig finne en lysebl nkkel, mot den gr bakken.
Forske sende Cass eller Tuva p sk fant jeg ut at ikke var noen vits.
Leteomrdet ville vre for stort.
Jeg hadde en svak anelse om hvor jeg eventuelt kunne ha mistet dem.
Et sted p dagens tur hadde jeg mtte sitte p huk, og holde i hundene,
mens en engelskmann med 0 kontroll p sine hunder passerte.
Dvs, han passerte p en sti 150 meter unna, mens hundene hans sirklet rundt BorderTroppen og meg.
I en slik situasjon kan jeg garantere at det er fart i Tuva-trollet.
S muligheten for at nkkelen kunne ha falt ut av lomma under denne episoden var tilstede.

NOPE.
Ingen nkkel der dette hadde skjedd.
Ikke hadde jeg sett noen p veien dit heller.
S jeg ruslet tilbake, mens jeg vurderte om hvem av mine venner jeg kunne ringe for bli hentet.

De siste 200 meterne tilbake til bilen begynte en tanke formalisere seg laaaangt, laaaangt bak i HK's bakhode.
Kunne jeg ha klart lse nkkelen inne i bilen?

Gjess!
Nkkelen l p toppen av buret til Lola.
Rett innenfor det bakre luftevinduet som sto litt p gltt.
Det eneste jeg trengte n var en stltrd.
Det fant jeg som en del av et nettinggjerde bare 6 meter fra bilen. Heldigvis.
Jeg hper at gjerde-eieren tilgir at jeg stal 60 cm stltrd av gjerdet deres.

3 minutter senere l hundene trygt i burene sine, og jeg kunne sette meg bak rattet og ta en ryk.
Den sigaretten er den beste jeg har smakt siden jeg sluttet ryke 1. juni 2004.
(Og begynte igjen i 2008)


2 dager senere hadde jeg vrt hos en spansk lsespesialist i Torrevieja og ftt laget en kopi. Som fungerte.

Dette firma har spesialisert seg p lage bilnkler som funger som originalen.
Og har masse utstyr for gjre denne jobben.
Frst filte de opp en kopi av originalen.
S ble det koblet en "fler" p den originale nkkelen, som ble satt i tenningen og bilen ble startet.
Denne fleren ble s koblet til den nye kopien, og de elektroniske signalene som sendes mellom nkkel og tenningsls i startyeblikket ble kopiert inn i den nye nkkelen.
VIPS!
Jeg hadde n 2 nkler som fungerte og bilen startes med begge nklene.
Og det koset ikke mer enn 50,- Euro (410,- norske kroner) f gjort dette.

Husfruen har forvrig hatt seg en rask 6-dagers tilbake i Gamlelandet.
I frste omgang for pleie litt omgang med sin familie, barn, barnebarn og mamma.
I andre omgang fordi hun trengte litt avkjling etter den varme ettersommeren og hsten her.
Hun vil gjerne ha med seg litt hstfarger. Akkurat det er det jo ikke mye av i Spania.
Der er den store forskjellen p oss to.
For meg har hsten i hele mitt voksne liv bare vrt noen uker der jeg har gruet meg til vinteren.
Jeg har faktisk gruet meg s mye at jeg ikke har lagt merke til farger og andre fordeler med den rstiden.


Hun kom litt i seneste laget for de sterkeste hstfagene, men fikk med seg litt.

Etter 3 dager med regn tror jeg hun fikk kjlt seg ned ganske bra ogs. S n holder det nok til hun reiser tilNorge for feire jul sammen med familien der i midten av desember.
Planen var ar hun skulle ha med seg bde Tuva og Lola p den turen.
Det skulle jo vrt utrolig moro sett hvordan spanske Lola hadde reagert hvis det hadde vrt sn i hagen hennes i Rde.
Dessverre var det ikke plass til hundene p de flightene hun hadde valgt ut.
Sa da blir alle 3 pelsdottene hos pappa i Spania i jula.
Litt synd med tanke p Lola og snen, men slik er det av og til.

Den tredje grunnen til reisen til Norge var a hun skulle hente 2 nye dukker til samlingen sin.
Hun kjpte 2 dukker p en Kina-butikk her nede tidligere i r.
Disse ble i sommer sendt til en venninne og dukkemaker i Trondheim for en skikkelig facelift.


Resultatet ble fantastisk flott.

Dukkene har ftt hr, nye yne og ny kropp.
Jeg har ikke den helt store fascinasjonen for dukker som sdan.
Men siden jeg har holdt p med modelljernbane, og modellbygging store deler av livet blir jeg mektig imponert over detalj-rikdommen i alle former for modellering.
Det vre seg i landskap, lokomotiver, fly, bter eller dukker
Til og med som mann klarer jeg se at denne damen vet hva hun holder p med.
N kommer ikke detaljene veldig godt frem p bildet dessverre.
Fingernegler, skygger i ansiktet, generelt p hender osv. Et utrolig bra utfrt arbeid.
Slike ting imponerer meg grenselst.


Drye 2 r etter at jeg meldte utflytting fra Norge fant jeg ut at jeg fikk rote meg igang med formalisere oppholdet her i Spania.
Etter en tur p Rdhuset her for 2 r siden fant jeg en plakat der nede hvor det sto flgende: (p spansk, engelsk og tysk)

For f Padron (bostedsbevis) m man ha Residencia.
For f Residencia (oppholdstillatelse) m man ha Padron.
????????????????????????????????

Ikke helt enkelt f til nr det er 25 meter mellom de 2 ulike kontorene som ordner dette,
og jeg dermed fant det fysisk umulig vre p begge kontorene samtidig.

Men, som sagt etter et par rs betenkingstid fant jeg dog ut at jeg fikk gjre et forsk.
I tillegg har det vrt litt ulik informasjon om hva man trenger for f slik Padron.

Av ulike rsaker har jeg scannet inn alle viktige dokumenter fra Spania p min PC.
S jeg har liggende elektroniske kopier av Skjte, NIE-nr (spansk personnummer), telefonkontrakt, pass osv.
Gjennomgende rd her i Spania er at man alltid har med seg nok kopier nr man oppsker et offentlig kontor.
Eller ens egen bank for den saks skyld.
Man skal ikke gjre store endringer i banken fr de skal ha en kopi av passet

S jeg satte i gang:
3 kopier av mitt eget pass
3 kopier av forsiden p skjtet
3 kopier av en vannregning
3 kopier av SUMA, (eiendomskatt) p leiligheten fra 2013
3 kopier av kontrakten med Telefonica/Movistar p Internett, fasttelefon og mobil.
Samt at jeg tok med meg de resterende 9 sidene av originalskjtet.

Ganske s sikker p at det mtte finnes noe som kunne brukes og godkjennes blant disse kopiene tuslet jeg ned til Padron-kontoret p Rdhuset.
Snn ca 13.15. For jeg hadde ftt tips om at dette skulle vre et meget gunstig tidspunkt.
P Padron-kontoret satt det 2 damer bak hvert sitt skrivebord og var veldig opptatt med gjre ingenting.
De virket faktisk litt lettet nr jeg stilte meg opp i drpningen og smilte til dem.

En av damene vinket meg yeblikkelig bort til sitt skrivebord, og jeg gav henne hele bunken med kopier med mitt originale pass liggende p toppen.
Med et stort smil spurte jeg vennlig og hyggelig:
Me cerres Padron, este possible? Por favor.
Damen smilte og nikket, og gikk gjennom papirbunken jeg hadde med meg.

Hun plukket ut 2 kopier av passet, 2 kopier av NIE-nr, 2 kopier av forsiden av skjtet,
og 2 kopier av SUMA-regningen (med et smilende Aha, Moy bien!)
S tittet hun p kopiene av vannregningen fr hun snudde seg mot tastaturet og lot tastetottene lpe over tastaturet.
Under et minutt senere fikk jeg lagt et skjema foran meg, hvor hun pekte og sa smilende: Firma, por favor.
Jeg underskrev p anvist plass, og stempelet hennes landet p dette papirarket i en snn fart at jeg et yeblikk ble bekymret for at det skulle treffe tuppen av venstre pekefinger som jeg hadde holdt fast arket med mens jeg signerte.
Heldigvis gikk det bra.


Og det var det.

Det tok alts under 3 minutter bli registret i bostedsregisteret her p Orihuela Costa.
N hrer det med til historien at alle kommunene her i Spania har ulike rutiner p hvordan dette gjres s det er ikke dermed sagt at dette vil g like greit i andre kommuner her nede.
Bostedsbevis er et dokument som kommunen bruker i forhold til statlige overfringer.
Jo flere av innbyggerne som er registrert med Padron, jo bedre blir det offentlige tilbudet i kommunen.

Neste skritt n er bestille seg en ny time, for f ordnet den permanente oppholdstillatelsen,
Rescidenca her i Spania.
Det skjer p det lokale kontoret til Policia National, og der er prosedyren 2 besk.
Ett for f sknadskjema og instruksjoner.
Deretter fr man time, og skal komme tilbake med ndvendige kopier, papirer og
kvittering p innbetaling av avgiften p ca 10,- Euro for at dette skal ordnes.
Etterhvert skal jeg vel ogs en tur til Traffico i Alicante for f byttet til spansk frerkort.


I r som i fjor, og foregende r ble Friklens dag feiret her i Spania den siste torsdagen i september.
Irene p La Luna har laget en flott tradisjon p dette.
Hun fr sperret av gata utenfor Luna, lager langbord og serverer omkring 200 kuverter p disse dagene.


Et meget hyggelig og sosialt tiltak nr man feirer Friklens dag i Spania.

Det er ogs en tradisjon at det selges lodder, og samles inn penger til Barnehjemmet i Elche.
Dette barnehjemmet har Irene og gjestene p La Luna stttet de siste 10 rene.
Quizen som arrangeres hver tirsdag gjennom vinteren p La Luna gir ogs et betydelig bidrag til barnehjemmet.
Pengene som Quizdeltagerne betaler for delta hver tirsdag gr uavkortet til dette formlet.


Disse 2 dukkene ble innkjpt for innsamlede Quizpenger i vres.

Husfruen har heklet klr til de, og de ble loddet ut p Friklens dag.
Belpet som kom inn p lotteriet var 600,- Euro.
Vi kunne solgt flere lodd, men dessverre hadde vi begrenset antall med loddbker tilgjengelig.
I tillegg stilte Irene med vinflasker, og gavekort p en middag p La Luna,
og den norske frisren her nede, Heidi Frisr stilte med gavekort p klipp og stell av hr.
Det er virkelig hyggelig at s mange sttter s fullhjertet opp om dette tiltaket nr det gjelder barnehjemmet.
I r er det ogs planlagt en liten frjulsfest for de barna som bor p barnehjemmet.
Det skal skje p La Luna, og er fortsatt under planlegging.
Alle detaljer er ikke p plass enda, s den saken fr jeg komme tilbake til ved en senere anledning.


Noen av gjestene valgte sitte under tak p terrassen p Luna pga sol og varme.

Egentlig greit sitte litt i skyggen, nr man spiser varm Frikl i 27-28 varmegrader.
Det gir en helt spesiell flelse sitte slik under Spanias sol og spise denne tradisjonsrike norske matretten.


Jeg har tidligere skrevet om en tur vi hadde til et meget spesielt sted, El Molino, som ligger nordvest for Murcia by.
Nr vi var der en tur i mai mned hadde dessverre ikke Husfruen anledning til vre med pga sykdom.
For et par uker siden var vi 7-8 stykker som bestemte oss for ta en ny tur.
Denne gangen skulle bde Husfruen og BorderTroppen bli med p turen.

El Molino ligger langt ute i "midle of nowhere" ca 10 km utenfor byen Cravaca de la Cruiz.
Ca 2 timers kjretur fra her vi bor p Las Mimosas.
Mange vil kanskje mene at det er litt i lengste laget kjre for reise spise lunsj.
Men det er bare de som ikke har tatt turen.
Det er s absolutt verdt det.
I hvert fall de som setter pris p spennende spansk mat i spesielle omgivelser.


Eier, kokk og daglig leder Encarna Lopez, forklarer litt om dagens lunsjretter.

En lunsj p El Molino starter alltid med et stykke stlig krydderkake pyntet med kremet smakfull ost.
Av de 6-7 forrettene er dette den eneste som er standard hver gang.
Noen av gjestene her var p El Molino for 3. gang og hadde fortsatt ikke ftt samme forretten 2 ganger.

Jeg kommer ikke til legge ut bildene av alle forrettene denne gangen, slik jeg gjorde i det blogginnlegget jeg skrev herfra sist og som det er lenket til ovenfor.
Jeg skal derimot fortelle at hovedretten denne dagen var hjortegryte.
Husets spesialitet, i flge Encarna.
Den var aldeles nydelig. Kjttet var s mrt at man kunne dele det med en teskje.
Det kan jeg faktisk si fordi jeg forskte.

P veien oppover ser man stadig varselskilter langs veien om fare for hjort.
S det er tydelig at det finnes store mengder av dem i nabolaget.
Samt Villsvin.


Jeg legger ut bilde av en forrett. Dette er spansk hvit geitost, pyntet med Chillisaus. Fantastisk kombinasjon.

Jeg skal innrmme at det er frste gang jeg har smakt spansk geitost. Og den var egentlig veldig lik den norske.
Men litt rundere og mildere i smaken.
Jeg har spist massevis av spansk saueost. Noe som jeg virkelig koser meg med.
Den spanske geitosten sto absolutt ikke tilbake for den norske. Etter min mening utrolig god.
Srlig i den kombinasjonen vi fikk den servert her.
Med salat, Chillisaus, og ristede sm loffskiver.


Etter lunsjen kan man p denne tiden av ret plukke druer selv, av druestokken som dekker den ene terrassen.
Foto: Stein-Erik Ovesen

Som de fleste av mine lesere kjenner til er jeg ikke spesielt glad i l.
Jeg foretrekker rdvin, noe jeg har gjort de siste 7-8 rene.
Og til lunsj valgte jeg derfor husets rdvin, som jeg alltid gjr nr jeg spiser ute.
Og jeg fikk en nydelig lokal rdvin, som passet utmerket til de rettene vi fikk servert. Dessverre har jeg glemt navnet.
P El Molino brygger de sitt eget l. Ikke mindre enn 6 ulike typer.
Jeg smakte p den letteste av disse, og det var faktisk et l som falt i min smak.
S denne dagen ble det ikke bare et glass rdvin til lunsj, men ogs et glass lokalt l til forfriskning.


En annen ting jeg setter pris p ved El Molino er mulighete for ha med hundene.

Nr vi kom denne dagen kom de straks og ville ta inn sine egne hunder, slik at vre kunne f g fritt.
Vi skulle tross alt sitte ute spise.
Siden de hadde vrt ute p sin daglige tur, rett fr vi reiste oppover lot vi dem likevel ligge i bilen mens vi spiste.
S slapp vi dem ut etterp.
Og det tok ikke mange minuttene fr de hadde funnet stedets svmmebasseng.
Som de inntok med den strste selvflgelighet.

1. mai 2015 skal jeg feire min 60-rs dag. Jeg vurderer faktisk gjre det p El Molino.
Jeg har ftt en pris av Encarna p lunsj, middag, overnatting, frokost som er utrolig hyggelig.
S dette er absolutt under vurdering.


Det begynner ogs bli en stund siden jeg har skrevet noe om min gode venn, og "broder" Nilo.
I hovedsak fordi han har sin ukentlige show p La Luna. Og det ikke har skjedd noe veldig spesielt.

Han og jeg har jobbet litt i sommer i forhold til en lysmikser som skal brukes nr han spiller med bandet.
Nilo fikk veldig lyst til at jeg skulle mikse lyset for dem, etter at han var i Norge i fjor.
Da var jeg ansvarlig for lyset nr han varmet opp for Vidar Busk p Fredrikstad MC-Clubs scene p Nisom.
Og siden den gangen har han og jeg snakket mye om akkurat dette.
Vi var faktisk kommet s langt at vi hadde rigget opp en mulig mikser sammen med de lampene han allerede har.
Men siden det er moderne LED-lamper som skal programmeres p forhnd,
fikk vi ikke ut den effekten vi nsker.

Nilo har ogs hatt 2 avlysninger p jobber han skulle hatt sammen med bandet her nede i sommer.
Nye regler, og strengere hndheving fra Policia Local nr det gjelder musikk fra barer og restauranter er en stor del av rsaken til avlysning.
Det ble noe likevel 2 konserter for gutta.
En utendrskonsert p La Marina som jeg dessverre ikke fikk vrt tilstede p.
Samt en jobb p et sted som heter The Club, og ligger i urbanisasjonen Quesada. Bare en halvtimes kjretur herfra.


Konserten p The Club ble ogs mest sannsynlig den siste med Nilo & The Band i den nvrende formen.

Nilo har noen planer om endring av dette konseptet, og vi har diskutert dette en del den siste tiden.
Det blir nok konserter med Nilo & The band ogs i fremtiden, men da mest sannsynlig med et litt annet opplegg nr det gjelder musikerne som blir med ham p scenen.
Vi har heller ikke gitt opp tanken med lysmikseren, men for f det slik vi vil ha det m vi bytte ut noen av de LED-lampene han har n.
De skal byttes til de gammeldagse lyskasterne (spotlights), og vi trenger en god gammeldags analog lysmikser.
Problemet er at de gamle gode spotlightene begynner bli vanskelig f tak i her i Spania.
De nye digitale lysmikserne og LED-lampene, fungerer litt anderledes, og krever en del programmering p forhnd.
Ikke noe stort problem forsvidt, programmeringen er ganske enkel.
Man har bare ikke samme manuelle kontrollen som Nilo (og undertegnede) nsker ha ved slike anledninger.


Av en eller annen grunn er det alltid flere mennesker p dansgulvet nr Nilo spiller i engelske miljer, enn i norske.

Det har muligens noe med tradisjon gjre, samt at engelskmenn gjerne har et annet forhold til det g ut p lrdagskveldene enn det nordmenn har.
Ogs her nede i Spania.

Nilo jobber for tiden med enda en ny CD.
Den er stort sett ferdig, det skal legges p vokal og litt mer gitarsolo.
Utover det er komp og rytme ferdig.
I disse dager jobber han med teksten p ltene.
Det blir et litt anderledes album enn det han har gitt ut tidligere.
Jeg har ftt hre gjennom alle sangene, og jeg kan garantere at det blir et spennende album igjen fra den lille cubaneren med gitaren.
Nilo regner med at det kan slippes ut i januar/februar 2015.


I snart 4 r har har vre daglige turer i Pedrera vrt god mosjon for oss og hundene.
Slik jeg skriver innledningsvis.
I disse rene har vi i stor grad holdt oss p den srlige siden av vannet.
Her har bde vi og voffsene blitt veldig godt kjent.

Et par dager n har vi flyttet oss litt nordst over langs vannet.
Der har vi ogs funnet et flott turterreng.
En stor fordel er at vannet er ganske mye renere i denne delen av vannmagasinet som Pedrera i utgangspunktet er.


Lola svmmer p den nye badeplassen vi har funnet i Pedrera.

For komme til denne plassen m vi kjre 2-3 km langs den grusveien som gr langs den stre delen av vannet.
En hullete og utrolig drlig vei, men det er verdt turen.
Isteden for leiret sandbunn er det her kalksteinsklipper, og ikke s flatt.
Det pvirker ogs kvaliteten p vannet.
Etter bare 2 dager med bading her er det blitt en annen lukt av pelsen til pelsdottene vre.
Det er jo ikke direkte negativt det heller.
En annen fordel er at det er ganske mye mindre glasskr og tomme rustne blikkbokser p denne plassen.
Vi har vrt heldige de 4 rene vi har vrt der, og ikke ftt skadet noen hund.
Men Tuva fikk skret opp en baklabb og mtte sy 7 sting her for noen uker siden. Frste gang heldigvis.
S jeg tror nok at vi for fremtiden vil g mer p det det nye stedet.


Cass og Tuva skuer ut over sitt nye badeomrde.

Tidligere gikk vi p andre siden av vannet som man ser i bakgrunnen p dette bildet.
Der er det flatere, og mer jorder helt ned til vannkanten.
Og dette har nok helt klart en innvirkning p vannkvaliteten p den siden av vannet.


Tuva feiret selvsagt at det var litt hyde og hoppe ut i vannet fra p det nye stedet.

Hun er og blir helt gal nr det gjelder slike hopp.
Cass hoppet litt snn fra brygger og svaberg for noen r siden men sluttet nr han passerte 4 r.
Det ser ikke ut som Tuva har tenkt slutte enda.
Hun blir 6 r til vren, og er fortsatt like hoppeglad.

I dag s faktisk vannet s fristende ut at jeg selv hadde lyst til hoppe ut i det.
Men jeg har jo en image ta vare p.
Jeg bader ikke i Spania, det gjr jeg bare om sommeren i Norge.

Kanskje det er p tide endre det imaget? Time will show!

Til neste gang.......

Hasta Luego!

Hjemme igjen

Det var godt komme hjem igjen til Spania. Til tross for en fantastisk sommer i Norge.
Men de siste dagenes nedbr, sol og temperaturfall gjorde noe med bde humr og legeme.

Jeg har etter de siste dagers intense tankevirksomhet kommet frem til at jeg m vre et utrolig bra eksempel p en skalt klimaflyktning.
De siste dagene i Norge hadde jeg konstante smerter i den knuste, og sammenskrudde ankelen.
3 dager etter hjemkomsten vknet jeg smertefri igjen.

Flyturen fra Rygge og hjem til Spania gikk meget greit.
Kun 60 passasjerer p flighten, og dermed ble servicen rask og super for passasjerene.
Litt moro i innsjekkingen da det det var opplringen i den ene skranken,
og vi ble henvist dit siden vedkommende skulle lre seg det ekstra arbeidet det er med kontroll av pass og bur for reisende dyr.
Ble litt ekstra lring for vedkommende siden Lola selvsagt har spansk pass.
Men som vanlig var det bare smil og godt humr fra personalet i Norwegian-skranken p Rygge.

Selv skulle jeg p utgende tollekspedisjon, for f stemplet et skjema slik at jeg fikk igjen momsen p det objektivet jeg handlet mens jeg var i Norge.
Jeg kan dessverre ikke si at det var like hyggelig.
Det virket som om tolltjenestekvinnen tok det som en personlig fornrmelse at jeg tillot meg ringe p klokka i den luka kl 20.00 p kvelden.
Samtidig som jeg fikk inntrykk av at de kronene jeg skulle ha tilbake i moms ble trukket fra hennes egen lnnskonto.
Etter noen rs omgang med tollere den gang jeg drev i transporten, lurer jeg fortsatt p nr tema kundebehandling blir en del av pensum p Tollskolen.

I Alicante tok det litt ekstra tid f burene, fordi bndet for spesialbagasje stoppet opp.
Vi mtte vente 10-15 min p det siste buret som Cass var i.
Litt moro se en spanjol st p den ene siden av veggen, og snakke febrilsk i en toveis radio med noen p den andre siden av veggen.
Istedenfor bare pna dra i veggen og snakke direkte til hverandre.

Alt ordnet seg n til slutt og vi kunne rusle ut og vente p minibussen fra Lara Park som kjrte oss til deres omrde der vi hadde parkert vr egen bil.
Mens vi fikk lastet inn bur og bagasje i bilen kunne BorderTroppen strekke litt p bena og gjre sine ndvendige rend etter timene i buret.

S klokken 02.00 kunne vi lse oss inn i Casa Baste, og sette p A/C-anlegget for f litt luft i leiligheten fr vi tok kvelden.
Det var nemlig blitt en liten misforstelse mellom Rob/Claire og undertegnede om nr vi ankom Spania.
De har nkkel, s de setter vanligvis p A/C'n 6-8 timer fr vi kommer ned.

Pga varmen bestemte vi oss for at jeg fortsatt skulle dra ganske tidlig av grde med BorderTroppen p lufteturen til Pedrera.
Nr vi kom opp dit neste morgen s jeg veldig raskt at vannstanden hadde sunket betraktelig p de 5 ukene vi hadde vrt i Norge.


Tuva ble ganske skuffet over at det ikke var noe vann igjen i badekanalen.

Badeanlegget, (avsaltingsanlegget) er heller ikke startet opp igjen. Uvisst av hvilken grunn.

Fordelen var at det n var ganske mange tusen flere kvadratmeter g tur p igjen.
Og masse nye lukter var kommet i lpet av den tiden BorderTroppen hadde vrt p ferie i Norge.

Som jeg har sagt s mange ganger fr, dette er det perfekte turomrdet for oss.
Og 4-fotingene stortrives i Pedrera.
Dermed er det heller ikke noe problem legge den daglige turen dit oppe selv om det blir en liten kjretur hver dag.
Hundene fortjener denne muligheten til lpe og kose seg.
Og fordelen er at de blir s slitne at de slapper av resten av dagen.
2-3 tisseturer p plenen i lpet av ettermiddagen og kvelden er det de trenger.


Helt greit svmme litt p turen for kjle seg ned nr det er rundt 30 grader i lufta.

Jeg har skrevet tidligere om at omrdet rundt Pedrera er et skalt Caza Controlada.
Etter hva jeg har forsttt av spanske venner betyr det et kontrollert jaktomrde.
Det kan jaktes p bestemte tider, og, som jeg har skjnt er det lrdager og sndager frem til kl 12.
Etter jakten oppsker man et eller annet kontor, og betaler en liten avgift p det byttet man har nedlagt/skutt.
Egentlig en veldig grei ordning synes jeg.

Den frste tiden vi brukte omrdet traff vi stadig spanjoler med hunder og hagler der oppe.
Srlig p sndagene.
Det siste ret har jeg faktisk ikke truffet noen. Uvisst av hvilken grunn.
Jeg hrer stadig lyden av hagleskudd fremdeles, s det er tydelig at det fortsatt jaktes nrheten.
Det er jo ogs mulig at spanjolene n synes de har tatt ut s mye kaniner akkurat der vi gr turat de n jakter litt andre steder i terrenget, slik at bestanden kan ta seg opp igjen.

Forrige sndag traff jeg to spanjoler som drev med en annen type jakt/fangst.
De hadde rigget opp to 3-4 meter lange og 1 meter hye garn/nett-lenker som var festet i bakken og med tau i den ene enden.
I den andre enden var det festet noen lengre tau, som de hadde strukket bort til et skjul de hadde hadde laget bak noen busker.
Mellom disse nettene var det utplassert 4-5 sm fargerike levende fugler.
Egentlig s sm at jeg nesten ikke s dem nr jeg kom gende.
For dette nettarrangemenetet var laget tvers over en av de stiene vi vanligvis gr p.

Selv om jeg kom gende rett opp i dette med 3 lse bordere flyvende rundt meg var det ingen sure miner.
En av dem bare ropte, kom bort til meg og pekte p fuglene p bakken.
S begynte han isteden snakke om hundene.
Han viste tydelig at de ofte ble brukt av pastores, (gjetere) til passe p cabras (geiter).

Og han syntes det var veldig morsomt nr jeg kunne fortelle at Lola var spansk, mens Tuva og Cass var norske.

Mine spanskkunnskaper strakk dessverre ikke til for finne ut hva de skulle fange.
Men ut fra arrangementet med nettet og lokkefuglene regner jeg med at det kan vre falk eller hauk.
Vi ser stadig de sveve over terrenget nr vi gr tur.

Den som nok egentlig syntes det var mest ille reise tilbake til Spania var nok kanskje Lola.
I grunnen er vel ikke det s veldig rart rart med tanke p hennes tidligere livssituasjon.


-Jeg savner hagen i Rde jeg!

Frst str hun p en terrasse her nede i Spania i 4 mneder.
S kommer hun til oss, og fr g tur i Pedrera hver eneste dag. Selv om hun fortsatt er mye p terrassen i Casa Baste.
Deretter legger hun ut p sin frste flytur, og fr g ls i hagen i Rde fra 8 p morningen til langt p natt i 5 uker.
Samt at hun fr leke og lpe i norsk skogsterreng.

S blir det ny flytur, og hun er tilbake p terrassen. Med daglig tur i Pedrera.
Hun sturet faktisk litt de 2-3 frste dagene etter at vi kom hjem til Spania.
Egentlig kan man jo skjnne akkurat det.
Tenk s mange nye inntrykk og opplevelser den lille herlige borderjenta har opplevd/hatt det siste halve ret.

Heldigvis tok det ikke s lang tid fr hun var tilbake i gammel vane.
Godt hjulpet av Cass og Tuva.
N er det helt greit med morgentur, og terrassene igjen resten av dagen.
Samt 2-3 tisseturer p plenen p ettermiddag og kveld.

Vi skulle ogs ganske snart f anledning til gi hele BorderTroppen nye inntrykk.
Som kjent er de jo ganske glad i bade.
Husfruen og jeg har ofte spkt om hvordan spesielt Tuva ville reagere ved et svmmebasseng.

Endelig fikk vi mulighet til finne det ut.
Vi fikk en invitasjon til beske Anne-Lise og Leif her p lrdag.
Dette er to flotte mennesker som vi har blitt kjent med via Fjesboka, litt felles yrkesbakgrunn,
og det nye begrepet venners venner.

Anne-Lise og Leif har bodd i Spania i godt over 20 r.
Og selv om Leif n har pensjonert seg fra transportbransjen bde p lastebil og buss,
driver han fortsatt sjfrgjerninger i Norge og Europa som turbusssjfr.
Mens Anne-Lise koser seg sammen med deres 3 morsomme pelsdotter p en Finca midt mellom Quesada og Los Montesinos.
Eller som de selv sier det, her laaaaaaangt ute p prrien.


Det er tillatt for pelsdotter i bassenget hos Anne-Lise og Leif.

Tuva ble ganske stor i ynene nr vi kom. En flere ml inngjerdet tomt og et svmmebasseng.
Hun ruslet rundt p kanten av bassenget i 4-5 minutter. Var nok ikke helt sikker p dette fenomenet.
Cass og Lola var ogs litt skeptiske.
Dessuten var det jo ogs 3 sm hunder der fra fr. Som tydelig satte pris p besket.

Til slutt hoppet Tuva bokstavelig talt idet. Og bassenget. Da var det gjort.
Hun svmte og plasket i kjent stil. Og bde Cass og Lola kom seg ogs uti etter hvert.


Spesielt moro syntes Tuva det var nr mamma la p svm i bassenget.

De svmte frem og tilbake flere ganger, og Cass kom ogs til etterhvert. Dette var jo en helt ny opplevelse for dem.
Tuva oppholdt seg i bassenget i 5 av de 6 timene vi var p besk.
Svmte, hoppet, plasket og koste seg.
Lola syntes ogs dette var helt greit, og svmte etter hvert mye lengre p egen hnd enn hun har gjort noen gang tidligere.

Anne-Lise hadde vi s vidt truffet og pratet med en gang tidligere p det skandinaviske kjpesenteret i Torrevieja.
Leif kjente jeg til av omtale fra tiden han drev i transportbransjen. Men vi hadde ikke truffet hverandre fr.
Men det er n rart med det.
Masse felles kjente og en god del felles opplevelser gjennom rene gjr det enkelt og hyggelig sitte slik mimre litt.


Nr man da ogs fr servert et flott og velsmakende lunsjbord m det bare bli en hyggelig opplevelse.

Her er bordet dekket ute p en stor og luftig terrasse med utsikt til bassenget og videre utover prrien.
Der det str enkelte palmer og svaier litt i brisen.
Og det m jo bli utrolig uformelt og hyggelig nr verten i invitasjonen spesielt ppekte at vi mtte huske p ta med oss badety for bassenget holdt faktisk 30 grader.

S nok en gang tusen takk for invitasjon og den hyggelige mottakelsen vi fikk alle 5.
Bde vi p 2 og de p 4 ben.

Noe av det beste med hele besket var egentlig bildet Anne-Lise la ut p Fjesboka av seg selv dagen etter.
Nr de hadde renset silene i bassenget for hr etter BorderTroppens besk.


Anne-Lise med Borderparykk. (foto: Leif J)

Man er ganske lite selvhytidlig, og har et herlig syn p livet og seg selv nr man legger ut en slik status.
Og fy f.... s herlig det er omgs slike mennesker.
Det er s utrolig avslappende og trivelig, for ikke snakke om hva det gjr med humret og synet p menneskeheten.

Det samme med Leif.
Hans eneste kommentar til alt dette hret i bassenget var like herlig.
-Det er jo derfor vi har siler i bassenget vel. Hundehr, og/eller blader fra banantrrne. Samme tingen det.
Anne-Lise og Leif, er to flotte mennesker som jeg er stolt av ha blitt bedre kjent med.

Som jeg nevnte i siste blogginnlegg skulle jeg pakke ned en del duppeditter som skulle bli med til Spania.
Dronen har jeg ikke ftt prveflyet enda. S den m vi komme tilbake til i et senere innlegg.
Men vrstasjonen er i hvert fall satt delvis opp.
Lufttrykksmleren i barometeret brukte omtrent et dgn p stabilisere seg etter flyturen i trykkabin.
Men det er utrolig hva moderne elektronikk fr til bare det fr litt tid p seg.


Selve displayenheten er plassert p seksjonen i stua.

Om den blir stende der i fremtiden, eller havner p databordet mellom PC'ne er det bare fremtiden som vil vise.
Der m det nok kanskje litt forhandlinger til med Husfruen.
Hun er jo blitt veldig god vant med den enkle ute- og innetemperaturmleren som vi har hatt her i mange r.
Jeg tror faktisk jeg har kommet frem til en lsning som gjr det enkelt for henne finne ute-tempen som egentlig er det eneste hun bryr seg veldig mye om.
Da kan jeg ogs flytte den gamle temperaturmleren opp p terrassen i 2. etasje.
Og sette displayet p soverommet der.


Det utvendige displayet, samt fleren for ute-temperatur har jeg allerede ftt satt opp p veggen i 1. etasje.

Temprameteret str i fin ye-hyde rett ved vindus- og drkarmen p "rykerommet" vrt.
Og det viser som skrevet fr bde temperatur og luftfuktighet.

Jeg har ogs snakket med vr gode venn og nabo Rob, som skal hjelpe til montere en bit rr slik at jeg fr satt opp vindmleren i ytterkant p terrassen i 2. etasje.
Det er det stedet den vil vise mest mulig rett nr det gjelder vindretning og vindstyrke samtidig som det er der vi i stor grad oppholder oss mest .


Forelpig har jeg bare laget en midlertidig plassering for vind- og nedbrsmler i 1. etasje.

rsaken til at de er satt opp slik midlertidig er at senderen for vindmleren har solceller som lader batteriene i senderen.
Og da er det greit at den str ute slik at batteriene blir ladet opp hele tiden.
Fleren til nedbrsmleren blir nok mest sannsynlig stende omtrent p samme sted som n.
Jeg tror nok den blir flyttet et hakk hyere opp.
Da str den ikke skjul i forhold til noe, og vil forhpentligvis gi korrekt resultat.
Dette er forvrig den eneste enheten som har hatt en tendens til streike av og til.
P den annen side er ikke det s veldig farlig med tanke p hvor lite nedbr det egentlig er her.
300 soldager i ret sier jo sitt.
Jeg lurer faktisk p om rsaken til at den streiket av og til i Norge rett og slett var for mye nedbr.
Det var i hvert fall ofte nr det regnet, at de 2 enhetene mistet kontakten med hverandre.
Og det blir jo egentlig et lite paradoks det da.
Det er jo nr det regner men gjerne vil vite hvor mye regn som kommer ned.

S derfor ber jeg til den eneste guden jeg kjenner og forholder meg til, elektronikkguden Transistordioden,
om at temperaturen og klima skal ha like god innvirkningen p elektronikken som p meg.

Det hyggeligste gjensynet her nede var faktisk Nilo.
Jeg hadde jo hatt en del kontakt med ham p nett mens vi var i Norge.
Han klaget stadig over at han savnet oss, og ikke minst at jeg sang og han spilte de to ltene vi har gjort sammen n i ganske lang tid.
Wonderfull Tonight av Eric Clapton, og Knockin' On Heavens Door av Bob Dylan.
Vi har det egentlig like moro begge to nr vi gjr de ltene.

Det er ogs veldig moro at Anne Marie og Leif, som utgjr Duo Cherokeestadig kommer innom p Luna nr Nilo spiller for hre at vi gjr disse 2 ltene.
P en av deres spillejobber gjorde jeg faktisk Knockin' On Heavens Door p sparket sammen med dem.

Nilo spilte p La Luna kvelden etter at vi kom ned til Spania. Og vi var selvsagt oppe og hilste p ham.
Han har ogs hatt 2 spillerjobber p bassenget her p Las Mimosas i sommer.
P sndags kvelden som egentlig er hans fridag.

De siste mnedene har det vrt mye styr med klage p musikk p barer og restauranter her i Spania.
Ny regler, og rask reaksjon fra Policia Local, har medfrt at musikken har blitt stoppet,
og bar/restaurant er btelagt med ganske store belp hvis ikke alle tillatelser er i orden.
S det har vrt en nedgang i spillejobber, ogs for etablerte musikere med tillatelse slik Nilo er.

Flere av de store utekonsertene om sommeren har ogs blitt avlyst i r, s Nilo har stort sett tatt de jobbene han har ftt.
Derfor har han ogs brutt sitt prinsipp om ikke spille p 2 steder i samme omrde.
For som han sier, jeg vil ikke konkurrere med meg selv om publikum, og det skal ikke stedene jeg spiller p heller.
Siden Nilo har fast avtale om spillejobb p La Luna hver torsdagskveld, snakket han ogs med Irene p La Luna fr han sa ja til jobben p bassenget.
De ble enig om at siden det kun var snakk om 2 jobber var det greit.
Bassenget har jo ogs begrenset pningstid i gjennom ret, i og med at det er basert p feriegjester.

Den ene jobben p bassenget gjorde Nilo mens vi var i Norge.
Den andre jobben skulle han gjre sndagen etter at vi kom ned,
s han ba meg meget pent om komme ned dit og hjelpe til.


Knockin' On Heavens Door i Nilos reggie-versjon svinger veldig bra. (foto se Anita Dragnes)

De frste 4-5 ltene denne kvelden brukte han og jeg p justere lyd og plassering av PA-anlegget.
Det er komplett umulig f til alene med det utstyret Nilo har der han styrer alt dette selv.
Da kan han ikke samtidig st ute p gulvet og hre hvordan lyden er.
S det blir justering av avstand mellom hyttalere og vinkler p de samme.
Det blir litt lytting, noe flytting og stadig frem og tilbake p meg i slike situasjoner.
Men det synes jeg er helt greit.
Hva gjr man ikke for sin selvutnevnte cubanske lillebror.

Neste prosjekt med Nilo n blir en konsert med bandet i slutten av september.
Hvis alt gr etter planen da, skal jeg vre med og ta ansvaret for miksing av scenelyset for dem.
Mest sannsynlig blir det 2 konserter p 2 dager.
En utendrs og en innendrs, det skal bli skikkelig moro.

Automatvanningen hadde fungert som forventet de ukene vi var i Norge.
S alle blomstene var like fine nr vi kom hjem.
Til tross for at de bare har ftt 1 minutt med vann hver kveld kl. 20.00

Husfruen dro til tross for dette avgrde p vrt lokale hagesenter et par dager etter at vi var kommet ned.
Hun ville gjerne bytte ut noen planter, og ha et par nye.


Etter litt ompotting og utskifting ble det seende slik ut p terrassen i 1. etasje.

Det er moro med blomster, dette kostet ca 65,- norske kr.
Det er jo ingenting i forhold til hva man betaler i Norge, og i tillegg har man jo disse blomstene hele ret.
Selv om enkelte av dem blir litt tuslete i lpet av vintersesongen her.

De siste dagene har flere av vre gode venner kommet nedover igjen etter sommerens turer til Norge.
Og flere kommer i ukene fremover.
I lpet av september er nok de fleste p plass her igjen regner jeg med.
Da blir det skikkelig tilbake til den spanske hverdagen, med turer, lange lunsjer og besk hos hverandre.
En del andre aktiviteter blir ogs satt i gang, og jeg skal begynne planlegge litt for hsten/vinteren.


Lutefisktallerken fra La Luna Restaurnt og Bar.

I r hper jeg at jeg fr til ideen om starte et Consulat (lokallag) av Norsk Kongelig Lutefisklag her p Las Mimosas.
Irene p La Luna og jeg har snakket om dette et par r n.
I r skal tankene og praten realiseres.
Lutefisk er like populrt og godt her i Spania som i Norge. Og ellers i verden.


Inntil neste gang

Hasta la Vista

og vi hres plutselig igjen.

Pronto regresare a mi casa en Espaa (Snart tilbake til huset i Spania)

rets sommerferie i Norge er over.
N gjenstr det bare pakke ned litt smtteri som skal vre med ned til Spanias sol, varme og fantastiske klima.
Det skal med rette sies at disse ukene i sommer har vrt helt fantastiske.
Varmt og godt (for varmt i flge Husfruen) og minimalt med regn.
33 mm er registrert p regnmleren her p disse 5 ukene vi har vrt i Rde. Og det i lpet av siste uka.
De 33 mm har det nok absolutt vrt behov for. Det er utrolig trt rundt omkring i skogen.

Som de fleste har ftt med seg er jeg kanskje litt mer en gjennomsnittlig opptatt skalte "duppeditter".
Dvs, sm eller strre elektroniske gjenstander, som kanskje bare jeg selv ser nytteverdien av.
Mange vil vel kalle det lekety. og hva s?
Jeg vil hevde til min ddsdag at forskjellen p sm og store gutterkun erprisen p leketyet.

Som de fleste vet tar jeg ganske mange bilder i lpet av ret. I hovedsak blir det av de 3 pelsdottene som losjerer sammen med oss i Spania og i Norge.
Cass, Tuva og Lola. Jeg har jo skrevet litt om de i denne bloggen ved flere anledninger.
Etterhvert er det jo litt vanskelig f variasjon i disse bildene.
Samtidig som det kunne vre moro ha litt video ogs.

Som et resultat av disse tankene gikk jeg til innkjp av en skalt Drone p en av vre handleturer til Harry (Sverige).


Dronen er ikke s stor, men har innebygget HD videokamera p 2 Mb.

Slike Droner som kan fly og fotografere er jo blitt utrolig populre, og man fr de i masse ulike prisklasser.
Denne her kostet ikke all verden, men hadde de tingene jeg nsket.
Liten. Denne er bare 11 x 11 cm.
Videokamera.
Man kunne kjpe ekstra batteri og propeller (det siste ans jeg som megetvesentlig)
Den skulle vre lett fly (Haha! Reklamefolk jugeralltids det renner, uansett bransje)

Det er godt mulig at det er jeg som begynner bli gammel og treg, for jeg synes ikke den er lett fly.
Etter en ukes testing er vel den lengste filmsnutten jeg har p noe snn som 17 sekunder eller deromkring.
Jeg har allerede brukt opp en pakke med propeller, og m anskaffe noen flere.
P den annen side trster jeg meg med at det er lettere trene p terrassene hjemme i Spania,
enn mellom busker og trr her rundt terrassen i Rde.
S i lpet av ettersommeren og/eller hsten hper jeg at jeg kan presentere Casa Baste for dere i fugleperspektiv.

Men......
det finnes flere duppeditter som skal bli med til Spania.
Jeg har i flere r hatt dilla p vrstasjoner, og elektroniske termometre.
Nr vi flyttet inn i huset her i Rde i 2008 hadde jeg ikke mindre enn 4 ulike trdlse termometre.
Samt en skikkelig vrstasjon og en billigutgave.
Det sto trdlse termometre p begge soverommene, p kjkkenet og p datarommet.
Som viste temperaturen p utsiden av de respektive rom.
Dette var rimelige og enkle utgaver, kjpt for en kanskje en hundrelapp p nett.
En var til og med en vervepremie for et interirblad mener jeg huske.

Men i stua har jeg en skikkelig vrstasjon
Dansk design, innkjpt i sin tid p Jernia, og modulbasert.


OBH Nordica-serien i brstet stl er bde elegant og plitelig, designet av danske Christian Bjrn.

Her er det fra venstre:
Radiostyrt klokke med dato,
Vindmler, som viser bde vindretning og vindstyrke m/memoryfunksjon,
Barometer med display som ogs viser endringen i luft-trykket de siste 24 timene,
Ute- og innetemperatur m/luftfuktighetsmler
Regnmler med siste dgns nedbr, siste 10 dagers nedbr, og nedbrsmengde fra en angitt dato.

Husfruen har aldri helt hatt sansen for denne. I hovedsak fordi hun ikke husker hvilken modul som viser hva.

Selv er jeg veldig glad i denne serien, og har funnet ut at den gjr bedre nytte for seg i Spania,
der jeg tross alt oppholder meg 11 av rets 12 mneder.
S dette skal n pakkes ned i kofferten nr vi reiser.


Vindmleren har selvsagt en ute-enhet som drives med solcelle.

Denne skal f plass i ytterkant av terrassen i 2. etasje i Spania regner jeg med.
Jeg skal sjekke litt ut nr jeg har kommet hjem igjen.


Regnmleren har selvsagt ogs en ute-enhet som jeg m finne plass til.

Jeg regner med at denne blir plassert p muren mellom oss og naboen. Limer den fast med silikon.
Da slipper jeg bore hull i toppelementet p muren.


Senderen for ute-temperatur har egne skjermer som viser temperatur og luftfuktighet.

Denne fungere jo da ogs som ute-termometer p terrassen der den skal plasseres.
Selve temp-fleren sitter p en dry 1 meter lang ledning, slik at den kan plasseres i skyggen og gi mest mulig korrekt temperatur.
Dettane synes j er ille morro se.....

N er det ikke bare maling av levegger og peis, samt bading med pelsdottene som har skjedd her i sommer.
Og vi reiser ikke til Norge bare for ha ferie og drive med vedlikehold av huset.
Vi har ogs noen hundevenner som vi trener sammen med i skogen nr vi er i her.
Rundering, som kort fortalt er sk av mennesker i skogsterreng.
Husfruen har laget en egen gruppe av tidligere kursdeltagere som mtes hver lrdag for trene p dette.

De 3 frste ukene var det rett og slett for varmt for trene hundene s da ble det ikke noe av.
Men forrige lrdag fikk vi tatt en kt i skogen.


Samling p standplass fr treningen.

Vi har trent sammen med denne gjengen i flere r. Fr vi flyttet til Spania for 3 r siden trente vi stort sett hver lrdag fra april til oktober.
I r var det litt ekstra spennende for vi hadde to nybegynnere med oss.
Vr egen Lola, og Berner Sennen valpen Tuzzi, som Kjersti hadde skaffet seg etter at hun mistet sin kjre Lille My i vinter.

Som sagt har vi trent sammen i flere r, s alle hundene kjenner hverandre.
Men Lola og Tuzzi hadde ikke truffet hverandre fr. Av naturlige rsaker.
Det lste vi enkelt ved la de 2 rusle lse rundt p standplass mens vi tok en kaffekopp, ryk og en prat.


Mtet mellom Tuzzi og Lola var uproblematisk.

Etter 5 minutter fly de rundt og lekte sammen uten antydning til Collgate-reklame, ulyder eller andre ufinheter.
Her var det bare ren fryd og glede.
Spesielt Lola viser hele tiden stor begeistring for vre ute i skogen.
Hun har jo ikke sett mye av det i Spania.


Siden det var frste gang Lola skulle rundere ble undertegnede brukt som figurant for henne..

Pappajente som hun er var det ikke noe problem f henne til lpe ut finne meg.
Selv om hun jukset litt og brukte ynene istedenfor nesa.
Nr hun da i tillegg fant ut at pappa hadde lomma full av plsebiter var lykken gjort.
Dette syntes hun var moro.
Og hun var ganske stolt nr hun skjnte at dette var slik det skulle gjres.
Lpe ut nr mamma slapp henne, finne pappa, f belnning og ble med inn igjen til midtlinja.

Tuzzi skulle ogs prve seg.
Hun og mamma Kjersti hadde trent litt p egen hnd, s hun var ikke helt ukjent med oppgaven.
Figuranten noen meter ut fra midtlinja og s var det bare slippe henne.


Det gikk som det skulle gjre, Tuzzi fant figuranten og fikk belnning.

Der litt moro se hvor enkelt dette kan lres bort, bare instruktren vet hvordan det skal gjres.
Husfruen har noen timer bak seg nr det gjelder Rundering.
Bde som instruktr og deltager i konkurranse gjennom mange r.
Og hun er opplrt og kurset av noen av de beste i Norge p dette feltet innen brukshund.

Det er utrolig moro se hvilken fart en Berner Sennen kan f i en runderingslype.
Og den hastigheten de opparbeider seg i Runderingen, tar de med seg videre i andre brukshundvelser.


Hely har ikke et ben i bakken p dette bildet. Det sier litt om farten.

Gjennom rene med trening sammen med Runderigsgjengen har jeg vel tatt rundt 1000 bilder av Berner Sennen i skogen.
Jeg har totalt 3 bilder av disse der de "flyr" slik som her.
Et tilsvarende bilde som ble tatt for et par r siden, har s vidt jeg har skjnt blitt vist og delt i Berner Sennen miljet i deler av Europa.
Og det er jo kjempemoro.

Av de ulike brukshundvelsene Cass og undertegnede trener er nok Rundering det han liker best.
Da fr han mulighet til jobbe helt p egen hnd, og lper fullstendig naturlig i skogen.
Eter at vi oppdaget skaden han hadde i hofta i 2010 ble jeg anbefalt av veterinren fortsette med Runderingstrening fordi det er en av de f brukshundvelsene der hunden arbeider helt naturlig med kroppen.
I tillegg skulle han svmme s mye som mulig.
Ingen kunstig gange, hopp eller tvungne bevegelser.
Kun naturlig bevegelser i form av ta seg frem i terrenget. Og det har virkelig hjulpetviser det seg i ettertid.


Det gr fort med en Border Collie som jobber i skogen.

Etterhvert har Cass blitt en meget dyktig utver i denne velsen.
Det vi har slitt litt med er f ham ut p skalt pvis, etter ha funnet figuranten.
velsen er slik at hundefrer sender hunden ut i terrenget, og nr den finner personen/figuranten tar den bittet den har hengende rundt halsen og kommer tilbake til hundefrer med det i munnen.
Da vet hundefrer at det er gjort funn, og sende hunden ut p Pvis.
Dvs at Cass da lper foran meg, og viser meg hvor figuranten befinner seg.
Akkurat den delen har vi slitt litt med. Cass har vegret seg litt for g ut igjen for vise hvor figuranten ligger.

Denne dagen gikk det som en drm.
I det yeblikket jeg kommanderte VIS!, lp han rett ut slik han skulle.
Et godt tegn p at selv om han n ikke hadde rundert p 10 mnd, visste han veldig godt hvordan det skulle gjres.
Han viser tydelig at dette er en velse han virkelig synes er utrolig moro trene.

Dekkenet som Cass har p seg har 2 funksjoner.
For det frste forteller det hunden at n skal det jobbes. Dvs vi gr ikke tur og/eller leker.
Det andre er at det viser folk som mtte befinne seg i omrdet at hunden er p jobb/trening.
Et ikke uvesentlig punkt nr det er bndtvang.

Jeg merker forskjell p Cass (og de andre hundene) nr de fr p seg dekkenet.
Da blir de mer oppmerksomme overfor hundefrer og skjnner at det skal jobbes.

N er jeg s heldig at jeg ikke bare skal trene Cass nr vi driver med Rundering.
Jeg skal ogs fotografere det som skjer.


Runderingsgjengen har derfor srget for at jeg ogs har arbeidsantrekk under treningen.

Fotovest med pbrodert Teamfotograf, en BC og navnet til Cass fikk jeg i gave for noen r siden.
Det gjelder vre kledd etter forholdene.
Dette var i forbindelse med at Husfruen den gang hadde en konkurransegruppe,
og da var det viktig ha en form for felles uniformering nr man var p stevner.
Alle i gruppa fikk tilsvarende vester, med navnet sitt p. Og alle hadde pbrodert Konkurransegruppa.

N noe helt annet....
P tidlig 70-tallet, nr Beatles var opplst og jeg var p jakt etter nye musikalske idoler,
ble jeg fascinert av den engelske rocke-gruppa Uriah Heep. Samt Deep Purple.
Kombinasjonen sang, tffe gitar-riff og ikke minst den utrolige lyden i Hammond B3 orgel bergtok meg fullstendig.
Tangentistene Ken Hensley (UH) og Jon Lord (DP) ble de store idolene den gang.
Spesielt siden jeg p den tiden selv drev og fusket litt med orgelspilling selv.
Derfor er det ogs blitt noen konserter gjennom rene med disse gruppe.

Dessverre dde Jon Lord av kreft for et par r siden, og Deep Purple ble aldri det samme for meg etter det.
Det ble heller ikke Uriah Heep, etter at Ken Hensley forlot gruppa i 1980.
Men jeg fulgte hans videre karrire som ltskriver. Og artist.

Av ulike rsaker ble Ken Hensley involvert i prosjektet Gressvik Summerparty for noen r siden.
Og hadde fast spillejobb der, sammen med ulike backingmusikere.
Siden Gressvik er en del av Fredrikstad der jeg da bodde, ble det noen konserter.
Og jeg fikk ogs anledning til vre med p en intimkonsert med ham i Gamlebyen i Fredrikstad i 2006.
Den gang tok jeg ogs de frste bildene av ham.
Under slike konserter gir han publikum muligheten til stille sprsml, og rett og slett snakke med ham.
Samtidig som han selv gir litt utfyllende opplysninger om sangene han har laget og fremfrer.
En utrolig flott opplevelse.

Den rlige konserten med Ken Hensley, og etterhvert hans norske band, Live Fire er blitt en tradisjon for meg.
I fjor ble det dessverre ingen Ken Hensey konsert for meg, fordi TNT spilte p Gressvik isteden.

Nr trommeslageren i Live Fire, Tom Arne Fossheim, da inviterte meg til konsert p Stopp Pressen i Oslo mtte jeg bare f med meg den siden jeg var i Norge p den tiden.


Ken Hensley p Stopp Pressen i Oslo 2. august i r.

Det ble en meget spesiell konsert. Hensley hadde med seg deler av det nye Live Fire.
Dvs trommeslager Tom Arne, og den nye bassisten Roberto Tiranti.
Roberto ble med i Live Fire p vren 2013, etter at vokalisten Eirikur Haukson hadde hoppet av,
og bassist Sid Ringsby hadde gtt over til TNT i lpet av ret.
Roberto er med p Hensleys siste album Trouble som ble innspilt i Alicante p vinteren 2013.

Dessverre kunne ikke gitaristen Ken "Jr." Ingwersen vre med, da han hadde en spillejobb med et av sine andre band.
At det var spesielt sa ogs Ken Hensley selv.
S spesielt i flge ham selv at han ikke visste helt hvordan konserten ville bli.
Og dermed var han like spent som publikum.


Roberto er ikke bare en dyktig bassist, men ogs en fremragende vokalist.

Konserten gikk over all forventning, og ble meget bra.
Besetningen i bandet denne ettermiddagen gjorde at flere av de kjente fra Hensley ltene kom i nytt arrangement.
Ken Hensley stilte med piano og kassegitar, noe som medfrte at den kjente July Morning ble fremfrt i en helt spesiell utgave.
De som kjenner den lta vet jo at den har en utrolig spesiell Hammond B3 orgel-intro.
N ble det piano, bass og trommer i stedet. Helt herlig.

Alt i alt ble dette en meget minnerik konsertopplevelse.
Jeg fikk anledning til ta en prat med Roberto p egen hnd, og han fremstr som like hyggelig og sympatisk som han er dyktig som musiker.
Under samtalen fikk jeg ogs greie p hvordan han hadde kommet i kontakt med Hensley.
Det skal jeg ikke fortelle om n. Men kanskje ved en senere anledning.

Ken "Jr", Tom Arne (TA) og Roberto er forvrig i gang med et soloprosjekt,
som de har valgt kalle Wonderworld. (bringer det minner fra Uriah Heeps glansdager?)
Smakebiter fra det kommende albumet kan man ogs finne p Fjesboka ved ske p samme navnet.

Jeg avslutter for denne gangen med en fremfrelse av July Morning som er gjort i NRK i Oslo.
Ken Hensley & Live Fire og KORK, Kringkastningsorkesteret.

Besetningen her er Ken Hensley, vokal, orgel og piano.
Samt det "gamle" Live Fire med Eirikur Haukson p vokal,Ken "Jr." Ingwersen p gitar,
Sid Ringsby p bass og Tom Arne Fossheim p trommer.



Kos dere med denne, mens vi sitter p flyet tilbake til Spania, og vinterens gode og glade dager under palmene.

S hres vi igjen, kanskje litt snn helt brtt og plutselig.

Hasta luego..........

N er det snart retur til Spania

Sommerferien i Norge begynner g mot slutten. 13. august gr 2- og 4-bente ombord hos Norwegian her i Rygge for ble flyet tilbake til Palmelandet.

Slik har jeg stor sett gtt kledd de 3 ukene vi har vrt her i Norge. Forelpig.
Vi har rett og slett hatt et helt fantastisk vr.
Alt for varmt iflge Husfruen, som til tross for varmen har satt i gang 2 strre prosjekter denne ferien.
Vi har flere dager hatt hyere temp her i furet vrbitt enn det har vrt i Palmeland.

Et som var planlagt, og et som egentlig ble tatt litt p sparket.

De som har fulgt meg p bloggen en stund husker kanskje at vi bygget ny terrasse i Norge i fjor.
Med meget god hjelp av vr alltid hjelpsomme og snekkerkyndige nabo Tor Ola.
Kortversjonen er at vi dro p hundetrening en lrdag, og kom hjem til en gammel terrasse i smbiter.

Den terrassen hadde malte le-vegger. I grtt og hvit som huset.
De ble satt opp igjen, men ble ikke malt, og det skulle gjres i sommer var Husfruens plan.
Hun begynte snakke om maling dagen etter at vi kom til Norge.


Slike le-vegger er ikke de enkleste male.

Som sagt begynte Husfruen snakke om male le-veggene allerede dagen etter at vi kom til Norgeog dro av grde for kjpe inn maling og koster.
Litt pga varmen, og litt fordi jeg mente vi kunne slappe av og hygge oss sammen med dtrene hennes som var p besk ble prosjektet utsatt en ukes tid.

Etter en omgang med hytrykkspyler, en dag trke i godt solskinn og sommervr var vi i gang.
Ut fra le-veggenes utforming er det litt puslearbeid med alle disse sprossene og "ujevnhetene".
Nr vi i tillegg hadde en dagtemperatur p rundt 32-33 grader i skyggen tok det ogs litt tid.

Jeg lurer forvrig p om salt har noen drlig effekt p Drygolin oljemaling.
Med tanke p alle de tusen av svettedrper som garantert havnet nede i det malingspannet i lpet av arbeidet.


Sluttresultat ble i hvert fall bra etter vr mening.

Ogs er det jo greit vite at det i hvert fall er 4-5 r til neste gang man skal gjre denne jobben.
Da blir det vel samtidig maling av hele huset ogs tenker jeg. Men det er laaaaangt frem i tid egentlig.

Vi er jo s heldig her i BorderHuset at vi har veldig hyggelige og hjelpsomme naboer.
Og som en takk for hjelpen med fjerne det dde grantreet ved innkjrselen, og alt annet gjennom tiden,
bestemte vi oss for invitere Tor Ola og familien over til en grillaften.

Det passet veldig bra, siden de skulle p ferie til Tyrkia dagen etter, og Husfruens dtre igjen hadde kommet p besk.


S da var det bare fyre opp grillen med litt likt og ulikt.

Eldstedatteren i nabohuset har i lpet av vren og sommeren ftt i gang en skikkelig kjkkenhageog mesteparten av grnnsakene bde til salater og til grillen kom faktisk derfra.

Litt ulikt med drikke, bde med og uten alkohyler og det ble en meget hyggelig aften.


Det er utrolig hva god mat gjr med humret en fin sommerkveld.

Er det noen vaner Husfruen og undertegnede tar med seg hjem til Norge fra Spania er det samvret rundt et bord med god mat sammen med gode venner.
Det er egentlig garantert bli hyggelig.
Spesielt nr man har masse variert mat slik at alle finner noe de liker.
Da gr tiden fort, og plutselig oppdager man at man har sittet 2-3 timer rundt bordet mens praten gr.

Det er jo ogs veldig hyggelig at begge Husfruens dtre har ftt s god kontakt med vre naboer.
Ikke s rart egentlig, de har jo nesten mer med dem gjre gjennom ret enn det vi har.

Med ferieprosjekt nr 1 vel i havn, kunne jeg sette i gang mitt eget lille prosjekt.
I vinter fikk jeg totalvraket et av mine kameraobjektiver i Spania.
Det ble sendt til Norge for mulig reparasjon, men det var ikke lnnsomt.
Heldigvis har jeg en meget god kameraforsikring, s jeg fikk dekket mesteparten av verdien.

Det hjalp dessverre ikke akkurat da, fordi det objektivet jeg skulle ha var vanskelig skaffe i Spania.
S jeg ventet med nyanskaffelsen til Norgesturen.

Jeg har de siste rene handlet alt mitt kameraustyr hos den tidligere Pentax-importren Fovi.
De har n gtt over til bli proff og entusiast-forhandler av samme merke.


Nyanskaffelsen, samt et ekstra reserveobjektiv etter Oslotur og besk hos Fovi.

DA* serien er proffobjektivene fra Pentax.
Sprutsikre, stvtette og med meget god lysstyrke. DA* 16 - 50 mm /2,8 er et vidvinkel- til liten tele objektiv som jeg synes er veldig anvendelig.
Og jeg skal innrmme at jeg slet litt med fotograferingen p vren i Spania nr den minste brennvidden jeg hadde var 55 mm.
Det blir ganske "trangt" spesielt nr man skal fotografere inne, men ogs ved landskapsfotografering.

Noen vil sikkert mene at jeg er gal, som kjper et objektiv om koster mer enn det de fleste betaler for bde kamera og 2 objektiv i vanlig forbrukerutgave.
Men siden jeg har hatt dette objektivet tidligere i flere r, og vet hva det yter optisk og ikke minst rent bruksmessig er det verdt det for min del.
Skaden jeg fikk p det var en ren sttskade forrsaket av et meget hardt slag.
etter min erfaring er ikke det objektivet laget, uansett merke, som hadde tlt den behandlingen.

Jeg tok ogs med meg et KIT-objektiv for ha en reserve, hvis tilsvarende skulle skje igjen.
Et DA 18-55 mm/3,5-5,6.
Et KIT-objektiv er et rimelig objektiv som de fleste kameraprodusenter setter p kamera nr det selges.
For en vanlig amatrfotograf holder slike objektiv stort sett ml til de bildene de tar.
Det trenger noe mer lys, enn det proffserien gjr, og det er ikke like godt optisk.
I mange tilfeller er det ogs laget i plast eller komposittmateriale, mens proffserien er av metallegeringer.
Veldig ofte er det heller ikke samme kvalitet p linse-elementene inne i objektivet noe som gjr utslag i skarphet p bildene.

Nok om det.
Jeg har igjen ftt det som jeg anser for vre den komplette serie gode objektiver for min type fotografering og bruk.
Jeg er dekket fra god vidvinkel og opp til bra tele med de 2 DA* objektivene jeg n har.
DA* 16 - 50mm/2,8 og DA* 60-250mm/4.

Dermed er jeg ogs klar for bli med en runde p golfbanen i Spania i lpet av ettersommeren og hsten.
Ikke for spille golf, men for skrive en blogg om golfspill sett fra min side.
Det har jeg lovet 2 av mine gode venner at jeg skal gjre.
Og til en golfblogg trenger man selvsagt ogs bilder.

Med malingen av le-veggene hadde vi egentlig fullfrt Husfruens planlagte ferieoppgaver.
Pga varmen, som plaget henne mye mer enn meg, regnet jeg med at det ikke skulle bli mer malejobb.
Jeg har tatt feil fr, og jeg kommer garantert til gjre det igjen.

Etter at vi kjpte huset i Rde i 2008 var det ikke mye vi endret.
Vi skiftet hele kjkkenet, og vi malte det ene soverommet.
Samt at vi skiftet farge p hele huset utvendig, fra mrkegrnt til grbltt.

Huset, som vi kjpte i november 2008 passet oss dermed veldig bra, siden vi ikke har gjort s mye med det.
Men, dette hadde en peis........
Ikke en snn liten hyggelig en i et hjrne.


Neida, en diger rd mursteinspeis med store brannvegger.

Den hadde en Jtul peisinnsats s den kunne brukes bde som pen peis, og lukket ovn.
I tillegg var det montert en oljebrenner i bunnen, som ikke virket nr vi kjpte det.
Og med den prisen som er p fyringsolje i dag, var det ikke p tale se om vi kunne f den til virke heller.
Vi satte inn varmepumpe med en gang vi kjpte huset, og har klart oss med den.
Til og med ned med - 25 iskalde bl norske kuldegrader

Selvsagt har vi hatt litt fyr p peisen p julaften og slikt.....
men ellers har den bare sttt mrk og dyster der i hjrnet, tatt opp plass og egentlig tatt veldig mye lys i stua.

Det har vrt diskutert her i huset om deler av den skulle rives, for sette inn en ny moderne energieffektiv ovn.
Noe som ville gjre at den kunne brukes mer, og ikke ville ta s stor plass.
Etter hvert som vi n tilbringer store deler av ret i Spania er ikke det like aktuelt.
S da har det ogs blitt snakk om male den.
Slik at dette hjrnet av stua ble noe lysere.

Egentlig trodde jeg Husfruen hadde ftt nok av malejobber i den varmen vi har hatt hittil i sommer.
Jeg tok som nevnt feil.
En dag kommer hun hjem fra en butikkrunde med 3 liter Lady Vegg. Og nye pensler.
Og setter i gang.

Jeg tror det tok omtrent 1 times tid fr hun begynte angre.
For det frste m det vre brukt minst 3. sortering murstein i bde vegger og peis. (var sikkert rimelig i innkjp)
For det andre m vedkommende som har murt opp denne peisen vre s langt fra et fagbrev som murer som det i det hele tatt er mulig komme.
For det tredje m den som har murt opp dette ha inntatt s mange Murere (langspils) fr han gikk i gang med jobben at h*n var komplett dritings.
Noe som egentlig ogs kan skyldes kvaliteten p mursteinen som er brukt.
De har/hadde s mye hull og sprekker og manglende hjrner, s fugene ogs er blitt deretter.
S mulig det antatte inntaket av pils, skyldes et forsk p f et ok resultat av det h*n hadde tilgjengelig.
Man kunne formelig hre at mursteinene og fugene slurpet i seg malingen som mureren hadde drukket l.


Etter 8 liter med Lady Vegg, 2 strk, og 10 timers jobb ble det slik.

Heldigvis gikk andre strket ganske mye lettere enn det frste.
Og vi slo i hvert fall en bekjent som p Tryneboka kommenterte at han hadde brukt 32 timer p male en tilsvarende peis p hytta si.
Vi fikk ikke bedre plass i stua, men det ble i hvert fall utrolig mye lysere og trivelig der.
S selv om det var en utrolig slitsom og krevende jobb var ogs dette i ettertid verdt strevet.
Jeg har imidlertid en anelse om at Husfruen for fremtiden vil ta litt mer hensyn til ute-, og innetemperatur fr hun igangsetter liknende prosjekter.


Det er helt klart at sluttresultat m man bare vre fornyd med.

Som enkelte kjenner til hadde jeg en god del av min oppvekst fr skolepliktig alder p grden der moren min kom fra p Brttum sr for Lillehammer.
Av ulike rsaker tilbrakte jeg mye tid hos mormor og bestefar, tante og onkel, med kuer, griser, hner, sau, hunder og katter som lekekamerater.
Jeg fikk ganske tidlig anledning til vre med p det meste av det som skjedde p en grd.
Enten det gjaldt slakting, dyrefdsler, traktorkjring eller annet jordbruksarbeid.

Grden er n dessverre solgt ut av slekta og den eneste gjenvrende der oppe er en tante som n er blitt 82 r.
Samt en fetter og hans familie.
Til tross for oppvekst i en av Oslos drabantbyer, og en omflakkende tilvrelse i stfold i voksen alder er Brttum det eneste stedet jeg noen gang har flt at jeg har en antydning av rtter til.
S en tur dit om sommeren er blitt nesten obligatorisk.


Utsikten over Mjsa mot Biri-landet vil jeg alltid ha en spesiell flelse for.

Gjennom livet er det bare et par ganger som jeg har kjrt forbi der oppe, uten at jeg har stukket innom.
Enten jeg har kjrt med personbil, lastebil eller vogntog.

Bde min far og min onkel dde i 1996.
Noe som resulterte i at min mor og min tante hadde flere turer sammen til leiligheten i Spania etter at den ble kjpt i 1999.
De reiste som regel alene ned et par ganger hver vinter, og var nede i 5 uker om gangen. Og stortrivdes.
Min tante feiret til og med 70-rs dagen sin i Spania for 12 r siden.
De siste 10 rene har det imidlertid ikke blitt noen turer til Spania. Av flere grunner.
Jeg har stadig med hilsninger begge veier til og fra de som hun ble kjent med der nede.
Etter at vi bygget om leiligheten i Spania har min tante bde sett bilder og video fra leiligheten.

Og snakket litt om hvor moro det skulle vrt se det i virkeligheten.
S var et dette med reisen da, eller egentlig det med finne frem p flyplassen og slikt alene.
Er jo ikke ndvendigvis like enkelt nr man er 82 r og ikke s veldig reisevant alene.
N har vi imidlertid funnet en mulig lsning, i samarbeid med Norwegian, s sjansen er ganske s stor for at min tante i lpet av hsten kommer en tur besker oss i nye Casa Baste.
Det er et par detaljer som skal p plass frst, men det skal nok g bra.

Pga varmen har det forelpig ikke vrt aktuelt med noe hundetrening i skogen sammen med vre venner i Runderingsgruppa.
Her i huset har Tuva, Cass og Lola stort sett oppholdt seg i hagen, og hatt tilgang p vann, og skygge inne.
Noe de faktisk har vrt veldig fornyd med.
Den lille turen de har ftt har vi tatt p kvelden nr vi har reist til Vansj for bade.


Lola blir mer og mer komfortabel og trygg p vre i vannet.

N har Lola funnet ut at hun kan svmme ved siden av meg et godt stykke.
Nr hun blir sliten svmmer hun bare helt bort til armen min, s legger hun seg p den og hviler litt.
For deretter legge p svm etter de andre igjen.
Hun er imidlertid ppasselig med ikke komme alt for langt unna meg nr vi er p dypet.
Det er greit ha pappas arm.

Hjemme i hagen er hun blitt sjef over ballen. Da fr hun lov til st frst nr den blir trillet eller sparket.
Det hender Tuva og Cass tar den imot, men begge 2 slipper den, og lar Lola gi den tilbake til meg.
Hun brer den da meget stolt det siste stykket.


Tuva er stadig like gal i vannet, til tross for at hun er blitt 5 r.

Hennes hopp og stup gir meg stadig muligheten for nye morsomme bilder.
Cass svmmer masse, men hopper ikke lengre slik han gjorde. Han er blitt litt mer forsiktig p sine eldre dager.
Han ble jo tross alt 8 r n 15. juli.
De siste gangene vi har badet har han funnet ut at det egentlig er veldig greit krabbe opp og st p ryggen min nr jeg ligger i vannet.
Srlig hvis jeg ligger helt inntil land, slik at jeg kan ha hendene p bunnen og bare ligge flyte.
Da kommer han svmmende og skal st p ryggen min


Cass har fortsatt stor glede av vannsprederen og ikke minst hageslangen nr vi vanner.

Selv om Cass ikke hopper ut i vannet slik han gjorde fr, men bare gr forsiktig ut p gammelmannsvis og legger p svm er han like glad i bli vt.
Setter vi opp vannsprederen p plenen er det han som leker med vannet derfra.
Og det er han som hopper rundt bena mine nr jeg vanner blomster og trr med slangen og gir klart uttrykk for at jeg skal sprute p ham.

Det siste prosjektet i sommer var f laget en portal av drueranken inn til terrassen.
Et av skuddene p den var blitt s lang at jeg kunne klare f lagt den slik jeg nsket.


Slik blir drueportalen inn p terrassen p BorderHuset.

N har jeg ftt festet dette skuddet slik at det blir liggende som en bue over porten til terrassen.
Jeg lrte jo litt av spanske Maxi om hvordan man skulle forme en druestokk slik man nsket nr jeg i sin tid hadde en stor drueranke p terrassen i Spania.
Dette skuddet har vokst nesten 1 meter p de 3 ukene vi har vrt i Norge s n kunne jeg endelig f festet det slik jeg ville.
En bambustokk er festet til portstolpen p venstre side. Fra toppen av den gr det stltrd bort til en yeskrue i taket.
Druestokken slynger seg rundt stltrden og ned langs bambustokken, og videre bortover p toppen av le-veggen.

Det skuddet skal ikke kappes fr det er blitt s langt som jeg vil ha det. Ca 5 meter lengre enn n.
Da kapper man det i enden, og dette danner da grunnlaget for den delen av druestokken som skal ligge oppe p le-veggen.
Skuddet vil i lpet av neste r omdannes fra et grnt mykt skudd til en brun gren, og blir da en del stivere.
Dermed kan bde bambusstokken og stltrden fjernes og skuddet har ftt den fasongen jeg vil ha.
Skuddene p drueranken har utlpere som selv srger for feste seg ved slynge selv rundt et festepunkt.
Nr skuddet gr over fra vre et mykt grnt skudd til bli en brun stivere gren trker ogs disse utlperne ut og blir harde.
Det srger for et meget godt feste.
Mellom skuddet og der bladene er, kommer det ogs villskudd som p tomatplanter.
Disse m fjernes for ikke hemme veksten av selve skuddet.
Til neste r skal det ogs fjernes en del grener og og skudd p den delen av druestokken som str opp langs veggen.
Da blir det ryddigere, og man fr nye skudd og grener som man kan forme videre.

Og med det er alle arbeidsoppgaver i denne ferien utfrt, og man kan ta litt ferie.
For min del blir det en liten tur til Oslo p lrdag.
Jeg skal ha med meg min rlige konsert med Ken Hensley (ex Uriah Heep) p Stopp Pressen.


Dette bildet tok jeg av Ken Hensley p Gressvik Summerparty i 2012.

En konsert jeg fikk invitasjon til, av trommisen i hans band Live Fire, Tom Arne Fossheim.
Jeg har helt siden jeg hrte Hensley med Uriah Heep frste gang i 1972 hatt utrolig sans for hans musikk og spillestil.
At Hensley n i flere r har samarbeidet tett med to meget dyktige norske musikere Tom Arne og ikke minst gitaristen Ken "Jr." Ingwersen synes jeg er utrolig moro.
Sammen med italienske Roberto Tiranti p bass utgjr Live Fire n en perfekt backing for Ken Hensley.
Live Fire har tidligere hatt medlemmer som Wild Willy Bendiksen p slagverk, Eirikur Haukson p gitar, tangent og vokal.
Bassistene Sid Ringsby og Morty Black har ogs vrt innom Live Fire gjennom rene.
S dette blir helt klart sommerens konserthydepunkt for meg.

S inntil videre, kos dere alle mine venner i inn- og utland.
S hres vi plutselig igjen....


LUEGO!

En tur til furet, vrbitt......

Husfruen, BorderTroppen og undertegnede er p ferie i Norge.
Noen av de faste leserne av bloggen har bedtat dette bildet da brukes p nytt.
I utgangpunktet har det ikke vrt ndvendig med slik bekledning den frste uken i hvert fall.
Vi landet p Rygge onsdag 9. juli i omtrent samme temperatur som det var i Spania nr vi reiste.

32 deilige varmegrader var det p terrasse i BorderHuset p kvelden nr vi kom.
Selv om det sank ned til rundt 24 i lpet av bare et par timer.


BorderTroppen og Husfruen er klar for avreise fra Spania, El Altet, flyplassen i Alicante.

Vi skal ikke legge skjul p at vi var lit spent p hvordan BorderTroppens nye medlem, Lola, ville takle flyturen.
Hun har ligget i bur i bilen siden hun kom til oss i februar, s akkurat det med buret er hun vant til.
For sikkerhet skyld la vi min gamle dyne m/dynetrekk inn i buret hennes som underlag.
Den adopterte hun ganske tidlig, og har fungert som soveplass for henne i Casa Baste stort sett hver eneste natt frem til n.
Greit med noe kjent nr man skal ut p noe ukjent.

Innsjekkingen gikk helt greit, Norwegian har n egen in-chchekdesk for spesialbagasje og dyr p El Altet.
Det var like enkelt i sikkerhetskontrollen. Selv om Lola ble litt lavere enn normalt nr hun skulle ut av buret og g alene gjennom rntgen-scanneren.
Folk fra handlingselskapet til Norwegian, Menzeniers, var alt p plass i sikkerhetssjekken og overtok hundene med en gang.
Ingen venting slik det har vrt tidligere.
Og jeg fikk ogs avtalt at de skulle sette burene til Lola og Tuva ved siden av hverandre i flyet.
Kan kanskje virke som en bagatell, men kan vre kjekt for Lola og vite at hun var nrme Tuva p turen.
Siden jeg har ftt anledning til studere dette spesial-lasterommet, vet jeg jo hvordan burene er plassert der.

Avgang etter rutetabellen, og flyturen som vanlig p dryt 3,5 time i et fantastisk vr og 0 turbulens.
Litt kjedelig at ikke WiFi-nettet fungerte, men det er ikke s rart med tanke p at min egen lille spesial-app kunne opplyse om at det var 160 enheter som var koblet til i samme flyet.
Da skal det litt bndbredde til for at all skal komme seg p nett slik de nsker.


Vi landet p Rygge omtrent 20 min fr timeplanen, og buret til Cass lftes her over p tralla.

Selvflgelig gikk jeg p rd sone i tollen. Jeg hadde tross alt med meg to hunder. Der var det ikke en sjel.
Men etter hvert fant jeg et mobilnummer som man kunne ringe.
Det kom etterhvert en forbauset toller, som unnskyldte seg med at han hadde noen sittende i arresten som han mtte sjekke jevnlig.
En rask titt i passene til Cass og Lola, siden jeg hadde deres bur p tralla.
Og jeg gav beskjed om at Husfruen kom med en til, bare hun fikk bagasjen sin.
Dermed bar det ut til to ventende stedtre i ankomsthallen.

Husfruen kom noen minutter senere, og det hadde godt like greit i tollen med henne.
Kun kontroll av pass, ingen sjekk av chip. Er jo greit at den etaten der av og til stoler p folk ogs.

Lola var s vidt ute av buret i parkeringshuset, mens vi lastet inn bur og kofferter.
Litt lav pga alle menneskene, men nysgjerrigheten var det ingen ting i veien med.
Vi tar det som et meget godt tegn at hun hoppet lett og elegant inn i buret igjen nr vi skulle kjre.
Da hadde hun ingen drlig erfaring med flytur og buropphold underveis slik Husfruen med sin over 30 rs erfaring med hunder tolker det.
Og det er jo kjekt vite.


En litt skeptisk Lola i hagen i Rde, tett inntil tante Lenes stol.

I Rde ventet det ikke bare et nytt hus, gressplen og 2 "tanter".
Disse tantene har ogs hver sin hund. Lene har Cass tvillingsster Saga, og Ellen har en liten blandingshund Leo.
Det var stor gjensynsglede hos dem begge, ogs hos Cass og Tuva.
Lola syntes nok det ble litt vel mange nye inntrykk i lpet av kort tid, og de frste 10 minuttene holdt hun seg veldig tett p stolen til tante Lene.
Saga var heller ikke overbegeistret over at det var kommet et nytt medlem i BorderTroppen s det ble litt smknuffing mellom henne og Lola de 2 frste timene.

Dette har o ogs litt med markere seg og avfinne seg med plassen og rangen i flokken gjre.
Etter at jeg hadde tatt Saga skikkelig i nakkeskinnet litt lengre ut p kvelden var det hele greit.
Etter det var det bare lek og glede mellom Lola og Saga.

Lola fikk ogs en omvisning i BorderHuset av Tuva og Cass.
Hun besluttet ganske kjapt at hundeputa p datarommet var et egnet sted nr det skulle slappes av.
Det var ogs moro se uttrykket hennes neste morgen nr hun bare kunne g rett utp terrassen og videre ut i hagen s fort vi sto opp.

Frste dagen i Norge ble nesten like varm som siste dagen i Spania. Kl 12 viste temprameteret 32 grader under markisen p terrassen.
Sa da ble det bestemt at vi skulle reise til vr vanlige plass i Vansj og bade .


Bading i Vansj, og rets frste bad for min del.

Det var frste gang Lola hadde befatning med svaberg, s hun nlte litt med komme seg ut i vannet.
I Pedrera i Spania er det jo tilnrmet strand alle steder, s der kan hun bare vasse ut.
Det ble en rask kort svmmetur p henne. Som vanlig.

Men siden Pappa fant ut at det var p tide med rets frste bad, og la p svm utover sammen med Cass og Tuva kom hun seg ute i etterhvert.
Ogs var det jo veldig spennende med den gule badeleken som vi hadde med oss.

Litt rart det der egentlig. Jeg bor i Spania i 11 mnd i ret. Bare 2 km fra Middelhavet.
Og gr daglige turer langs et av Costa Blanchas strste vannmagasin.
Men jeg bader som regel bare i Norge.
Jaja, jeg har gjort, og kommer til fortsette gjre mye rart i mitt liv. S akkurat den sregenheten der kan jeg da holde p.

Rett ved siden av badeplassen vr er det et strre jorde. Egentlig en skikkelig blomstereng.
Det er er fin plass s voffsene kan leke etter badet, og f lpt seg litt trre fr de settes i bilen igjen.


Lola var ganske stolt nr hun fikk tak i badeleken som ble kastet ut i gresset.

Vi valgte bilen denne dagen, i hovedsak for at det blir litt i lengste laget g i den varmen.
Tidligere har vi syklet ned der flere ganger, men da er det som regel litt kjligere.
Det er tross alt snakk om ca 4 km fra BorderHuset og ned til badeplassen

Etter at badingen var unnagjort, satte Husfruen seg i bilen og stakk innom p gartneriet vi har rett borte i veien her.
Hun kom tilbake med bde planter, jord og arbeidslyst, til tross for at temprameteret fortsatt viste 32 grader.


Slik ble blomsterbedet etter en liten ryddesjau.

Vi har ikke s mye blomster i hagen, av naturlige rsaker nr vi er s mye i Spania.
Et lite bed rett foran terrassen som inneholder bde stauder og sommerblomster koster Husfruen p seg.
Samt noen hengepotter p sydveggen og 2 store urner p terrassen.

Det holder egentlig i massevis.
Ogs har jo jeg min druestokk da selvflgelig. Som gror og vokser r for r.


Druestokken har virkelig ftt fart p seg det sist ret, n skal den strekkes over porten og festes til espalieet.

Jeg er ikke s mye gartner, har kjpt noen stauder og et par busker de 6 rene vi har bodd her i Rde.
Men det ser ut til at det er ganske drlig vekstforhold i hagen her. Lite jord og mye sand.
Har en Rhododendron som blir mindre og mindre for hver r.
Snakket med en av jentene p gartneriet borti gata her, om den.
Og ble faktisk anbefalt grave den opp, lage et hull p 1 x 1 meter som skulle vre 50 cm dypt.
Det skulle fylles med kugjdsel og jord. 50/50.
Det blir nok ikke denne sommeren tror jeg.


Stort sett er det Cass, Tuva og Lola som oppholder seg mest ute i hagen.

Da er det jo egentlig litt greit at det ikke er busker, blomster og trr overalt ogs.
De har ikke samme forhold til slike "pyntegjenstander" som vi mennesker har, egentlig er de jo bare i veien nr de leker uansett.
Siden de storkoser seg slik i hagen som de gjr er det egentlig helt greit.

Vi fr heller forske holde hekk og gjerder i orden slik at de fortsatt kan lpe fritt i hagen.
Og ikke ut p veien hvis det kommer noen forbi som de vil hilse p.

P hjrnet av innkjrselen har det sttt et strre grantre i mange r. Med masse greiner p.
Strmleverandren Hafslund har vrt oppe i det en gang og kuttet vekk noen greiner for at ikke strmledningen til naboen skulle bli revet ned.
Nr vi kom hjem i sommer var grana helt dd og trr.
Muligens rammet av noe sykdom siden to grantrr hos naboen tvers over veien ser likedan ut.
S jeg snakket pent med vre gode og alltid hjelpsomme nabo Tor Ola.
Han elsker alle typer arbeid som det kan brukes motorsag p. Samt en del andre snekkerverkty.
I fjor hjalp han oss med lage ny terrasse.


P tirsdag morgen gaulet det ute i grana p morran......

Der sto Tor Ola p stigen, med motorsag i hnda og var klar for kappe ned hele greiene.
Jeg ble plassert p veien med en enden av tauet, mens den andre var festet i toppen av treet.
Vi mtte srge for at de ikke tok med seg naboens strmtilfrsel nr det skulle ned.


Stammene ble kuttet i 2 omganger.

Ja, jeg sier stammene, ikke stammen, for ved nrmere ettersyn var det 2 av dem, s grana har nok ftt litt hard medfart i sine unge dager.
Tor Ola skulle ha stammene til ved, s de ble kvistet ned s fort de tok bakken.
Det ble faktisk 2 hengerlass med bare kvist av den grana, levert p resirkulasjonsanlegget p ra i Fredrikstad.

Og vi ble stende igjen med en nesten 2 meter lang pning i det hjrnet av hagen.


pningen etter at grantre ble kuttet ned.

Det er Tujahekk p begge sider av der grana sto, s vi bestemte oss for tette igjen hullet med Tuja.
Og siden jeg for 5 r siden forskte plante 2 sm Tujabusker der visste jeg hvor mye rtter de var i bakken akkurat p det stedet.
S jeg gikk til innkjp av 5 sm Tujabusker, siden jeg da slapp og lage s store plantehull.

Og jammen var det det greit at ikke buskene og rotklimpen var strre.
Det ble mer bruk for sag, en for spade for grave de fem hullene jeg trengte.
Og for sikkerhets skyld hadde en koloni Jordveps funnet ut at den var helt supert lage bol nede ved rota p den gamle Tujahekken.
En lite morsom oppdagelse for en 60-ring som er mer redd for veps enn sinte elefanter.

Vannslangen ble lsningen, samt en innkjpt boks med den sprayen som i gamle dager gikk under navnet Radar.
Etter ha tmt nesten hele boksen i hullet til bolet og rundt der det skulle graves var alle de flyvende gulstripete j..... overfrt til de evige jaktmarker hvis det finnes noe slikt for veps.
Og jeg kunne f gjort sage/grave-jobben i fred for flygende illsinte utysker med brodd i rva.

Det ble jo ikke veldig mye bedre at jeg satt i gang med sage/grave-jobben mens temprameteret viste 30.
Egentlig helt greit mleresultat det, men ikke nr man skal jobbe med slikt.

For at innholdet i sprayboksen virkelig skulle f gjort jobben sin, la jeg meg p sofaen og fikk med meg dagens innspurt i Tour De France.
Og nr gutta kom i ml, var ogs all veps forduftet.


S dermed kunne jeg sette ned mine 5 Tuja-planter, og tette hullet der grana har sttt.

Som ekstra sikring for at BorderTroppen ikke skulle spasere rett gjennom hekken fr den ble strre og tettere,
satte jeg opp gitterelementer ut mot veien.
Og alt dette arbeidet kunne jeg gjre i fred og ro nr de sikkert 2.000 innbyggerne i Jordvepsbolet var stedt til hvile.
Litt ekstra vanning, og opprenskning av oppgravd jord, avsagde og avhugde rtter og det ble tilnrmet bra.
2-3 r s har Tujaene vokst seg store nok til kunne klippes litt og da blir det s bra s.
Og vi kan fortsatt sitte p terrassen, mens BorderTroppen lper fritt og leker i hagen.

Litt av rsaken til at vi reiste til Norge n var en spesiell bursdagsfeiring.
Husfruens barnebarn Sindre fylte 18 r den 15. juli. Og det var jo selvsagt en feiring vi mtte ha med oss.
Feiringen tok vi litt p forskudd her i BorderHuset.
For bursdagsbarnet ville gjerne vre sammen med venner p selve dagen og skulle ut bestille en halvliter l s fort klokka hadde passert 24 p den store dagen.


Her er Sindre sammen med Nilo p Hedia Bar i Spania litt tidligere.

Han fikk lne Nilos gitar og utstyr og spilte et par AC/DC lter mens Nilo hadde pause under sitt rockeshow.
Nilo hadde dessverre ingen background til AC/DC, s Sindre tok alt p egen hnd uten backing.
Og hstet en bra applaus fra de tilstedevrende gjestene.

N er de ikke bare Sindre som har fdselsdag denne datoen.
P hans 10 rs dag fikk vr kjre avdde Tess 9 valper.


Tvillingene Cass og Saga.

Cass er den frstefdte i dette kullet, og hans tvillingsster Saga er den sist fdte i samme kull.
Ganske utrolig at de 2 kan vre s like som de er.
Og de var faktisk de eneste i kullet som var svarte og gr.
Selvsagt ble det is p terrassen for Cass, Tuva og Lola p dagen.

Dette ble rask gjennomgang av de frste uken her i furet vrbitt.
Til neste gang skal vi vel f malt litt terrasseespalie, og gjort litt annet smarbeid.
Kanskje blir det bde mer bading, og ikke minst en herlig tur i skogen med gode hundevenner.


Til neste gang.....

Haste luego,
selv om dette skrives her i furet vrbitt.


Nedtellingen har startet

Da har vi begynt nedtellingen p sommerens tur til Norge.
9. juli setter vi oss p et av Norwegianflyene til Bjrn Kjos og setter kursen nordover.
Mot Rygge flyplass,og videre befordring til BorderHuset i Rde.

Skal bli spennende se hvordan Lola takler flyturen, og ikke minst hennes reaksjon p kunne lpe fritt i hagen.
P disse mnedene hun har vrt her har hun vent seg til ligge i buret. De str jo i bilen hele tiden. Uansett.
Selv om de turene ikke har vart s lenge som flyturen blir.


Lola har etterhvert lrt seg se i kamera nr hun blir fotografert.

Det er fortsatt litt "sty" fra henne nr vi kjrer ut for g p tur om dagen. Men kun da,det er nok forventningen om komme p tur som gjr utslaget.
Nr turen er over kan vi kjre ganske langt uten at det kommer en eneste lyd fra henne.
Hun har ligget i buret frem og tilbake til flyplassen og til Murcia uten at det har kommet noe lyd i det hele tatt.
Det er bare den forventnings-pisteringen som kommer nr vi kjrer avgrde til Pedrera om dagen.

Tidligere i uka oppdaget hun sin frste Canjone (kanin) p egen hnd. Den spratt opp bare 3 meter foran henne.
Da fikk jeg virkelig se hvilken effekt de daglige turene har hatt p utviklingen av muskelmasse og fart.
Selvsagt vant Canjonen kapplpet, men Lola fikk seg en skikkelig lpetur.
Vanligvis er det Tuva som oppdager kaninen nr vi gr tur. Og da setter Cass og Tuva etter fordi hun begynner lpe.
Denne gangen var det hun selv som s den, og startet jakten.
Et par dager traff hun ogs p sin frste Gekko p egen hnd, og fikk nok en gang en skikkelig lpetur.

Siden temperaturen n p dagen kommer opp i rundt 30 grader, har vi tilbake i rutinen om at jeg gr alene p tur med hundene ved 9-10 tiden om dagen.
Da er det fortsatt ganske behagelig n, 22-23 grader.


Tuva stuper ut i kanalen for avsaltingsanlegget.

De daglige turene begynner som regel med et bad etter bare 2-300 meter.
Det er avstanden fra der vi parkerer bilen, og ned til utlpet av vann fra avsaltingsanlegget i Torrevieja.
Det er ikke i funksjon om dagen, men kanalen er fylt opp med vann pga den hye vannstanden i Pedrera.
Til hundenes stor glede. Tuva tar gjerne en 3-4 hopp ut i vannet, fr vi starter p turen.
Hun er akkurat som en unge. Hopper uti, svmmer en liten runde, klatrer opp og hopper ut i vannet igjen.
Cass og Lola er litt mer forsiktig.
Cass tar gjerne en svmmetur, men vasser uti, mens Lola lper fra den ene siden til den andre, og ser beundrende p Tuva nr hun stuper uti.
Hun har nok veldig lyst til prve det selv ogs. Men det er jo ut p dypet da....
Hun er fortsatt litt skeptisk til svmme p dypt vann, men jeg ser endringer fra dag til dag.
I kanalen kan hun n faktisk svmme litt frem og tilbake n, s det er tydelig at hun fler seg ganske trygg akkurat der.


Kameratreningen til Lola hjelper, Cass har jo rutine med se rett i kamera p kommando etter flere r.

Jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg at jeg hadde lastet ned en slik app til min Samsung SII smartphone.
RunKeeper registrer hver eneste tur jeg gr, bde lengde, hydeforandring og tid.
Den ble lastet ned samtidig med at Lola kom til oss i februar, og frem til n er jeg kommet opp i rundt 280 km.
Dvs si at voffsene har gtt samme strekning, og ganske sikkert en god del mer, siden de gr lse hele tiden,og streifer litt rundt omkring.
Med andre ord har Lola gtt like langt og mye, s det er vel ikke s rart at hun har ftt utviklet bde muskler,
fart og spenst p den tiden hun har vrt hos oss.

En av rsaken til at vi reiser til Norge n er ogs at vi skal feire 18-rs dagen til Husfruens barnebarn Sindre.
Han har bursdag 15. juli, p samme dato som Tess i sin tid fikk sitt valpekull, og som ogs er fdselsdagen til Cass.
Sindre har vr og beskt oss her i Casa Baste bde alene og sammen med sin mor og tante. Husfruens dtre.


Sindre har vokst seg ganske stor p disse rene, spesielt synes det sammen med vr gode venn Nilo.

Sindre har musikk som hobby ved siden av syklingen, s det var jo selvsagt helt naturlig at han ble med for mte Nilo en av de gangene har var her p besk.
Og de 2 ble faktisk riktig s gode venner, og fikk anledning til snakke litt musikkfag sammen.
Nr Nilo da hrte at Sindre spilte gitar var han raskt ute med tilby Sindre spille en lt p hans egen gitar.
Og det er ikke alle og enhver som fr den muligheten.
Det kan jeg forsikre om.


Sindre tok Nilos utfordring p sparket, og dro 2 AC/DC lter. De hadde ikke Nilo backing p, men det gikk greit.

N er det ikke avgjort at Nilo skal en tur til Norge i sommer, s det sprs vel om det blir bursdagssang p spansk fra min cubanske hermano.
Vi har heller ikke tatt noen avgjrelse om hvor lenge vi blir i Norge.
Vi lar vr, temperatur og stemning avgjre det.

Jeg vet at det er noen personer i Fredrikstad, Gamlebyen og Norge som gjerne ville opplevd Nilo igjen,
men som sagt. Det sprs om han kommer denne sommeren.
Nilo har faste jobber og sommerarrangement han m ta vare p her nede.

Som de fleste sikkert har ftt med seg er det en ekstrem trke her i Spania for tiden.
Det har ikke vrt s lite nedbr her i regionen p 150 r i flge de spanske registreringer og mlinger.


Nr dette er det daglige vret skjnner man jo faktisk at det blir trt.

Dette har vi sett n daglig siden i november. Vi har hatt 4-5 gr dager der det har vrt grtt noen f timer.
Og faktisk har vi vel hatt s mye som 3 timer totalt med regn p denne tiden.
Men kun slik pusleregn, som man egentlig ikke er vant til her.
Stort sett kommer det jo gjerne 40-50 millimeter i lpet av 3-4 timer her nede nr det frst regner.
Slik har det ikke vrt i r.

Noe som ogs har resultert i en del skogbranner pga trken.
Her p Orihuela Costa har vi vrt heldig, litt lengre nord rundt Valencia by har de hatt flere store skogbranner.
I et par tilfeller har det ogs vrt ndvendig evakuere beboere.

Her syd hos oss har vi bare hatt et par sm branner, rett i nrheten av oss. Og kun p sm begrensede omrder.


Da kunne vi st p takterrassen og se helikopteret med "vannbtta" fly rett over Manzana 7

Trken er jo en katastrofe for bndene i Spania siden avlingene trker bort.
Og her nede har man p langt nr samme sttteordninger for landbruket som de har i Norge.
I naboregionen Murcia har de ogs vrt plaget av trken, men der fikk de et skikkelig regnskyll i forrige uke.
Selvsagt s kraftig at det dela det som var igjen av avlinger etter trken.
S katastrofalt var det uansett.
N foregr jo veldig mye av innhstingen her i Spania manuelt ved hjelp av omreisende grdsarbeidere.
S det er ikke bare bndene som taper p dette, men ogs alle de som vanligvis jobber med innhstingen.


Vannstanden i Pedrera minker n daglig, for bare 3 uker siden sto hele rret her i utlpet under vann.

Jeg har tidligere flere ganger skrevet om vannstanden i Pedrera som har vrt usedvanlig hy i hele vinter.
Noe som forundrer meg siden det er vannet fra Pedrera som utgjr grunnlaget var vannet som er i kanalsystemet her i distriktet.
Og bndene henter jo vann fra kanalene til sine vanningsanlegg.


Slik har vannet jobbet med jordmassene rundt Pedrera.

Det skal bli spennende se nr vi kommer tilbake om noen uker, hvor mye mer vannstanden der oppe har sunket.
Og vi fr jo god anledning til flge med siden vi er der daglig.

Husfruens dukkehobby har ligget litt p vent de siste ukene.
Det har selvsagt vrt en del besk av gode venner for studere bde Tea og Dorte.


Tea har jo n blitt s stor at hun fr lov sitte i so-faen og se litt p barneTV.

Husfruen koser seg utrolig med denne hobbyen, og det unner jeg henne av hele mitt hjerte.
Hun tar seg ogs noen runder i Kina-butikkene av og til, og kommer stadig tilbake med litt nyinnkjpt smtteri.
Klr og slikt koster jo stort sett bare 2-3 Euro her nede.


Her om dagen var det vareopptelling p skotyet til de sm.

En ting er i hvert fall sikkert, de har skoty til en hver anledning her regner jeg med.

Som de fleste vel har ftt med seg pgr det n fotball-VM borte i Brasil.
De fleste har vel ogs ftt med seg at jeg ikke er veldig interessert i akkurat det.
Og n, er det jo egentlig helt slutt p spenningen p en mte, siden Spania er ute av VM for denne gangen.

Men det er jo litt moro flge litt med nr man er i et land der fotball interessen er s stor som den er her i Spania.
Blant annet er det helt vanlig at folk her sender opp fyrverkeri nr deres lag scorer ml.
Og med s mange ulike nasjoner i nabolaget fyker det raketter til himmels stort sett hver kveld for tiden.


Hollenderen som bor oppe p Dream Hills er nok litt mer en middels interessert i fotball regner jeg med.

Jeg har tidligere vist bilde her i bloggen av hvordan han har dekorert muren rundt huset sitt med bilder laget av ulike fargede fliser.
N under VM kommer det helt i bakgrunnen for flagg og banner som han har hengt opp.
Og huset var likt dekorert under forrige VM for 4 r siden.
Lurer p hvordan det blir vre naboens hans hvis Holland i r vinner VM jeg.

Hittil under VM har jeg ftt med meg en kamp. Det var kampen mellom Argentina og Iran.
Da satt jeg glante p TV i 90 minutter, for f med meg at Messi klarte score et ml p overtid.
Med tanke p hvor mange ganger det mlet ble sendt i reprise kan jeg ikke dy meg for tenke p at de 90 minuttene var ganske s bortkastet.
P den annen side hadde jeg ikke noe annet jeg skulle gjre akkurat da.
Og sr-amerikanske fotballag har jo en spillestil som gjr at det av og til etter min mening kan vre moro se.
I hvert fall litt.
Selv om Brasil er hakket mer morsomt se enn Argentina og de andre sr-amerikanske lagene.
De er jo de virkelige eksponentene for begrepet samba-fotball.
Og har ikke minst etter min ringe mening de strste personlighetene p banen.
Og jeg m beskjemet innrmme at jeg ogs fikk med meg de siste minuttene av kampen mellom USA og Portugal.

Jss, har jeg virkelig skrevet et helt avsnitt her i bloggen om fotball?
Det tror jeg faktisk er absolutt frste gang i lpet av 10 r.

Det er p tide avrunde for denne gang.
Jeg vet rlig talt ikke om det blir noe mer logg fra Spania, eller om neste innlegg blir skrevet i Norge.
Det vil tiden vise.
Egentlig skjer det jo ikke s veldig mye her nede p denne tiden av ret.


Cass nyter en svmmetur i kanalen i Pedrera. Bare se p det blikket i ynene.

Jeg avslutter for denne gang med et badebilde av Cass.
Ved en nrmere studie av ynene ser man at dette er ren nytelse for hans del.
En avkjlende svmmetur, uansett kvaliteten p vannet, er alltid ok i varmen.

Hasta luego................

Det tynnes i rekkene under palmene.........

Det nrmer seg slutten av mai, og det begynner tynnes litt i rekkene her p Las Mimosas n.
Mange av de som bor her hele vinteren har reist, eller er i ferd med reise til Norge.

Det er litt tidlig enda for sommergjestene, men det er da noen som har kommet.
Man ser stadig noen nye fjes her og der.

Litt hyggelig og koselig er det se at det stadig kommer flere som velger feire 17. mai her nede.
Venner og naboer som fortsatt ikke har kommet til det punktet at de kan bo her nede hele vinteren,dukker n gjerne opp p den tiden.
Flere og flere av de velger ta selve feiringen av den norske nasjonaldagen her i Spania.
Da gjerne hos Irene p La Luna, som pynter opp med norske flagg, og blomster i rdt, hvitt og bltt p en slik dag.
Og spesiell 3-retters 17. mai meny selvflgelig.


I r valgte vre venner Mona og Tormod feire 17. mai p La Luna. (foto: Irene Primstad)

Det ble en hyggelig kveld sammen med dem, og et annet vennepar som ogs var kommet ned i anledningen.
Terje og Liv.

Men fr feiringen av den norske nasjonaldagen, var det en annen som skulle feires her nede.
Jeg nevnte i forrige blogg at det er ganske mange bursdager i mai i vr vennekrets.

Vr gode venn og nabo gjennom mange r, John-Erik, har sin dag den 12. mai.
Og det mtte selvsagt ogs behrig feires.
John-Erik valgte i r invitere noen av oss til en liten sammenkomst p terrassen hos ham i Casa John.


Et par av de inn-budene gjestene hadde ogs bakt et par fantastisk gode kaker til "Gromgutten John".

S det ble noen utrolig koselige timer med masse latter, gode kaker og godt drikke. Og selvsagt den gode praten.
Og bursdagsbarnet selv, hadde srget for innkjp av ost og serrano-skinke som han fikk undertegnede til servere litt senere p kvelden.
Med en pflgende liten akkejakk for de som nsket det.

Egentlig veldig heldig han John, flott leilighet, gode venner/naboer, og egen Hovmester til spesielle anledninger.
Men det er jo veldig hyggelig hjelpe ham, for han er verdens snilleste gutt.
Og er stort sett venner med absolutt alle.


Selvsagt skulle han fotograferes p terrassen med samtlige tilstedevrende damer i anledning dagen.

John-Erik omtrent er nrmeste nabo her p Las Mimosas, og har et veldig godt forhold til vre pelsdotter.
Hvis jeg sier til Cass at vi skal beske onkel John, flyr han avgrde rundt blokka og inn i gangen p baksiden av oss,siden John bor omtrent rygg i rygg med vr leilighet.
Litt ut p kvelden hentet vi Tuva, Cass og Lola og de fikk vre med p bursdagsfeiringen hans de ogs.


Og det vanket selvsagt en go'bit p de. Her er det Tuva som koser seg med Astri, ost og serrano-skinke.

Noen dager senere dro vi 6 stykker p tur til en meget spesiell plass i naboprovincen Murcia.
El Molina del Rio Argas.
Et lite idyllisk hotell med 4-5 rom og et helt fantastisk kjkken.
Det ligger s langt vest i Murcia-provinsen at de har litt mattradisjoner ogs fra Andalucia.

Man kommer dit ved kjre motorveien A7 forbi Murcia, og deretter ta inn p RM15 til byen Caravaca de la cruz.
S kjrer man noen kilometer langs en smal svinget bygdevei mellom appelsinlunder, vannbassenger,og direkte demark.
Nr du tror du har kjrt skikkelig feil er du faktisk nesten fremme.
Det str et par skilter langs veien, men en god GPS kan vre grei ha.
Til slutt kommer man ned ganske bratt bakke som ender i en elv. Kjr gjennom vannet i elven,og man er fremme etter ca 200 meter.


Her inne satt vi og spiste en fantastisk lunsj. Med 8-9 ulike retter.

El Molina brygger ogs sitt eget l i 4 ulike utgaver, og de lager sin egen hvitvin.
Siden jeg ikke drikker noe av dette kan jeg trygt anbefale husets rdvin for mine likesinnede.
Men et par av de medflgende gjestene garanterte at let var bde godt og smakfullt.
Stillheten s langt ute i demarken kan man nesten ta og fle p, og etter kort tid reagerer man p de minste lyder.


Denne krabaten ble vi klar over nr han bet i den ntta han holder mellom forbena.

Han satt bare 3 meter unna oss.
I flge betjeningen skal ogs villsvinene vre ganske nrgende, og de anbefaler medbringe en stokk,hvis man overnatter og velger g en morgentur.
Villsvin er ogs vanligvis p menyen til daglig, men manglet dessverre akkurat den dagen vi var p besk.

Istedenfor beskrive all maten legger jeg ut noen bilder som en av de andre tok etterhvert som de kom p bordet.


Forrett, krydret stt brd med en form for pate (foto: Sten Erik Ovesen)


Gazpatcio, kald tomatsuppe med skinke og brd(foto: Sten Erik Ovesen)


Pulpo, blekksprut(foto: Sten Erik Ovesen)


Salchica con huevos cordoniz, plser med vaktelegg(foto: Sten Erik Ovesen)


Crepes (en form for pannekake) servert p salat med roqfortsaus(foto: Sten Erik Ovesen)


Bacalao con salsa naranja, kokt torsk med appelsinsaus(foto: Sten Erik Ovesen)


Cordero, lam m/mandler(foto: Sten Erik Ovesen)


Helados y tarta, is med mandelkake(foto: Sten Erik Ovesen)

S for de som er ute etter en matopplevelse litt utenom det vanlig, og milelangt fra den evindelige engelskeskinkesteka, eller det vanlige internasjonale kjkken er det absolutt verdt turen.
Med de helt spesielle omgivelsene gir det et fantastisk inntrykk av det virkelige Spania.


Det ser ganske unnselig ut, men har store overraskende kvaliteter.(foto: Sten Erik Ovesen)

Opp trappen, og bak forhengene ligger rommene.


Litt lengre utover sommeren kan man ogs sitte ute p terrassen, i skyggen under druene.

Men litt tilbake til den norske nasjonaldagen.
Utover det at vi pynter oss litt, og spiser festmiddag p La Luna har vi valgt gjre veldig lite ut av dagen.
Vi har enda til gode reise inn til Torrevieja og se p toget som gr i gatene der.
Ei heller er vi tilstede under talene og feiringen i Nasjonenes Park her i Torrevieja.
For egen del skyldes det at jeg etter barne- og ungdomsrene i korps er ganske s lei tog og marsjering.

Fr vi bestemte oss for tilbringe mesteparten av tiden i Spania, feiret vi nasjonaldagen ute i skogen i Norge.
Sammen med hundevenner og fir-bente pelsdotter.
Samt grill, lavo, god mat og masse moro.

Siden pelsdottene kommer i frste rekke nr det gjelder daglig gjreml her i Casa Baste, blir det selvsagtheller ingen endring p 17. mai.

Ut p tur skal vi.


Dvs det blir en liten endring. P 17. mai gr Tuva, Cass og Lola p tur med 17. mai-slyfe p.

Det hindrer dem selvsagt ikke i bade, om de har pyntet seg litt.
Der er de som unger flest.
Lek og moro skal det vre, uansett om de har pyntet seg.


Tuva var selvsagt frste mann uti som vanlig.

Med den temperaturen som er her n om dagen, lper hun de 300 meterene fra bilen og rett ned til kanalen fra
avsaltingsanlegget og hopper ute.
Anlegget er ikke startet enda, s det er ikke like rent vann som nr det fungerer, men det spiller ingen rolle.
Det er badingen i den steinsatte kanalen som er hovedsaken. Og plaskingen med forlabbene nr hun svmmer.

Hun tar fortsatt tante/mammarollen like alvorlig, og har sin daglige lek med Lola.
Enten det skjer p en av terrassene, inne i stua, eller oppe i so-faen.
Gamlemor Tess lekte slik med henne i alle r fr hun dde, s dette har hun tydelig savnet fr Lola kom.
For i de fleste tilfellene er det Tuva som inviterer til denne leken.


Cass er litt mer tilbakeholden nr det gjelder slik lek.

For han er fortsatt det viktigste vre i nrheten av pappa. Selv om han har ftt litt konkurranse fra Lola.
Hun er blitt en veldig pappajente, men det er lite sjalusi se forelpig.
Som regel ligger de p hver sin side av stolen jeg sitter i.

Cass er straks ferdig med den halvt-rs kuren med de spesielle tablettene han fikk i januar.
Og han har overhodet ikke haltet siden han begynte p dem.
Etter avtale med vre veterinrer, Jose og Gloria, skal vi n ta en pause med alle tablettene.
Bde den daglige dosen med naturmedisinen Hyaloral, som er et Glukosamin-preparat,og den smertestillende mnedlige dosen Trocoxil.
Dette har ogs litt med temperaturen gjre.
Siden hans plager er tildels revmatisk betinget, er ikke behovet for medisinene like stort p sommeren.


Lola fikk ogs 17. mai slyfe p, selv om hun er spansk. Vi kan jo ikke gjre forskjell der.

Hun vokser ikke s veldig mye mer, men bygger fortsatt muskelmasse.
Og hun begynner virkelig bli husvarm.
De siste ukene har hun faktisk tatt igjen med Cass et par ganger, hvis hun mener at han har vrt urettferdig.
Han kan jo av og til vre litt "grympy" p sine eldre dager.
Og spesielt sier han fra hvis han synes hun brker litt mye.
Hrer ikke Lola etter p frste gryntet, hender det at han tar i litt. Og gjr et lite utfall. N svarer hun ham.
Da legger han hodet til side som tegn p at han gir seg, og setter seg ved siden av meg.
Mens Lola ser litt snn smtriumferende p ham.

Som jeg har skrevet tidligere i denne bloggen feirer min gode venn, Nilo i r sitt 30-rs jubileums som rockemusiker.
Og det var en meget stolt Nilo som kunne fortelle at det var kommet en artikkel i det amerikanske bladet,
Conceptos Magazine, som hadde en sak om bandet Rhodas og historien rundt starten av det frste rockeband p Cuba i 1984.


Faksimile fra maiutgaven av Conceptos Magazine og historien om Rhodas.

Rhodas hadde sitt utspring i miljet p Kunst-konservatoriet i byen Camaguey p Cuba.
Der Nilo etter endt utdanning jobbet som klassisk gitarlrer i 9 r.
Og den frste tangentisten i bandet var faktisk en jente som var utdanne i klassisk pianospill.

Det var en lang vei g for de 4 medlemmene som alle var utdannet p konservatoriet fr de fikk lov
danne rockeband p 80-tallets Cuba.
Med individuelle opptaksprver for dem alle fr de fikk lisens til starte band.
Systemet var slik at alle medlemmene mtte ha 90 poeng eller mer for bli godkjent av kommisjonensom utgav disse lisensene.
Et merkelig system egentlig, fikk man under 70 poeng fikk man ikke lov opptre offentlig.
70-80 poeng gav deg lisens til opptre som gatemusiker.
80-90 poeng gav lisens for spille alene p puber og barer.

Siden samtlige av medlemmene i Rhodas fikk over 90 poeng fikk de lisens til samspill offentlig.
Derfra var veien videre kort til popularitet,og suksess.
Noe som ogs medfrte store konserter og opptreden i studio og TV-show.
Og for innbyggerne i Camaguey var det enormt stort at Cubas frste rockeband kom fra deres hjemby.
Rockemusikk p Cuba i 80-rene ble fortsatt betraktet som fiendens musikk, s det var ogs med prege stoltheten til Rhodas fans.

Utviklingen i bandet gikk mot mer Heavy Rock, og dette hrer man faktisk veldig godt p de 3 CD'ene som Rhodas slapp.
De hadde selvsagt ogs et par ballader som Nilo senere har utgitt p engelsk, som soloartist.
Blant annet Donde Estas, som p engelsk heter Wherever You Are.

Det ble mye mat i denne bloggen, men det hper jeg at mine lesere synes er helt greit.
Jeg synes vel det er grenser for hvor mange bilder av badende hunder man kan legge ut. Og skrive om.
S derfor tenkte jeg at jeg skulle legge ut et matbilde til.
Ved siden av vrt stamsted her nede p Las Mimosas, La Luna, er det et par steder til de lager nydelig velsmakende mat.
Et av disse stedene ligger p nabo-urbanisasjonen La Florida, den n tysk-drevne restauranten Adria.
Med et kjkken basert p sterrisk-Ungarsk matkultur fra den forrige eieren.


Deres stolthet er noe de kaller Adria-teller. (Adria tallerken)

Vr meget gode venn og nabo, John-Erik Larsen, inviterte Husfruen og undertegnede p middag der en kveld.
Dette er beregnet p 3 personer, bestr av svinekjtt, oksekjtt, spesiallagde plser, sjampinjong, bnner,mais, erter, ris m/safran, lk og pyntet med bde bacon, ananas, fersken, persille og cocktailbr.
Ikke bare en fryd for ganen, men ogs absolutt for yet.
Dette er skikkelig matglede som gjr seg sammen med den gode samtalen rundt bordet.

Og siden vi er inne p dette.
Som viser at mat ogs kan vre en ypperlig dekorasjon.


Chilli som henger i vinduet til kjkkenet p El Molino del Rio Argas.

Dette sammen med et par hvitlksfletter er jo en fantastisk dekorasjon p et kjkken der man vil vise matglade.
Egentlig er det bare fantasien som setter grenser her.

Selv om ogs jeg innser at det vil se litt rart ut med et par norske nypoteter p kjkkenveggen, eller i drpningen.

Det ble litt langt innlegg denne gang, men det er ogs reiselektyre for min gode venn Bjrn som akkurat n reisertilbake til Norge.
Etter nok en 17. mai feiring her nede, samt utallige runder golf og minigolf.
S vr s snill br over med meg for lengden p bloggen.

Selv skal vi en tur til Norge om noen uker, inntil da skal vi fortsette med vre daglige rutiner og gjreml.

S inntil neste gang jeg fr litt skrivekle igjen.......

Hasta luego!

S kom mai mned.........

Husfruen er tilbake i Spania etter ha feiret psken i Norge sammen med sin familie.
Tuva var med inn og hentet henne p flyplassen i Alicante om kvelden/natta.
Cass og Lola ble sittende i bilen s lenge.
Det ble et veldig hjertelig gjensyn.

I Norge hadde husfruen pakket en del ting i det tomme reiseburet som hun skulle ha med seg nedover.
Og siden det ikke var noen hund i buret, tok det litt tid fr det kom p bndet for spesialbagasje.
I kofferten som hun hadde med seg inn i kabinen, hadde hun pakket sine 2 nyervervelser.
Reborn-dukkene Dorte og Thea.

De to skulle n forenes med de to dukkene Husfruen hadde anskaffet her nede, Carlos og Carmen.
I hundeburet hadde hun ogs ftt stablet inn sin yngste datters dryt 30 r gamle dukkevogn som n skal bli en del av dekorasjonen i stua her i Casa Baste.
Samt en anselig bunke med garnnster for fremtidige hekleprosjekter.


f.v. Dorte, Carmen, Thea og Carlos

Noen av vre beste venner her i Spania har allerede vrt innom sett p Thea og Dorte, og er virkelig imponert over utformingen og designet.
Andre har selvflgelig begynt prate litt, og noen har sogar kommet med kommentarer om at Husfruen har begynt bli senil.
Hva s? De fr jo bare lure. Har man ikke noe liv, er man som regel veldig opptatt av andres.
Det er mange slags hobbyer velge mellom. Og har man ingen selv er det enkelt kritisere andres.
Selv holdt jeg p med modelljernbane de siste rene fr jeg flyttet til Spania.
En spennende, morsom og ikke minst utfordrende hobby, med dagens muligheter for digitale styresystemer.
I tillegg har jeg hatt fotografering som hobby i over 40 r, og ogs som yrke de siste rene jeg var yrkesaktiv.
Og jeg kan love at det er to betydelig dyrere hobbyer enn samle p dukker.

En hobby skal jo vre noe man trives med, og hygger seg med, og da m folk selv f lov velge fritidssysler.
Noe bde Husfruen og undertegnede er 100 % enig om.
En hobby skal som sagt vre noe man koser seg med, og har glede av. Det er hovedsaken. Ok det viktigste.
Ikke hva andre mtte mene om ens valg.

Siden jeg hadde innledet sommersesongen p terrassen i 2. etasje mens Husfruen var i Norge,
var det selvsagt naturlig og fortsette med de hyggelige timene, og matlaging der oppe.
Det var p tide og ta frem, trke stv av, og sette opp vrt stekebrett med tilhrende stekepanner.


Klart for lunsj p vr yndlingsterrasse i 2. etasje i Casa Baste.

Etter min pske med utelukkende spansk mat, fortsatte vi p noe av det samme.
Marinert svinekjtt, kyllingfilet, spanske plser, grnnsaker, sjampinjong, laks og sverdfisk.
Dermed er det bare velge sin egen kombinasjon, og smak slik vi begge liker.
Det blir nok noen sammenkomster med dette utover forsommeren her nede sammen med gode venner..
Fordelen er jo at alle finner noe de liker nr det gjres p denne mten. Samtidig som det gir fantastiske kombinasjonsmuligheter i smak og utseende.


I mai mned har vi en del bursdager i familien, og blant gode venner.
Noe som betyr litt ekstra produksjon av hjemmelagde bursdagskort fra Husfruen. Laget med PhotoShop.
Da fr hun utlp for en del av sin kreativitet, og jeg blir som regel en del av dette, utsendt med kamera.


I andre tilfelle str hun selv bak kamera, og jeg fr bli med som en del av motivet.

Bursdagsfeiringene i mai her i Casa Baste begynner alltid den 1. Det er min bursdag.
I ungdomstiden ble 1. mai brukt til g i tog. Ikke for protestere mot noe, men som korpsmusiker.
Man kan trygt si at jeg har noen kilometer med marsjering i Oslos gater i den forbindelse.
Og jeg har ogs, om ganske s ufrivillig tilhrer, ftt med meg min del av oppildnende 1. mai taler fra Youngstorvet.
De siste 40 rene har jeg derimot ftt anledning til nyte den fordelen det er ha bursdag p en offisiell fridag.
Og de siste 3 rene har jeg feiret min bursdag her i Spania. Bde sammen med masse venner i stort selskap.
Jeg har feiret sammen med utvalgte venner, samt alene sammen med Husfruen, og husets pelsdotter.

I r startet feiringen av meg allerede dagen fr.
Da ble jeg servert bltkake med lys og norsk flagg, og fikk overrakt gave, av en meget god dansk venninne som jobber p det skandinaviske supermarkedet i Torrevieja.


Stende inntak av bursdagskake ved disken p Scandigo Supermarcado i Torrevija. (foto: Gitte L. Andersen)

En utrolig hyggelig gest som jeg satte virkelig stor pris p.
Det er utrolig moro vite at man har oppfrt seg s bra, at man blir satt slik pris p av de ansatte rundt omkring.

Husfruen har som nevnt blitt ganske kjent for sine ferdigheter i programmet PhotoShop.
Og gjennom rene har det blitt laget utallige kort for mange ulike anledninger.
Enten det er bursdager, jul eller andre anledninger.
Og dette har resultert i at jeg er blitt sendt ut p fotojakt etter de merkeligste motiver gjennom rene.
Det beste i s mte m vel vre nr jeg fotograferte nabones hustak i juni.
Fordi Husfruen hadde ftt en ide om lage jule-kort, og ikke fant noen passende tak p nettet.

Mitt lille forsk p protest, fordi jeg mente det var lite sn p Hustakene i Rde i juli ble greit avfeid.
-Det spiller ingen rolle. Sn legger jeg p etterp. Det er vinklene og valmingen jeg skal ha!


Dette var kortet jeg fikk, etter at hun hadde jobbet p PC'n en liten stund.

De fleste vi se at grunnlaget er et tilsvarende bilde som det ovenfor.
Som s dekoreres med tekst, og annet stasj som hun har salet i store mengder p sin PC gjennom rene.

Siden dette ikke var noe rundt tall, og vi ikke syntes det krevde den helt store feiringen gjorde vi det i r veldig enkelt.
1. mai var som kjent p en torsdag, og det er dagen da min gode venn og Mi Hermano, Nilo spiller p La Luna.
Det ble derfor bestilt bord hos Irene, og hun vartet opp med nydelig lam for anledningen.
Og en fantastisk smakfull forrett, med spansk Seranoskinke og Saueost.
Samt den tradisjonelle Sjampisen hun alltid serverer p bursdagen til sine stamgjester.


Vr gode russiske venninne Elena dukket opp og gav meg en flott blomsterbukett. (foto: Igor Papihcev)

Elena ble vi kjent med for et par r siden, den gang Nilo hadde fast spilling p Hedia Bar, La Florida.
Etter at Hedia ble stengt ville Irene gjerne ha ham p La Luna, og han er n blitt et fast innslag p torsdagene.
Han har sitt vanlige show, med bde cover-lter og egen musikk.
Etter at han slapp sin siste CD, Evolution for noen uker siden, er det et par av ltene fra den som er blitt ganske populre.


Jeg har flere ganger skrevet om den utrolige hye vannstanden som har vrt i turomrdet vrt i Pedrera.
N ser det endelig ut som det har ndd toppen, og vannet har sunket med ca 40 cm de siste 10 dagene.


Vannet sto over betongkantene her nr det var p sitt hyeste.

Med tanke p hvor stort flate det er p vannbassenget i Pedrera, m det vre ganske mange tusen kubikkmeter som er sluppet ut nr vannet har sunket s mye.
Og det virker ikke som det er noe srlig strre vannfring i kanalsystemet her n, enn tidligere i vinter.
Vi passerer jo den 2 ganger daglig nr vi er ute p tur.


Forrige gang skrev jeg ogs om at jeg hadde byttet ut en palme p terrassen i 1. etasje med et lite tre av arten Callistermo.
Etter en ukes tid fant jeg ut at den kanskje fikk litt lite lys der den sto, s jeg flyttet den opp til terrassen i 2. etasje.


Litt mer sol p denne terrassen. Faktisk dobbelt s lenge som i 1. etasje.

Jeg flyttet likegodt Sitron-treet ned.
S fr vi se hvordan den trives med bar 5-6 timer direkte sol daglig.
Det fr i hvert fall ganske mye mindre trekk og vind der det str n.
Der det har sttt i ytterkant p terrassen, har det mistet ganske mange blader pga vinden.

Spennende blir det. Sist fikk vi hele 5 sitroner p det.
N er det masse nye skudd/blader og noen blomster. S fr vi se til hsten hvor mange sitroner vi fr.


BorderTroppen koser seg fortsatt p de daglige turene.
Og etter som det blir varmere i vret bader de mer og mer.
Tuva har tatt opp igjen vanen med svmme parallelt med oss som gr p land. Hun svmmer tur, mens vi gr.
P det lengste svmmer hun omtrent 250-300 meter.

Lola har ogs begynt svmme mer.
Etter den frste uka har hun vasset masse s fort hun har hatt anledning. Med kun korte svmmeturer.
Det kan virke som hun fortsatt fler seg litt utrygg, nr bunnen forsvinner under labbene hennes.
I dag svmte hun faktisk en runde i kanalen til avsaltings-anlegget. S det gr fremover p det omrdet.


I Casa Baste blir hun mer og mer husvarm, det nye n er ligge p armlenet til salongen.

Forholdet hennes til Cass blir ogs bedre og bedre.
N er det mange dager siden sist han "smilte" til henne.
Men fortsatt er han i litt snn, Jeg ser du er her, men bryr meg ikke om deg-modus.


Jeg nevnte tidligere at mai er en snn bursdagsmned hos oss.
Det begynner med meg 1. mai. Vr spanske veterinr Gkoria, har bursdag den 3.
Deretter er det Tuva og en god venninne og tidligere nabo Nora den 4. Min eneste gjenlevende tante den 10.
Nabo og kompis John-Erik har den 12. mai, en god venninne i Norge har den 27. og vr engelske venn og nabo Rob fyller r den 29.
S Husfruen har noen kort som skal produseres i dagene som kommer.


I vr familie er det tradisjon at pelsdottene fr is p asjett, servert p bordet p bursdagen sin.

Dette var frste gang Lola fikk oppleve dette, s hun var nok ikke helt sikker p hva hun skulle gjre.
Men etter ha studert bursdagsbarnet Tuva, og Cass en kort stund ble det is p henne ogs.
Og som vi ser, som unger flest sler de litt disse "ungene" her ogs.
Men det er jo slik det skal vre i barneselskap.

Bordplata er det ikke vanskelig trke av etter kalaset.

Til neste gang.....

Hasta luego!

Alenepske p spansk

Psken 2014 gr mot slutten. Eller er over. Avhengig av nr du leser dette.
Husfruen har som kjent vrt en liten tur i Norge for hilse p familien, og hente sine 2 nye dukker.
Undertegnede har tilbrakt tiden alene under Spanias sol, sammen med BorderTroppen.

Finvret her i Spania kom ogs til pske. Med god dagtemperatur, og ikke minst fin kveldstemperatur.
Terrassen i 2. etasje har vrt benyttet hver eneste dag hele psken.
Jeg hadde bestemt meg for at denne psken skulle jeg lage all mat selv, og det skulle vre spansk mat.
Siden jeg stort sett er altetende, og gjerne prver noe nytt, benytter jeg anledningen nr jeg er alene.
Husfruen har ikke samme interesse som meg for teste ut den spanske maten.
Selv om hun ogs gjerne eksperimenterer litt med de fine og gode rvarene vi har her nede.
Hun har funnet en del som hun ofte lager en gang eller to i uken.
Mens jeg gjerne gr i butikken og plukker ut slikt som ser spennende ut.

Og denne psken hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle spise ute. Alt jeg skulle ha i meg av fast fde skulle jeg lage selv.
Ikke fordi det er noe galt med maten p de nrliggende restauranter og barer, men jeg hadde bare lyst til pusle litt med matproduksjon for meg selv p mitt eget kjkken.
Siden jeg den siste tiden har ftt hre av enkelte her nede at jeg er bde usosial og negativ er det jo viktig tilpasse seg den beskrivelsen.


Spanske reker, Lingustinos.

Jeg har mange r hatt sansen for de store spanske rekene, Lingustinos.
De har litt annerledes smak enn de norske rekene, og er litt mer melende i kjttet. Samt at de er ikke er s salte.
Ogs har de den stor fordelen at de er s store. Veldig store.
En halv kilo reker blir som regel rundt 25-30 reker. Og da gr det stort sett ikke mer enn 3 stk p en vanlig liten loffskive.
En herlig lunsj, som jeg nyter med et glass rdvin.

Neitakk, jeg vil ikke ha hvitvin til mine reker. Jeg vil faktisk ikke ha hvitvin til noe. Eller i det hele tatt.
Min vin skal vre rd, og med det utvalget vi ha her i Spania har jeg masse smaker velge mellom.

Jeg nyter min rdvin til all slags mat. Med unntak av lutefisk. Da m jeg ha akkejakk (Akevitt) og litt mrkt l.
Det er kunda, samt til julematen og sild jeg drikker l.
Sild er som kjent forbeholdt desember her i Casa Baste, med vre ukentlige Sildebord/lag sammen med gode naboer og venner.


Hjemmelaget tapas.

De fleste som kjenner meg, vet at jeg er en stor tilhenger av den spanske tradisjonsmaten Tapas.
Ulike smretter som man fr for en rimelig penge p de fleste spanske barer.
Tapas er spennende, variert, godt og koster omtrent ingenting her i Spania.

Gjennom rene har jeg spist spass mye, at jeg begynner f litt peiling p innholdet, og hvordan det lages.
Her har jeg laget 2 av de rettene som jeg er absolutt mest glad i.
Ensalada Marisco, som rett og slett er crabstick-salat. Den kalles ogs i enkelte barer Ensalada Murcia.

Gresk yoghurt, majones, crab-stick, litt sitronsaft, og etter flere forsk fant jeg den manglende ingrediensen.
Allioli, hvitlksmajones. 2 teskjeer satte den rette spissen p verket.

S er det Cerdo con Tomato, svinekjtt i tomtasaus.
Oppskret svinekjtt som stekes i panna, og som deretter str og smputtrer litt i tomatsausen en halvtimes tid.
Det er viktig at man ikke har for mye tomatsaus.
Og den blir faktisk bedre jo lengre den fr st p svak varme.

Tidligere i vinter arvet vi en Weber kulegrill av noen gode venner her her i Spania, Petter og Reidun.
Den har sttt p terrassen i frste etasje siden i januar, og etter at jeg tok i bruk terrassen i annen etasje igjen fikk jeg endelig rotet meg til f flyttet den opp dit.
Ting skal jo ta litt tid her nede, Spania kalles ikke Manjana-land for ingenting.
Og akkurat det passer meg utmerket. Det er ikke alt som haster s veldig mye lengre.


Prvekjring av grillen p terrassen.

Det er nok ikke s mange av mine venner her i Spania som er klar over det, men jeg var faktisk en ganske ivrig fisker nr jeg bodde i Norge.
Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn sitte med en stang p et svaberg, og forske lure noen av de svmmende skapningene til bite p det jeg mtte finne p kaste ut i sjen eller vannet med krok i enden.
Egentlig gjr det ikke s mye om jeg fr fisk eller ikke.
Det er det med sjelefreden nr man sitter der med stanga som er det viktigste.
Sammen med en kaffekopp og en sigarett.
Selvsagt er det moro nr fisken biter ogs, men det er som sagt ikke viktigst.

De rene jeg bodde i Moss fisket jeg masse, gjerne flere ganger i uka.
Og det var alltid spennende i mai/juni nr makrellen kom.
Opplevelsen av f "full pott" med en 10 kroks hekle med sluk i enden og makrell p alle krokene kan nesten ikke beskrives.
Det er kjempemoro, og blir en utrolig opplevelse med en litt spenstig fiskestang.
Makrell er det nrmeste jeg kommer i definisjonen sommermat. Et synspunkt Husfruen ikke helt deler med meg.
S nr jeg da fant fersk makrell i butikken her nede mtte jeg bare kjpe med meg et par stykker.
S kunne jeg jo teste grillen samtidig.


Caballa (makrell) fra grillen. Trenger ikke tilbehr da.

Og det ble akkurat s godt som jeg forventet. 26 varmegrader p terrassen. Lukten av grillkull og stekt makrell.
Et glass rdvin, og lyden av dempede stemmer fra naboene.
Folk kan ta med seg det j...... pskelammet, og stikke det det opp en viss plass.
Dette ble toppen p pskematen for meg.
Jeg har startet p noe som skal bli en ny psketradisjon i Casa Baste.

N kan det jo nesten hres ut som denne psken har vrt et eneste stort etegilde.
Men det har det ikke. Jeg skal bare frem til at jeg har spist alle mltider her i Casa Baste.
Og har laget all maten selv.
Og jeg har storkost med med det.
Tidligere i psken lagde jeg forvrig et skikkelig EU-mltid.
Spanske og tyske plser, tysk/gresk potetsalat, fransk sennep, engelsk ketchup og spansk rdvin.

Vren er ogs tiden for bytte ut litt av blomster og planter her i Casa Baste.
For et par r siden fikk jeg kjpt en palmelignende sak p billigsalg. Den har sttt p terrassen i frste etasje.
Og jeg flte n at tiden var moden for en utskifting. Den var rett og slett ikke dekorativ og pen lengre.
S jeg stakk bortom p det hagesenteret jeg trives best i her nede.


Morsomt og dekorativt blomstertre er innkjpt, med det klingende navnet Callistermo.

Jeg har sett denne dekorative veksten som store trr. Og som mindre planter.
Her fant jeg den som en mellomting.
Ca 1 meter hy, og dermed akkurat passe for terrassen og den urnen som den utrangerte palmen hadde sttt i.

Her nede kalles denne Flaskebrsteblomst blant nordmenn. Fordi blomstene faktisk ser ut som flaskbrstene som vr generasjon husker fra kjkkenet hjemme.
Bladene har store likhetstegn med bladene p Oliventre, s det er vel ikke umulig at det kan finnes et vist slektskap.
Det kan jo de som vil underske det nrmere gjre. for eksempel ved hjelp av Google.
For meg betyr det egentlig ingenting, s jeg gidder ikke. Jeg bare nevner det.

Selvsagt har ogs BorderTroppen ftt sitt. De daglige turene til Pedrera blir ikke utelatt, selv om Husfruen er i Norge.
Eneste forskjellen er at jeg har reist opp litt tidligere enn vanlig.
Istedenfor komme til Pedrera ved 1-tiden, har vi n vrt der rundt omkring kl 11.
Det har ogs litt med varmen gjre. Dagtemperaturen har steget med 5-6 grader de siste 2 ukene.


Lola og Tuva venter p at Cass og pappa skal komme helt ned til badelandet i Pedrera.

Pga temperaturen starter vi n som regel turen med frst g ned til utlpet av avsaltingsanlegget.
Det er ikke i funksjon om dagen, og vannstanden er som jeg tidligere har fortalt meget hy.
Men voffsene synes fortsatt det er fint bade i den kanalen, og da fr de kjlt seg litt ned fr vi begynner p turen.
I tillegg synes jo Tuva at det er helt topp kunne hoppe fra kantene p kanalen.


Det bades vanligvis 3 ganger p den turen vi gr n om dagen.

Nr vi har kommet nesten halvveis er det en fin liten strand. Og der er det n stort sett Lola som er frst ut i vannet.
N har hun begynt stikke avgrde dit nr vi er 200 meter unna.
Hun fler seg nok litt tryggere der enn i kanalen forelpig. For i kanalen m hun svmme,
mens p stranda kan hun vasse. Og hoppe og sprette. Det er veldig tydelig at hun foretrekker mest mulig fast grunn under labbene forelpig.


Lola har begynt stjele porten fra Cass.

Nr vi gr tur er Cass alltid veldig rask med finne en pinne, en flaske eller lignende som han og jeg skal leke med.
Han legger den p bakken foran meg, jeg skal sparke borti den. Og han plukker den opp.
Lper noen meter, snur og kaster den foran meg. Fr det hele gjentar seg.
Gang, p gang, p gang. Somt nevn mange ganger fr har han litt autistiske tendenser han Cassegutten min.
Rekorden hans er en flaske som han hadde med seg nesten 2 km.

De siste ukene har Lola ftt veldig sans for denne leken hun ogs. Og lper rundt Cass nr han holder p.
I det siste har hun til med begynt bite ham litt i halen, nr han er p vei mot meg for avlevere.
N de siste dagene har hun blitt s tff at hun trr og ta pinnen eller flaska.
Og det uten at Cass gjr noe med det. Han bare ser p.
Et ganske sikkert tegn p at han ogs har akseptert Lola som en del av flokken.
Det er til og med greit at hun stort sett holder seg rundt bena mine, p samme mte som han gjr.

Jeg ser det ogs p hans aksept for det Lola gjr. Det er minimalt med lfting av overleppe og smil til henne n.
Det har nok ogs med at Lola har funnet ut hvor hans grenser gr.
Og Cass sine grenser er litt annerledes enn Tuva sine. Han vil ikke lekesloss p samme mte som henne.
Det er overhodet ikke innenfor hans verdighet, hvis vi kan si det snn.

Men Lolas morgenrutine med hoppe opp i senga til meg for vekke meg er helt greit.
Da kommer hun frst forsiktig med labben, s slikker hun med p kinnet.
Hvis jeg ikke vknerda legger hun seg bak ryggen min noen minutter.
S kommer hun med labben igjen.
Cass bryr seg ikke lengre om det. Det viktige for ham er at nr jeg har vknet skal han kles i nakken og p halsen.
I noen minutter. S kan jeg st opp og kle p meg.
Men hvis jeg glemmer den morgenklingen er han sur en times tid.


Med vr og sommer kommer rytterne tilbake i Pedrera.

De daglige turene i Pedrera er en flott sosialisering for Lola. Her treffer vi andre hunder, hun treffer folk.
Og hun treffer andre ting som hun ikke har sett fr.
Slike rytterflger var litt skremmende de frste gangene hun s dem.
N bryr hun seg overhodet ikke om det. Hun bare str og ser p dem.
Til og med Tuva begynner n bli vant med dem. Tidligere har hin vrt litt bjeffete nr de har kommet.
N str hun ogs bare rolig ser p dem. Hvis hun fr beskjed om bli.

Med varmen kommer ogs dyrelivet tilbake i Pedrera.
Gekkoene er kommet frem igjen, og de som er fdt n de siste ukene ser man stadig pile over bakken nr man gr tur.
Kaninene har dukket opp, og her om dagen s jeg rets frste slange.
N er de heldigvis et veldig sjeldent syn der oppe uansett.
P de 3 rene vi har gtt tur der, har vi sett slanger 4-5 ganger. Og de er jo av den ufarlige typen.
Selv om Husfruens skrekk for slanger ikke blir mindre av den grunn.


Spansk maurtue.

Disse hullene i bakken er det masse av for tiden.
Her nede bor maurene under bakken, og lager sine tuer der.
Jorden brer de ut, og legger som en beskyttede kant rundt hullet som er nedgang til tuene.
Og de kan bli ganske mange og store etterhvert.
Det er ganske mye spennende og fascinerende se, nr man gr slik og rusler p samme stedene hver eneste dag.

Lola har forvrig blitt litt kjendis i Norge ogs. Forelpig kan hun vel beskrives som BC-kjendis.
Husfruen og undertegnede gjorde for noen r siden noen artikler i hundebladet Hund & Fritid.
Dvs Husfruen skrev tekst, og jeg tok illustrerende bilder.
Det var tips om trening, samt ulike lydighetsvelser og brukshundvelser som hun har meget god kjennskap til etter alle rene som instruktr og konkurrerende deltager.


Faksimile av Hund&Fritid nr 3/2014

Nr redaktren Astri, hrte historien om Lola, ville hun gjerne ha noen bilder og litt tekst.
S dermed satte Husfruen seg ved sin PC og skrev en liten historie om hvordan Lola havnet hos oss.
Og gikk gjennom mine bilder, for finne noen som kunne flge illustrere historien hennes.

Resultatet ble en 2-siders sak som ble publisert i den utgaven som kom rett fr pske.
Det var ganske moro se sine egne bilder p trykk igjen. Jeg skal innrmme det.

N er det bare et par dager til Husfruen dukker opp igjen p flyplassen i Alicante.
Og alle vi her i Casa Baste gleder oss til gjensynet.
Det blir nok slik at alle 3 voffsene blir med til flyplassen, selv om flyet ikke kommer fr kl 00.30 om natta.

Rent offisielt er psken her i Spania over nr dette skrives. Selv om man i Norge tviholder p 2. pskedag.
Og da er det jo like greit at skribleriene for denne gang ogs er over.

S inntil neste gang.......

Hasta la vista!

Les mer i arkivet Mars 2018 Februar 2018 Januar 2018
Hans Kr. Magnor

Hans Kr. Magnor

63, Rde

Stor og blid med "gneldrekjeft". Tidligere vindruedyrker p hobbybasis, og MEGET allergisk overfor sn.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker